Kommentar
Leder
Hukommelse og glemsel
«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden», skrev den britiske forfatteren George Orwell i romanen «1984». Orwells dystopiske framtidsvisjon er ikke akkurat skrevet som noen manual for verdensledere, men likevel ser vi stadig at nye tolkninger av fortidas narrativer brukes for å oppnå politiske mål i samtida. I morgen arrangerer for eksempel Folkerepublikken Kinas øverste leder Xi Jinping en militærparade i Beijing til minne om 80-årsdagen for seieren over Japan i andre verdenskrig. Ettersom jubileet sammenfaller med møtet i Shanghaigruppen, vil Xi stå på tribunen sammen med blant andre Russlands president Vladimir Putin mens kinesiske soldater og våpen blir vist fram. Landene nedtoner nå USAs rolle i avslutningen av andre verdenskrig og framhever egne bidrag. Ifølge Financial Times skrev Xi i forkant av et besøk i Moskva i mai i år at «Kina og Sovjetunionen var de viktigste krigsskueplassene i henholdsvis Asia og Europa». For Kinas del kan det handle om å sammenføye fortellingene til Fastlands-Kina og Taiwan.
Øyne på Gaza
Klassekampens forside er i dag dekket i svart. Israels krigføring i Gaza har nådd nok et nytt bunnpunkt. I løpet av de siste 23 månedene har Israels hær drept minst 220 journalister – mange av dem i målrettede angrep. For tre uker siden ble seks journalister drept i et pressetelt utenfor Shifa-sykehuset i Gaza. En uke seinere ble fem journalister drept i et angrep på Nasser-sykehuset i Khan Younis. I går publiserte The New York Times detaljerte videoklipp fra Nasser-angrepet som imøtegår Israels uttalelser om at målet skal ha vært et Hamas-overvåkingskamera.
Grønland
Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable». Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet.
Fokus
Kravet om remigrasjon – deportasjon av innvandrere med statsborgerskap og lovlig opphold – øker i styrke.
Debatten om «tullestudier» er et treffsikkert skudd i foten for det gamle kunnskapspartiet Høyre.
Ved borgerlig valgseier blir det enten vondt eller verre. Men ingen partier er fremmed for å bruke kultur som salderingspost.
Kommentar
Dagboka
Håp
Med en knapp uke igjen til valgdagen er det grunn til håp for rødgrønn side. Skandalene har uteblitt. Meningsmålingene peker forsiktig riktig vei. Erna Solberg og Sylvi Listhaug kjekler som bortskjemte barnehagebarn om hvem som skal være statsminister. Venstre og KrF gjør sitt beste for å bidra til forvirring og sur stemning. Barnslig borgerlig kaos. Som politisk pessimist er jeg likevel forplikta til å minne om at dette kan gå til helvete.
Retorikk
Debatten om formuesskatt har gått helt over stokk og stein. Fredag klarte laksemilliardæren Roger Hofseth å komme med valgkampens trolig dummeste utsagn. I et intervju med Dagens Næringsliv påstår han at mange i ledelsen i Arbeiderpartiet er blitt ekstremister på grunn av terrorangrepet på Utøya og viser til regjeringens formuesskatt. Etter å ha skapt sterke reaksjoner, beklaget Hofseth kommentaren. Uttalelsene hans får meg likevel til å sitte igjen med en ekkel følelse. Uten at jeg vet det, er det vanskelig å tro at det var første gang han delte disse meningene høyt. Det er vanskelig å tro at han ikke har sagt noe lignende før i lukkede fora og kanskje fått anerkjennelse for det.
Rett vei
I disse valgkamptider får landets mange dårlige veier mye plass. Politikere med stortingsambisjoner slepes rundt av entusiastiske ordførere for å love prosjekter med veier som er breiere, tryggere, har mindre hull og er beinere. Veier er også en handelsvare. Staten vil gjerne at fylkene overtar mer vei, fylkene synes kommunene må eie flere veier, og kommunene ser gjerne at private overtar drift og ansvar for veier. Uten at det følger penger med. Men de gode veiene får liten plass i valgkampen, og dem er det mange av i dette langstrakte landet. Nord for Mosjøen i Nordland, for eksempel, finnes nå noen av landets nyeste og fineste veier etter år med anlegg.