Kommentar

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Kommentar

Hva vil kultur­mi­nister Lubna Jaffery?

Mens svenskene ruster til valg i september, høres høyresida i landet stadig mer ut som sørstats­ra­sister.

Sunt og usunt

Fokus

Hvor Tor Mikkel Wara tilbrakte sommer­fe­rien, vet ikke jeg – men det var neppe i Oslo!

Allemanns­retten var ein fabelaktig insti­tusjon så lenge vi heldt oss heime.

Faktisk.no er for journa­lis­tikken det VAR er for fotballen.

Dagboka

Meta-bot

En dommer i den amerikanske delstaten New Mexico har idømt selskapet Meta en bot tilsvarende over fem milliarder norske kroner for at Facebook og Instagram har bidratt til psykisk skade og seksuell utnytting av barn. Dommeren sammenlikner dem med en forurensende fabrikk, og mener plattformenes design er skadelig for allmennheten. Dommen er en del av en todelt rettssak, der en jury allerede har funnet Meta skyldig i å bryte delstatens lovverk ved å holde risikoen ved bruk av plattformene skjult for tenåringer. I den siste kjennelsen konkluderer dommeren med at Metas design har bidratt til å forverre det han kaller en krise for barn og unges psykiske helse i delstaten, der selvmord har blitt blant de vanligste dødsårsakene blant unge. Dommeren mener også at Meta-plattformenes design har gjort barn mer tilgjengelige for overgripere. Dommen pålegger også Meta å fjerne tellingen av «likes» for brukere under 18, å slå av varsler for disse brukerne nattetid, og sette grenser for hvor mange timer de kan bruke plattformene hver måned. Meta er uenig i dommen og har varslet at de kommer til å anke den. Samtidig har selskapet fått flere tusen liknende søksmål mot seg i andre amerikanske delstater.

75

Tenk deg Oslos minste skule, som ligg i Maridalen og har rundt 75 elevar. På landsbasis er det i overkant av 700 skular med under hundre elevar, kanskje fleire har nettopp 75, med ti elevar på kvart trinn. 75 elevar er sjølvsagt lite i Oslo-målestokk, der eit trinn kan ha mange fleire elevar. Det er likevel mange barn. Ti 7-arlag på Norway Cup for eksempel. Tenkt deg barna stilt opp på ei rekke. 75 er også så mange barnefamiliar som er huslause i Bergen i dag, ifølge Bergens Tidende.

Fifa-håp

Det blir hevda at Fifa-president Gianni Infantinos dagar går mot slutten. Spekulasjonar om kven som kan ta over, er i gang. To internasjonale sportsjournalistar slo nyleg fast at Infantinos arvtakar må vera plettfri, og peikte på Lise Klaveness, fotballpresidenten i Norge. I går gav tidlegare Fifa-president Sepp Blatter si støtte til Klaveness. Internasjonalt blei Klaveness kjent for talen ho heldt før Qatar-VM i 2022. Juristen frå Meland i Nordhordland, med eit sterkt menneskerettsengasjement, gjekk på talarstolen og kravde at Fifa måtte beskytta arbeidarar, kvinner og LHBT+-personar under meisterskapet i landet der kvinner står svakt, der personar av same kjønn ikkje har lov til å gifta seg med kvarandre, og der arbeidarar jobba med å bygga stadionanlegg til VM under kritikkverdige forhold. I podkasten «David» fortalde ho nyleg om då ho heldt den kritiske talen, ifølge TV2: «Det var tøft, og eg var redd, det var skummelt.» Men det var viktig. Sjølv begynte Klaveness å spela organisert fotball då ho var 12 år for klubben Kvernbit.