Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser».
«De tomme løftene står igjen som en rød tråd»
Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning. Et like sannsynlig scenario er at blodbadet fortsetter i enda flere år, og at nye titusener av ukrainske menn blir sendt i døden mens demokratiet de blir fortalt at de kjemper for uthules av en elite som for lengst har mistet alle illusjoner.
Mer og mer er det nemlig de tomme løftene og falske forhåpningene som står igjen som den røde tråden i Vestens tilnærming til Ukraina-konflikten. Det er en historie som strekker seg fra løftene om Nato-medlemskap før invasjonen og maningen til full militær seier i krigens to første år, til ideen om at landets søknad om EU-medlemskap kunne hastebehandles som et slags plaster på såret for at ting ikke gikk som planlagt. Zelenskyj skal nå være rasende etter å ha fått beskjed om at dette likevel ikke er realistisk. Sannheten er at støtta til Ukraina kamuflerer en feig politikk, der våre ledere kjøper seg tid og flotter seg med store ord heller enn å ta ansvarlige valg, vel vitende om at det er noen andre som må bære konsekvensene.