Brage Arctander Dingsøyr

Josefine Gjerde

#fff

#000

Mener Rødt svikter med havvind-omkamp: – Har ikke næringspolitikk i det hele tatt

Et forslag fra Høyre om å gjennomgå statsstøtten til havvind-prosjektet Utsira Nord skal behandles på Stortinget før sommeren.

Dermed er det duket for omkamp om gigantprosjektet med en kostnadsramme på 35 milliarder kroner.

Det vil skape usikkerhet for tusener av arbeidsplasser i industrien, advarer fem klubbledere i Fellesforbundet ved verftene Aibel Haugesund, Vinje Industri, Rosenberg Stavanger og Aker Solutions på både Stord og Verdal.

Fremskrittspartiet og Rødt sier at de vil stemme for Høyres forslag, men de har ikke flertall aleine. For å sikre gjennomgang av støtta må enten Senterpartiet eller Kristelig Folkeparti også stemme for.

KrF ønsker ikke kommentere saken fordi de ikke har behandlet den internt enda. Sp besvarte ikke Klassekampens henvendelse før avisa gikk i trykken.

Klubblederne mener uansett at Rødt må snu og stemme mot forslaget.

– Rødt er veldig tydelige på hva vi ikke skal bygge, men hva skal vi faktisk bygge, da? Vi kan ikke klare oss med kun karbonfangst- og lagring. Vi er helt avhengige av politisk retning om vi skal bygge og av nye investeringer om vi skal klare den grønne omstillingen, sier Finn Madsen jr., klubbleder på Aker Solutions Stord.

For at industriarbeidsplassene ved verftene skal forbli, trengs nye prosjekter som Utsira Nord. Hvis ikke kan det bli kroken på døra for leverandørindustrien, frykter han.

Verftene roper varsko

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Etter årevis med hemmelighold har et flertall på Stortinget tvunget regjeringen til å legge fram trygderapporten «Eksport av velferdsytelser».

Den inneholder juridiske vurderinger av tiltak for å begrense såkalt trygdeeksport. Rapporten påpeker at det støter mot EØS-reglene å kreve opphold i Norge som betingelse for å motta trygdeytelser, framhever juss­professorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Eriksen.

Nettopp dette er kjernen i trygdeskandalen. Over 7500 personer ble rammet av myndighetenes feiltolkning og fikk enten stanset ytelser de skulle leve av, avkortet dem, eller krav om tilbakebetaling av ytelsene, fordi de oppholdt seg utenfor Norge. Flere titalls ble også ulovlig straffedømt og fengslet.

Professor-kollegene ved Universitetet i Oslo har jobbet mye med å forstå og forklare trygdeskandalen.

– Det er avgjørende at vi nå får dette på bordet. At staten har holdt dette skjult, er helt uforståelig, sier Eriksen.

2014-rapporten ble utarbeidet av Solberg-regjeringen, men holdt hemmelig overfor Stortinget under opprydningen etter trygdeskandalen i 2019.

Da deler av rapporten ble kjent i forbindelse med en rettssak om erstatning, gikk Ikdahl og Eriksen grundig inn i materialet.

– Dersom rapporten hadde vært kjent for Nav, advokater, påtalemyndigheten eller domstolene, kunne det ha ført til at skandalen ble oppdaget tidligere. De vurderingene ligger fast og blir egentlig bare ytterligere bekreftet, sier Eriksen etter at de nå har nærlest den usladdede rapporten.

– At staten har holdt dette skjult, er helt uforståelig

Åse Brandvold

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Pakistanske nordmenn bør helst ikke få barn, fordi de er «målbart minusvarianter».

Uttalelsene fra Simen Velles politiske rådgiver Hårek Hansen har skapt sterke reaksjoner. Hansen er idéhistoriker og tidligere redaksjonssekretær i høyresidas publikasjon Minerva. Han er gift med en nær venninne av Frp-leder Sylvi Listhaug, og deres familier har ifølge TV 2 vært på flere ferieturer sammen.

En av dem som reagerer sterkt på uttalelsene, er Oslo Høyres leder, norskpakistaner og stortingsrepresentant Mudassar Kapur.

«Dette er åpenbart rasistiske uttalelser. Dessverre har vi over tid sett at nedsettende uttalelser om grupper i sin helhet og skremsler om at norsk befolkning og kultur er i eksistensiell krise, har økt i innvandrings- og integreringsdebatten. Jeg noterer meg at Listhaug har tatt sterkt avstand fra uttalelsene», sier han i en kommentar til Klassekampen på SMS.

De kontroversielle uttalelsene falt kvelden før Frp startet sitt landsmøte, mens Hansen var på pub med partikolleger og journalister fra TV 2. Journalistene tok opptak uten Hansens vitende da han begynte å snakke om at «vellykkede hvite mennesker» burde få flere barn.

Partileder Sylvi Listhaug tok tydelig avstand fra uttalelsene på Frps landsmøte søndag.

– Det er i strid både med Fremskrittspartiets politikk og vårt menneskesyn, sa Listhaug til stor applaus fra salen.

Seinere karakteriserte hun uttalelsen om «minusvarianter» som rasistisk overfor VG.

«Dette er åpenbart rasistiske uttalelser»

Idet kampen om drivstoffavgiftene i Stortinget nådde sitt dramatiske høydepunkt før påska, foregikk et til nå ukjent spill i kulissene.

Da det ble klart at Arbeiderpartiets budsjettpartner Senterpartiet ville slutte seg til de borgerlige partiene og stemme for et kutt i drivstoffavgiftene, gikk Ap til det uvanlige skrittet å åpne en direkte kanal til Høyre-ledelsen.

To timer før representantene skulle inn i stortingssalen for å stemme over forslagene, ringte partiets nestleder Tonje Brenna til Høyre-leder Ine Eriksen Søreide.

I samtalen, som skal ha vart i omkring 30 minutter, ba Brenna om at Søreide måtte snu. Hun argumenterte for at det ville være uansvarlig å stemme for å kutte i drivstoffavgiftene.

Beskjeden førte ikke fram: Høyre-lederen lyttet ikke til advarslene, og sikret i stedet flertall for hastevedtaket om 13 ulike avgiftskutt til 6,7 milliarder kroner.

Onsdag denne uka sa Høyre derimot at partiet ønsket å utsette enkelte av avgiftskuttene. Bakgrunnen er advarsler fra finansminister Jens Stoltenberg om at kuttene trolig bryter med EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte.

«Det kan skape en veldig krevende situasjon for mange næringsdrivende hvis de må betale tilbake med renter på et seinere tidspunkt, sa finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup til VG om saken.

I den samtalen var det ingen forslag til løsninger.

Brenna advarte Søreide timer før avgifts­kuttet

Oppslutningen om EU øker blant både Arbeiderpartiet og Høyres velgere, viser Klassekampen og Nationens nye måling.

46 prosent av Ap-velgere sier de ville stemt for EU i en folkeavstemning, altså et byks opp med 8 prosentpoeng siden siste måling. 36 prosent av Ap-velgerne ville stemt nei.

Hos Høyre-velgere ville hele 50 prosent stemt ja og 30 stemt nei til EU-medlemskap.

Stortingsrepresentant og nei-veteran Trond Giske mener den økte ja-andelen i Ap skyldes at partiet har mistet mange velgere, snarere enn at sosialdemokrater flest er mer positive til EU-medlemskap.

– Det er jo klart at når Ap ligger ganske lavt og har tapt mye velgere både til Rødt og Frp, så er det vel mest EU-skeptikere som har forsvunnet. Det er de jeg kaller nærvelgerne, sier Giske når Klassekampen ringer.

At Arbeiderpartiet mister velgere hos de såkalte nærvelgerne, har Giske advart mot lenge. Han betegner nærvelgere som skeptiske til globalisering og høy innvandring. De føler seg dessuten langt unna politiske beslutninger og har nær kopling eget lokalsamfunn.

Nærvelgeren er motsatsen til «globalvelgeren», som har høy utdanning, bor i storbyer og er opptatt internasjonalt samarbeid.

Målingen viser at det ikke er noe stemningsskifte i EU-debatten i Norge, mener Giske.

EØS-avtalen er et kompromiss som jeg mener alle bør kunne leve med.

EU-støtta øker i Ap

Johannes Christian Wahl Gran, gruppeleder i Innlandet fylkesting

1. Ute i kommunene er Senterpartiet stort sett veldig oppegående og fine å prate med, men nasjonalt opplever jeg at de bare er opptatt av å skape bråk. De jeg jobber med i Sp i hverdagen, er redelige folk som står på for å finne løsninger, mens Vedum er bare ute etter å rope høyt og skape oppmerksomhet. Han er vel redd for å miste 

 i eget parti, framstå som en svak leder og bli irrelevant. Så har han sine bakland å pleie, og om de syns dette er fint, vet jeg ikke. Jeg kjenner i alle fall ikke igjen Senterpartiet i Innlandet når jeg ser intervjuer med Vedum.

2. Vi er et sentrumsparti, som nå støtter Arbeiderpartiet. Så gjør vi kanskje ikke det fordi vi er et venstreorientert parti, men fordi det er et styringsdyktig flertall og Ap er ute etter å finne gode løsninger. Vi er et sentrumsparti med sympatier til venstresida, men har medlemmer fra begge sider.

3. I teorien kan vi sørge for at regjeringen ikke får budsjettflertall, men det er noe annet enn å velge Sylvi Listhaug til statsminister.

Herman Maharjan Søndenaa, varamedlem til Oslo bystyre

1. Det har vært bedre. Det er en del fellesverdier, men så er vi i ytterpunktene i hvordan en forstår verden. Istedenfor å gå til kjernen i problemene prøver de heller å lappe over med drivstoffkutt og forstår ikke helt verdenssituasjonen vi står i.

2. Ja, absolutt. Men med den politiske situasjonen og de valgene Høyre tar i dag, kommer vi nærmere de rødgrønne.

3. Jeg er ikke helt enig i premisset, men det er ikke MDG sin feil at Støre ikke har kontroll på Senterpartiet. Hvis konsekvensen av det er å ikke få flertall, er det Støre sitt ansvar. Om han går av og tar en strafferunde, så er det ikke noe parlamentarisk grunnlag for Listhaug som statsminister.

Kristoffer Robin Haug, sentralstyremedlem

Kaller Sp for bråkmakere

Frida Holsten Gullestad

Hvis alt går som barneminister Lene Vågslid (Ap) vil, trer den nye aldersgrensa for sosiale medier i kraft fra neste år.

Fredag 24. april varslet hun et nytt lovforslag om aldersgrensa, som skal gjelde for de født i 2012 og etter. Det vil være en såkalt hard aldersgrense, som innebærer at man nektes adgang fram til januar det året man fyller 16 år.

 Hva tenker du om at mer enn halvparten av barna i 2011-kullet har brukt sosiale medier i mer enn fem år allerede?

– Jeg er veldig bekymret over dem, og mange kull før dem. Vi har hatt 10–15 år med et kulturelt og sosialt eksperiment. Jeg har møtt mange ungdommer som opplever at de ikke har blitt beskyttet godt nok, fått digitale enheter og tilganger i ung alder og fått sitte i fred. Dette er ikke for å rette pekefingre mot foreldre, men vi lærer mer og mer om risiko og skade.

Før sommeren skal regjeringens forslag på EØS-høring, før det legges fram for Stortinget før jul i år. I mellomtida oppfordrer Vågslid foreldre og barn til å følge myndighetenes skjermråd, og den nye aldersgrensa:

– Forslaget må gjerne tas som et råd allerede nå, og så iverksettes loven etter planen til neste år om Stortinget slutter seg til forslaget, sier ministeren.

Professor Steinar Krokstad er psykiater og spesialist på samfunnsmedisin. Han var tidlig ute med å advare om at økt bruk av sosiale medier har bidratt til psykisk uhelse blant unge.

Vi har hatt 10–15 år med et kulturelt og sosialt eksperiment.

2012-kullet får ny grense

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

Regjeringskvartalet har kosta over 50 milliardar kroner. Ei veke etter opninga slår UD-tilsette alarm

Det har tatt 15 år og 50 milliardar kroner, men i førre veke vart det nye regjeringskvartalet i Oslo opna med brask og bram.

Ei veke etter opninga skapar dei nye lokala ei fortvila stemning blant dei tilsette.

– Dette er det einaste vi pratar om no. Vi har allereie hatt eit allmøte og planlegg eit nytt, seier Øystein Lyngroth i Utanriksdepartementet (UD).

UD-veteranen har teke Klassekampen med på omvising i det nye bygningskomplekset, og ropar opp idet vi passerer ei sikkerheitssluse.

– Pass fingrane! Denne døra er av stål og betong. Ein person har skada fingrane sine her, åtvarar han.

Han er spesialrepresentant i seksjonen for menneskerettar, partnarskap og ny teknologi, og dessutan tillitsvald for NTL. Det nye regjeringskvartalet rommar nokre av verdas dyraste kontorplassar. men Lyngroth fortel at tida etter innflytting har vore prega av misnøye og uro blant dei tilsette.

Dei Klassekampen prata med i det nye regjeringskvartalet, fortel alle om store utfordringar med å jobbe i det nye prestisjebygget:

Når ambassadørar kjem på vitjing til Noreg, manglar UD eigna møterom for møte med eksterne representantar. Berre i mai og juni er det planlagt meir enn ti ambassadørbesøk som UD endå ikkje veit korleis dei skal løyse.

Plassmangel gjer at fortrulege samtalar må bli tatt i fellesareal.

­Akkurat no er effektiviteten i departementet låg.

Har ikkje plass til ambassadørbesøk

Spørsmålet om hormon­behandling til kvinner i ­overgangsalderen skal betales av staten eller kvinnene selv, er oppe til debatt. I morgen skal det behandles i Stortinget.

Til Klassekampen opplyser Høyre og Fremskrittspartiet at de vil støtte et forslag fra Senterpartiet, SV og Rødt om å be regjeringen «vurdere hvordan blåreseptordningen kan utvides til å omfatte hormonbehandling til ­kvinner som har medisinsk behov for dette i overgangsalderen, der det er faglig begrunnet».

– Dette vil sikre at det blir en likeverdig tilgang på god behandling for over­gangsalderplager for kvinner. Uten er det økonomien din som avgjør om du har råd, sier ­Kjersti Toppe (Sp), lederen av helsekomiteen på Stortinget.

Det var NRK som meldte at det gikk mot flertall for forslaget først.

Rundt 27.500 kvinner kommer hvert år inn over­gangsalderen. En tredel får betydelige plager som hetetokter, dårlig søvn, muskel- og skjelettsmerter og psykiske plager. 295.000 kvinner fikk i 2024 hormonbehandling for plager knyttet til overgangsalderen, ifølge Direktoratet for medisinske studier.

– Jeg har slitt med dette selv. Jeg vet hvor mye det kan bety, sier Margret Hagerup (H), som fremmet det opprinnelige representantforslaget.

Kostnadene til hormonbehandling kan i dag variere mellom 2000 og 7000 kroner i året.

– Dette handler ikke bare om at vi kvinner skal ha det bedre, men at vi skal kunne ha en god arbeidshelse. I årene overgangsalderen treffer, ligger alt til rette for at vi skal ha bedre liv, med ungene ute av huset, og mer tid til arbeid, men så braser man inn i en ny tenåringsfase uten at man helt er klar over det, sier Hagerup.

Jeg har slitt med dette selv. Jeg vet hvor mye det kan bety.

Skal be regjeringen se på hormonresept

SV varslar kamp om bank- og oljeskatt

Tre veker før regjeringa legg fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, sender SV-leiar Kirsti Bergstø ut eit varsku til statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) forhandlingsteam: SV går til budsjettforhandlingane med ein tydeleg bodskap om at partiet vil ha meir skatt frå bankar og oljeselskap.

Etter fleire rentehevingar har finansnæringa hatt kraftig vekst i inntektene, samstundes som mange hushald har fått trongare økonomi. Difor meiner SV at det no er rett tidspunkt for å skjerpe skattlegginga av finanssektoren.

Partiet vil òg trappe opp CO₂-avgifta på sokkelen.

– Vi vil auke finansskatten, og meiner det er særleg aktuelt no. Det er heilt vilt at bankane skal gå med så store overskot medan barnefamiliar slit. Ein høgare CO₂-avgift på sokkelen er viktig for å sikre omstillinga av oljenæringa, seier SV-leiar Kirsti Bergstø.

– Det må vi kome tilbake til, seier ho.

Bergstø meiner at ei auke i finansskatt og CO₂-avgift på sokkelen kan gje staten større inntekter og samstundes presse fram ei raskare omstilling i ei næring som framleis tener svært godt.

– Vi veit kva innstrammingspolitikk over tid fører til. Kutt i velferda og trongare økonomi for folk, medan ulikskapen aukar. I mange samfunn har den typen krisepolitikk drege utviklinga i autoritær retning. Nobelprisvinnar Joseph Stiglitz har kalla innstrammingspolitikken ein sjølvmordspakt, seier Bergstø.

Innstrammingstiltak har drege mange samfunn i atuoritær retning.

Varslar kamp for å auke skatten på bank og olje

Stortinget tvinger hemmelig Nav-rapport fram i lyset

Et historisk stortingsvedtak ligger i dag an til å sette punktum for flere år med dragkamp om den hemmeligholdte regjeringsrapporten «Eksport av velferdsytelser».

For første gang siden 1959 er det flertall for at Stortinget bruker sin grunnlovfestede makt til å tvinge regjeringen til å legge fram dokumenter.

har belyst hemmelighold i opprydningen etter trygdeskandalen som sprakk i 2019. Da ble det kjent at 7510 personer var rammet av en årelang og feilaktig Nav-praksis med å kreve opphold i Norge for å kunne motta trygdeytelser.

Etter et initiativ fra SV, Rødt og Frp har Venstre, MDG, KrF og til slutt Senterpartiet sluttet seg til. Dermed er det flertall for å kreve tilgang til rapporten både for Stortinget og for klagenemnda som behandler erstatningssaker for ofrene etter trygdeskandalen.

Sp-nestleder Bjørn Arild Gram understreker at terskelen for å fatte et slikt vedtak skal være høy, men at partiet mener den er nådd.

– Behovet for å gjenopprette tilliten til forvaltningen og konsekvensene trygdeskandalen faktisk hadde, tilsier at rapporten må gjøres tilgjengelig, sier han.

Den hemmeligholdte rapporten fikk mye oppmerksomhet i kjølvannet av trygdeskandalen.

Som Klassekampen avdekket i februar, har regjeringen i mer enn tre år 

hindret Klagenemnd for EØS-saker i å få tilgang til rapporten

. Nemnda behandler klager på avslag om erstatning fra dem som ble rammet.

Dette var en styringssvikt med store konsekvenser.

Tvinger regjeringen til å vise hemmelig rapport

Pål Hellesnes

Christopher Olssøn

I mange år var Vegard Einan i ledelsen for YS-forbundet Parat og sto i spissen for å kjempe for blant annet lavtlønte vektere.

I år sitter han på andre sida av bordet. Han er ny administrerende direktør i NHO Service og Handel, og tirsdag skal han forhandle lønna for reinholdsansatte organisert i LO og YS.

– Ramma er for høy. Den er preget av at det går godt i industrien, men det går ikke like godt i tjenestenæringene vi representerer.

NHOs mål for forhandlingene er å sikre at medlemsbedriftene fortsatt skal kunne konkurrere mot uorganiserte bedrifter uten tariffavtale.

– Det finnes store selskaper som ikke har tariffavtaler, og de har et helt annet kostnadsbilde, sier Einan.

«Ramma» Einan er kritisk til, er resultatet av lønnsoppgjøret i industrien – de såkalte frontfagene. De landet på to vesentlige resultater: en lønnsvekst på 4,4 prosent og at arbeidsgiverne skal forskuttere syke- og pleiepenger i fire måneder. Frontfagsmodellen innebærer at andre lønnsoppgjør bruker lønnsveksten fra industrien som norm.

Grunnen til at Einan mener lønnsveksten fra industrien kan bli vanskelig å følge for reinholds- og vekterbedrifter, er at bransjene er svært ulike.

NHO-topp ut mot høy ramme

Da det raknet for byrådet i Trondheim, var ordføreren på lederkurs: – Jeg har logget av

Mens kaoset har rådet i trondheimspolitikken, har byens ordfører drevet med helt andre ting. Høyre-ordfører Kent Ranum har tilbrakt tre måneder på lederkurs i Forsvaret – og han bekrefter at han ikke har utført noen form for ledelse i den perioden.

– Jeg har vært i permisjon i hele kursperioden. Jeg har logget av, sier Ranum.

I 2023 spilte Ranum en aktiv rolle i å bygge opp et samarbeid mellom høyresida og Miljøpartiet De Grønne i byrådet. I januar i år trakk MDG seg, og det blågrønne kaoset var et faktum.

– Det blågrønne samarbeidet raste sammen mens du var på sjefskurs. Hva tenker du om det?

– Jeg har hatt flinke folk i både partiet og i Sentrum-Høyre som har håndtert det som har skjedd, sier han.

Forsvarets sjefskurs er et eksklusivt undervisningsopplegg for nøkkelpersoner i Forsvaret, media, statsforvaltningen og politikken. Det foregår i tre måneder på Akershus festning i Oslo.

I hele kursperioden har Ranum vært utilgjengelig for media.

Kent Ranum sier at han gjerne skulle hatt MDG med videre i samarbeidet. Han mener situasjonen i bystyret ikke er ny for Sentrum-Høyre-koalisjonen, som fortsatt styrer i Trondheim.

Hvor jeg er hen når det skjer, tror jeg er helt irrelevant.

Ordføreren logget av

Charlotte Førde Skomsøy

Dei siste åra har Raudt jobba målretta for å kome inn i varmen hjå LO og Fellesforbundet, men no får dei seg ein kalddusj.

– Tillitsvalde i industrien seier ganske tydeleg til meg at dei slit med å sjå kva som eigentleg er att av industripolitikken til Raudt.

– På grunn av motstanden deira mot havvind?

– På grunn av motstand mot både det eine og det andre – og svært få svar på kva dei faktisk er for. Raudt er eit parti for arbeidsfolk, men det forpliktar. Då må du ha ein politikk for å skaffe arbeidsplassar, ikkje berre ein politikk for fordeling, seier Christian Justnes.

Leiaren i Fellesforbundet og SV-leiar Kirsti Bergstø har teke initiativ til å prate ut i Klassekampen om partia som er mot å bygge flytande havvind i Noreg. Eitt av dei partia er Raudt, som i utgangspunktet står både SV og Fellesforbundet nær.

Satsinga på flytande havvind utanfor Utsira kjem til å koste minst 35 milliardar kroner i subsidiar. Tidlegare i vår varsla Høgre at dei vil setje på bremsen i prosjektet, og dermed føyer partiet seg inn i gruppa av havvindkritikarar saman med Raudt og Frp.

Fellesforbundet er det største fagforbundet i privat sektor og ein maktfaktor i både LO og Arbeidarpartiet. Saman med SV går dei no ut og refsar alle desse partia for å vende ryggen til den industrielle storsatsinga som havvind er tenkt som.

I Justnes si eiga leiargruppe sit Raudt-representanten Joachim Espe, og også på golvet blant klubbleiarar og tillitsvalde i Fellesforbundet finst det mange Raudt-folk.

Våre tillitsvalde ser ikkje den raude tråden i Raudt.

LO-toppen tek hardt oppgjer med Raudt

Anne Kari Hinna

Den tidlegare sjefen for Nav og Skatteetaten Hans Christian Holte er blant 47 søkarar til jobben som direktør for den nyoppretta etaten KI Norge.

I november fekk ­Holte sparken frå jobben som Nav-sjef av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Til Klassekampen stadfestar Holte at han vil bli den første «KI-tsaren» i Noreg.

– Eg søker jobben fordi eg synst det er eit stort og viktig oppdrag. Det er eit område i veldig rask utvikling, og eit område som har potensielt stor betydning for Noreg og offentleg sektor i Noreg, seier han.

Bakgrunnen for at Holte måtte gå på dagen som Nav-sjef i haust, var at Nav hadde gitt feil informasjon til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Riksrevisjonen.

Den nye direktøren vil få ei nøkkelrolle i gjennomføringa av nasjonal KI-politikk i åra som kjem. Digitaliseringsminister Karianne Tung har sagt at regjeringa vil auka satsinga på bruk av kunstig intelligens i offentleg sektor framover.

Holte har lang erfaring frå ulike toppjobbar i staten. Før åra som Nav-direktør hadde han stillinga som sjef for Skatteetaten og Direktoratet for forvaltning og IKT. Holte har også hatt ei rekke ulike stillingar i fleire departement.

Heather Broomfield fekk jobben som interimsdirektør i den nye avdelinga KI Norge. Ho har jobba som fagdirektør i Digitaliseringsdirektoratet, der ho har hatt ansvar for forskings- og utviklingssatsinga på kunstig intelligens. Broomfield har ei doktorgrad om kunstig intelligens og datadrive forvaltning i offentleg sektor. Også ho er blant søkarane som vil ha jobben som KI-direktør i staten.

Fekk fyken frå Nav – no ønsker Holte å styra KI-etat

Rødt nøler ikke med å lage flertall utenfor det rødgrønne og overkjøre regjeringen, truer Marie Sneve Martinussen.

– Vi vil få til faktisk forandring i hverdagen til folk. Det er derfor Rødt eksisterer. Vi ønsker å finne fram med de fire rødgrønne partiene, men vi har ingen problemer med å samarbeide med Frp og et annet flertall for å få gjennomslag for vår politikk i saker som ikke er en del av budsjettavtalen.

Rødt-lederen mener fortsatt at hun får mest igjen hvis de får et forpliktende samarbeid med Ap, SV, MDG og Sp. Samtidig understreker hun at hennes oppgave er å sikre gjennomslag for Rødts politikk, også dersom det innebærer å stemme sammen med de borgerlige i Stortinget.

– Kommer dere til å gjøre mer av det framover?

– Vi er ikke redde for å bruke den makta vi har fått av velgerne. Til nå har vi gjort det gjennom budsjettforlik som har gitt store faktisk gjennomslag, og vi har lyst til å gjøre det framover også. Men Melkøya-saken viser at vi er absolutt ikke en dørmatte for Arbeiderpartiet, og vi skal lete med lys og lykt etter flertall for våre saker.

Senterpartiet har fått mye kjeft fra SV og MDG for å gå sammen med de borgerlige partiene for å kutte drivstoffavgifta. De overkjørte dermed regjeringen, brøt den rødgrønne budsjettavtalen og pådro regjeringen 6,7 milliarder kroner i udekte utgifter.

Nå anerkjenner Martinussen at partiet selv har vært i gråsonen av å bryte budsjettavtalen.

Det er fem partier som skal danse tango her.

Åpner for å gå til de blå

– Me har ingen plan eller ønske om at dette skal skje igjen, seier Kjersti Toppe, nestleiar i Senterpartiet (Sp).

Etter «påskesviket» har fleire spekulert i om Sp er i ferd med å gli vekk frå det raudgrøne samarbeidet.

– Nei, det har me ikkje. Me fryktar Sylvi Listhaug som statsminister og ei liberal, borgarleg regjering.

Klassekampen møter Toppe heime i Åsane, på den kombinerte vidaregåande skulen og kulturhuset i bydelen, som ho i mange år var med å kjempa for, men som ho knapt har hatt tid til å besøke etter at det stod ferdig.

Samarbeidet på raudgrøn side har dei siste vekene nådd eit historisk botnpunkt, etter at Senterpartiet før påske danna fleirtal med Framstegspartiet, Høgre og KrF for eit kutt i avgifta på bensin og diesel. Til Dagens Næringsliv gav Høgre-nestleiar Henrik Asheim i helga uttrykk for at han håpar Sp vil finna saman med Høgre og dei borgarlege partia i fleire budsjettsaker.

Også internt i Senterpartiet har fleire tatt til orde for at partiet høyrer heime blant dei borgarlege partia. Toppe meiner desse stemmene er i eit lite mindretal.

– Enkeltstemmer hos oss har skapt uvisse om kor me står politisk, men eg opplever ikkje at det er ein debatt i partiet, seier Toppe, som sjølv tilhøyrer den raudgrøne fløya i partiet.

Me har ei ­nøkkelrolle i Stortinget som me ønsker å nytta.

Sp-Toppe slår ring om Støre

Sosialistisk Venstreparti meiner tida er inne for ein politisk debatt om både renta og mandatet til Noregs Bank.

Finanspolitisk talsperson Marthe Hammer utfordrar finansminister Jens Stoltenberg til å gripe inn og gjere det klart at endå ei ­renteheving vil vere feil medisin i ein situasjon der mange hushald allereie er pressa hardt.

– Eg utfordrar Jens til å kome til Stortinget og ta rentedebatten.

Hammer viser til at det no ligg føre ei evaluering av sentralbanken, og at saka kjem opp i finansmarknadsmeldinga seinare i april. Ho meiner det er naturleg at Stortinget brukar høvet til å diskutere om pengepolitikken fungerer slik han skal, og om inflasjonsmålet på to prosent framleis bør liggje fast utan større politisk debatt.

SV meiner rentevåpenet blir brukt for einsidig, og at omsynet til sysselsetjing, bustadøkonomi og vanlege hushald får for liten plass. Hammer peikar på at Noreg er eit av dei mest forgjelda landa i verda, og åtvarar om at nye rentehevingar vil råke unge i etableringsfasen og barnefamiliar særleg hardt.

– Endå høgare buutgifter vil knekke mange familiar økonomisk. Særleg barnefamiliar.

Renta har stige kraftig dei siste åra etter at Noregs Bank byrja å heve styringsrenta frå det låge nivået under pandemien.

Gjennom 2022, 2023 og 2024 vart renta sett opp i fleire omgangar for å få ned prisveksten, og i 2025 låg ho gjennomgåande høgt. Den siste tida har styringsrenta vore halden uendra på fire ­prosent, men Noregs Bank har ­samstundes varsla at det truleg kan kome ei ny heving på eit av dei næraste rentemøta.

SV krev rentestopp

– Det er stor uro blant våre medlemmer i videregående skole. De husker godt streiken i 2014, og ingen ønsker en ny kamp om arbeidstida, sier nestleder i Utdanningsforbundet Ann Mari Milo Lorentzen.

I dag starter lønnsoppgjøret for 450.000 kommuneansatte. En viktig del av oppgjøret er lærerne, og der brygger det til strid om arbeidstid. Lærerne har en egen arbeidstidsavtale, men den ønsker kommunenes arbeidsgivere i organisasjonen KS å endre for videregående skole. Det mener Lorentzen er lite lurt.

– Vi har vært i forhandling, og er i brudd om avtalen. Vi har våre krav, og KS har sine krav, og vi står langt fra hverandre, sier hun.

For noen år siden vedtok Stortinget fullføringsreformen, med mål om at flere skal fullføre videregående utdanning. KS mener dagens avtale for lærerne står i veien for å oppfylle kravene i reformen. De viser til at fylkeskommunene har gitt tilbakemelding om utfordringer.

Lorentzen sier at lærerorganisasjonene også vil følge opp reformen.

– Men den er ganske ny, og vi ønsker å høste mer erfaring. KS starter i feil ende ved å ville endre arbeidstidsavtalen, sier hun.

– KS hevder dagens ordning gjør det vanskeligere for ungdom å fullføre videregående skole. De mener man må tilpasse arbeidstida til elevenes behov. Har de et poeng?

– Man kan innenfor dagens avtale ha en fleksibilitet og flytte undervisning til andre tider. På en stor skole kan man ansette lærere som ønsker å jobbe på kveldene eller andre tider. Men da må det gjenspeiles i deres totale arbeidsplan. Her starter KS i feil ende.

Politikk

Mener Rødt svikter med havvind-omkamp: – Har ikke næringspolitikk i det hele tatt

Staten har forsøkt å tilbakeholde viktig informasjon for ofrene i trygdeskandalen, ifølge jussprofessorer.

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Brenna advarte Søreide timer før avgiftskuttet

Støtta til norsk EU-medlemskap er på vei opp blant Ap-velgerne, mens folk ellers heller mot nei. Nei-veteran Trond Giske mener Ap har mistet grepet om EU-skeptikerne.

1. Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Senterpartiet og MDG? 2. Er MDG et blokkuavhengig parti? 3. Kan MDG felle Støre-regjeringen og gjøre Sylvi Listhaug til statsminister?

Går alt etter planen, blir barn i 2012-kullet de første som får et forbud mot sosiale medier fram til året de fyller 16 år.

Har ikkje plass til ambassadørbesøk

Flertallet på Stortinget vil at regjeringen skal se på hvordan kvinner i overgangsalderen kan få hormonbehandling på blå resept.

SV varslar kamp om bank- og oljeskatt

Stortinget tvinger hemmelig Nav-rapport fram i lyset

NHO-topp ut mot høy ramme

Da det raknet for byrådet i Trondheim, var ordføreren på lederkurs: – Jeg har logget av

Fellesforbundets nye lønsgeneral meiner Raudt manglar politikk for å skaffe arbeidsplassar. Saman med SV går han no ut mot partia som seier nei til havvind.

Hans Christian Holte har søkt på stillinga som direktør for den nye KI-etaten, berre eit halvår etter at han fekk sparken som Nav-sjef.

Åpner for å gå til de blå

Nestleiaren i Senterpartiet seier Sp ikkje har tenkt å bana veg for Høgre og Framstegspartiet i regjering.

Sosialistisk Venstreparti vil at finansministeren skal be sentralbanksjefen om å ikkje endre styringsrenta.

Utdanningsforbundet mener KS starter i feil ende når de vil endre arbeidstida til lærerne.

Partiledelsen refses i intern kritikk fra RU

Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran

Dagen-redaktøren forsvarer fortsatt USA og Israels angrep mot Iran, men har mistet troa på regimeskifte.

Siavash Mobasheri frykter at Rødts raske «frikjenning» av Mímir Kristjánsson kan svekke tilliten til partiet.

Rød Ungdom refser Rødt

Mener Rødt svikter med havvind-omkamp: – Har ikke nærings­po­litikk i det hele tatt

Staten har forsøkt å tilbake­holde viktig infor­masjon for ofrene i trygde­skan­dalen, ifølge jusspro­fes­sorer.

Mener Frp-råd­gi­verens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Brenna advarte Søreide timer før avgifts­kuttet

Støtta til norsk EU-medlemskap er på vei opp blant Ap-­velgerne, mens folk ellers heller mot nei. Nei-veteran Trond Giske mener Ap har mistet grepet om EU-skep­ti­kerne.

1. Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Senter­par­tiet og MDG? 2. Er MDG et blokk­uav­hengig parti? 3. Kan MDG felle Støre-re­gje­ringen og gjøre Sylvi Listhaug til stats­mi­nister?

Går alt etter planen, blir barn i 2012-kullet de første som får et forbud mot sosiale medier fram til året de fyller 16 år.

Har ikkje plass til ambas­sa­dør­besøk

Flertallet på Stortinget vil at regje­ringen skal se på hvordan kvinner i overgangs­al­deren kan få hormon­behandling på blå resept.

SV varslar kamp om bank- og oljeskatt

Stortinget tvinger hemmelig Nav-rapport fram i lyset

NHO-topp ut mot høy ramme

Da det raknet for byrådet i Trondheim, var ordføreren på lederkurs: – Jeg har logget av

Felles­for­bundets nye lønsge­neral meiner Raudt manglar politikk for å skaffe arbeids­plassar. Saman med SV går han no ut mot partia som seier nei til havvind.

Hans Christian Holte har søkt på stillinga som direktør for den nye KI-etaten, berre eit halvår etter at han fekk sparken som Nav-sjef.

Åpner for å gå til de blå

Nest­leia­ren i Senter­par­tiet seier Sp ikkje har tenkt å bana veg for Høgre og Frams­tegs­par­tiet i regjering.

Sosia­listisk Venstre­par­ti vil at finans­mi­nis­teren skal be sentral­bank­sjefen om å ikkje endre styrings­renta.

Utdan­nings­for­bundet mener KS starter i feil ende når de vil endre ar­beids­tida til lærerne.

Parti­le­delsen refses i intern kritikk fra RU

Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran

Dagen-redaktøren forsvarer fortsatt USA og Israels angrep mot Iran, men har mistet troa på regime­skifte.

Siavash Mobasheri frykter at Rødts raske «fri­kjen­ning» av Mímir Kristjáns­son kan svekke tilliten til partiet.

Rød Ungdom refser Rødt

Mener Rødt svikter med havvind-omkamp: – Har ikke næringspolitikk i det hele tatt

Staten har forsøkt å tilbakeholde viktig informasjon for ofrene i trygdeskandalen, ifølge jussprofessorer.

Mener Frp-rådgiverens utsagn er «åpenbart rasistisk»

Brenna advarte Søreide timer før avgiftskuttet

Støtta til norsk EU-medlemskap er på vei opp blant Ap-velgerne, mens folk ellers heller mot nei. Nei-veteran Trond Giske mener Ap har mistet grepet om EU-skeptikerne.

1. Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Senterpartiet og MDG? 2. Er MDG et blokkuavhengig parti? 3. Kan MDG felle Støre-regjeringen og gjøre Sylvi Listhaug til statsminister?

Har ikkje plass til ambassadørbesøk

Flertallet på Stortinget vil at regjeringen skal se på hvordan kvinner i overgangsalderen kan få hormonbehandling på blå resept.

Fellesforbundets nye lønsgeneral meiner Raudt manglar politikk for å skaffe arbeidsplassar. Saman med SV går han no ut mot partia som seier nei til havvind.

Nestleiaren i Senterpartiet seier Sp ikkje har tenkt å bana veg for Høgre og Framstegspartiet i regjering.

Sosialistisk Venstreparti vil at finansministeren skal be sentralbanksjefen om å ikkje endre styringsrenta.

Utdanningsforbundet mener KS starter i feil ende når de vil endre arbeidstida til lærerne.

Partiledelsen refses i intern kritikk fra RU

Dagen-redaktøren forsvarer fortsatt USA og Israels angrep mot Iran, men har mistet troa på regimeskifte.

Siavash Mobasheri frykter at Rødts raske «frikjenning» av Mímir Kristjánsson kan svekke tilliten til partiet.