Lara Rashid

Tom Henning Brattlie

#fff

Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) jobber til daglig med energipolitikk og leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Men den siste tida har hodet hans vært i Kurdistan.

– Det er der jeg er født og oppvokst, og det preger meg veldig å vite at familien min igjen frykter for sitt eget liv. Meldingene jeg har fått fra Rojava de siste ukene har ­virkelig gjort inntrykk på meg.

Rojava er den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria, som siden 2013 har vært styrt av kurderne. De siste ukene har syriske regjeringsstyrker stormet fram, og de kurdiskledede styrkene har mistet kontrollen over stadig større områder.

Nå legger Hussaini press på sin egen regjering for å sørge for at verdenssamfunnet ikke snur ryggen til kurderne.

– Det jeg har vært opptatt av – og som jeg har formidlet videre til Utenriksdepartementet – er at det er viktig at overgangen til det nye Syria er inkluderende, og at kurderne får ivaretatt sine rettigheter, sier Hussaini.

Da regimet til Bashar al-Assad falt for ett år sida, var det mange som håpet på en positiv utvikling i Syria – inkludert Hussaini.

– Jeg håpet at Syria, med alle sine folkeslag og minoriteter, skulle få tryggheten tilbake og bli et nytt og demokratisk Syria med plass til alle, også kurderne, sier han.

De siste ukene har tvert imot vært et stort tilbakeslag for kurderne, hvor flere kurdiske byer har blitt angrepet og overtatt av den syriske regjeringshæren. For Hussaini og kurdere over hele verden minner voldshandlingene om metodene IS brukte da de herjet i Syria og Irak.

Vi har sett bilder som kan minne om IS sin brutalitet.

Ber Norge beskytte kurderne

Brage Arctander Dingsøyr

Marius Dalin (MDG) har støttet monarkiet. I dag vurderer han å stemme for skrote det.

Samtidig som det norske kongehuset står i sin største krise noensinne, skal Stortinget stemme over om de vil beholde monarkiet.

I 2024 foreslo åtte stortingsrepresentanter fra Frp, SV, Venstre, MDG, Rødt, Høyre og Ap å fjerne monarkiet til fordel for republikk.

Forslaget skal stemmes over i dag, samme dag som rettssaken mot Marius Borg Høiby starter. Høiby er tiltalt for 38 ulike lovbrudd. Han nekter straffskyld for flere av dem. I helga kom også en rekke nye detaljer om kontakten kronprinsesse Mette-Marit har hatt med den avdøde amerikanske milliardæren og seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Marius Dalin er stortingsrepresentant for MDG. Han var tidligere bestemt på å beholde kongehuset og stemme nei til forslaget om å gjøre Norge til republikk. Nå er han blitt usikker.

– Jeg kommer til å tvile helt fram til voteringen. Jeg er prinsipielt republikaner, men mener kongehuset så langt har fungert ganske godt. Nå er jeg mer i tvil enn noensinne, sier Dalin til Klassekampen.

Forslaget kommer imidlertid neppe til å få flertall, og det norske kongehuset sitter dermed fortsatt trygt.

MDG-politiker Dalin mener likevel det som har kommet fram de siste dagene rundt kronprinsessas kontakt med Epstein, viser at det er vanskelig å forsvare kongehuset på et prinsipielt grunnlag.

– Så må jeg understreke at jeg mener kongen og kongefamilien i sin helhet har gjort en fantastisk jobb og vært en samlende kraft.

Jeg kommer til å tvile helt fram til ­voteringen.

I dag stemmer Stortinget over om monarkiet skal avskaffes

Aleksander Åsnes

Senterpartiet vil ha frileik i skulen 

Senterpartiet meiner at norsk skule har vorte for teoritung og kjem no med fleire forslag for å gjere skulekvardagen for dei minste elevane meir fysisk og mindre teoretisk:

Eit av teorifaga skal vekk frå fyrste klasse.

Fyrsteklassingane skal ha frileik éin time kvar dag.

Elevane i heile grunnskulen skal ha fysisk aktivitet éin time kvar dag.

Forslaga kjem etter at regjeringa og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har foreslått ei kursendring i norsk skule i retning av meir leik.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet Erling Sande seier at dei meiner at det som har kome frå regjeringa så langt, ikkje er konkret nok.

– Det har kome positive signal frå regjeringa, og det er bra. Det har likevel ikkje kome konkrete endringar som pålegg meir frileik og meir fysisk aktivitet i skulen. Difor kjem me no med desse forslaga og håpar at dei blir teke godt imot, seier Sande.

– Eg opplever ikkje noko sterke røyster mot dette. Det er meir at det skjer i for liten grad.

Me har tapt noko på den teoritunge skulestarten.

Foreslår meir leik i skulen

#000

Utanrikskomiteen på Stortinget var førre veke på reise i USA. Då vitja dei mellom anna det omstridde teknologiselskapet Palantir i California.

SV-leiar Kirsti Bergstø var med på turen, og forsvarte møtet med Palantir til Klassekampen. Heime i Noreg att vil Bergstø ta grep for å avslutte samarbeidet som delar av norske styresmakter har med Palantir.

– Dette handlar om at amerikanske teknologigigantar har fått stadig større makt over demokratiet. Palantir er eit av dei verste døma. Selskapet samarbeider tett med Israel og har vore med på å mogleggjere eit folkemord. Palantir leverer òg verktøy som blir brukte i angrep på det amerikanske folket, mellom anna gjennom Ice, via massiv overvaking, seier ho.

Før utanrikskomiteen vitja Palantir, sa MDG-leiar Arild Hermstad til Klassekampen at dei burde avlyse møtet.

Utanrikspolitikarane var også innom mellom anna KI-giganten Open AI og databrikkeprodusenten Nvidia under USA-reisa.

I fjor vart det varsla at Toll­etaten utvida samarbeidet med selskapet Palantir, medan Politiet avslutta det.

Tolletaten nyttar mellom anna programvare frå Palantir for å overvake varer som går inn og ut av Noreg.

Denne veka demonstrerte ei gruppe med Palestina-aktivistar utanfor Tolletaten sine kontor på Helsfyr i Oslo, fordi dei meiner at Palantir bidreg til krigsbrotsverk gjennom overvakingstenestene dei tilbyr Israel.

Amerikanske teknologigigantar har fått stadig større makt over ­demokratiet.

– Palantir er eit av dei verste

Ei omlegging av korleis ein fastset verdien på bustad, har plutseleg ført til at staten får ein halv milliard kroner meir inn i formuesskatt enn ein hadde rekna med.

No seier finanspolitisk talsperson i Senterpartiet Bjørn Arild Gram at Senterpartiet ikkje kan leve med det.

– Det viktige for Senterpartiet er at utgiftene knytt til det å ha bustad ikkje går opp for folk. Finansminister Stoltenberg må finne ei løysing for å sikre det, seier han.

Då dei fem raudgrøne partia forhandla om statsbudsjett, var dei samde om å leggje om modellen for å fastsetje verdien på bustad, for å få meir presise verdiar når ein skal krevje inn formuesskatt.

Dei rekna med at det ville auke inntektene til staten med 400 millionar kroner, og difor auka dei botnfrådraget i formuesskatten for å ta inn tilsvarande mindre.

No syner nye anslag at staten tek inn kring ein milliard kroner på endringa. Då kompenserer ikkje lenger auken i botnfrådraget for veksten i bustadverdi.

– Sp støttar at modellen vert meir treffsikker og rettferdig, men ikkje at den samla bustadsskatten aukar. Den auka skattebyrda på bustadeigarar som me no ser, er ikkje i tråd med budsjettavtalen, seier Gram.

Det er særleg folk som eig dyre hus i Oslo, som no ligg an til å betale meir i skatt enn det tidlegare anslag la opp til.

Sp seier nei til meir skatt

Anne Kari Hinna

Oslo, Bergen og Trondheim har, i motsetning til alle andre kommunar i landet, byråd som styrer byen. I det ligg det også moglegheit til å stilla dei ansvarlege byrådsleiarane til ansvar.

I dag skal bystyret i Bergen ta stilling til om dei har tillit til ­byrådsleiar Christine Meyer (H). Bakgrunnen er ei alvorleg varslingssak i kommunen, der Meyer blir skulda for å ikkje ha tatt i vare varslarar i kommunen.

Mistillitssaka i Bergen er ei av fleire mistillitssaker dei siste åra, men dei mange mistillitssakene i bergenspolitikken skremmer ikkje det politiske miljøet i Stavanger. Ordførar Tormod Losnedal (H) har nyleg bestilt ei sak av kommunedirektøren om å byta frå såkalla formannskapsmodell til byparlamentarisme i Stavanger.

Ifølge Stavanger Aftenblad er det også politikarar i Sandnes som ønsker å gå over til byparlamentarisme.

I Arbeidarpartiet i Stavanger ligg det an til ein intern omkamp. Partiet har tidlegare avvist eit skifte til byregjering, men fleire er no positive.

– Eg tapte debatten internt sist. Eg er for, og eg opplever at det er ein del som tenker at me må støtta det no, seier Dag Mossige, gruppeleiar for Arbeidarpartiet i Stavanger.

Han viser til at Stavanger det siste året har hatt ein ordførar som gjekk av, og at byen i dag blir styrt på eit Ap-budsjett med ein Høgre-ordførar.

– Du blir ikkje skremt av situasjonen i Bergen?

Byparlamentarisme fremjar maktmisbruk og roten politikk.

Fleire kan få byregjering

Martine de Pierro

– I ønsket om å vera stram i klypa trur me regjeringa drar til for hardt, og gjer det endå vanskelegare å få folk i arbeid, seier Mads H. Almaas, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkarar (Noas).

Dei meiner regjeringa først av alt må få opp kapasiteten hos UDI, som handsamar asylsøkarar.

– Me har klientar som ikkje har fått asylintervju på to år. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid auka i fjor. Det er snakk om fleire hundre dagar i gjennomsnitt. Då sit dei på mottak og er passivisert, seier han.

Tal Klassekampen har fått frå UDI, stadfestar bilde Noas gir: Mens den gjennomsnittlege ventetida på asylintervju i 2021 var 115 dagar, var ventetida i fjor 486 dagar.

I 2022 og 2023 var ventetida på 135 og 184 dagar, mens det i 2024 kom eit hopp til 315 dagar.

«Ukrainere som får kollektiv beskyttelse, den klart største flyktninggruppen siden 2022, er ikke del av denne statistikken. De gjennomgår en forenklet søknadsprosess og er ikke på asylintervju», skriv UDI.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) varsla før helga den største omlegginga i integreringspolitikken på tjue år.

Forslaget inneber ei ny integreringsstøtte, som skal erstatta dagens introduksjonsstønad, sosialhjelp og bustøtte. Det skal også bli stilt krav om arbeidsplikt for å motta støtta.

Sit månadsvis på mottak

Partileiar i KrF Dag-Inge Ulstein tykkjer at det er bra at Arbeidarpartiet den siste tida har markert seg med ein streng innvandringspolitikk, men han meiner at partiet ikkje er truverdige fordi dei ikkje forstår kor stor trusselen mot den norske kristne kulturen er.

I helga hadde KrF konferanse på Gardermoen, og til Klassekampen fortalde partileiaren han at han gjerne skulle ha sett endå meir tøff innvandringspolitikk frå regjeringa.

– Det er bra at Ap endeleg strammar inn på fleire punkt når det gjeld innvandring, men dei ser berre ein liten del av biletet. Dei pratar om sosialhjelp, men dei torer ikkje å løfte den kulturelle delen av innvandringsdebatten.

Ja, det er den absolutt. Og det må me snakke sant om utan at me gjer det på ein populistisk måte. Innvandringa kjem til å påverke kulturen og verdiane våre dersom me ikkje løftar opp det som er våre verdiar.

– Å løfte opp den kristne kulturarven, og å løfte opp dei verdiane som har bygd landet vårt. Og å vere tøff i møte med parallellsamfunn som oppstår. Eg hadde ein imam på kontoret mitt som sa at me nordmenn er veldig naive i møte med muslimske parallellsamfunn, seier ­Ulstein.

Dei siste vekene har Arbeidarpartiregjeringa kome med fleire skjerpande tiltak i innvandringspolitikken.

Eg trur at noko av grunnen til at Sp vender seg mot oss, er at ytre venstre har fått så stort gjennomslag på politikken til Ap.

Utfordrar Ap på kultur

Ida Søraunet Wangberg

«Høyre vil oppheve bemanningsnormer», står det i forslaget til en ny såkalt storresolusjon om omstilling av offentlig sektor som skal vedtas av Høyres landsmøte i februar.

Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup har ledet arbeidet med storresolusjonen. Overfor Klassekampen gjør han det klart at forslaget om å oppheve bemanningsnormer i utgangspunktet gjelder alle bemanningsnormer vi har.

De sentrale bemanningsnormene i oppvekstsektoren er:

Bemanningsnormen i barnehage (maks tre småbarn og seks storbarn per ansatt)

Pedagognormen i barnehage (maks sju småbarn og 14 storbarn per pedagog)

Lærernormen (maks 15 elever per lærer 1.–4. trinn og 20 elever 5.–10. trinn)

Astrup forteller at bakgrunnen for forslaget, er at de mener kommunene må få større frihet til å bestemme over hvordan oppgavene skal løses.

– Kommunene er forskjellige og har ulike utgangspunkt. De bør derfor ha frihet til å utforme tjenestetilbudet i tråd med behovene lokalt, sier han.

Noen kan klare seg med færre ansatte, mens noen trenger flere.

Astrup vil tillate færre ansatte i barnehagene

Dei verdspolitiske kontinentalplatene flytter på seg kvar dag. No vil Trond Giske (Ap) at Noreg skal ta opp att arbeidet med ein frihandelsavtale med Kina.

– Eg er tilhengjar av ein handelsavtale med Kina. Eg er for at me har føreseielege rammer rundt handel. Det lyt vere nokre avgrensingar for å til dømes sikre sosiale rettar, men å ha regelstyrt handel har eit land som Noreg veldig stor fordel av, seier stortingsrepresentanten.

Giske var ein aktiv pådrivar for ein slik frihandelsavtale då han var næringsminister i den raudgrøne regjeringa mellom 2009 og 2013.

– Frihandelsavtale er eigentleg eit misvisande ord. Det er ein handelsavtale, som godt kan ha barrierar for å sikre sjølvforsyning eller sårbare næringar.

Canada har gått frå å vere i ei djup konflikt med Kina, til å kutte toll og opne for meir handel med landet på kort tid.

Det skjer fordi statsminister Mark Carney meiner at landet har lurt seg sjølv ved å vere så avhengig av USA, og at kanadiarane er nøydde til å finne nye alliansar.

Noreg jobba i fleire år med å forhandle fram ein frihandelsavtale med Kina, men UD la vekk arbeidet i 2024. Mellom anna fordi Kina hadde uttrykt støtte til Russland i krigen i Ukraina.

Ein frihandelsavtale er i internasjonal rett ein avtale som sikrar at toll og kvoter i handelen mellom land vert fjerna.

Det er ikkje lurt å inngå ein frihandelsavtale med Kina no.

Giske vil opne mot Kina

Jonas Henmo

Da denne saken gikk i trykken i går, hadde USA-president Donald Trump nettopp landet i Davos i Sveits.

Det stormer i Europa etter at Trump den siste tida gjentatte ganger har sagt at USA «trenger» Grønland, og planlegger å ta kontroll over øya fra kongeriket Danmark. Samtidig har han truet landene som han oppfatter at står i veien, inkludert Norge, med straffetoll.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, tror Trump kommer til å gjøre alvor av truslene.

– Grunnen til det er at det er han selv som har drevet denne kampanjen. Det har ikke vært noen provokasjoner han har måttet respondere på – han har kjørt et eget løp og valgt å eskalere. Det er den veien dette går. Dessverre, sier Neumann.

Et viktig argument mot, er at Trump ikke vil bruke våpenmakt mot allierte, påpeker han.

– Men det synes jeg er et svakt argument, all den tid han bruker våpenmakt mot egne borgere.

– Synes du at vi bør prøve å stoppe han?

– Motmakta her er EU, og vi må koordinere oss med dem. Å utplassere styrker er en god idé – noe amerikanerne må forholde seg til, som gjør det vanskeligere for dem. Samtidig må vi gjøre dette på en måte som ikke ender med at det løsnes skudd. Å havne i en het konflikt med USA nå, samtidig som vi har et aggressivt Russland på dørstokken, er en ekstremt dårlig idé.

Vi kommer til å bli veldig eksponert i en ­fem-, seksårs ­periode.

Tror at Trump tar Grønland

Akkurat då forholdet mellom USA og Europa nådde eit nytt botnpunkt, landa store delar av den norske politiske eliten i San Francisco.

Denne veka skal utanrikskomiteen vitje fleire av maktsentera i Silicon Valley:

Open AI, selskapet som står bak Chat GPT.

Nvidia, som produserer databrikker og er verdas mest verdifulle selskap.

Palantir, overvakingsselskapet til Trump-støttespelar Peter Thiel.

Planet Labs, som overvaker jordas overflate.

Erna Solberg, Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich, Tonje Brenna, Kirsti Bergstø, Abid Raja og resten av utanrikskomiteen på Stortinget er med, og målet er «få innsikt i drivkreftene som pregar satsingane i teknologibransjen i USA».

Komiteen skal òg på besøk i hovudstaden Washington, D.C.

Om du reiser til USA for å berre prate med folk du er samde med, kan du heller bli heime.

Vitjar tekoligarkane

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

USAs president Donald Trump har invitert 60 verdensledere til å være med i hans såkalte fredsråd.

Fredsrådet er en del av Trumps plan for Gaza og skal ledes av ham selv på livstid. Blant de inviterte til å delta, er Norge.

Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, sier til Klassekampen at Norge ikke kommer til å si ja til Trumps invitasjon slik den foreligger nå.

– På nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt å være med på det «board of peace» som Trump har foreslått, sier han.

– Det viktige for oss er at vi ikke etablerer strukturer som kan nulle ut den eksisterende, multilaterale verdensordenen med FN i spissen. Vi må studere dette nærmere, men det som er foreslått, er et rettslig bindende instrument og en ny organisasjon som på mange måter overlapper med FN. Det er neppe noe vi kan gå inn i.

Kravik understreker at de mottok utkastet til fredsrådet for bare noen dager siden og at en rekke detaljer fortsatt er uklare. Han understreker også at Norge kommer til å «fortsette å ha god dialog med amerikanerne om dette».

Ifølge Donald Trump skal charteret til fredsrådet signeres i Davos torsdag denne uka.

Avviser Trumps fredsråd

USA trugar Noreg med straffetoll etter at me sende to stabsoffiserar til Grønland, og EU trugar med å svare med ein sokalla «handelsbazooka» for å råke USA.

Norsk Industri slo denne veka fast at Noreg bør vurdere å gå inn i EUs tollunion for å ikkje bli dobbelt ramma av handelskrigen.

Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum seier blankt nei til det og meiner at norske politikarar bør puste med magen.

– No gjeld det å halde hovudet kaldt og ikkje ­plutseleg skifte standpunkt. Den norske fastlands­eksporten til USA er ganske liten, så her er det viktigare å tenkje på det som er viktig for den norske fastlandsindustrien. Den viktigaste norske fastlandsindustrien er næringsmiddelindustri som fiskeri, og den vil bli råka om me går inn i tollunionen, seier Vedum.

– Det ville ha vore galskap for næringsmiddelindustrien å gå inn i tollunionen. Og den industrien sysselset 50.000 menneske i Noreg. Den industrien er heilt avhengig av at me styrer vår eigen handelspolitikk.

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen Halvard Haukeland Fredriksen seier at det er fullt mogleg for Noreg å gå inn i EUs tollunion utan å bli medlem av EU.

Då vil me få den same handelspolitikken som EU, og me vil bli diktert av dei handelsavtalen som EU har inngått med andre land.

Er ikkje stressa av Trumps tolltrugslar

Pernille Ekornrud Grøndal

Anniken C. Mohr

Stortingspresidenten styrker autoritære krefter i Iran, mener Siavash Mobasheri (R)

Den alvorlige situasjonen i Iran splitter eksiliranere i Norge. Forrige uke møtte stortingspresident og norskiraner Masud Gharahkhani (Ap) andre norskiranere på Stortinget.

Det reagerer Rødt-politiker Siavash Mobasheri kraftig på. Gharahkhani møter «en smal krets av aktører som lenge har jobbet målrettet for å erstatte dagens brutale prestestyre med et nytt autoritært prosjekt: å gjeninnsette et monarkistisk diktatur der makt igjen samles på toppen», skriver Mobasheri på Facebook.

Mobasheri, som flyktet fra Iran til Norge med foreldre og søsken tidlig på 2000-tallet, utdyper til Klassekampen:

– Det er feil at en av Stortingets mest høytstående tillitspersoner legitimerer denne typen miljøer. Det er dypt problematisk, rett og slett, sier han og presiserer at han uttaler seg som privatperson.

Det går en rød tråd gjennom møtene stortingspresidenten har hatt med eksiliranere de siste årene, mener Mobasheri.

Han har stilt opp på bilder med Pahlavi-familien, kongefamilien som styrte Iran fram til den presteskapet tok makta under revolusjonen i 1979, og har møtt pro-monarkistiske miljøer.

– Hvordan er det å møte pro-monarkistiske eksiliranere som er positivt innstilt til et nytt styre, det samme som å legitimere antiautoritære krefter?

– Det har en betydning at han gir dem en plattform og deler bilder av dem på Facebook. Noe av problemet er at han omtaler disse som representanter for det eksiliranske miljøet i Norge.

Det er feil at en stortingspresident legitimerer denne typen miljøer.

Mobasheri går hardt ut mot stortingspresidenten

Tom Henning Bratlie

Nestleiar Henrik Asheim og påtroppande partileiar Ine Eriksen Sørheim i Høgre opnar for kutt i sjukelønnsordninga, og ønsker eit forlik på Stortinget i 2027. Forslaget har til no fått lite støtte, men laurdag kom det fram at det også internt i Senterpartiet er krefter som opnar for kutt. I tillegg vil Venstre kutta.

Kreftforeininga snakkar for mange som er prisgitt sjukelønnsordninga. Dei tar gjerne ein debatt om endringar.

– Me meiner det er rom for at sjukelønnsordninga kan bli betre, seier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeininga.

Kreftforeininga meiner dagens sjukelønnsordning er for rigid og ønsker ein debatt om korleis ordninga kan bli meir fleksibel.

Ross fortel at mange alvorleg sjuke kreftpasientar ikkje er ferdige med behandlinga etter eitt år. Dei mistar tilknyting til jobben og får store kutt i inntekta når dei må over på arbeidsavklaringspengar.

– Sjukelønnsordninga er ikkje dimensjonert for lange behandlingsløp eller for ei framtid der fleire av oss kjem til å leva med kronisk kreft, seier Ross.

Det viktigaste innspelet frå Kreftforeininga er at sjukelønnsordninga må endrast slik at det er rom for gradert uttak over to år. Då vil kraftpasientar som er i behandling kunne jobba i periodar.

– Kreftbehandling er slik at ein kan vera sjuk rett etter ein cellekur, så kan ein ha gode dagar og veker etterpå. Viss ein kan jobba i gode periodar, vil fleire kunne stå i arbeid.

Ønsker sjukelønn i to år

Høyre-profilene Henrik Asheim og Anna Molberg har startet en omkamp om sykelønnsordningen. Forrige uke argumenterte de i DN for at man må vurdere å kutte i ordningen som i dag gir rett på 100 prosent lønn det første året du er syk.

Asheim og Molberg ønsker å få med Høyres landsmøte på at partiet skal søke et forlik i Stortinget om saken. Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har tatt til orde for en «sykelønnskommisjon».

Forslaget har møtt en kald skulder fra partiene på rødgrønn side i politikken. De er alle enige om at de ikke vil kutte i sykelønna. Nå ber lederen i Senterpartiets ungdomsparti, Nils Forren, moderpartiet om å tenke seg om.

– Senterungdommen ønsker å se på sykelønnsordningen. Sykefraværet er for høyt, og vi må jobbe for å få det ned, sier han.

Forren understreker at han ikke ønsker å «rasere sykelønnsordningen», men vurdere om den bør gi 80 prosent lønn i stedet for 100 prosent etter at man har vært sykemeldt i en lengre periode.

– De siste to årene har utgiftene knyttet til sykelønn og arbeidsavklaringspenger økt med 11 milliarder kroner. Det er kjempeviktig å se på hvordan vi kan få flere til å være i arbeid, sier Forren og fortsetter:

– Siden ordningen er så dyr, må vi tørre å gå inn og se på om vi kan gjøre det billigere. Men det virker som vi har så mye oljepenger at vi ikke har noen motivasjon til å gjøre noe. En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene ville ha gjort noe.

Sykefraværet i Norge er i dag på 6,48 prosent. Norge har hatt høyere sykefravær enn nabolandene våre over flere år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig er sysselsettingsgraden i Norge høy.

En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene, ville ha gjort noe.

Åpner for sykelønnskutt

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø 

Forrige uke la SV fram sin rapport om hvordan valgkampen gikk. I sin første tale til landsstyret siden havarikommisjonens rapport la ikke partileder Kirsti Bergstø skjul på at konklusjonen er brutal. Nå inviterer hun hele SV til strategidebatt om veien videre.

– Jeg tror det har vært uklart for mange hva SV prioriterer høyest. Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV ved dette valget som var, og det er en tilbakemelding vi må ta til oss og gjøre noe med, sier hun til Klassekampen.

– Nå har vi invitert hele partiet inn i en strategidebatt for å være med å ta den diskusjonen videre. Vi skal finne ut av hva det viktigste for SV skal være framover – og vil komme tilbake med det endelige svaret i mars.

– Er du enig i kritikken i rapporten om hva som gikk galt?

– Rapporten peker på mange viktige lærdommer og områder vi allerede hadde diskutert før den kom, og som vi nå er i ferd med å følge opp. En ny strategi er en måte å vise at vi tar dette på alvor. Nå inviterer vi alle inn for å peke ut retningen sammen, og det er helt nødvendig.

Et av de mest omstridte punktene i SVs valgkampevaluering er det mye omtalte oljefondultimatet.

I valgkampen sa partileder Bergstø at «en forutsetning for at SV skal forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet i høst, er at Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord».

Kravet vårt hadde som mål å presse fram handling.

Bergstø vil skifte kurs for å reise SV

 – No handlar det om å skremme konkrete truslar frå USA, seier Bjørnar Moxnes

Denne veka varsla Forsvarsdepartementet at Noreg har sendt to personar til Grønland.

Utanrikspolitisk talsperson i Raudt Bjørnar Moxnes tykkjer ikkje det er nok. Regjeringa bør sende fleire.

– Ja, sjølvsagt bør regjeringa sende fleire styrkar til Grønland. No handlar det om å avskrekke konkrete truslar frå USA og hindre ei vidare eskalering. Då må Noreg stille opp med det som trengst.

Moxnes meiner at det mellom anna bør vere aktuelt å sende norske fregattar til Grønland.

– I fjor sende regjeringa éin fregatt, seks kampfly og vårt største forsyningsskip til Stillehavet. Me stilte med store bidrag til okkupasjonen av Afghanistan og bombinga av Libya. No må vilja til å støtte våre nabolands sjølvforsvar vere endå større enn vilja til å delta i amerikanske angrep på hi sida av kloden.

– Det me har kapasitet til ut frå ei forsvarsfagleg vurdering og ei vurdering av kva som kan få Trumps støttespelarar til å revurdere.

Moxnes og Raudt meiner at ei opptrapping frå norsk side kan føre til ei deeskalering av situasjonen rundt Grønland.

– Dersom me er ettergjevne overfor Trump, går han lenger

Pernille Ekornrud Grøndal (tekst)

Mens det iranske regimet har stengt ned internett i landet, sitter Masoud Alireza i Bergen og holder pusten. Hvilke grusomme nyheter vil han lese når nettet etter hvert kommer tilbake?

– Jeg forbereder meg på et stort, svart hull, sier Alireza, som kom til Bergen som student og nå jobber som kunstner.

Han sier han fikk oppdateringer gjennom vennene fram til strømbruddet, deretter ble det stille. Det er bare en liten andel av nyhetene som når de store mediene, forteller han, og sier at iranere sprer nyheter gjennom andre plattformer.

Politikk

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situasjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

Marius Dalin (MDG) har støttet monarkiet. I dag vurderer han å stemme for skrote det.

Senterpartiet vil ha frileik i skulen

– Palantir er eit av dei verste

SV er nøgd med at meir skatt på dyre hus aukar inntektene til staten, men det vil ikkje Sp akseptere.

I dag kjempar byrådsleiaren i Bergen for sitt politiske liv. Fleire kommunar vil innføra byregjeringar.

Ventetida for asylintervju har meir enn firedobla seg på fire år. Noas ber regjeringa få opp tempoet hos UDI, før dei hentar fram piska.

Utfordrar Ap på kultur

I barnehagene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Trond Giske (Ap) vil ta opp att arbeidet med frihandelsavtale med Kina.

Statsviter Iver B. Neumann mener vi må sette hardt mot hardt mot USA. Han ber nordmenn forberede seg på mange tøffe år framover.

Vitjar tekoligarkane

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Trygve Slagsvold Vedum åtvarar Noreg mot å ta drastiske val berre fordi den vesle eksporten til USA er truga.

Stortingspresidenten styrker autoritære krefter i Iran, mener Siavash Mobasheri (R)

Ønsker sjukelønn i to år

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø

– No handlar det om å skremme konkrete truslar frå USA, seier Bjørnar Moxnes

Tror på endring

Frp vil ikkje slå saman kommunar

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

På lokalsamfunnskonferansen er gjennomgangstonen at samanslåtte kommunar er dyre og dårlege.

Klimaskadar må på bordet

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situa­sjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

Marius Dalin (MDG) har støttet monarkiet. I dag vurderer han å stemme for skrote det.

Senter­par­tiet vil ha frileik i skulen

– Palantir er eit av dei verste

SV er nøgd med at meir skatt på dyre hus aukar inntektene til staten, men det vil ikkje Sp akseptere.

I dag kjempar byråds­leiaren i Bergen for sitt politiske liv. Fleire kommunar vil innføra byre­gje­ringar.

Ventetida for asylin­ter­vju har meir enn firedobla seg på fire år. Noas ber regjeringa få opp tempoet hos UDI, før dei hentar fram piska.

Utfordrar Ap på kultur

I barne­ha­gene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Trond Giske (Ap) vil ta opp att arbeidet med frihan­dels­av­tale med Kina.

Statsviter Iver B. Neumann mener vi må sette hardt mot hardt mot USA. Han ber nordmenn forberede seg på mange tøffe år framover.

Vitjar teko­li­gar­kane

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Trygve Slagsvold Vedum åtvarar Noreg mot å ta drastiske val berre fordi den vesle eksporten til USA er truga.

Stortings­pre­si­denten styrker autoritære krefter i Iran, mener Siavash Mobasheri (R)

Ønsker sjukelønn i to år

Senter­ung­dommens Nils Forren ber moder­par­tiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø

– No handlar det om å skremme konkrete truslar frå USA, seier Bjørnar Moxnes

Tror på endring

Frp vil ikkje slå saman kommunar

Høgres distrikts­ord­førarar seier nei til saman­slåing

På lokal­sam­funns­kon­fe­ransen er gjennom­gangs­tonen at saman­slåtte kommunar er dyre og dårlege.

Klima­ska­dar må på bordet

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situasjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

Senterpartiet vil ha frileik i skulen

I dag kjempar byrådsleiaren i Bergen for sitt politiske liv. Fleire kommunar vil innføra byregjeringar.

Ventetida for asylintervju har meir enn firedobla seg på fire år. Noas ber regjeringa få opp tempoet hos UDI, før dei hentar fram piska.

I barnehagene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Trond Giske (Ap) vil ta opp att arbeidet med frihandelsavtale med Kina.

Vitjar tekoligarkane

Stortingspresidenten styrker autoritære krefter i Iran, mener Siavash Mobasheri (R)

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

På lokalsamfunnskonferansen er gjennomgangstonen at samanslåtte kommunar er dyre og dårlege.

Klimaskadar må på bordet