Ida Søraunet Wangberg

#fff

#000

Mohammad (11) er en av 28 syke eller skadde som er evakuert fra Gaza til Norge for å få helsehjelp. Med pårørende er kvoten på 100 som regjeringen har vedtatt å ta imot, allerede full.

 ber blant annet helsepersonell, Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund regjeringen om å trappe opp innsatsen for skadde barn i Gaza ved å ta imot langt flere barn enn vi har gjort så langt.

Oppropet er ført i pennen av barnelege og professor Ketil Størdal, som selv jobbet på et feltsykehus drevet av Røde Kors i Rafah i fjor høst.

Han forteller at helsevesenet i Gaza er i knestående.

– Halvparten av alle sykehus er stengt på grunn av ødeleggelser og krig. Mange av dem som fortsatt eksisterer, har lavere kapasitet fordi de er delvis ødelagt, men også fordi helsearbeidere og annet sentralt personell har mistet livet eller er skadd i krigen, sier Størdal.

Han er også bekymret for at underernæring gjør det ekstra vanskelig å reparere krigsskader.

I oppropet viser Størdal og kollegaene til at 10.000 syke og skadde palestinere, av dem 4000 barn, venter på medisinsk evakuering. Nabolandene har heller ikke kapasiteten som trengs for å behandle dem.

– Har norsk helsevesen kapasitet til å ta imot flere syke og skadde fra Gaza?

Ber Støre hente flere fra Gaza

Håvard Yttredal

«De objektive vilkår for Norges Banks medvirkning til straffbare handlinger klart synes å være oppfylt i relasjon til flere av selskapene i Oljefondets portefølje.»

Det skriver jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen i en fersk utredning, som ble oversendt Finansdepartementet og Norges Bank tirsdag.

Einarsen er styreleder i den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) og har på oppdrag fra Palestinakomiteen utredet hvem, om noen, som kan tenkes å ha straffansvar for Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels krigføring og ulovlige okkupasjon.

– Hvis man anmelder Norges Bank og tenker at de er ansvarlig, vil det være naturlig å anmelde Finansdepartementet for å få avgjort om det foreligger et ansvar for mangelfull kontroll av en underordnet virksomhet, sier Einarsen.

Mens det i disse tilfellene vil være snakk om foretaksstraff, mener Einarsen at også enkeltpersoner kan være aktuelle å anmelde.

– NBIM, som er en avdeling av Norges Bank, er de som har hatt direkte ansvaret for investeringene. Da er det ledergruppa i NBIM, med Nicolai Tangen i spissen, som er de det kan være naturlig å rette oppmerksomheten mot i første omgang.

Overfor Klassekampen har NBIM – Norges Bank Investment Management, også kalt Oljefondet

og Finansdepartementet ikke andre kommentarer enn at de har mottatt utredningen og vil se nærmere på den.

Einarsen forklarer at de straffbare hovedhandlingene er begått av israelske myndigheter.

– Så har du, sånn som du ofte har med store internasjonale forbrytelser, en rekke medvirkere, også medvirkere som opererer utenfor selve den maktstrukturen som begår handlingene, sier Einarsen.

Du kan si at dette er et forhåndsvarsel om anmeldelse.

Sier Norges Bank kan straffes

Jonas Henmo

Rikke Løe Hovdal

SV har stilt et ufravikelig krav til Jonas Gahr Støre om at Oljefondet må selge seg ut av en rekke selskaper som ifølge dem «støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord».

Hvis ikke dette skjer, vil SV verken forhandle om regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet etter valget, slår partileder Kirsti Bergstø fast.

Nå legger Bergstø press på Rødt og MDG om å gjøre det samme som henne. I et brev sendt til Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og MDG-leder Arild Hermstad i går, påpeker Bergstø at Ap «verken kan regjere eller lage budsjett» uten støtte fra de tre partiene.

«Derfor oppfordrer vi dere bli med og sette makt bak kravene om å trekke oljefondets investeringer i Israels ulovlige okkupasjon og folkerettsbrudd, gjennom å sette dette som en forutsetning for å forhandle om høstens statsbudsjett», skriver Bergstø.

– Vi trenger å stå sammen for å utgjøre presset som er nødvendig. Jeg mener det er på tide å heve seg over partipolitiske skillelinjer og stå sammen om et minstemål av anstendighet. Vi må forholde oss til at det pågår et folkemord.

 i Klassekampen denne uka. Hos Rødt og MDG møter også Bergstø en kald skulder. De avviser begge å bli med SV på ultimatumet lenger ned i saken.

– Rødt og MDG er vel enige med dere i det meste av Palestina-politikken. Er du egentlig i tvil om at dere står sammen?

SV presser Rødt og MDG

Pål Hellesnes

Christopher Olssøn

I 2022 så det lyst ut for de som ønsker at utbygging av vindkraft til havs skal være en bærebjelke i grønn omstilling av norsk industri.

Regjeringen lanserte en stor satsing på utbygging av havvind.

Siden har det kommet skuffelse på skuffelse:

Det var det belgisk-nederlandske Ventyr som vant anbudet på å bygge ut Sørlige Nordsjø II.

Equinor har offentlig redusert sine ambisjoner for utbygging av fornybar energi, særlig havvind.

Kjell Inge Røkkes Aker-konsern har trukket seg fra konkurransen om utbygging.

Nå etterlyser en allianse av miljøaktivistisk ungdom og tillitsvalgte i leverandør­industrien handling.

– Vi har en mulighet til å omstille industrien vår på en rettferdig og bra måte, så kaster vi den bort på å ikke gi prosjekter til norske arbeidere og norske verft. Vi utvikler ikke industrien på en faktisk bærekraftig måte, sier Tale Løkeland Ryste, nestleder i Natur og Ungdom.

Grønn alarm for industrien

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

I år har SV gått lenger enn de har gjort foran noe tidligere valg ved å stille et ultimatum.

Partiet krever at Oljefondet selger seg ut av en lang rekke selskaper som ifølge SV «støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord». Hvis ikke dette skjer, vil SV verken forhandle om regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet etter valget, ifølge SV-leder Kirsti Bergstø.

Det kravet kan SV se langt etter, fastslår Jonas Gahr Støre.

Statsministeren svarer slik når Klassekampen spør hvordan han stiller seg til ultimatumet:

– Jeg tenker det er to uker igjen av valgkampen, og alle partier spisser sine budskap. Vi skal ikke være investert i selskaper som bryter de etiske retningslinjene. Der var det behov for å gå grundig gjennom på ny, og det kommer vi til å gjøre.

– Men dersom dere går med på SVs krav, vil ikke det være langt over i det dere tidligere har advart om at blir politisk styring av Oljefondet?

– Jo, så det kommer vi ikke til å gjøre.

Avfeier SVs ultimatum

Elevene i Osloskolen har i løpet av barneskolen mer enn én skoletime mer i uka enn elevene i andre norske kommuner.

Når skolene i Oslo er pålagt store kutt de neste årene, er de 238 ekstra skoletimene på 1. til 7. trinn det første som bør kuttes, mener SVs tidligere skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll og leder i Utdanningsforbundet Oslo Marianne Lange Krogh.

Bakteppet er en dyster økonomisk situasjon i Osloskolen, der mange skoler nå må kutte kostnader for å dekke inn underskudd fra i fjor. I tillegg har det borgerlige byrådet varslet rammekutt på 400 millioner kroner i hele Osloskolen i 2026, der 190 av dem skal kuttes i grunnskolen.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte ute på skolene forteller at kuttene allerede får store konsekvenser for elevene. Sosiallærere, assistenter, miljøterapeuter og skolebibliotekarer meldes overtallige, eller erstattes ikke dersom de går av med pensjon.

– Det kuttes i alt som ikke er lovpålagt, og det går særlig utover det som kalles «laget rundt eleven», sier Krogh.

Hun er bekymret for at elevene ikke skal få det tilbudet de har krav på.

– Lærere og andre ansatte har ikke de ressursene de trenger for å gi den opplæringen de mener fungerer best for elevene, sier hun.

Fagforeningslederen forteller at kuttene blant annet går utover muligheten skolene har til å dele elevene inn i mindre grupper og å drive praktisk og variert undervisning.

Vi foreslår å satse på kvalitet framfor kvantitet i skolen.

Vil kutte skoletimer

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel 

Alt tyder på at Frp vil bli det største partiet på borgerlig side i valget om noen uker. Til Klassekampen sier Sylvi Listhaug at det vil bli store endringer i norsk klimapolitikk dersom det blir regjeringsskifte.

– Energi- og klimapolitikken er overmoden for en realitetsorientering. Partiene må slutte å overby hverandre med stadig mer urealistiske mål, og heller begynne å fokusere på resultater og kost/nytte-effekt, sier Listhaug.

Nå lover hun for første gang at et av de aller største tiltakene for å kutte utslipp i Norge – elektrifisering av oljeplattformer med kraft fra land – ikke vil få lov til å fortsette på hennes vakt.

– Vi sier nei til alle nye elektrifiseringsprosjekter med kraft fra land som klimatiltak, sier Listhaug.

I dag er 14 av de 38 olje- og gassfeltene på norsk sokkel helt eller delvis elektrifisert med kraft fra land, og det er planer om at flere skal elektrifiseres innen 2030. Men ikke hvis Listhaug får bestemme.

Hun trekker fram totalt sju oljeplattformer der det foreligger konkrete planer om å elektrifisere og sier at å stoppe dem vil være en prioritering for Frp i regjering:

OKEA-opererte Draugen og Equinor-opererte Njord, som begge har blitt godkjent av myndighetene. De har et kraftbehov på 0,5 TWh og kan kutte utslipp med 180.000 og 120.000 tonn Co₂ i året.

Heidrun, Åsgard B og Kristin utenfor Nord-Trøndelag. En del av Haltenbanken-prosjektet, som drives av Equinor. De har et kraftbehov på 0,8 TWh og kan kutte om lag 440.000 tonn Co₂ i året, ifølge Equinor.

Det finnes ikke noe bedre for klimaet enn norsk rørgass.

Lover full stans i elektrifisering

Støre kjører knallhardt ut mot Spetalen: – Han har én agenda, og det er store skattekutt til seg selv

Jonas Gahr Støre har sett seg lei på de mange påstandene om at regjeringen hans fører en «næringsfiendtlig politikk» og at det går dårlig i norsk økonomi.

– Høyresida fremmer hårreisende feilaktige påstander. Det tåler ikke møtet med realitetene, sier Jonas Gahr Støre.

Han sikter til de mange angrepene fra Høyre og Frp om at det ikke investeres nok i Norge, at det nesten ikke skapes arbeidsplasser i privat sektor, og at formues­skatten ødelegger for verdiskapingen.

– At de bruker så mye tid på å angripe oss på feil grunnlag, reagerer jeg sterkt på, sier Støre, og viser blant annet til tall fra SSB om at 8 av 10 nye arbeidsplasser siden 2021 er i privat sektor.

Han peker videre på investor og milliardær Øystein Stray Spetalen, som har langet ut mot Støres økonomiske politikk.

– Han blir lyttet til som en person med kompetanse her. Jeg mener at han gang etter gang viser at han har én agenda, og det er store skattekutt til seg selv. Det mener jeg vi må være obs på. Vi kan si fra om det, men det er også veldig viktig at mediene nå forteller sannheten om den historien, sier Støre.

Spetalen hevder blant annet at nordmenn har fått langt dårligere råd under Støres regjering, grunnet høy rente og prisvekst.

– Det stemmer ikke, for du må ta med at det har vært reallønnsvekst. I tillegg har det blitt billigere med barnehager, mens barnetrygda har økt, slår Støre fast.

Spetalen svarte ikke på Klassekampens henvendelse i går.

Mye står på spill for dem, og det er store penger mobilisert.

Støre kjører hardt ut mot Spetalen

Aleksander Åsnes

Om dei bikkar sperregrensa, får splittinga i KrF plass på stortingsbenken

KrF-leiar Dag-Inge Ulstein har suksess i valkampen med konservative verdiar, Israel-­støtte og pride-motstand. Men om KrF kjem over sperregrensa og får ei større stortingsgruppe enn i dag, kan partiet få inn fleire representantar som ikkje står for ei slik konservativ line.

Klassekampen har prata med ei rekkje av dei som kan utgjere ein ny stortingsbenk for KrF. Partileiar Ulstein stiller ikkje til Stortinget. Det gjer derimot David Hansen, som er fyrstekandidat i Østfold.

Han er usamd med partileiaren i pride-kritikken.

– Hets og hatkriminalitet aukar mot skeive. Det er fleire som opplev det som ubehageleg å ha ein minoritetsidentitet, seier han og legg til:

– Eg likar mangfald og mange fargar. Eg går i toget, og eg driv ikkje med passiv toleranse, men aktiv toleranse. Eg er ein aktiv støttespelar. Vi må ikkje bidra til revers. Det er det viktigaste for meg.

Også listetopp i Akershus, og nestleiar, Ida Lindtveit Røse har markert seg ved å gjere det motsette av partileiaren, nemleg å gå i Pride-tog.

For eit halvt år sidan sa Ulstein til Klassekampen at han 

ville byggje eit verdiparti som kunne få styrke frå den konservative bølgja som pregar ein del menn.

KrF har tidlegare vore kjent som eit sentrum-venstre-parti, men i stadig fleire verdisaker legg dei seg tett opp til Frp. På landsmøtet tidlegare i år vedtok dei mellom anna at det skal vere forbode å flagge med regnbogeflagg på skular, barnehagar og kommunehus.

Fellesskapet vårt og samfunnet vårt treng at alle er sitt fulle eg.

Utfordra av Pride-KrF

Jo Røed Skårderud

– Jeg skal ikke gi meg før «Generasjon Gutta» er død, sier Snorre Rein.

24-åringen kombinerer vervet som nasjonal studentsekretær i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) med å være en stigende stjerne på videotjenesten Tiktok.

Etter at høyresida i flere år har dominert sosiale medier totalt, representerer Rein en ny trend: Venstresida tar opp kampen. Det siste året har radikale politikere, tillitsvalgte og aktivister blitt stadig synligere på sosiale medieplattformer som Tiktok, Instagram og Youtube.

Det er ikke til å stikke under stol at valgkampen på sosiale medier er hard. Denne uka publiserte det høyreorienterte influenserkollektivet «Gutta» et to timer langt intervju med investor Øystein Stray Spetalen. Milliardæren kritiserer blant annet Jens Stoltenberg for ikke å skatte da han var Nato-sjef og kritiserer Støre-regjeringen for å beholde formuesskatten.

Spetalen får ikke mange kritiske spørsmål fra intervjuerne. Det nye i år er at seansen har ført til kraftige mot­reaksjoner fra venstre.

«Unnskyld meg, hva faen slags runkering er dette?» ­raser Rein i en Tiktok-video om Spetalen-intervjuet.

– Altså, Gutta klarer knapt å snakke fordi de har kølla til så Spetalen langt nedi … du vet

fortsetter Rein inn i skjermen, før han punkt for punkt dissekerer Spetalens påstander.

Slikt blir det seere av. På to dager har videoen hans fått over 35.000 likes og blitt sett over 350.000 ganger på Instagram og Tiktok.

LO-influenser høster likes

SV vil innføre ny arveskatt. Pengene vil de bruke på bolig til unge.

I det som har vorte kåra til både den styggaste og den mest harry byen i Noreg, har SV-leiar Kirsti Bergstø valt å bruke ein heil dag midt i valkampinnspurten for å leggje fram ny SV-politikk.

– Drammen har vorte ein mykje finare by enn før, men det er framleis ein stad med utfordringar og store sosiale skilnadar. Det er ein by som vil kunne nyte godt av den omfordelande effekten av det vi no legg fram, seier Bergstø idet ho hastar mellom høghusa i landets femte største by.

Ein av valkampens store debattar handlar om formuesskatten, som høgresida vil kutte kraftig. Bergstø vil ikkje frede formuesskatten – i neste stortingsperiode vil ho i staden få på plass ein ekstraskatt på arv.

Akkurat som med formuesskatten er det først og fremst dei med romsleg økonomi som vil bli ramma av arveskatten. SV ser føre seg ein skatt med tre trinn:

Arv under 10 millionar kroner skal vere skattefritt.

Ved arv på over 10 millionar kroner slår ein arveskatt på 30 prosent inn.

På all arv over 100 millionar kroner aukar skattesatsen til 70 prosent.

Og pengane dei får inn, vil dei nytte på å gjere det enklare og billegare for folk med dårleg råd å kome seg inn på bustadmarknaden.

– På den måten får me full utteljing for den omfordelande effekten som ein arveskatt vil ha. Ved å bruke pengane på dette formålet sikrar me at me tek inn frå dei som har mest og fordeler det ut til dei som treng det mest, seier Bergstø.

I dag er arv den sikraste måten å bli rik på.

Bergstø vil ta frå dei rike og gje til bustad

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG. 

«MDGs budskap om at sperregrensa fort blir avgjørende for om det blir en Ap- eller Frp-regjering er helt reell.»

Det skriver Harald Jacobsen på Facebook. Han er tidligere rådgiver for Marianne Marthinsen, som var Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson på Stortinget i tre år.

– Hvis Jonas Gahr Støre skal få fire nye år som statsminister, må venstresida være like flinke som høyresida til å tenke taktisk, utdyper den tidligere Ap-rådgiveren til Klassekampen.

Han påpeker at valget i 2017 kan ha blitt avgjort ved at Høyre-velgere stemte taktisk på Venstre, og at KrF i denne valgkampen har fått millioner av kroner av rike Høyre-onkler.

Innlegget er blitt delt av fagforeningsmann og forfatter Jonas Bals, en annen tidligere sentral skikkelse i Ap. Bals var i flere år en av Jonas Gahr Støres nærmeste rådgivere, og de to ga blant annet ut samtaleboka «I bevegelse» sammen i 2015.

I en sms til Klassekampen skriver Bals at det aller viktigste i dette valget er å holde Frp borte fra regjeringskontorene – enten det er snakk om «faglige rettigheter, menneskerettigheter, klimakamp eller å stanse folkemordet på palestinerne».

«Jeg er normalt enig med dem som sier man bør stemme på dem man er mest enig med, men i dette valget tror jeg mange har skjønt at vi må tenke sånn som klassebevisste Høyre-velgere har gjort med stort hell. Det er et sperregrensevalg, og alle klassebevisste arbeidere, Palestina-venner og klimaaktivister bør derfor vurdere å stemme MDG. Det gjør i alle fall jeg.» skriver Bals.

I fjor meldte både Bals og Jacobsen seg ut av Ap. Det gjorde også Marianne Marthinsen og Maria Schumacher Walberg. Walberg var også rådgiver for Marthinsen på Stortinget, og er gift med Jonas Bals. Bals begrunnet utmeldelsen med «mangel på politisk og organisatorisk lederskap».

Tidligere Støre-rådgiver går for MDG

Pernille Ekornrud Grøndal

Intern uro og personkonflikt. Det kjennetegnet Fremskrittspartiets lokallag i Bergen for få år siden.

I desember 2019 var det nok. Det ble lokallaget lagt ned.

Snart seks år seinere har pipa fått en annen lyd. Nå ligger lokallaget i Bergen an til en oppslutning på 19 prosent, ifølge nedbrutte tall for Bergen på Bergens Tidendes siste Hordaland-måling.

– Dette har vi fått til ved fronte en klar og tydelig politikk og vise at vi evner å få gjennomslag for den, kommer det kontant fra Marte Monstad.

Hun er helse- og sosialbyråd i mindretallsbyrådet bestående av Høyre, Frp og Senterpartiet.

Hun og makkeren, stortingskandidat Martin Jonsterhaug, har jobbet målrettet og systematisk i mange år for å mobilisere velgere i Bergen – og gjenreise lokallaget.

Stemmene på Frp i Bergen var rundt halvparten av partiets totale oppslutning i Hordaland valgkrets, som nå teller eventyrlige 25 prosent. Blir det valgresultatet, vil det bli det beste Hordaland-resultatet partiet har gjort på 15 år, og det beste bergensresultatet siden 2009.

Men at lokallaget skulle gjenreise seg på den måten, var på ingen måte gitt.

Vi har valgt oss ut noen få saker og fokusert knallhardt på dem.

Frp får mirakeltall i Bergen

Fagforeningene i byggebransjen har jublet over forbudet mot bruk av bemanningsselskaper i byggebransjen i Oslo-området. Mandag slapp kunnskapssenteret De Facto en rapport som viste at forbudet blir overholdt, og at de som før jobbet via bemanningsselskaper, nå i stor grad har fått fast jobb i byggefirma.

Men på høyresida er de ikke fornøyde med utfallet.

– Før regjeringens innstramminger kom 40 prosent av de ansatte i bemanningsbransjen fra arbeidsledighet. Nå er andelen nede i 23 prosent, og tusenvis av kontrakter har forsvunnet. Regjeringens innstramminger har dermed skadet en av de viktigste inngangsportene til arbeidslivet, særlig for unge og ledige som trenger en sjanse, sier arbeidspolitisk talsperson i Frp, Dagfinn Henrik Olsen, til Klassekampen.

Både Høyre, Frp og Venstre har programfestet at de ønsker å fjerne forbudet og reversere innstrammingene i regelverket.

Olsen i Frp mener det gir nødvendig fleksibilitet å jobbe gjennom bemanningsselskaper.

– Når regjeringen fjerner denne muligheten, rammer det både arbeidstakere og arbeidsgivere unødvendig hardt, sier han.

Christian Justnes, leder av Fellesforbundet, synes erfaringene med innstrammingene og forbudet er gledelige.

Innstrammingene har skadet en av de viktigste inngangsportene til arbeidslivet.

Sier innleieforbud rammer de ansatte

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk 

Stortingsvalget kan fort avgjøres av hvilke partier som kommer over og under sperregrensa på fire prosent.

De siste ukene har Miljøpartiet De Grønne (MDG) snakket på inn- og utpust i alle kanaler om at velgere på rødgrønn side bør stemme taktisk på MDG for å vippe dem over grensa – og på den måten sikre rødgrønt flertall.

«Også du som foretrekker andre partier på venstresida bør faktisk stemme MDG i år – for en taktisk stemme på MDG kan avgjøre hele valget», skriver partiet på sin nettside.

Det har allerede fått SV til å reagere. Nå ber også Rødt de grønne om å tenke seg om.

– For vår del handler det mest om at vi vil snakke om politikk, og nå har plutselig taktikk blitt en stor valgkampsak. Det tror vi er et blindspor når vi prøver å mobilisere nok velgere til å stemme, sier Reidar Strisland, partisekretær i Rødt.

Han påpeker at valget kan avgjøres av hvor mange som blir sittende hjemme på valgdagen – og hvor mange som går ut og stemmer.

– Da vet vi at det er kampen mot økonomiske forskjeller og at Oljefondet må ut av Israel som virker mobiliserende og som vi må snakke om – ikke hypotetiske spekulasjoner om hvilke partier på venstresida det matematisk kan være lurest å stemme på.

MDG var kun litt over 1700 stemmer unna å komme over sperregrensa i forrige stortingsvalg. Partiene som kommer over sperregrensa er med å konkurrere om 19 utjevningsmandater, som de kan få i tillegg til direktemandater. Forskjellen kan bety at et parti som MDG får seks, sju eller åtte representanter på Stortinget i stedet for én, to eller tre.

Vårt råd til velgerne er å stemme på partiet som de er mest enig med.

Advarer mot taktisk valg

Tuva Telstad og Pauline Løver Knive passerer valbodane ved Spikersuppa i Oslo. Dei har enno ikkje bestemt seg for kva dei skal røyste i stortingsvalet.

på Ap, men så har eg begynt å tenke at det er litt kjedeleg, så no vurderer eg det litt meir «raddis» SV, seier Telstad.

Forsking frå Universitetet i Oslo syner at mange veljarar har fleire parti som dei vurderer å røyste på, og kvar tiande veljar røystar på eit anna parti enn det som er «favorittpartiet».

Det er dette vi kallar for taktisk røysting, og det har Telstad fått med seg.

– Så langt har eg ikkje komme enno. No går det mykje i googling, seier ho.

For venninna Pauline Løver Knive er det uansett ikkje aktuelt å røyste taktisk.

– Det er viktigast å røyste på det partiet ein er mest einig med, seier ho.

Dei borgar­lege får to ekstra mandat med KrF over sperregrensa.

Går mot eit taktikkval

Ber om stopp i pengekappløp

Det renner penger som aldri før inn til partiene i årets valgkamp. På kort tid har KrF fått lommeboka fylt opp med nesten ti millioner i pengegaver fra rike donorer.

Nå mener stadig flere partier at noe må gjøres for å stanse utviklingen.

– Milliongavene er et problem. Vi skal ikke ha en amerikanisering av norsk politikk, sier stortingsrepresentant for Rødt Tobias Drevland Lund.

Stortinget har bedt regjeringen om en helhetlig gjennomgang av partiloven og reglene for finansiering.

– Det er naturlig og fornuftig at den gjennomgangen også vurderer å sette et tak på maksimalt beløp den enkelte giver kan gi til et politisk parti, sier Lund.

Rødt slenger seg dermed på Senterpartiet, som har vært ute i flere medier den siste tida og tatt til orde for en maksgrense på pengegaver til partiene. De foreslår en grense på 100.000 kroner for privatpersoner og én million kroner for organisasjoner.

– Valgkampen flommer over av penger. Vi har aldri sett noe liknende i Norge, sier Marit Arnstad i Senterpartiet.

Arnstad ber alle partiene bli med på å sette seg ned etter valget for å bli enige om noen nye prinsipper for valgkampfinansiering og begrensninger på pengegaver.

Hvis vi finner en god måte å gjøre det på, så er vi for det.

Flere partier legger pengepress på Ap

Bjørn S. Kristiansen

«Vi har hatt et flott forhold til Norge. Dere kan ikke gjøre det bedre.»

Det var blant lovordene USAs president Donald Trump overøste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) med under pressekonferansen i Det hvite hus i slutten av april. Seansen kom i etterkant av et 90 minutter langt møte, lengre enn planlagt, som ble beskrevet som vellykket både fra norsk og amerikansk side.

Statssekretær Andreas Kravik i Utenriksdepartementet mener det er helt i det blå hvordan Sylvi Listhaug (Frp) ville håndtert utenrikspolitikken som statsminister.

– Jeg tror veldig mange nordmenn, inkludert meg selv, følte en betydelig grad av trygghet ved at det var Jonas som var i Det hvite hus og diskuterte viktige problemstillinger med Trump.

Det utenrikspolitiske feltet krever innsikt, kunnskap og erfaring, sier Kravik. Han mener det er en alvorlig svakhet at Listhaug ikke har utenrikspolitisk erfaring.

– Få i Norge er bedre skikket til å håndtere et sånt møte enn statsminister Støre. Hvordan Listhaug ville gjort det, er vanskelig å si nå, men hun har ikke noe utenrikspolitisk erfaring i det hele tatt sammenliknet med Støre.

Kravik advarer mot en Frp-styrt utenrikspolitikk, og mener den både vil svekke Norges posisjon internasjonalt og utgjøre en risiko for norske interesser på sikt. Ap-regjeringen reindyrker det som har vært viktige og lange linjer i norsk utenrikspolitikk, mener Kravik.

– Det er at folkeretten ligger til grunn for omtrent alle avgjørelser vi tar, at vi sørger for at vi selv etterlever folkeretten, og at vi er kritiske når andre land – også venner og allierte – ikke forholder seg til den.

Utenrikstopp frykter for Norges rolle under Frp

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Aldri før har det blitt sprøytet så mange millioner inn til partiene på Stortinget som i denne valgkampen. I 2024 og 2025 har partiene mottatt over 200 millioner kroner fra private givere og organisasjoner, viser en gjennomgang Dagens Næringsliv presenterte denne uka.

De borgerlige partiene har fått over 20 millioner mer enn de rødgrønne. Det beste hadde vært å bremse pengegaloppen, mener investor Christian Ringnes, som selv har sponset Høyre, Frp og Venstre.

– Ideelt sett burde vi kanskje ikke gitt noe, sier Ringnes da Klassekampen treffer ham under et arrangement på Arendalsuka.

Forretningsmannen har gitt én million kroner hver til Høyre, Frp og Venstre gjennom selskapet Eiendomsspar. Han mener det er nødvendig så lenge LO og LOs forbund gir så mye valgkampstøtte til venstresida som de gjør. LO har vedtatt å støtte Arbeiderpartiet med 20 millioner kroner i år.

– Når LO gir så mye til Arbeiderpartiet, og sitter i valgkomiteen deres og alt mulig rart, så må noe demme opp. Det blir liksom å prøve å skape en «level playing field», for å bruke et amerikansk uttrykk, altså lik spillebane for alle, sier Ringnes.

Politikk

Regjeringens kvote på 100 syke og skadde med pårørende fra Gaza er full. Nå ber alle partiene i den rødgrønne opposisjonen regjeringen om å gjøre mer.

Norges Bank, og kanskje også Nicolai Tangen, kan holdes strafferettslig ansvarlig for Oljefondets Israel-investeringer, ifølge jussprofessor Terje Einarsen.

Kirsti Bergstø ber Rødt og MDG om å stille seg bak SVs ultimatum mot Jonas Gahr Støre – men får blankt nei til svar.

Grønn alarm for industrien

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

Mens Osloskolen er pålagt store kutt, har barneskoleelevene over 200 flere skoletimer enn elever i andre kommuner. SV og Utdanningsforbundet ber Høyre kutte skoletimer heller enn antall ansatte.

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel

Støre kjører hardt ut mot Spetalen

Om dei bikkar sperregrensa, får splittinga i KrF plass på stortingsbenken

Med Øystein Stray Spetalen-intervju og makulerte Ap-stemmesedler dekker influensergruppa «Gutta» valgkampen. Fagforeningsinfluenser Snorre Rein slår hardt tilbake.

SV vil innføre ny arveskatt. Pengene vil de bruke på bolig til unge.

Tidligere Støre-rådgiver går for MDG

For fem år siden var Frp i Bergen i total krise. Nå fosser partiet fram på målingene i Erna Solbergs hjemby.

Fagbevegelsen jubler over resultatene av forbud mot vikarbyråer i byggebransjen. Frps Dagfinn Olsen mener det fører til at færre får arbeid.

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk

Går mot eit taktikkval

Ber om stopp i pengekappløp

En Frp-regjering vil føre en utenrikspolitikk som svekker Norge, mener statssekretær Andreas Kravik (Ap).

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Pungar ut til nye tilsette

Høgre og Frp meiner at Jens Stoltenberg ikkje har gjort jobben sin knytt til Oljefondets investeringar.

Elitene flokker til valglokalene

Valkampforskar Ketil Raknes seier at den store pengestøtta til KrF varslar ei endring i kor stor makt rike folk har til å påverke politikken.

Tror de får stortingsplass

Regje­ringens kvote på 100 syke og skadde med pårørende fra Gaza er full. Nå ber alle partiene i den rødgrønne oppo­si­sjonen regje­ringen om å gjøre mer.

Norges Bank, og kanskje også Nicolai Tangen, kan holdes straffe­retts­lig ansvarlig for Olje­fon­dets Israel-in­ves­te­ringer, ifølge jusspro­fessor Terje Einarsen.

Kirsti Bergstø ber Rødt og MDG om å stille seg bak SVs ultimatum mot Jonas Gahr Støre – men får blankt nei til svar.

Grønn alarm for industrien

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

Mens Osloskolen er pålagt store kutt, har barne­skole­ele­vene over 200 flere skoletimer enn elever i andre kommuner. SV og Utdan­nings­for­bundet ber Høyre kutte skoletimer heller enn antall ansatte.

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel

Støre kjører hardt ut mot Spetalen

Om dei bikkar sperre­gren­sa, får splittinga i KrF plass på stortings­benken

Med Øystein Stray Spetalen-­intervju og makulerte Ap-stem­me­sedler dekker influ­en­ser­gruppa «Gutta» valgkampen. Fagforenings­influenser Snorre Rein slår hardt tilbake.

SV vil innføre ny arveskatt. Pengene vil de bruke på bolig til unge.

Tidligere Støre-rådgiver går for MDG

For fem år siden var Frp i Bergen i total krise. Nå fosser partiet fram på målingene i Erna Solbergs hjemby.

Fagbe­ve­gelsen jubler over resul­ta­tene av forbud mot vikar­by­råer i bygge­bran­sjen. Frps Dagfinn Olsen mener det fører til at færre får arbeid.

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk

Går mot eit taktikkval

Ber om stopp i penge­kapp­løp

En Frp-regjering vil føre en utenriks­po­litikk som svekker Norge, mener stats­sek­retær Andreas Kravik (Ap).

Ringnes foreslår et tak på parti­støt­te

Pungar ut til nye tilsette

Høgre og Frp meiner at Jens Stol­ten­berg ikkje har gjort jobben sin knytt til Olje­fon­dets inves­te­ringar.

Elitene flokker til valglo­ka­lene

Valkamp­forskar Ketil Raknes seier at den store penge­støt­ta til KrF varslar ei endring i kor stor makt rike folk har til å påverke politikken.

Tror de får stor­tings­plass

Regjeringens kvote på 100 syke og skadde med pårørende fra Gaza er full. Nå ber alle partiene i den rødgrønne opposisjonen regjeringen om å gjøre mer.

Norges Bank, og kanskje også Nicolai Tangen, kan holdes strafferettslig ansvarlig for Oljefondets Israel-investeringer, ifølge jussprofessor Terje Einarsen.

Mens Osloskolen er pålagt store kutt, har barneskoleelevene over 200 flere skoletimer enn elever i andre kommuner. SV og Utdanningsforbundet ber Høyre kutte skoletimer heller enn antall ansatte.

Om dei bikkar sperregrensa, får splittinga i KrF plass på stortingsbenken

Med Øystein Stray Spetalen-intervju og makulerte Ap-stemmesedler dekker influensergruppa «Gutta» valgkampen. Fagforeningsinfluenser Snorre Rein slår hardt tilbake.

Fagbevegelsen jubler over resultatene av forbud mot vikarbyråer i byggebransjen. Frps Dagfinn Olsen mener det fører til at færre får arbeid.

Ber om stopp i pengekappløp

En Frp-regjering vil føre en utenrikspolitikk som svekker Norge, mener statssekretær Andreas Kravik (Ap).

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Høgre og Frp meiner at Jens Stoltenberg ikkje har gjort jobben sin knytt til Oljefondets investeringar.

Elitene flokker til valglokalene

Valkampforskar Ketil Raknes seier at den store pengestøtta til KrF varslar ei endring i kor stor makt rike folk har til å påverke politikken.

Tror de får stortingsplass