Lara Rashid

#fff

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) var kalt inn på teppet på Stortinget torsdag. Da la Rødts Sofie Marhaug fram en interpellasjon for statsråden, fordi hun ville ha svar på spørsmål om utbyggingen av datasentre.

– Jeg mener det er en himmelropende naivitet fra norske myndigheters side overfor internasjonale teknologiselskaper som vil ha krafta vår til billig penge, sier Marhaug til Klassekampen.

Rødt vil stanse utbygging av datasentre inntil et konsesjonssystem er på plass.

– Datasentrene presser naturen og strømprisene, og gjør det vanskeligere for annen industri å konkurrere når de skal kutte klimagassutslipp, sier hun.

Hun mener myndighetene har lagt seg på rygg for næringen.

– Før innførte vi konsesjonslover og grunnrenteskatt på vannkraft, olje og gass. Nå gir vi i praksis bort strømmen på billigsalg til internasjonale teknologigiganter, sier hun.

Tung kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen og mener Norge har kommet langt i reguleringen.

– Jeg opplever at debatten inneholder en del myter, politiske meninger og prinsipielle spørsmål. Vi kan diskutere justeringer innenfor dagens virkemidler, men jeg er imot en egen konsesjonsordning. De er allerede underlagt konsesjoner gjennom krafttilgangen. Nå må vi sikre stabile rammevilkår, slik at milliardinvesteringer ikke settes i fare, sier Tung.

Rødt vil sikre rammevilkår

Ole Magnus Rapp

#000

Av et samlet budsjett på 788 millioner kroner, fordeler Sametinget 225,8 av dem til administrasjon av seg selv.

I sitt alternative budsjett foreslo Nordkalottfolket å kutte en tredel av administrasjonsstøtta.

De påpekte at flertallet i Sametinget bevilger seg selv 20 prosent økning i støtta, mens opposisjonen får tre prosent. Opposisjonen minnet om at de skal favne samer over hele landet, også langs kysten, og at samiske næringer er mer enn reindrift.

– Vi vil utvikle samisk språk, kultur og næring, også der fornorskingen har svekket det samiske, sa John Arne Markussen fra Nordkalottfolket under budsjettdebatten på Sametinget torsdag.

Nordkalottfolket vil flytte penger fra administrasjon og heller bruke dem blant folk.

– Vi vil forandre, forenkle og prioritere. Vi vil løfte hele det samiske mangfoldet, sa Markussen.

Anne Henriette Nilut er parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund og saksordfører for budsjettet. Hun reagerte på kuttforslaget i administrasjonsmidler.

– Nordkalottfolket har flertall i Finnmark fylkesting. Vil de bygge ned der, eller er det bare det samiske samfunnet de vil bygge ned? spurte hun.

Vi vil for­andre, forenkle og prioritere.

Vant ikke fram med kuttforslag

Jonas Henmo

SV-topp Sunniva Holmås Eidsvoll mener partiet må omstille seg. 

SV gikk tilbake i stortingsvalget, og nedgangen har vart over en lengre periode. I mars 2023 tok partileder Kirsti Bergstø over et parti med 9 prosents oppslutning. I dag ligger SV så vidt over 5 prosent på et snitt av målingene.

At partiet denne uka var med på å sikre flertall for Ap-regjeringens statsbudsjett, ser foreløpig ikke ut til å ha snudd trenden.

Rett over nyttår skal SVs landsstyre evaluere hva som gikk galt i valget og begynne arbeidet med å legge en ny strategi for partiet.

Klassekampen har snakket med flere i landsstyret som har klare tanker om hva som må skje.

– Det er ingen tvil om at vi trenger en ny strategi. Budsjettforhandlingene har vist at vi trenger et parti som klarer å samarbeide med alle på rødgrønn side og som samtidig prioriterer både miljø og fordeling. Men nå må vi ha en ny historie om oss selv og om hvilke saker som skal være de viktigste for oss, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun er stortingsrepresentant og leder for Oslo SV. Eidsvoll mener at ultimatumet SV stilte i valgkampen på å trekke Oljefondet ut av Israel, var en svært dårlig idé.

– Det er ikke noe i veien for at SV skal ha tydelige krav og radikal politikk. Men ultimatum synes jeg er en veldig dårlig strategi. Jeg tror det er vanskelig å komme utenom at ultimatumet og oppfølgingen av det kom uheldig ut for oss, sier hun.

SVs ultimatum sto i sterk kontrast til Rødts mer pragmatiske forhandlingsstrategi.

– Bør SV bli mindre harde og mer kompromissvillige framover?

Det har skjedd et rollebytte mellom oss og Rødt.

Vil legge om kursen i SV

Aleksander Åsnes

På MDGs kontor på Stortinget var det kake og full feststemning då Klassekampen kom dit onsdag ettermiddag.

Miljørørsla hadde kome på besøk for å feire mellom anna at MDG har fått gjennomslag for å setje ned ein omstillingskommisjon som skal drøfte konsekvensane av søkkande aktivitet i olje- og gassnæringa.

– Eg trur denne kommisjonen vil kome fram til at «drill baby, drill»-politikken som vi har i dag står i vegen for framtidig norsk velferd og verdiskaping. Og no trur eg vi har stukke hol på den bobla som seier at norsk oljepolitikk ikkje er ein relevant politisk debatt, seier nestleiar og forhandlingsleiar i MDG Ingrid Liland.

– Trur du at kommisjonen vil føre til at vi fasar ut olje og gass raskare?

Ja, det trur eg absolutt. Og det trengst, seier Liland.

Statsbudsjettet vart klart klokka to natt til onsdag, og Klassekampen får opplyst at fleire av detaljane i mandatet til kommisjonen ikkje var klare før seint tysdag kveld.

Sjølv om stemninga var lystig på MDG-kontoret, så er ikkje Arbeidarpartiet samde i at den kjem til å føre til ei snarleg ende på norsk oljehistorie.

Nestleiar i Arbeidarpartiet Tonje Brenna meiner at det ikkje er noko i denne kommisjonen som vil framskunde slutten på oljealderen i Noreg.

Oljenæringa jublar for MDG-siger

Anne Kari Hinna

Tidlegare LO-leiar Roar Flåthen åtvarar mot å gje MDG og SV gjennomslag

Mens dei raudgrøne partia framleis jobbar for å sikra eit fleirtal bak statsbudsjettet for 2026, ber tidlegare LO-leiar Roar Flåthen Arbeidarpartiet om å ikkje setta olje- og gasspolitikken i spel i tolvte time. Særleg MDG vil ha eit statsbudsjett som viser ein veg ut av oljealderen.

Den tidlegare LO-leiaren, med bakgrunn frå Fellesforbundet og industrien, har med bekymring sett på budsjettkaoset som har utspelt seg dei siste dagane.

– Det er eit stort fleirtal for noverande politikk i Stortinget. Det er viktig å ikkje skapa uvisse på norsk sokkel, både med tanke på den viktige heimemarknaden og ikkje minst for Europa som treng stabilitet av norsk gass, seier Flåthen.

Han er overraska over at SV og MDG har gått inn i forhandlingane med ambisjonar om store endringar i olje- og gasspolitikken. Krava har blitt endra undervegs, men utgangspunktet for MDG var ein sluttdato på norsk sokkel.

Det gav dei opp under vegs, men eit anna tema, som Flåthen er kritisk til, har vore ei produksjonsavgift – ei miljøavgift – for oljenæringa, for å finansiera klimatiltak. SV ville i utgangspunktet ha igjennom endringar knytt til Oljefondets investeringar.

– SV og MDG har hatt eit veldig behov for å setta opp avgifter, slik at me får særnorske høge avgifter, som gjer konkurransesituasjonen for norske bedrifter dårleg. Det er dårleg næringspolitikk. Eg er overraska over at desse to partia har så store ambisjonar om å styra politikken, seier han.

LO-leiar Kine Asper Vistnes har vore forsiktig med å kommentera prosessen på Stortinget, men har gitt uttrykk for at ho håpar dei fem raudgrøne partia blir einige.

Ber Ap stå på krava

Det rår raudgrønt budsjettkaos i Stortinget. Fredag blir budsjettavtalen mellom Ap, Raudt og Sp lagt fram, og det er enno ikkje klart om SV og MDG vil seie ja til eit budsjett.

No kan Klassekampen fortelje at SV kunne ha sagt ja til budsjettavtalen viss fleire i partiets landsstyre hadde fått vilja si.

På fredag var landsstyret i SV samla for å ta stilling til om dei var nøgd med dei politiske resultata frå forhandlingane med Ap, Raudt, Sp og MDG.

I dag veit vi resultatet: Då budsjettavtalen blei presentert laurdag, var det berre Ap, Sp og Raudt som skreiv under – SV var ikkje med på avtalen.

Men då landsstyret i SV debatterte saka, var det fleire i landsstyret som stemte for å seie ja til budsjettavtalen. Sentrale kjelder i SV stadfestar at ein representant for kvar side – både dei som ville seie ja til avtalen og dei som ville seie nei – presenterte sine respektive syn for landsstyret. Utfallet blei at nei-sida vann fram, og at SV derfor ikkje skreiv under på avtalen.

Landsstyret er SVs høgste organ mellom landsmøta. Ein landsstyrerepresentant som Klassekampen har prata med, fortel at møtet var prega av stor frustrasjon over kor lite Arbeidarpartiet hadde gitt SV i forhandlingane. Mellom anna skal landsstyret ha vore overraska over at det ikkje var mogleg å rikke Ap i spørsmålet om Oljefondet sine aksjar i israelske selskap.

SV-leiar Kirsti Bergstø vil ikkje svare på kva som har vorte diskutert på interne SV-møte.

– Eg kommenterer ikkje kva som skjer på interne SV-møte. Vårt mål er å sikre eit fleirtal for statsbudsjettet, for det er berre eit fleirtal i Stortinget som kan sikre budsjettet. Å sikre eit fleirtal er einaste måten å trygge at budsjettet faktisk vert vedteke i Stortinget.

Vårt mål er å sikre eit fleirtal for statsbudsjettet.

SV-toppar ville seie ja til statsbudsjettet

Bjørn S. Kristiansen

Søndag klokka 13 gikk den formelle budsjettfristen i Stortinget ut. Støre-regjeringen har Sp og Rødt med seg, mens SV og MDG står på utsida av budsjettavtalen.

Dermed mangler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) det ene enhver regjering må ha – flertall for neste års statsbudsjett.

I ytterste konsekvens kan Støre true med å gå av gjennom å stille såkalt kabinettsspørsmål, i et forsøk på å presse fram et flertall.

– Det er helt opp til Støre om han vil gå den veien. Vi har sagt at vi ikke kommer til å stemme for budsjettet som nå foreligger. Det er så tydelig jeg kan være om det, sier MDG-leder Arild Hermstad til Klassekampen.

– Betyr det at MDG uansett ikke vil stemme for dette budsjettet, heller ikke subsidiært?

– Så den eneste måten dette kan løses på, er om Støre kommer dere i møte?

– Det stemmer. Og det er omtrent sånn det har vært i forhandlingene de siste ukene. Vi har vært tydelige på klima – som er grunnen til at vi bryter – og opplever at vi har gitt og gitt. Hver gang vi har sagt hva vi må få igjen, så har det blitt ignorert, sier Hermstad.

– Det er ingen begrensning i oljeleting der, og det vil være økte klimagassutslipp etter denne budsjettenigheten, fortsetter han, med henvisning til Sp-gjennomslaget for å sløyfe økningen i bensin- og dieselavgiftene som Ap-regjeringen opprinnelig la opp til.

Hver gang vi har sagt hva vi må få igjen, så har det blitt ignorert.

Det brenner i den rødgrønne leiren

Pål Hellesnes

Lørdag ble det kjent at regjeringspartiet Ap har undertegnet en budsjettavtale med Rødt og Sp, mens MDG og SV begge mener resultatet er langt fra bra nok. Mímir Kristjánsson, som har forhandlet for Rødt, hadde gledet seg i flere dager til å presentere resultatene.

– Politikken er det viktige for Rødt, ikke spillet. Det er ikke hver dag det innføres nye velferdsreformer i Norge, som vi gjør med tannhelsereformen, sier han til Klassekampen.

I henhold til budsjettet skal det utredes tre ulike modeller for en tannhelsereform der tannhelse «likestilles med andre helsetjenester». Deretter skal det fremmes en lovproposisjon om tannhelsereform for Stortinget, som skal kunne startes opp fra 2027.

I tillegg til tannhelse er Kristjánsson svært fornøyd med at fribeløpet som uføre kan tjene uten kutt i trygda, nå økes til 1 G (130.000 kroner) fra oktober, noe Rødt har jobbet med lenge.

– Så er det mye vi ikke får til, men det handler også om hvor du legger forventningene og hvordan du benytter seirene du får, sier han.

MDG valgte å bryte forhandlingene, mens SV ikke formelt har brutt, selv om de ikke ble med på avtalen med Ap, Sp og Rødt. Sentralt i de to partienes kritikk er at statsbudsjettet med avtalen er for svake på miljøfeltet og når det gjelder Gazakrigen.

Kristjánsson har forståelse for skuffelsen i Palestina-spørsmålet.

– Resultatet der er i realiteten en følge av at Ap utmanøvrerte budsjettpartene i en drittsekkmanøver en måned før budsjettet. Det har SV all mulig rett til å være sure for. Men på miljø mener jeg man burde være ekstremt fornøyd, sier han.

– Det finnes ikke noe budsjett som er nærmere SV og MDGs politikk

SVs nestleder Lars Haltbrekken forteller om et «iskaldt og steinhardt Ap» i budsjettforhandlingene.

Etter to veker med budsjettforhandlingar blei samtalane mellom dei fem raudgrøne partia sette på pause fredag, etter initiativ frå SV.

Partiet har forhandla fram budsjett med regjeringa i heile perioden frå 2021 til 2025. Men forhandlingsrunden i haust skil seg ut, seier SV-nestleiar Lars Haltbrekken til Klassekampen.

Dragkampen dei siste vekene har rett og slett vore mykje meir krevjande enn det SV opplevde i førre stortingsperiode, seier han.

– Ap er mykje verre. Det er eit iskaldt og steinhardt Ap vi møter i forhandlingane no, seier Haltbrekken.

– Det har overraska oss kor vanskeleg det er å få Ap med på sosiale ytingar og på å reversere usosiale kutt. Arbeidslinja, skatteløftet og ein merkeleg innvandringsmotstand legg ramma heile vegen, seier Haltbrekken.

Klassekampen har forsøkt å få ein kommentar frå forhandlingsleiar for Arbeidarpartiet Tuva Moflag, men har ikkje lukkast med det.

Det var kommunikasjonssjef Espen Løkeland-Stai som fredag ettermiddag varsla at partiet tek pause frå budsjettsamtalene.

Arbeidslinja, skatteløftet og innvandringsmotstand legg ramma heile vegen.

–Ap er mykje verre enn før

Trur «fredsplanen» kan føre til ei ny innvandringsbølgje i Europa

Dei siste vekene har Trump-administrasjonen sette i verk ein intens diplomatisk offensiv for å presse fram ein fredsplan i Ukraina-krigen.

Eit av kjernepunkta i det amerikanske forslaget er at Ukraina skal vere førehandskvalifisert til EU-medlemskap. Om ukrainarane går med på det amerikanske framlegget, skal dei allereie no få tilgang til den europeiske marknaden før sjølve medlemskapen er godkjend.

Forskar Jon Erik Dølvik i Fafo trur det kan få store konsekvensar for Noreg og andre EU-land. Han forventar at ein stor del av den ukrainske befolkninga vil søkje seg vestover om dei får fritt leide inn i EU.

– Det er klart at Ukraina er ein stor stat med ei stor befolkning. Vi såg kva som skjedde då Polen, som òg er stort, kom med i EU, seier Dølvik.

På 2000-talet fekk EU tolv nye medlemsland, i all hovudsak frå Aust-Europa. Mellom anna kom Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Baltikum-statane med i 2004, og Bulgaria og Romania følgde etter i 2007. Dølvik peikar på at utvidinga hadde store konsekvensar.

– To millionar migrantar kom raskt i 2004, og det var ei viktig årsak til brexit. Ukraina som ein del av EUs indre marknad vil vere ei betydeleg utfordring for dei andre statane, seier Dølvik.

Sidan den russiske fullskalainvasjonen i 2022 har om lag 90.000 ukrainarar flykta til Noreg. Ukrainarar kan få mellombels kollektiv beskyttelse, som tyder at dei kan jobbe i Noreg. Den siste tida har ordninga blitt stramma inn, og både Sp og Frp har foreslått fleire innskjerpingar.

Men om Ukraina blir EU-medlem, vil ukrainarar på flyttefot ikkje lenger møte nokon hindringar. Når eit land blir med i EU, kan innbyggjarane flytte til og arbeide i andre EU-land. For ukrainarar vil det vere spesielt attraktivt å flytte vestover, påpeiker Dølvik. Landet er fattig og sterkt prega av korrupsjon. Noreg og andre vesteuropeiske land har på si side rause velferdsordningar og høg levestandard.

Avtale kan gi fluktbølgje

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Både Venstre og MDG mener det er på høy tid med en ny EU-debatt her til lands, etter at EU denne måneden innførte toll på jernlegeringer og plasserte Norge på utsida av tollmuren.

Hos den norske befolkningen er imidlertid svaret allerede klart: De vil ikke inn i unionen.

I Klassekampens ferske EU-måling svarer 47 prosent at de ville stemt nei til medlemskap dersom det var folkeavstemning i dag. 28 prosent svarer at de ville stemt ja, mens 25 prosent ikke vet.

Målingen er tatt opp i perioden rett etter at regjeringen varslet at Norge ikke får unntak fra tollen.

Nordmenns holdning til EU-medlemskap har ligget forholdsvis stabilt i lang tid. Selv om det har vært ja-flertall på enkelte målinger, har nei-sida stort sett hatt flertall helt siden Norge sa nei i folkeavstemningen i 1994.

Det er med andre ord en stor oppgave som ligger foran Venstre og partileder Guri Melby, som ønsker å ta Norge inn i EU.

– Jeg skjønner godt at folk ikke er mer positive til EU, for det er veldig få som snakker om det, hevder hun.

Nå sier færre ja til EU

Amrit Kaur ut av Rød Ungdom: «Jeg er revolusjonær kommunist på ordentlig»

Amrit Kaur har meldt seg ut av Raud Ungdom. Det fortel ho i eit innlegg på den lukka Facebook-gruppa «Rød Ungdom intern».

«Jeg er revolusjonær kommunist på ordentlig. Og for oss kommunister er det vår plikt å bygge opp den revolusjonære organiseringa, kommunistpartiet», skriv ho og legg til at ho no har blitt med i den maoistiske organisasjonen Revolusjonært kommunistisk forbund, eller RK.

Amrit Kaur var leiar i Raud Ungdom fram til 11. september. Til Klassekampen seier Kaur at det ikkje gir meining for henne å vere med i eit ungdomsparti som er knytt til Raudt.

– Eg melde meg ut av RU fordi det er ungdomspartiet til Raudt. Mykje av det RU gjer i seg sjølv er bra, og det er mange som er revolusjonære der. Det er framleis ungdomspartiet til Raudt. Og det gjer at dei blir veldig tvinga til å jobbe parlamentarisk. For revolusjonære som meg er det ikkje rett å bruke kreftene på det.

Fram til for to månadar sidan sat Kaur i sentralstyret til Raudt. No sit det partiet i forhandlingar om statsbudsjettet saman med dei andre raudgrøne partia, medan Kaur no er med i ein organisasjon som ser på både val og demokrati som unyttig.

Organisasjonen oppgir berre ei kryptert e-postteneste som kontaktinformasjon, og ingen offentlege talspersonar.

Kaur gjekk av som RU-leiar etter at ho blei oppfordra av Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen til å trekkje seg. Oppmodinga kom etter at Kaur hadde laga ein video der ho lo av at høgresideaktivisten Charlie Kirk vart drepen.

Leiarperioden til Kaur i RU var prega av mykje uro heilt frå byrjinga. Ho vart vald til leiar på landsmøtet i april 2024, etter fyrst å ha blitt suspendert frå organisasjonen. På landsmøtet då ho blei vald, vart den førre leiaren kasta – og ei rekkje folk melde seg ut i protest. I forkant av landsmøtet hadde Kaur og fleire andre vorte skulda for både kuppforsøk og for å infiltrere RU med band til andre organisasjonar.

Noreg er ikkje klare for eit revolusjonært parti.

Amrit Kaur bryt ut av RU

Christopher Olssøn

På Sinsen i Oslo er arbeidet i gang med å reise nye Aker sykehus. Men i morgen vil deler av arbeidet stanse opp. Da går nemlig bygningsarbeiderne i Hent-klubben ut i politisk streik, sammen med mange andre i LO i Oslo. Kravet er at Oljefondet trekkes ut av Israel.

– Velferden vår skal ikke være på bekostning av noen andre, sier Mathis Marien.

Han står sammen med arbeidskameratene Mamadou Ouri Bah og Christopher Tronstad utafor gjerdet til byggeplassen.

Marien, som er nestleder i klubben, sier at det er fagbevegelsens fordømte plikt å kjempe mot fascisme – og at streiken derfor er helt nødvendig.

– Et ekstremt stort tall sivile har blitt drept og over 20.000 barn. Men det blir bare tall, og vi blir numne for tall. Vesten har ansvar, spesielt Norge, som økonomisk investor, sier han.

I fagbevegelsen har det lenge vært motstand mot Oljefondets investeringer i Israel og selskaper som bidrar til krigføringen. Saken har blitt politisk betent og har av Rødt, SV og MDG blitt trukket inn i forhandlingene om statsbudsjettet, som pågår i disse dager.

Det var representantskapet i LO i Oslo som i høst vedtok å ta initiativ til en politisk streik. LO i Bergen og LO i Trondheim har også sluttet seg til streikemarkeringene. I Oslo er også Utdanningsforbundet, som ikke er med i LO, tilsluttet.

– Vi synes at nå er det nok, så nå ville folk ta i bruk streikevåpenet, det sterkeste vi har, som ikke brukes mye politisk, sier leder av LO i Oslo Ingunn Gjerstad.

Legger ned maskinene for Gaza

Ida Søraunet Wangberg

sliter med å forsørge seg selv etter 38 år i arbeidslivet

. For henne startet problemene i 2018. Da sykdom gjorde at hun ikke kunne jobbe fulltid lenger, søkte hun om 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassa KLP. Hun fikk innvilget uførepensjonen og fortsatte å jobbe tre dager i uka.

Det kan hun angre på i dag. Da hun ble helt ufør i mai, ble uføretrygda hennes nemlig beregnet ut fra inntekten hun fikk 

 hun gikk ned til 60 prosents stilling – ikke det hun hadde da hun var frisk og jobbet fullt.

Hele problemet kunne vært unngått om Berg i 2018 hadde søkt om uføretrygd fra Nav. Da ville trygda nå blitt beregnet ut fra en fulltidslønn. Men Nav krever at man er 50 prosent ufør for å gi uføretrygd, og dermed kunne ikke Berg fortsatt å jobbe tre dager i uka, som hun ønsket.

Problemet oppsto i forbindelse med en regelendring i 2015 og har vært kjent i flere år. Etter at magasinet Fagbladet skrev om den såkalte uførefella i 2022, vedtok Stortinget at regjeringen må gjennomgå regelverket.

Tre år seinere er problemet fortsatt like uløst.

Klassekampens sak om Lise Berg har engasjert flere politikere på Stortinget – fra Rødt til Frp, som nå oppfordrer regjeringen om å komme til Stortinget med en løsning.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener det har tatt altfor lang tid.

– Arbeiderpartiet trekker fram arbeidslinja som argument når man skal kutte i ordninger og ytelser, mens endringer som reelt kan gjøre det mer lønnsomt å stå i jobb, ikke virker å stå høyest på prioriteringslista, sier hun.

Får støtte fra Rødt, SV og Frp

Etter to veker med forhandlingar om statsbudsjettet er frontane i ferd med hardne mellom dei raudgrøne partia. I går kveld hadde MDG ekstraordinært sentralstyremøte for å drøfte situasjonen i møta.

Bakgrunnen er at MDG har krevd å få gjennomslag for at dei fem raudgrøne partia skal gå inn for ein konkret plan for korleis Noreg kan fase ut oljenæringa.

Det opplever MDG at dei ikkje kjem noko veg med. Forhandlingane har gått i stå, meiner partiet.

Det skil seg markant frå signala som kjem frå Senterpartiet-leiren. Ei sentralt plassert kjelde i Sp seier til Klassekampen at budsjettforhandlingane har vore konstruktive så langt.

Kjelda meiner at MDG må akseptere at kravet om utfasingsplan ikkje vil føre fram.

– Den planen som MDG ynskjer seg, er ikkje mogleg for Senterpartiet å gå med på. Det er totalt uaktuelt for oss, og truleg også for Ap. Så det må berre MDG finne ut av kva dei skal gjere med, seier Sp-kjelda.

For Senterpartiet er det vanskeleg å bli knytt til noko som minner om utfasing av oljenæringa, fordi det vil bli krevjande å forsvare i debattar med høgresida.

Aftenposten skreiv måndag at forhandlarane i MDG er uroa over framdrifta i budsjettforhandlingane.

Sp-kjelde: Oljekravet frå MDG er uaktuelt

Kritiserer Stoltenberg for atom-utsagn

Under LO Stats kartellkonferanse forrige uke pekte finansminister Jens Stoltenberg på et paradoks ved den posisjonen Norge inntar overfor selskaper som produserer atomvåpen:

På den ene sida boikotter Oljefondet selskaper som investerer i atomvåpen. Samtidig handler staten med de samme selskapene. Stoltenberg viste til at Norge har kjøpt fem fregatter fra BAE Systems, samtidig som Oljefondet har utelukket investeringer i selskapet etter anbefaling fra etikkrådet.

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, reagerer på uttalelsene. Han mener det kan tolkes som at Stoltenberg åpner opp for en diskusjon om Oljefondet skal investere i atomvåpenindustrien.

– Det Stoltenberg peker på, er alltid utfordrende, men det betyr ikke at vi ikke skal ha prinsipper likevel. Det er fullt mulig å kjøpe fregatter fra et selskap som Oljefondet ikke skal investere i, sier han.

Johansen viser til at Graver-utvalget allerede i 2003 slo fast at det er fullt mulig å nedsette egne etiske retningslinjer for Oljefondet selv om den norske stat ikke anvendte den samme etikken konsekvent.

– Oljefondets etiske retningslinjer handler kun om eierskap, men for handel følger det et annet rammeverk fordi det å handle med et selskap er ikke det samme som å være eier. Som forbruker har du mindre valgfrihet. Noen ganger er man nødt til å kjøpe varer fra selskaper som du ikke deler etiske verdier med. Og så mener jeg at det å kjøpe ukontroversielt materiell fra et selskap som også produserer atomvåpen, ikke er det samme som å gå inn som eier i det samme selskapet. Da påtar du deg medansvar for alt selskapet driver på med, sier Johansen.

– Et av dilemmaene Stoltenberg tar opp, er at det er vanskelig å sette en grense. Er du enig i det?

– Jeg mener grensene er tydelige. Vi investerer ikke i virksomheter som produserer tobakk, kjemiske og biologiske våpen og atomvåpen samt en rekke selskaper med høy klimarisiko. Dette er regler vi har levd godt med.

Som part i Ikkespredningsavtalen er vi forpliktet til å jobbe for kjernefysisk nedrustning.

Reagerer på atom-utsagn

Lars Vegstein

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter. 

Helt siden 2001 har Norge blitt styrt etter regjeringsplattformer.

Disse er blitt til etter at partiene i ulike koalisjonsregjeringer har forhandlet seg fram til et felles styringsgrunnlag, sist da Senterpartiet og Arbeiderpartiet utarbeidet Hurdalsplattformen på Hurdalsjøen Hotell i Hurdal i 2021.

Dagens Ap-regjering har derimot ikke noen tilsvarende regjeringsplattform. De sitter aleine i regjering, og statsminister Jonas Gahr Støre har vist til at Aps partiprogram er grunnlaget for politikken regjeringen skal føre.

Men nå kan Klassekampen fortelle at regjeringen om et par uker vil legge fram en helt ny styringsplan. Det bekrefter kilder i flere ulike departementer og sentralt i partiorganisasjonen.

Helt siden Ap vant valget i høst, har ledelsen i de 16 departementene jobbet med det nye styringsverktøyet. Det ser helt annerledes ut enn tidligere regjeringsplattformer. Klassekampen får opplyst at:

Styringsplanen skal oppdateres årlig og bestå av definerte prosjekter som regjeringen skal gjennomføre det året.

Hver statsråd har fått i oppgave å spille inn fem punkter hver fra sitt departement. Det er i stor grad statsrådene selv, med hjelp fra politisk ledelse, som vil utarbeide disse punktene.

Planen skal være forankret i Arbeiderpartiets partiprogram.

Skal lansere ny plan

Høyreprofil og nestlederkandidat Sandra Bruflot sniker til seg en kaffe på Sundvolden hotell i hjemkommunen Hole. De ansatte kjenner henne godt, og hun hilser på flere kjente mens hun prater.

Trebarnsmora er den eneste kvinnelige kandidaten til ett av to nestlederverv når Høyre skal velge ny ledelse på landsmøtet i februar.

– Det er fortsatt vanskelig å få kvinner til å rekke opp hånda og ta på seg toppverv. Jeg skal innrømme at jeg synes det er litt ubehagelig selv, men nå er det litt «enten eller» for min del, sier Bruflot.

Også Unge Høyre-leder Ola Svenneby, stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Peter Frølich, Mahmoud Farahmand og Erlend Svardal Bøe samt Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen har sagt at de vil bli nestledere i partiet.

Etter at det ble klart at Erna Solberg ikke skal fortsette som Høyre-leder, har tillitsvalgte i partiet tatt til orde for å legge en helt ny lederkabal. De peker blant annet på politisk nytenkning og strengere innvandringspolitikk som viktige saker for å gjenreise partiet.

– Jeg håper vi får inn noen som er ideologisk anlagt og kan stå for en politisk vitamininnsprøytning. To personer som jeg mener målbærer dette, er Ola og Peter, sa stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim til Klassekampen i starten av november.

I samme sak tok Ola Svenneby til orde for at Høyre har en unik posisjon til å svare på tidsånden vi er i nå. Han ønsker seg et annet parti enn det han har vokst opp med.

Bruflot representerer en mer moderat fløy i partiet. Hun er uenig i at majoriteten i Høyre ønsker en ny retning.

Jeg kan bidra med perspektiver utenfra Oslo.

Vil breie ut Høyre

Med erfaring fra helse og likestilling bør Sandra Bruflot bli Høyre-nestleder, mener Buskerud Høyre

Det er unison støtte til Ine Eriksen Søreide som ny ­Høyre-leder etter Erna Solberg. Men kampen om nestledervervet lever.

– Jeg mener Sandra er meget godt kvalifisert til å gå inn i ledelsen. Hun har jobbet spesielt med helsepolitikk, psykisk helse, rusreform, utenforskap og ikke minst er hun vår kvinnepolitiske talsperson, og hun leder Høyres kvinneforum. Hun har en profil som er riktig og viktig for Høyre nå, sier fylkesleder i Buskerud, Kristin Ørmen Johnsen.

I tillegg til Bruflot har også Unge Høyre-leder Ola Svenneby, stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Peter Frølich, Mahmoud Farahmand og Erlend Svardal Bøe samt Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen kastet seg inn i kampen.

Ifølge Johnsen har Bruflot en fagkompetanse som en ny Høyre-ledelse bør ha.

– Sandra har en bakgrunn og har profilert seg på helsepolitikk og likestilling. Det er områder som er viktige for Norge og for Høyre, et parti som mener at likestilling og inkludering er viktig områder for å skape et fungerende samfunn som ikke er splittende.

Johnsen utdyper at inkludering ikke bare er talepunkter i en festtale, men viktig politikk.

– Vi må ha bedre inkludering fordi alle må være med i arbeidslivet, i dugnad og kunne delta i det offentlige ordskiftet. Alle må bidra med å bygge landet.

Fylkeslederen peker også på at Bruflot har en breiere politisk tyngde enn kun helsepolitikken.

Politikk

Rødt vil ha full stans i utbyggingen av datasentre. Nei, lyder svaret fra digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap), som ikke vil sette investeringer i fare.

Administrasjon er nest største pott i Sametingets budsjett. Opposisjonen foreslo kutt i administrasjonen, men fikk ikke flertall.

SV-topp Sunniva Holmås Eidsvoll mener partiet må omstille seg.

Oljenæringa jublar for MDG-siger

Tidlegare LO-leiar Roar Flåthen åtvarar mot å gje MDG og SV gjennomslag

Landsstyret i SV var splitta i synet på om dei skulle seie ja eller nei til statsbudsjettet saman med Ap, Sp og Raudt.

Statsministeren forstår ikke godt nok sine rødgrønne samarbeidspartnere, mener partilederne i MDG og SV.

– Det finnes ikke noe budsjett som er nærmere SV og MDGs politikk

SVs nestleder Lars Haltbrekken forteller om et «iskaldt og steinhardt Ap» i budsjettforhandlingene.

Trur «fredsplanen» kan føre til ei ny innvandringsbølgje i Europa

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Amrit Kaur bryt ut av RU

I morgen går arbeidere i Oslo, Bergen og Trondheim ut i politisk streik. Kravet er å få oljefondet ut av Israel.

Flere partier mener regjeringen somler med å løse uførefella, som gjør at Lise Berg sliter med å forsørge seg selv.

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senterpartiet til Klassekampen.

Reagerer på atom-utsagn

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.

Nestlederkandidat Sandra Bruflot mener Høyre må bli best på skole- og helsepolitikk, og ikke dilte etter Frp på innvandring.

Med erfaring fra helse og likestilling bør Sandra Bruflot bli Høyre-nestleder, mener Buskerud Høyre

Stortinget skal gå Skatteetaten etter i sømmene

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferrolegeringer.

Norske industriarbeidsplasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hovedtillitsvalgt på smelteverket i Sauda holder fast ved et lite håp.

Industrien åtvarar mot å straffe EU for metalltoll

Ber venstresida kutte meir skatt

Rødt vil ha full stans i utbyg­gingen av datasentre. Nei, lyder svaret fra digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung (Ap), som ikke vil sette inves­te­ringer i fare.

Admi­ni­strasjon er nest største pott i Same­tin­gets budsjett. Oppo­si­sjonen foreslo kutt i admi­ni­stra­sjonen, men fikk ikke flertall.

SV-topp Sunniva Holmås Eidsvoll mener partiet må omstille seg.

Oljenæ­ringa jublar for MDG-siger

Tidlegare LO-leiar Roar Flåthen åtvarar mot å gje MDG og SV gjen­nom­slag

Lands­sty­ret i SV var splitta i synet på om dei skulle seie ja eller nei til stats­bud­sjettet saman med Ap, Sp og Raudt.

Stats­mi­nis­teren forstår ikke godt nok sine rødgrønne samar­beids­part­nere, mener parti­le­derne i MDG og SV.

– Det finnes ikke noe budsjett som er nærmere SV og MDGs politikk

SVs nestleder Lars Halt­brek­ken forteller om et «iskaldt og steinhardt Ap» i budsjett­for­hand­lin­gene.

Trur «freds­pla­nen» kan føre til ei ny innvand­rings­bølgje i Europa

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Amrit Kaur bryt ut av RU

I morgen går arbeidere i Oslo, Bergen og Trondheim ut i politisk streik. Kravet er å få oljefondet ut av Israel.

Flere partier mener regje­ringen somler med å løse uførefella, som gjør at Lise Berg sliter med å forsørge seg selv.

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senter­par­tiet til Klasse­kam­pen.

Reagerer på atom-utsagn

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert depar­tement som de skal styre etter.

Nestle­der­kan­didat Sandra Bruflot mener Høyre må bli best på skole- og helse­po­li­tikk, og ikke dilte etter Frp på inn­vand­ring.

Med erfaring fra helse og like­stil­ling bør Sandra Bruflot bli Høyre-nestleder, mener Buskerud Høyre

Stortinget skal gå Skatte­etaten etter i sømmene

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferro­le­ge­ringer.

Norske indu­stri­ar­beids­plasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hoved­til­lits­valgt på smelte­ver­ket i Sauda holder fast ved et lite håp.

Industrien åtvarar mot å straffe EU for metalltoll

Ber venstre­sida kutte meir skatt

Rødt vil ha full stans i utbyggingen av datasentre. Nei, lyder svaret fra digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap), som ikke vil sette investeringer i fare.

Administrasjon er nest største pott i Sametingets budsjett. Opposisjonen foreslo kutt i administrasjonen, men fikk ikke flertall.

Oljenæringa jublar for MDG-siger

Tidlegare LO-leiar Roar Flåthen åtvarar mot å gje MDG og SV gjennomslag

Landsstyret i SV var splitta i synet på om dei skulle seie ja eller nei til statsbudsjettet saman med Ap, Sp og Raudt.

Statsministeren forstår ikke godt nok sine rødgrønne samarbeidspartnere, mener partilederne i MDG og SV.

SVs nestleder Lars Haltbrekken forteller om et «iskaldt og steinhardt Ap» i budsjettforhandlingene.

Trur «fredsplanen» kan føre til ei ny innvandringsbølgje i Europa

Flere partier mener regjeringen somler med å løse uførefella, som gjør at Lise Berg sliter med å forsørge seg selv.

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senterpartiet til Klassekampen.

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.

Nestlederkandidat Sandra Bruflot mener Høyre må bli best på skole- og helsepolitikk, og ikke dilte etter Frp på innvandring.

Med erfaring fra helse og likestilling bør Sandra Bruflot bli Høyre-nestleder, mener Buskerud Høyre

Stortinget skal gå Skatteetaten etter i sømmene

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferrolegeringer.

Norske industriarbeidsplasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hovedtillitsvalgt på smelteverket i Sauda holder fast ved et lite håp.

Ber venstresida kutte meir skatt