Amal Wahab

Pernille Solheim

#fff

#000

Lekkede dokumenter skal vise Trumps «GREAT»-plan 

I forkant av et møte om Gaza i Det hvite hus forrige uke, sa USAs spesialutsending Steve Witkoff at Trump-administrasjonen har «en svært omfattende plan» for Gazastripas framtid.

Witkoff delte ingen detaljer. Men nå lurer mange på om planen han siktet til, er den samme Gaza-planen som finnes i et 38 siders langt lekket dokument, som denne helga ble publisert av Washington Post.

Den lekkede planen har fått navnet «Gaza Reconstitution, Economic Acceleration and Transformation Trust» (GREAT) og legger opp til at USA skal administrere Gaza i minst ti år. I krigsruinene skal det bygges et tek-paradis: seks til åtte såkalte «smartbyer» som skal tiltrekke seg både badeturister og gründere.

Planen legger opp til å gi de rundt to millioner palestinerne i Gaza to valg: De kan enten motta 5000 dollar i kontanter for å sette seg på et fly ut i verden, eller så kan de flyttes til «sikrede soner» inne på Gazastripa. De som velger å reise ut, vil også få dekket husleie i fire år og mat i et år.

Palestinske «Hanan» (31) slakter planen.

«De kan dra til helvete med pengene sine. Dette er landet vårt, og all verdens penger får oss ikke ut herfra», sier hun i en melding fra Gaza by.

Forslaget kommer i form av et slags prospekt, med tittelen «Fra en knust iransk proxy til en velstående abrahamsk alliert». Det hele er illustrert med bilder av en Dubai-lignende by, med skyskrapere, hvite strender, solcelleparker og grønne lunger.

Forslaget spiller videre på Trumps mye omtalte Riviera-plan, som ble uformelt lansert 4. februar. En tilsvarende plan har blitt frontet av statsminister Benjamin Netanyahu og andre høyrekrefter i Israel, som nå jobber aktivt for å sikre avtaler med tredjeland som kan ta imot palestinere fra Gaza.

Vil kjøpe palestinere ut av Gaza

Ewa Sapieżyńska

Timingen for toppmøtet i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) i morgen kunne knapt vært mer symbolsk. Mens USA nylig doblet tollsatsene på indiske varer, fortsetter tolldragkampen med Kina og truer Russland med sekundære sanksjoner, samles ledere fra disse tre landene for å markere en felles front.

Over 20 toppledere deltar på møtet i Tianjin i Kina, inkludert Irans president Masoud Pezeshkian og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Det blir blokkas største møte siden grunnleggelsen av SCO i 2001.

Alt ser ut til å ligge til rette for Kina: «Xi ønsker å bruke toppmøtet som en anledning til å vise hvordan en internasjonal orden etter amerikansk dominans begynner å ta form», mener Eric Olander, sjefredaktør for The China-Global South Project.

Sør-Asia-ekspert ved Wilson Center i USA, Michael Kugelman, ser på toppmøtet som et «perfekt øyeblikk» for Kina, India og Russland «til å vise Washington tunga», kan vi lese i The Guardian.

Å være vertskap for så mange statsledere gir Kina en mulighet til å «vise fram sin evne til å samle makt», sier Lizzi Lee ved Asia Society Policy Institute til nyhetsbyrået AFP.

Kinas krav på Taiwan og Russlands invasjon av Ukraina har ført til konflikter med USA og Europa. Gjennom SCO forsøker Beijing og Moskva nå å øke sin globale innflytelse og styrke legitimiteten sin, mener analytikere. Russlands president Vladimir Putin ønsker å «utnytte øyeblikket til å bekrefte Russlands nære forhold til India», sier Michael Kugelman til The Guardian.

Trump begrunnet nylig straffetollen mot India med New Delhis kjøp av russisk olje. Trumps rådgiver, Peter Navarro, gikk så langt denne uka som å kalle Russlands krig i Ukraina for «Modis krig».

Kugelman sier India stusser over dette: «Jeg tror ikke noen ikke-vestlig leder har uttrykt offentlig motstand mot krigen så tydelig og så ofte som Modi har gjort», skriver han på X.

Møtet markerer kulminasjonen av den strategiske og diplomatiske normaliseringen.

Samler felles front mot USA

Yngvild Gotaas Torvik

Det er full isfront mellom Israel og Frankrike etter at Emmanuel Macron i juli annonserte at Frankrike vil anerkjenne Palestina som stat under FNs generalforsamling 23. september.

Nylig anklaget Benjamin Netanyahu, i et lekket brev, den franske presidenten for å helle «bensin på det antisemittiske bålet». Netanyahu hevder den varslede anerkjennelsen, og Macrons «offentlige angrep på Israel», allerede har ført til økt antisemittisme i Frankrike.

Feilaktig og usmakelig, rakk Elyséepalasset å replisere, før USAs ferske Frankrike-ambassadør Charles Kushner (faren til Donald Trumps svigersønn) i åpent brev i The Wall Street Journal hevdet at Macron «setter jødisk liv i Frankrike i fare».

Tirsdag svarte Macron i det fransk presse kaller et sjeldent og bitende brev. «Ingenting kan rettferdiggjøre den forferdelige humanitære katastrofen», skriver Macron og ber Netanyahu stanse «den dødelige og ulovlige fremadstormingen» i Gaza. Krigen «vanærer Israel», slår Frankrikes president fast. Det er uvanlig sterke ord mot Israel fra en alliert.

Samtidig understreket Macron at han fra han tiltrådte som president i 2017 har støttet International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) sin definisjon av antisemittisme – og at ingen president før ham har «strukket seg så langt».

Definisjonen er svært omstridt. Human Rights Watch og American Civil Liberties Union har advart FN den fordi den «ofte har blitt brukt til å feilaktig stemple kritikk av Israel som antisemittisk». Frankrikes nasjonale rådgivende kommisjon for menneskerettigheter kom med liknende advarsler, men i 2019 ble likevel landet en av 43 stater som tok IHRA-definisjonen i bruk.

I brevet skriver imidlertid Macron at dette «ikke kan frita Israel» fra kritikk og at kampen mot antisemittisme ikke må misbrukes som politisk våpen. Men hvor flink har Macron vært til å hindre at kampen mot antisemittisme ikke misbrukes på 

Frankrike har støttet massakren i Gaza, fullt og helt.

Netanyahu lar Macron få smake sin egen medisin

Da Karol Nawrocki ble valgt til Polens president tidligere i år, hadde han drevet valgkamp med slagordet «Polen først, polakker først». Ikke minst sa Nawrocki at han ville stanse det han kalte Polens «naive» støtte til Ukraina.

Denne uka innfridde den Donald Trump-allierte presidenten slike løfter: Han la ned et veto som kan stanse et lovforslag som skal sikre ukrainske flyktningers rett til lovlig opphold i Polen.

Vetoet kan også sette en stopper for Polens finansiering av Ukrainas tilgang til Starlink, det Elon Musk-­eide satellitt-internettet som er viktig for ukrainernes forsvarskrig mot Russland.

President Nawrocki tilhører det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) og har tatt lange skritt mot høyre for å vinne velgere fra ytre høyres Konfederacja.

Mens han nå sitter i presidentkontoret, styres Polen av regjeringen til Nawrockis politiske fiende, statsminister Donald Tusk. Det er regjeringen som har lagt fram forslaget som skal sikre ukraineres rettigheter i Ukraina, men som Nawrocki nå vil stoppe.

Adrian Zandberg, leder for det polske venstrepartiet Razem, kaller Nawrockis veto for «uansvarlig».

– Det vil sannsynligvis føre til kaos i Polen, sier han på telefon til Klassekampen.

Ifølge den polske analytikeren Jakub Majmurek står nå rundt én million ukrainere i fare for å miste retten til lovlig opphold i Polen.

Dette vil sannsynligvis føre til kaos i Polen

Vil vende ryggen til Ukraina

Katarina Poensgen

De siste ukene har internasjonale medier rapportert om timelange køer ved bensinstasjoner og økte bensinpriser i Russland. «Nå begynner russerne å merke at landet er i krig», skriver NRK, mens The Guardian kaller det som skjer, en «drivstoffkrise».

Utviklingen tilskrives Ukrainas droneangrep på russiske oljeanlegg. «Ukraina øker droneangrepene mot Russland, og det fungerer», skriver CNN, mens Euronews hevder ukrainerne lykkes med en «svekkelse av Russlands krigsmaskin».

Nå håper mange at angrepene og «drivstoffkrisa» skal øke presset på Vladimir Putin, og gjøre russerne mer kompromissvillige i en situasjon der Donald Trump forsøker å få på plass fredsforhandlinger.

Men Russland-analytiker Oleg Ignatov ved tankesmia International Crisis Group (ICG) sier til Klassekampen at Ukrainas plan foreløpig ser ut til å ha motsatt effekt. Han tror angrepene først styrker Putins fortelling og gjør at russere ser Ukraina «mer som en trussel enn tidligere».

«Så jeg tror heller det spiller til fordel for fortsatt krig enn det motsatte», skriver han i en melding til Klassekampen.

Og krigen raser for fullt: Russland har de siste månedene intensivert sine missil- og droneangrep mot flere ukrainske byer. Angrepene er spesielt rettet mot sivil infrastruktur. Natt til torsdag ble minst 21 personer drept og nærmere 50 såret i et kraftig russisk angrep mot hovedstaden Kyiv. Blant de drepte var fire barn, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Samtidig har Ukraina i august gjennomført flere angrep på russiske oljeraffinerier og lagre. Onsdag sa Ukrainas forsvarsdepartement at de hadde truffet to oljeraffinerier i Afipskij og Kujbysjevskij, sistnevnte i den russisk-okkuperte delen av Donetsk.

Ifølge nettavisa Moscow Times har Russland mistet 13 prosent av sin raffinerikapasitet som følge av angrepene. Samtidig har bensinprisene økt.

Jeg tror antakelsene om at Putin vil endre retning er feil.

Ukraina vil skape bensinkaos i Russland

Eirik Grasaas-Stavenes

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

I Danmark kastes regjeringen til Mette Frederiksen på nytt ut i en diplomatisk krise med sin nærmeste allierte, USA. Det skjer etter at det i går ble kjent at USA aktivt jobber for å skape en separatistbevegelse på Grønland.

Donald Trump har lenge gjort det klart at han ønsker å ta kontroll over den ressursrike og strategisk viktige øya som ligger under dansk styre.

Den siste tida skal minst tre amerikanere, ifølge dansk etterretning, ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter Trumps planer. Målet skal være å rekruttere slike personer til en politisk løsrivingsbevegelse på tvers av Grønland og i Danmark.

Avsløringen om den amerikanske påvirkningskampanjen sprakk i går, via Danmarks Radio, og skaper nå sterke reaksjoner i Danmark.

Der var mange allerede i sjokk etter et annet angrep fra Trump, som tidligere denne uka spente bein på et gigantisk vindkraftprosjekt til det danske statseide energiselskapet Ørsted.

I møte med avsløringene om USAs påvirkningskampanje sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen i går at «ethvert forsøk på å gripe inn i Danmarks indre anliggender er uakseptabelt».

For første gang kalte han i går ettermiddag USAs charge d’affairs i Danmark inn på teppet, for det som i forkant ble omtalt som en «forebyggende samtale». Også en representant for Grønlands myndigheter skulle være til stede på møtet.

Det er den grønlandske parlamentarikeren Aaja Chemnitz glad for.

Trusselen mot Grønlands selvstendighet og frihet er reell.

Reagerer på USAs aksjon på Grønland

I går møtte Iran igjen til forhandlinger med de såkalte E3-landene: Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Det kan ha vært det siste møtet før disse europeiske landene beslutter om de vil gjeninnføre FN-sanksjoner mot Iran. Det har de varslet at de akter å gjøre innen utgangen av denne uka, med mindre Iran gjenopptar atomforhandlingene.

Ifølge Iran-analytiker Trita Parsi følges utviklingen tett av Israel. Parsi mener israelerne nå forbereder seg på en ny runde med krig mot Iran, og at nye sanksjoner vil gi Benjamin Netanyahu enda større handlingsrom.

– Det kan gi en åpning som faktisk kan føre til at angrepet skjer tidligere, sier Parsi i et intervju med Times Radio.

Parsi er ikke aleine i sine spådommer om at Israel forbereder seg på en ny krig mot Iran. Samme advarsel kommer fra presidenten i Iran.

De påpeker at Israel ikke nådde målene sine under den tolv dager lange krigen i juni og derfor vil slå til igjen.

I etterkant av krigen hevdet både Netanyahu og Donald Trump at Irans atomprogram var satt årevis tilbake. Men tidligere i august erkjente Netanyahu at Iran gjemte unna 400 kilo anriket uran før USAs bombefly gikk til angrep mot iranske atomanlegg.

Krigen resulterte i at Iran suspenderte samarbeidet FNs atomvåpentilsyn (IAEA), som nå heller ikke vet hvor Irans lager av anriket uran befinner seg.

Parsi mener Israels mål nå er å omgjøre Iran til et nytt Syria: Et land de straffefritt kan bombe når som helst, uten amerikansk innblanding. For å hindre at iranerne får tid til å gjenoppbygge luftforsvarssystemene sine, tror han at israelerne ser seg nødt til å gå til en ny krig nå, før et nytt valgår i USA i 2026.

Det blir sannsynligvis en mye større krig.

Frykter ny krig i Iran

I dag gjør Donald Trump alvor av enda en tolltrussel: Den amerikanske presidenten dobler USAs toll på varer fra India fra 25 til 50 prosent. Dermed blir tollen på India høyere enn satsen på varer fra Kina, som foreløpig «bare» ligger på 30 prosent.

Noen unntak gjelder fortsatt, som stål, biler og medisiner. Konsekvensene blir likevel store: USA er Indias aller største handelspartner, med en årlig varehandel på over 130 milliarder dollar.

I India sier myndighetene nå, ved utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar, at USAs tollangrep gjør dem «svært forvirret». I flere tiår har nemlig USA pleiet forholdet til India som en viktig global motvekt til amerikanernes fremste rival Kina. Blant annet har George W. Bush støttet Indias atomprogram og Barack Obama styrket landenes militære samarbeid, mens Joe Biden forsynte Delhi med nye kampflymotorer.

Og under sin første presidentperiode foret Donald Trump inderne med etterretning. Men nå vender presidenten seg altså mot Delhi, i det New York Times kaller «et angrep på Beijings viktigste konkurrent i Asia».

Ikke minst satser India nå for fullt på å reparere sitt turbulente forhold til nettopp Kina. Det er et forhold som av Indias tidligere utenrikssekretær Nirupama Rao, i Foreign Affairs, beskrives som «årvåkent, med en blanding av avspenning og avskrekking».

Nå er det først og fremst avspenning som gjelder. Kinas utenriksminister Wang Yi kom forrige uke til New Delhi for første gang på tre år. Der møtte han både sin indiske kollega Jaishankar og statsminister Narendra Modi. De diskuterte grensekonflikter, handel og ikke minst Modis planlagte Kina-besøk 31. august – det første på sju år.

Både India og Kina snakker nå om å «gå videre» fra en vanskelig periode i forholdet, etter at både kinesiske og indiske soldater mistet livet i en grensekonflikt i 2020. Kinas leder Xi Jinping har til og med snakket om en harmonisk «drage-elefant-tango». Det er en referanse til de to landenes symbolske dyr.

Indias balanse­kunst er selve grunnlaget for landets internasjo­nale makt.

Hvordan skal India håndtere Donald Trumps tollangrep?

Frykter å sende barna på skolen

Denne uka åpnet en lang rekke av USAs offentlige skoler etter sommerferien. Og blant mange foreldre med innvandrerbakgrunn er ikke det å finne riktig skolesekk det som skaper størst bekymring.

Mange frykter å bli pågrepet av USAs beryktede innvandringspoliti, U.S. Immigration and Customs Enforcement (Ice), når de skal levere eller hente barna sine ved skolen.

Det forteller skoleansatte og lokale organisasjoner til The Intercept. Foreldre er også redde for å bli arrestert mens barna er på skolen og for at det oppstår en situasjon der ingen kan hente barna. Denne frykten sørger nå for at mange velger å holde barna hjemme, skriver nyhetsnettstedet.

Under Donald Trump, som har lovet å deportere millioner av papirløse innvandrere, har Ice fått utvidede fullmakter og opererer enda mer aggressivt enn tidligere. Han har blant annet opphevet en regel om «sensitive soner», som tidligere hindret Ice i å operere i skoler, sykehus og kirker.

Nå er foreldres uro spesielt sterk i blant annet Washington D.C, der politi og militære styrker patruljerer gatene og setter opp kontrollposter.

Det skjer etter at Trump tidligere i august undertegnet en presidentordre som utplasserer USAs nasjonalgarde i den amerikanske hovedstaden.

Samtidig har den lokale politistyrken blitt føderalisert og pålagt å samarbeide tettere med Ice.

En latinamerikansk far forteller til magasinet Time at hans ni år gamle skolejente har hatt problemer med å sove de siste dagene. Han forteller at jenta har hørt at det å snakke spansk kan tiltrekke seg føderale agenter og er bekymret for at Ice dukker opp på døra.

Frykter å bli anholdt på vei til skolen

Amal A. Wahab

I løpet av Israels Gaza-krig har det blitt holdt en rekke store protester mot Benjamin Netanyahus regjering. De hittil største av dem ble arrangert forrige helg, da hundretusener av israelere fylte gatene med krav om en avtale med Hamas som bringer de israelske gislene hjem.

Men på Israels lille venstreside nekter enkelte å delta. En av dem er aktivisten Ofer Neiman.

– Jeg deltok ikke i protestene fordi de bare handlet om å bringe de israelske «fangene» hjem og ignorerte palestinernes lidelser helt, sier han på telefon fra Jerusalem.

Neiman, som er del av Boycott, Divestment, Sanctions-bevegelsen (BDS), mener at de 50 gjenværende gislene – inkludert 20 som antas å være i live – må kalles «fanger», siden de alle, «så vidt jeg vet, er militære».

Protestene forrige helg spredte seg til politikeres hjem, militære hovedkvarter og sentrale motorveier. Flere steder gikk folk også ut i streik. Da uttalte Yehuda Cohen, faren til et av gislene i Gaza, at israelerne «lever mellom en terrororganisasjon som holder våre barn og en regjering som av politiske årsaker nekter å bringe dem hjem».

Han og resten av protestbevegelsen mener Netanyahu trenerer forhandlingsprosessen og haler ut krigen for å berge seg selv politisk. Det ble nylig støttet opp av israelske Channel 13, som avslørte at israelske myndigheter har blokkert mulige våpenhvileavtaler hele sju ganger gjennom snart to år.

Demonstrasjonene frontes også av progressive grupper som jobber for like rettigheter for israelere og palestinere, som Standing Together og Breaking the Silence. Standing Together skriver på X at de deltar i protestene «for å kreve en slutt på krigen i Gaza og få en avtale om å bringe gislene hjem».

«Vi kan ikke la Netanyahus regjering forlenge denne ødeleggelsen. En våpenhvile er akutt – for israelere, for palestinere, for fred», skriver de videre.

Aktivister boikotter protestene

Sofie Grønntun Nissen

Tyrkias president Erdoğan arresterer regimekritikere i hopetall

I mai i år besøkte den 23 år gamle tyrkiske aktivisten Enes Hocaoğulları Norge for å delta på den årlige solidaritetskonferansen til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

Den skeive aktivisten tilhører organisasjonen ÜniKuir, er ungdomsdelegat til Europarådet og kjent som en tydelig kritiker av regjeringen til Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan.

Under oppholdet i Norge fryktet aktivisten for hva som ville skje dersom han returnerte til Tyrkia. Nå har frykten blitt virkelighet. I en video publisert av SAIH sier han:

«Dersom du ser dette, betyr det at jeg er blitt arrestert for å ha hevet stemmen for menneskerettigheter.»

To måneder før norgesbesøket hadde den tyrkiske aktivisten holdt en kraftfull tale i Europarådet i Strasbourg. Der beskrev han Tyrkias stadig mer autoritære utvikling, hvor opposisjonspolitikere fengsles, folkevalgte ordførere blir avsatt, regimekritikere knebles og unge demonstranter møtes med brutal politivold.

– Ungdommen har fått nok. Vi er klare til å gå ut i gatene for å gjenvinne vår frihet, sa han fra talerstolen.

Henriette Johnstone, leder i SAIH, forteller at Hocaoğulları var smertelig klar over risikoen ved å kritisere tyrkiske myndigheter. Derfor søkte han om å forlenge visumet sitt i Norge, for å kjøpe seg litt mer tid.

– Han var bekymret for både seg selv, familien sin og vennene sine. Det var mye usikkerhet rundt hva som kunne skje, sier hun.

Det er tatt rett ut av den autoritære håndboka.

Erdoğan arresterer kritikere i hopetall

– Her vil de lide og dø i stillhet, sier sørsudansk aktivist om Israels plan for å deportere palestinere

Mens FN i går erklærte hungersnød i Gaza by, har det israelske militæret de siste dagene iverksatt planen for å okkupere byen. Målet er å presse palestinerne sørover for siste gang.

I Sør-Gaza venter avgrensede områder, omtalt som alt fra humanitære soner til konsentrasjonsleirer. Der vil palestinerne etter alt å dømme få valget mellom å leve under uutholdelige forhold eller å «frivillig» sette seg på et fly ut i verden.

Det siste forutsetter imidlertid at andre land åpner dørene. Derfor har israelske diplomater tilnærmet seg flere land i det globale sør. Nå pågår det samtaler med krigsherjede Libya og Sør-Sudan, ifølge Wall Street Journal.

Dette får den sørsudanske menneskerettsaktivisten Edmund Yakani til å rase. Han kaller det umoralsk og selvmotsigende.

Han påpeker at palestinerne krever politiske rettigheter, selvbestemmelse og retten til en egen stat. Det er det samme som folket i Sør-Sudan selv har kjempet for.

– Så som sørsudaner er jeg uenig på grunnlag av dette, sier han til Klassekampen.

Yakani påpeker at landet ikke engang kan garantere egne borgeres sikkerhet.

– Palestinernes liv vil være i fare dersom de bosettes i Sør-Sudan.

Jeg er redd ­enkelte europeiske land har en egeninteresse i å se en annen vei.

– Her vil de lide og dø i stillhet

Aktuelt

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 25. juni 2024 brast den politiske konsensusen som har rådet i Kenya siden 2002. Det som begynte som motstand mot et regressivt, IMF-tilpasset finanslovforslag, ble til landsomfattende opptøyer: Demonstranter stormet parlamentet, politiet reagerte med dødelig makt, lovforslaget ble trukket, men innrømmelsen klarte ikke å dekke over en dypere legitimitetskrise.

En lederløs, digitalt koordinert og ungdomsstyrt bevegelse – det mange opplevde som et nettverk organisert av politisk bevisste ungdommer – har avdekket en breiere misnøye med tvangsstaten og hvor skjørt Kenyas liberaldemokrati er. I året som fulgte, holdt minnemarkeringer hendelsen i live helt til stemningen endret seg dramatisk i juni i år.

 læreren og aktivisten Albert Omondi Ojwang i politiets varetekt, og dette har antent nye demonstrasjoner over hele landet. 25. juni – nøyaktig ett år etter de forrige opptøyene – var gatene igjen fulle av folk, men grunnlaget har utviklet seg fra misnøye med beskatning og konstitusjonalisme til et frontalangrep på rettssikkerheten og politiets straffrihet.

Minst 16 personer ble drept. To uker seinere var oppmøtet under Saba Saba-demonstrasjonen massivt, noe som tyder på at konfrontasjonen mellom folket og det politiske etablissementet ikke var et engangstilfelle. Et nytt politisk subjekt hadde oppstått – mindre underdanig og skeptisk til elitenes løfter.

ikke spontant. Etter at Daniel arap Moi gikk av som president i 2002, svant den innledende optimismen. Den nye grunnloven av 2010 utvidet de formelle rettighetene og desentraliserte den politiske makta. Likevel besto de dypere styringsstrukturene – sentralisert, ekstraktiv og til fordel for elitene.

Da Willam Ruto inntok presidentkontoret, fikk mønsteret fastere form. Han profilerte seg som sliternes kandidat og lovet å skjerme alminnelige kenyanere fra innstrammingstiltak pålagt utenfra, men innførte likevel nye og inngripende skatter.

Finansloven signaliserte en uansvarlig, teknokratisk stat og fikk mange til å innse at grunnloven av 2010 var blitt uthulet.

ga utløp for en frustrasjon som hadde samlet seg opp over lang tid – arbeidsledighet blant unge, inflasjon, sviktende offentlige tjenester, politivold – kombinert med oppfatningen om at opposisjonspartiene og talsmenn for sivilsamfunnet hadde blitt nøytralisert eller absorbert i regjeringspartiet.

Dette opprøret markerer seg ikke bare med omfang, men også metoder: desentralisert, lederløs koordinering via krypterte chatter, hjemmelagde plakater, livestrømming og Airdrop-nettverk. Demonstrantene påberopte seg grunnloven, selv om de tvilte på at staten ville ta respektere det. Krisa har derfor dreid seg om mer enn en finanslov.

Dette er ikke isolerte tilfeller av sviktende politikk, men en forutsigbar konsekvens av et utbyttende regime

Da de unge rystet Kenya

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Israel bomber, bomber og bomber Gaza. De sier fortsatt at de ikke vil slutte før de har tilintetgjort Hamas. Men hva er igjen av Hamas?

 har ikke Hamas lenger de strukturerte enhetene de en gang hadde. Nå er det bare geværmenn igjen, som så vidt har fått opplæring, med dårlig utstyr. Av og til kommer de ut av tunneler og angriper en stridsvogn eller en jeep. Men ikke noe mer enn det.

Alle kommanderende offiserer er drept av IDF, én etter én, og nå har de bare erstatninger for erstatninger for erstatninger. Al-Qassam-brigaden ledes nå av Izz al-Din al-Haddad, som ikke begynte å klatre oppover i rekkene før i 2021. Han mangler erfaringene til Mohammed Deif, som ble drept i juli 2024. Deif, en av hjernene bak 7. oktober-angrepet, hadde ledet al-Qassam-brigaden siden 2002, siden den andre intifadaen.

Izz al-Din al Haddad står overfor den tøffeste situasjonen noensinne, uten politisk ledelse, uten retningslinjer. Verken fra Gaza eller fra Doha.

Ismail Haniyeh, og på hans etterfølger Yahya Sinwar, har Hamas valgt en kollektiv ledelse på fem personer – der Khalil al-Hayya, som er fra Gaza, har fått ansvaret for forhandlingene med Israel. Men det finnes ingen strategi.

Hamas’ ledere er uenige med hverandre. Og ofte også med seg selv. For å nevne ett eksempel sendte Mousa Abu Maraouk, en av Hamas’ grunnleggere og deres juridiske ansvarlige, inn en søknad til det britiske innenriksdepartementet i mars 2024 om å fjerne Hamas fra svartelista over terroristgrupper.

Som begrunnelse forklarte han at dersom palestinerne en dag skulle ønske to stater i henhold til grensene fra 1967, dersom palestinerne skulle godta Israel, vil ikke Hamas gå imot flertallets vilje. Neste morgen var saken omtalt i alle medier. Og fra Doha ble den umiddelbart benektet av sentrale personer. Nei, sa de. Absolutt ikke. Dette stemmer ikke.

Vi snakker ikke her om detaljer. Vi snakker om sentrale spørsmål. Én stat. To stater. Anerkjennelse av Israel. Hamas har ingen klar holdning til noe som helst lenger. Fordi det nesten er over.

ikke til å forsvinne, for Hamas er ikke al-Qassam-brigaden, Hamas er ikke Yahya Sinwar – Hamas er en idé. Men hvis du med idé mener motstand, så finnes motstanden uavhengig av Hamas. Den finnes fordi okkupasjonen finnes. Ikke fordi Hamas finnes.

Nå er det bare geværmenn igjen, som så vidt har fått opplæring, med dårlig utstyr

Det er lite igjen av Hamas

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Donald Trumps tilbakekomst til Det hvite hus så ut som en ubestridt triumf for ­Vladimir Putins strategi. Ikke fordi Kremls hersker manipulerte det amerikanske valget, men fordi han gjorde en riktig vurdering av de globale trendene og foretok en dristig satsing. Slik Putin hadde antatt, var det Vesten som først begynte å gå trett av den endeløse krigen. Vestens styrende klasser ble splittet.

Synspunktene til den nye amerikanske administrasjonen syntes nesten å samsvare med Putins prosjekt om å dele verden inn i innflytelsessfærer. Trump ydmyket Volodymyr Zelenskyj offentlig, nektet Ukraina militær støtte og skrøt begeistret av sine samtaler med Putin, mens den russiske hæren ubønnhørlig erobret landsby etter landsby ved fronten.

En historisk seier for den russiske diktatoren virket uunngåelig. Men månedene gikk, og den etterlengtede triumfen har stadig blitt utsatt. Og før Putin skal treffe Donald Trump til historiske samtaler i Alaska på fredag, har det tvert imot vist seg at Putins krigsmaskin er på randen av krise.

mellom Moskva og Washington har foreløpig ikke brakt freden nærmere. For Kreml betydde Trumps «fredsplan» bare et knapt tilslørt nederlag. Det viste seg at de enorme ofrene – menneskelige, materielle og omdømmemessige – hadde innbrakt noen ynkelige flekker av territorium med ødelagte og avfolkede landsbyer. Ukraina forble i Vestens innflytelsessfære, revansje­trangen ble uunngåelig hovedideen både for landets styrende klasse og for befolkningen, og landets militære styrke hadde økt flerfoldig sammenliknet med før krigen, noe som utelukket et nytt forsøk på blitskrig.

Et slikt utfall av krigen vil uunngåelig reise spørsmålet: «Hva var da alt dette godt for?» Det spørsmålet vil kunne bli stilt både av flere hundre tusen soldater, av millioner av innbyggere som har gjennomlevd krigen bak fronten, ja til og med av deler av eliten. Og myndighetene vil måtte lete etter svar under forhold preget av uunngåelige økonomiske problemer.

Risikoene ved en slik fred har vært altfor store for herskerne i Moskva. Bare en fullstendig seier og en erobring av Ukraina ville kunne kompensere for dette. Men en slik gave kunne ikke Trump gi Putin. Det ville nemlig bety et enormt geopolitisk nederlag for USA og en kraftig styrking av Kina, uten noen garantier for at Russland ville løsrive seg fra Kinas innflytelse.

uunngåelige imperialistiske «dealen» har i praksis vist seg å være umulig. I februar trodde 49 prosent av russere at krigen ville ta slutt i løpet av året. I dag er det bare 24 prosent som tror det. To tredeler antar at de har flere år med krig i vente.

Den endeløse stillingskrigen gir verken befolkningen eller den styrende klassen noen grunn til optimisme. Spesielt ikke fordi embetsmenn og forretningsfolk har en langt bedre forståelse av den reelle tilstanden i økonomien.

I begynnelsen av krigen mente nesten alle eksperter at Russland var dømt til en katastrofal økonomisk krise. Men slike prognoser slo feil: Myndighetene endret brått den økonomiske kursen og gikk over til en strategi med militær keynesianisme. Regjeringen gjennomførte massive investeringer i økonomien, særlig i militærindustrien. Takket være støtte fra Kina og handel med landene i det globale sør unngikk Russland isolasjon.

Etter hvert som troa på en snarlig seier svinner, blir det stadig vanskeligere å finne nye kontraktsoldater

Utenriks

Aktuelt

Lekkede dokumenter skal vise Trumps «GREAT»-plan

Mens Donald Trump hamrer løs på globale markeder med tollsatser, møtes Kina, Russland og India til toppmøte.

Emmanuel Macron og hans leir har lenge stemplet den franske venstresidas Israel-kritikk som antisemittisme. Nå rammes han selv av samme anklage.

Vil vende ryggen til Ukraina

Kan en «drivstoffkrise» øke fredspresset på Vladimir Putin? Angrep på russiske oljeanlegg kan isteden hjelpe krigspresidenten, tror Russland-analytiker Oleg Ignatov.

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

Europas stormakter vurderer nye sanksjoner mot Iran. Det vil styrke Israels insentiv til å gå til ny krig mot landet, mener Iran-analytiker Trita Parsi.

Hvordan skal India håndtere Donald Trumps tollangrep?

Frykter å sende barna på skolen

Hundretusener av israelere tar til gatene med krav om en gisselavtale. Men venstreradikale Ofer Neiman og Ehud Ein-Gil nekter å delta i en protestbevegelse som «ignorerer folkemordet».

Tyrkias president Erdoğan arresterer regimekritikere i hopetall

– Her vil de lide og dø i stillhet

Horisont

Det startet som protester mot en upopulær finanslov – og ble et opprør fra Kenyas unge generasjon.

De siste årene har ikke Hamas lenger hatt noen egen identitet. Hva er de i dag?

Vladimir Putin står i en økonomisk hengemyr når han skal treffe Donald Trump.

Lekkede dokumenter skal vise Trumps «GREAT»-plan

Mens Donald Trump hamrer løs på globale markeder med tollsatser, møtes Kina, Russland og India til toppmøte.

Emmanuel Macron og hans leir har lenge stemplet den franske venstre­si­das Israel-kritikk som antise­mit­tisme. Nå rammes han selv av samme anklage.

Vil vende ryggen til Ukraina

Kan en «driv­stoff­krise» øke freds­pres­set på Vladimir Putin? Angrep på russiske oljeanlegg kan isteden hjelpe krigs­pre­si­denten, tror Russland-analytiker Oleg Ignatov.

USAs påvirk­nings­kam­panje på Grønland får Danmark til å se rødt

Europas stormakter vurderer nye sanksjoner mot Iran. Det vil styrke Israels insentiv til å gå til ny krig mot landet, mener Iran-analytiker Trita Parsi.

Hvordan skal India håndtere Donald Trumps tollangrep?

Frykter å sende barna på skolen

Hundre­tu­sener av israelere tar til gatene med krav om en gissel­av­tale. Men venstre­ra­di­kale Ofer Neiman og Ehud Ein-Gil nekter å delta i en protest­be­ve­gelse som «ignorerer folke­mor­det».

Tyrkias president Erdoğan arresterer regime­kri­ti­kere i hopetall

– Her vil de lide og dø i stillhet

Det startet som protester mot en upopulær finanslov – og ble et opprør fra Kenyas unge generasjon.

De siste årene har ikke Hamas lenger hatt noen egen identitet. Hva er de i dag?

Vladimir Putin står i en økonomisk hengemyr når han skal treffe Donald Trump.

Emmanuel Macron og hans leir har lenge stemplet den franske venstresidas Israel-kritikk som antisemittisme. Nå rammes han selv av samme anklage.

Kan en «drivstoffkrise» øke fredspresset på Vladimir Putin? Angrep på russiske oljeanlegg kan isteden hjelpe krigspresidenten, tror Russland-analytiker Oleg Ignatov.

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

Hundretusener av israelere tar til gatene med krav om en gisselavtale. Men venstreradikale Ofer Neiman og Ehud Ein-Gil nekter å delta i en protestbevegelse som «ignorerer folkemordet».

Tyrkias president Erdoğan arresterer regimekritikere i hopetall