Kristine Brastad Dammen

#fff

#000

– Mine damer og herrer. Det finnes øyeblikk i historiens gang der folket møter seg selv i døra. Og dette er et av disse øyeblikkene.

Frankrikes statsminister, François Bayrou, adresserte pressen og frammøtte tirsdag ettermiddag med en alvorlig mine. Statsbudsjettet for 2026 strammer kraftig inn på offentlige utgifter, og franskmennene går dermed, nok en gang, tøffe tider i vente.

Regnestykket Bayrou la fram inneholder blant annet følgende: 20,8 milliarder euro i kutt i offentlig administrasjon, velferdsytelser og helse. 7,1 milliarder for å ikke justere pensjonssatser og sosiale ytelser i takt med inflasjon. 15,9 milliarder euro i økte skatter og nye inntektskilder til staten, herunder fjerningen av to nasjonale fridager.

Budsjettet faller ikke i god jord hos den franske opposisjonen. Nå spår fransk presse en ny regjeringskrise.

Den franske regjeringen må spare inn 43,8 milliarder euro i 2026 for å holde en massiv statsgjeld under kontroll. Dette samtidig som forsvarsbudsjettet øker med 6,5 milliarder euro fram mot 2027, slik president Emmanuel Macron lovte i sin tale til militæret og forsvarsdepartementet søndag.

Økonomer advarer om kostnadene for franske husholdninger. For kuttene skjer også samtidig som formuesskatten holdes lav og uendret.

– Innsparingene i budsjettet utgjør en total kostnad på 7 milliarder euro for husholdningene. Dette reduserer husholdningenes kjøpekraft og dermed forbruket, som allerede har falt i flere kvartaler, advarer Mathieu Plane ved Det franske økonomiske observatoriet (OFCE) til avisa Le Monde.

Vår militære uavhengighet er uatskillelig fra vår økonomiske uavhengighet.

Risikerer å felle Frankrikes ­regjering på ny

Ewa Sapieżyńska

Mens handelskrigen raser i verden, vender Norge seg mot flere land i det globale sør for å styrke handelssamarbeidet.

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet har Norge aldri inngått så mange handelsavtaler på ett år som i fjor – og arbeidet fortsetter med full styrke. Dét er et viktig bakteppe for utviklingsminister Åsmund Aukrusts besøk til Chile og Brasil denne uka.

– Dette er vårt svar på handelskrigen: Norge trapper opp samarbeid med land i sør, sier Aukrust på telefon fra hovedstaden Santiago.

Handelskrigen, som ble utløst av USA, rammer spesielt Brasil. Forrige uke kunngjorde myndighetene en straffetoll på 50 prosent på importvarer fra Brasil, med virkning fra 1. august. Også andre latinamerikanske land, som Mexico, trues med høye tollbarrierer.

Aukrust viser til at både Chile og Brasil er i ferd med å få et tettere økonomisk forhold til Norge. Den reviderte frihandelsavtalen mellom Chile og Efta – bestående av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits – ble godkjent av Stortinget før sommeren. Den skal stimulere til økt handel og samarbeid mellom partene.

I tillegg ble en omfattende avtale mellom Efta og Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay, som har vært under forhandling siden 2017, endelig ferdigstilt forrige uke. Brasil, den største økonomien i Mercosur, forplikter seg nå for første gang til en maritim avtale med Norge, ifølge den endelige avtaleteksten.

Men utfordringene stopper ikke med dette.

– Det er store tilbakeslag i det internasjonale samarbeidet, svekkede multilaterale organisasjoner som FN, alvorlige brudd på folkeretten og tilbakeslag for likestilling, ramser Aukrust opp.

Norge ser mot det gloable sør

Gustav Gillund

Hvilke midler gjenstår når Kina vender EU ryggen?

Det årlige toppmøtet mellom EU og Kina, som finner sted neste uke, skulle egentlig ta plass i Brussel i år. Kinas president Xi Jinping gjorde det derimot klart at han ikke kom til å reise. Dermed blir toppledelsen i EU nå motvillig nødt til å ta turen til Beijing.

For EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som lovet å lede en «geopolitisk kommisjon», var dette den første av flere kameler hun og resten av EU måtte svelge. Forholdet til Kina blir nemlig stadig vanskeligere.

«Jeg tror Kinas veksling mellom kjepper og gulrøtter handler om at hvis du er sterk, så gir jeg deg en gulrot, er du svak, som Europa, så gir jeg deg en kjepp», sa Alicia Garcia Herrero, seniorstipendiat i tenkesmia Bruegel.

Kina er stadig mindre villig til å bøye seg for EUs interesser innen geopolitikk og handel. For at en ekte forsoning mellom partene skal finne sted, krever Kina at EU gir mer. Det virker ikke det nåværende lederskapet i Brussel særlig interessert i.

Krigen i Ukraina fortsetter å være den største tornebusken i forholdet. Fra Beijing blir partnerskapet med Russland sett på som en geopolitisk nødvendighet, dette for å balansere det militære og økonomiske presset fra USA.

Kina insisterer likevel på at det er mulig å ha et tett partnerskap til Russland, samtidig som de har et nøytralt forhold til krigen i Ukraina. EU mener det motsatte, og von der Leyens kommisjon har definert Kina som en «mulig avgjørende part i Russlands ulovlige invasjon av Ukraina».

EU har i tre år forsøkt å få Kina til å vende Russland ryggen. Men det har ikke gått veien. Og i første uka i juli fikk EU-kommisjonen en kalddusj da utenrikssjef Kaja Kallas og Kinas utenriksminister Wang Yi møttes til en forberedende prat før det kommende toppmøtet.

Under det som diplomater til stede har beskrevet som en «lekse i realpolitikk», sa Wang at Kina enkelt og greit ikke har råd til å se Russland tape krigen mot Ukraina. Han begrunnet dette med at Beijing er overbevist om at dersom Russland taper, vil USA vende blikket sitt mot Kina.

Kina har ikke råd til at Russland taper.

Kina vil gi EU en lekse i politikk, men Ursula har ikke notatblokk

Sigurd Arnekleiv Bækkelund

Trump snur ryggen til Russland: – De har spilt kortene sine dårlig, sier professor

Fem måneder er gått siden USAs president Donald Trump skjelte ut Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj foran verdenspressen i Det hvite hus. Men nå er tonen en helt annen.

I går hadde Trump et nytt møte på Det ovale kontor, denne gangen med Nato-sjef Mark Rutte. Her kunngjorde han at USA ville gjenoppta støtta til Ukraina, og at han ville utstyre landet med 17 nye batterier av det amerikanskproduserte luftvernsystemet Patriot.

Våpenleveransene skjer etter at den amerikanske forsvarsministeren Pete Hegseth satte en pause i alle militære leveranser til Ukraina i begynnelsen av måneden.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole, mener skiftet fra Trump viser at Russland har spilt kortene sine dårlig.

– Det russiske diplomatiet har fått gulrøtter fra Trump-regjeringen flere ganger, men har ikke klart å utnytte mulighetene. Nå bytter Trump ut gulrøttene med pisk, sier han.

Den amerikanske presidenten uttrykte skuffelse over Russlands president Vladimir Putins vilje til å inngå en fredsavtale i Ukraina. Samtidig varslet han at Russland kunne få opp mot 100 prosent toll om de ikke viste større vilje til fredsforhandlinger.

– Vi vil innføre veldig store toller dersom vi ikke har en avtale om 50 dager, sa Trump.

Tollsatsene skal bli «bitende» og «veldig, veldig kraftige», forsikret presidenten.

Det var uunngåelig at Putin ville ­skuffe Trump.

Trump vender Russland ryggen

Det er for tida god stemning for venstresida i Chile.

– Jeg er så stolt, og håpefull, sier parlamentsmedlem Alejandra Placencia på telefon, mens hun sitter i en bil på vei fra nasjonalforsamlingen i Valparaíso til hovedstaden Santiago de Chile.

Placencia representerer Det chilenske kommunistpartiet. Det er hennes partikollega Jeannette Jara som 29. juni vant primærvalget, og som dermed blir sentrum-venstrekoalisjonens presidentkandidat i valget i november. Koalisjonen styrer i dag Chile med Gabriel Boric som president.

– Jaras seier er et svært betydningsfullt øyeblikk for Chiles sentrum-venstre, sier Placencia.

Og ikke minst for kommunistpartiet – et av landets eldste, med 113 år bak seg – hvis medlemmer i perioder har blitt forfulgt og tvunget i eksil.

Jara fikk hele 60 prosent av stemmene i primærvalget og vant klart over tre andre kandidater, inkludert den mer moderate Carolina Tohá. Sistnevnte ble lenge ansett som favoritt, men endte med i underkant av 28 prosent.

– Med dette er Jara den mest stemte kommunistkandidaten i partiets historie, oppsummerer politisk kommentator og økonom Hassan Akram i en lydmelding fra Santiago.

Men hvem er egentlig venstresidas nye stjerneskudd i Chile?

Jeannette kommer fra de samme ­sosiale kampene som mange av oss.

Chile har fått en ny stjerne på venstresida

Daniel Hesby Hansen

Stine Gudmundsen Bergo

Vilma Taubo

2023 var et godt år for Industri- og næringspartiet (INP). På landsbasis fikk partiet 3 prosent oppslutning i kommune- og fylkestingsvalget og ble med det representert i mange av landets kommunestyrer.

I Ås kommune i Akershus har Carl Enger representert partiet. Men forrige uke meldte Ås Avis at Enger går over til Generasjonspartiet.

– Det var for mange interne konflikter, samt at jeg oppfattet at INP gikk en vei som jeg ikke nødvendigvis er enig i, sier Enger.

Det var spesielt områdene olje og energi, jordvern og beredskap som gjorde at Enger meldte seg inn i INP i 2020.

– Hva er det som gjør at du nå ønsker å bytte parti?

– INP skulle være et utpreget sentrumsparti. Jeg føler at den sentrale ledelsen nå har tatt partiet i en annen retning, hvor de i større grad henvender seg til høyresida, sier Enger, som samtidig understreker at han har samarbeidet godt med Høyre og Frp i Ås kommunestyre.

Enger er ikke aleine om å bytte parti. Han har med seg to andre medlemmer fra partiets lokallagsstyre, som totalt består av fem medlemmer.

I Ås avis beskriver Enger og tidligere fylkesleder for INP i Viken og Akershus Line Kjos et miljø preget av baksnakking og nedsettende kallenavn.

Å kannibalisere hverandre tjener ingen på.

Flytter fra INP til Generasjonspartiet

Anna Dordisdatter Malkenes

Financial Times har tidligere rapportert at det anerkjente konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG) bidro med å etablere Gaza Humanitarian Foundation (GHF) – stiftelsen som nå distribuerer nødhjelp på Gaza – men at de tidlig hadde trukket seg ut av prosjektet. BCG nektet for å være involvert og hevdet ansatte hadde handlet på egen hånd.

Mandag kom den britiske avisa med en ny avsløring: Et team fra BCG skal ha hjulpet til med et kontroversielt prosjekt i Gaza, som de har tjent penger på. Prosjektet gikk ut på å levere humanitære forsyninger til Gaza via sjø­veien våren 2024.

I denne perioden skal konsulentgruppa ha tjent en million dollar på å ha gitt såkalt pro bono-rådgivning til det amerikanske private selskapet Maritime Humanitarian Aid Foundation (MHAF), som sto i spissen for prosjektet. Pro bono vil si arbeid som utføres frivillig av fagfolk eller andre spesialiserte.

Ifølge avisa startet BCG samarbeidet med MHAF i omtrent samme periode som de startet samtaler med GHF.

Sveits-registrerte MHAF er i likhet med GHF startet opp av tidligere amerikanske CIA-agenter, militære veteraner og forretningsmenn.

Financial Times skriver at summen konsulentfirmaet mottok, var en «redusert» betaling for rådgivning på prosjektet «Blue Beach» i Gaza, lansert av det amerikanske firmaet Fogbow i fjor.

Prosjektet, med et budsjett på underkant av 300 millioner dollar, skulle levere humanitære forsyninger til Gaza via sjøveien, på et tidspunkt der Israel hadde blokkert alle forsyninger til sivilbefolkningen.

Ifølge avisa bidro BSG til å sette kriterier som MHAF skulle bruke for å evaluere entreprenører, inkludert om Fogbow skulle erstattes, og ga råd om ansettelse i stiftelsen.

Vi ga folk mat, og vi prøver fortsatt å gi folk mat.

FT: Tjente på feilet nødhjelp til Gaza

En ny britisk terrorlov tillater å fengsle dem som støtter Palestine Action

Lørdag klokka 13 satte to grupper med palestinaaktivister seg ned på Parliamentary Square i London, et steinkast unna den britiske nasjonalforsamlingen. I ryggen hadde de to statuer av dissidentene Mahatma Gandhi og Nelson Mandela.

Samme dag ble de fredelige demonstrantenes arrestert fordi de hadde uttrykt støtte til den britiske aksjonistgruppa Palestine Action. 42 personer ble anholdt, ifølge britisk politi. Det skjer kort tid etter at Palestine Action ble terrorlistet i landet tidligere i juli. Siden da har arrestasjonene av palestinaaktivister økt, melder BBC.

Etter parlamentsvedtaket 2. juli er det nå ulovlig både å være medlem av og vise støtte til Palestine Action, på lik linje med militante terrorgrupper som IS, al-Qaida og Wagner-gruppa. Da det britiske underhuset behandlet forbudet for to uker siden, ble Palestine Action behandlet samtidig – og på lik linje med – to høyreekstreme organisasjoner.

Hittil er over 70 ikkevoldelige demonstranter blitt arresterte i Storbritannia, melder BBC. I Cardiff, London og Manchester er aktivister blitt anholdt av politiet etter å ha holdt opp skilt der de uttrykker støtte til Palestine Action. Blant demonstrantene som ble bortvist av politiet under forrige protestbølge 5. juli, var den 83 år gamle pensjonerte presten Sue Parfitt, som uttrykte bekymring for det britiske demokratiet.

– Vi er i ferd med å miste borgerrettighetene våre, sa hun.

– Det må vi stanse for alles skyld, uansett hva du ønsker å protestere mot.

Palestina Action har lenge hatt søkelyset mot seg. Siden oppstarten i 2020 har gruppa gjennomført en rekke aksjoner mot britiske våpenprodusenter som leverer våpen til Israel. Da aktivister i midten av juni tok seg inn på en flybase, sprayet maling på to jagerfly og brukte brekk­jern for å skade dem, fikk imidlertid innenriksminister Yvette Cooper nok.

Om maling er terror­isme, hva er det som ikke er terrorisme da?

Over 70 aktivister anholdt etter terrorlov

– En skandale

Det har vært ukevis med grundige forhandlinger, men lørdag kunngjorde USAs ­president Donald Trump at varer importert fra både EU og Mexico vil ilegges en tollsats på 30 prosent fra 1. august. Det kom fram i et brev til EU, publisert på Truth Social.

«Dette brevet fra president Trump er en skandale», skriver Bernd Lange, leder av Europaparlamentets handelskomité, i en e-post til Klassekampen.

«Vi har forhandlet intenst og kommet med tilbud for å fremme felles interesser», legger han til.

Han mener det er «frekt og respektløst» å øke tollsatsene på europeiske varer fra 20 prosent – som varslet 2. april – til 30 prosent nå.

«Dette er et slag i ansiktet for forhandlingene», mener Lange, som tilhører det tyske sosialdemokratiske partiet SPD.

«Ekte forhandlingsvilje ser annerledes ut. Dette er ikke måten å behandle en viktig handelspartner på», sier han.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har ikke gått like hardt ut. Men hun advarer om at tollsatsen på 30 prosent vil «forstyrre transatlantiske ­forsyningskjeder, til skade for bedrifter, forbrukere og pasienter på begge sider av Atlanteren».

Hun uttalte lørdag at hun fortsatt håper å kunne overbevise Trump om å trekke tilbake toll-tiltaket.

Kaller Trumps toll en skandale

– Det kan bare gå bra med Europa når det går bra med demokratiet, sa Ursula von der Leyen da hun mottok Karlsprisen i slutten av mai. Prisen deles ut hvert år til personer som har bidratt til europeisk samarbeid.

Kommisjonslederen fikk prisen for å ha gjort EU «mer forent, mer motstandsdyktig og mer handleferdig».

Hvorvidt EU faktisk er blitt mer forent under von der Leyens ledelse, fikk stå sin prøve forrige uke. Da debatterte EU-parlamentet sitt første mistillitsforslag mot EU-kommisjonen på elleve år. Selv om forslaget ble avvist med stort flertall, viste debatten i forkant at også sentrums­koalisjonen som brakte von der Leyen til makta, begynner å miste tålmodigheten.

– Dette er absolutt siste sjanse, sa Katharina Barley fra den sosialdemokratiske partigruppa S & D under avstemningen.

Professor i EU-rett ved Helsingfors Universitet Päivi Leino-Sandberg mener utviklingen har gått feil vei i lang tid under von der Leyens ledelse.

–EU-kommisjonen liker å snakke om demokrati, og bruker slagord som «å beskytte demokratiet» som et av hovedmålene sine. Men det ser ikke ut til å gjelde dem selv, sier hun.

Mistillitsforslaget kom etter den såkalte Pfizergate-skandalen. I 2021, da EUs hovedleverandør av koronavaksiner, Astrazeneca, sleit med å produsere nok, forhandlet von der Leyen fram en avtale med legemiddelselskapet Pfizer verdt 35 milliarder euro – over telefon. Siden har kommisjonen nektet å utlevere tekstmeldingene, også til EUs egen ombudsmann, Emily O’Reilly. I mai fastslo EU-domstolen at ­Kommisjonen hadde brutt loven.

Da O’Reilly gikk av som ombudsmann rundt nyttår, uttrykte hun bekymring over «de mektige 

-ene» i staben til von der Leyen, et uttrykk som ofte brukes om rådgivere for mafiabosser. O’Reilly mente EU-kommisjonen hadde blitt mindre transparent over tid.

Kommisjonen unngår å svare på henvendelser og nekter å offentliggjøre egne dokumenter.

Får refs for manglende åpenhet

Plutselig startet Donald Trump en ny handelskrig denne uka, mot Brasil.

Presidenten annonserte onsdag 50 prosent straffetoll på importvarer fra Brasil fra 1. august.

Men denne gangen handler det ikke om USAs handelsunderskudd, selv om Trump påstår at dette er en av grunnene. I virkeligheten har USA faktisk et handelsoverskudd med Brasil på hele 7,4 milliarder dollar i 2024, ifølge USAs offisielle tall.

«Dette kan ikke forstås som en vanlig handelskonflikt», skriver brasilianske Neusa Bojikian i en melding til Klassekampen. Hun forsker på internasjonal politikk ved universitetet INCT-INEU og Unicamp i São Paulo, og følger nøye med på forholdet mellom USA og Brasil.

Bojikian peker på tre andre «strategiske og politiske faktorer» som spiller inn. Den første er lobbyarbeid for den tidligere presidenten Jair Bolsonaro. Den andre er interessene til store amerikanske teknologiselskaper. Og til sist: Brasils presidentskap i Brics og utvidelsen av alliansen med nye medlemsland, som bekymrer USA.

Det mest oppsiktsvekkende er at disse grunnene også nevnes åpent av Trump selv. Han kommer Bolsonaro – og teknologigigantene – «til unnsetning», og bryr seg lite om at dette kan virke som politisk utpressing og et forsøk på å blande seg inn i rettsvesenet i en annen stat. I tillegg ønsker han åpenbart å svekke Brics, der Brasil står i spissen, som jobber for en verden som er mindre avhengig av USA.

Brasilianske medier gjengir hele det offisielle brevet Trump sendte til Brasils president Luiz Inácio «Lula» da Silva, også publisert på Truth Social 9. juli.

Brevets skarpe tone står i stor kontrast til andre tollbrev USA sendte samme dag til Algerie, Brunei, Irak, Libya, Moldova, Filippinene og Sri Lanka. Disse varslene, om avgifter på mellom 25 og 30 prosent på eksportvarer, starter alle med en diplomatisk hyllest av «styrken og forpliktelsen» i det bilaterale handelsforholdet.

Brasil er en suveren ­nasjon med uavhengige institusjoner, og vil ikke akseptere noen form for formynderskap.

USA straffer Brasil for prosessen mot tidligere president Jair Bolsonaro

Israel vil ikke garantere varig fred

Samtidig som Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vært på statsbesøk hos president Donald Trump i Washington D.C. denne uka, pågår forhandlingene om våpenhvile mellom Israel og Hamas i Doha, Qatar.

På forhandlingsbordet ligger et amerikansk forslag om våpenhvile som skal vare i 60 dager. Hamas krever derimot en garanti om at varig fred blir lagt på bordet, noe Israel har avvist.

Torsdag, på sin siste dag i Washington, sa imidlertid Netanyahu at Israel er villig til å forhandle om å permanent avslutte krigen under en 60 dagers våpenhvile. Ifølge Al Jazeera er det første gang han har offentlig erkjent at Israel ønsker å få slutt på krigen. Netanyahu la imidlertid fram tre betingelser: Hamas må legge ned våpnene og gi fra seg både sin styrende og militære kapasitet i Gaza.

– Ved begynnelsen av en våpenhvile skal vi begynne forhandlinger om en permanent slutt på krigen, sa Netanyahu.

Ifølge det amerikanske forslaget som blir diskutert i Doha, går fase én ut på at en 60 dager våpenhvile innføres. I løpet av denne fasen skal ti israelske gisler, samt levningene av 18 døde gisler, returneres i bytte mot et fortsatt ubestemt antall palestinere som holdes i israelske fengsler.

I fase to skal nødhjelp fra FN og Røde Kors slippe inn og israelske styrker trekke seg ut av noen områder i Gaza. Det er ikke kommet fram hvilke områder eller hvor stor denne tilbaketrekningen vil være.

Løsningen om en permanent våpenhvile skal ifølge forslaget bli framforhandlet etter at avtalen er gått i effekt og fase én har startet.

I januar i år ble det inngått en liknende våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas. Denne avtalen brøt Israel etter at fase én var gjennomført – altså etter at gislene var overlevert. De har siden fortsatt krigføringen på Gaza.

Vi må fortsatt fullføre jobben på Gaza.

Israel vil ikke ­garantere varig fred

Aktuelt

Vijay Prashad

indisk historiker

Den 29. januar 2005 forlot Burkina Faso, Mali og Niger formelt De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (Ecowas), som de var med på å grunnlegge i mai 1975. De hadde overholdt den avtalte oppsigelsestida på ett år, så avgangen var ingen overraskelse.

Den største grunnen til at disse tre landene, som utgjør Alliansen av Sahel-stater (AES), forlot Ecowas, er at de 12 gjenværende statene i Ecowas innførte sanksjoner mot dem etter militærkuppene som ble gjennomført mellom 2020 (Mali) og 2023 (Niger), og truet med militære tiltak. Blant de ivrigste motstanderne var Nigeria, Senegal, Elfenbenskysten og Benin.

Siden den gangen har Senegal fått ny regjering, som nå har en mer åpen holdning overfor AES. Stemningen ser ut til å være i ferd med å snu over hele dette beltet av det afrikanske kontinentet.

fra Togo viser at 64 prosent av de nesten ti millioner togoleserne kunne tenke seg å bli med i AES. Tidligere i år sa Togos utenriksminister, filosofen Robert Dussey, at «det ikke var umulig» at Togo ville vurdere å bli med.

Ikke lenge etterpå sa Tsjads kommunikasjonsminister, Gassim Cherif, til MRTV at AES er «fantastisk» og at «jeg tror det kan være bra for Tsjad å slutte seg til Alliansen av Sahel-stater». Meningsmålingen fra Togo, som ikke har hatt rettferdige valg på lenge, og uttalelsen fra Cherif, har skapt litt uro i politiske kretser i Elfenbenskysten, der det skal avholdes presidentvalg i oktober i år.

Selv om regjeringspartiet til president Alassane Ouattara – som truet med intervensjon i AES gjennom Ecowas – fortsetter å ha nære bånd til Paris, har opposisjonen, ledet av tidligere president Laurent Gbagbo, sagt at hvis han vinner, vil regjeringen hans styrke båndene til AES. Mange ivorianere er positive til AES-prosjektet og ønsker seg svakere tilknytning til Frankrike.

, som ligger på hver sin side av Elfenbenskysten, har et nært samarbeid med AES-statene. Guinea, der de militære tok makta i 2021, men ikke med et så bastant politisk prosjekt som i de tre AES-statene, har nektet å støtte agendaen til Ecowas og støtter noen av de panafrikanske ideene til AES-lederne.

AES-statene kaller Guinea en «strategisk partner», en viktig utvikling siden Guinea kan gi AES-statene tilgang til Atlanterhavet. Relasjonen mellom Ghana og AES-statene endret seg da John Mahama ble president. I mars 2025 besøkte han hovedstedene i AES-statene og uttalte at hans regjering ville bygge opp igjen den «tilliten som hadde vært brutt».

Den respekterte oberstløytnanten Larry Gbevlo-Lartey har blitt utnevnt til Ghanas spesialutsending til AES, og Air Burkina har nå satt opp direktefly mellom Accra i Ghana og Ouagadougou i Burkina Faso, et tegn på tettere samarbeid mellom de to nabolandene.

Macron glemmer at Frankrike har barbarisert denne delen av Afrika

Ukjent farvann

Francesca Borri

italiensk journalist

Jeg ser på nattehimmelen over Syria. På stjernene. Eller er det satellitter og droner? Er lysstrimene fly eller missiler? Iranske missiler på vei til Tel Aviv?

Fred, krig – det er ingen forskjell her lenger.

 Jeg skulle gjerne ha skrevet om Aleppo, men også om Kabul, Hellas, eller til og med bare Jeff wBezos i Venezia – alt som jeg har sett. Men så stanser jeg opp. Hva er min mening verdt? Og hvilken rett har jeg til å ha en mening etter Gaza? Hvilken rett har jeg til fortsatt å ytre meg?

Jeg ser på den siste videoen igjen og igjen, der en mann, som er kraftig forbrent, rød av blod med en stump av en skulder, står i en brennende bygning, og alle nede på bakken roper at han må hoppe ut for å redde seg selv.

De holder fram et laken som skal dempe fallet. Men han snur seg og går inn i bygningen igjen. Utmattet.

i israelske medier. Hamas, på den andre siden, kalte ham for en helt i Al-Jazeera. Slik er palestinerne, sa de. De kommer aldri til å forlate landet. Denne desperate mannen som nettopp begikk selvmord.

I januar dro jeg til regjeringens pressekontor i Jerusalem for å fornye kortet mitt. Det er en gårdsplass foran bygningen, og jeg ble stående der en stund. Det var ingen i nærheten. Jeg sjekket en gang til. Ingen. Det var tidlig på morgenen. Jeg tenkte at nå skulle jeg kjøpe en kanne bensin og sette fyr på meg selv.

Hvis dere ikke vil at jeg skal få slippe inn i Gaza, så la meg få bli blant Gazas journalister.

Slikt snakker aldri krigskorrespondenter om

, for da blir du fortalt at du bør snakke med en psykolog, at du har et post-et-eller-annet-syndrom. Hvilket syndrom? Det er ikke noe «post» her. Det er ingenting som slutter. Du blir fortalt at du har blitt skadet av krigen.

Hva skal jeg svare når jeg blir spurt om hvor jeg var? Hvor jeg var da Gaza gikk til grunne?

Bare en brøkdel

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Krigen mellom Israel og Iran skjøv øyeblikkelig den lang­varige russisk-ukrainske konflikten i bakgrunnen i verdens medier. Til og med russiske kommentatorer – både de regime­lojale og de opposisjonelle – gikk over til å diskutere andres tragedie.

Men deres debatter om det fjerne Iran muliggjør en bedre forståelse av det som skjer i Øst-Europa.

 fikk den russiskspråklige verden til å vende oppmerksomheten bort fra stillingsblodbadet på steppene i Ukraina. Det virker som om medarbeidere i propagandaapparatet, høyreekstreme entusiaster som støtter krigen og deres motstandere blant opposisjonelle i eksil, kjente på en lettelse.

Det bød seg en sjelden anledning til å slippe unna den tyngende diskusjonen om «kjøttstormer», ødelagte landsbyer, materiell­mangel, lav moral og høye tap.

de russiske nasjonalistene blandes med dystre forutanelser.

«Iran er vår strategiske partner, som støttet oss helt fra starten av den militære spesialoperasjonen og som støtter oss til denne dag.» Denne påminnelsen kommer fra krigsreporter og prokrigsrapper Akim Apatsjev idet han tilbyr «forbundsfellene» sine tjenester: «Jeg er klar til å reise til Iran når som helst og i hvilken som helst rolle. Jeg kan være krigsreporter, jeg kan synge, jeg kan tegne. Send meg dit, vær så snill, med et eller annet oppdrag.»

Men landets ledelse hadde ikke hastverk med å sende verken Apatsjev, luftvernsystemer som kunne avverge israelske angrep, eller jagerfly til Teheran. Russlands utenriksministerium nøyet seg med å fordømme det israelske lederskapets kynisme og dets «militære angrep på en suveren stat som er medlem av FN, på dens borgere og fredelige, sovende byer».

Alle Moskvas krefter brukes nemlig på blodbadet i Ukraina.

Vladimir Solovjov har i årevis skrytt av sitt jødiske blod og har lovet å forsvare «sitt folk» med våpen i hånd hvis Israel skulle havne i krig. Men da krigen begynte, stilte han bedrøvede retoriske spørsmål på skjermen: «Hva har Iran gjort seg skyldig i?»

Systemet som nasjonalistene forsvarer, er gjennområttent

Utenriks

Aktuelt

Frankrike har statsgjeld til langt oppover ørene når nytt statsbudsjett legges fram. Som sin forgjenger, risikerer François Bayrou regjeringskrise.

Norge styrker båndene til det globale sør i møte med handelskrigen og et FN i krise.

Hvilke midler gjenstår når Kina vender EU ryggen?

Trump vender Russland ryggen

Jeannette Jara er tidenes mest stemte kandidat fra Chiles kommunistparti. Nå skal hun lede sentrum-venstre inn i høstens presidentvalg – i møte med et stadig større ytre høyre.

Kommunestyrerepresentant for INP i Ås Carl Enger får med seg flertallet i lokallagsstyret over til Generasjonspartiet.

Boston Consulting Group tjente én million dollar på nødhjelp til Gaza – men lite nådde fram, ifølge Financial Times.

Over 70 aktivister anholdt etter terrorlov

– En skandale

Under Ursula von der Leyens ledelse er EU blitt stadig mindre transparent og demokratisk, mener jussprofessor Päivi Leino-Sandberg.

Trump prøver å ramme både Brasil og Brics-alliansen.

Israel vil ikke garantere varig fred

Horisont

Et stemningsskifte er i ferd med å skje over hele Sahel.

Som journalist vet du at du aldri vil kunne fortelle alt du skulle ønske.

At Iran ble stående aleine i krigen mot Israel vekket dystre tanker hos russiske prokrigsaktivister.

Frankrike har statsgjeld til langt oppover ørene når nytt stats­bud­sjett legges fram. Som sin forgjenger, risikerer François Bayrou regje­rings­krise.

Norge styrker båndene til det globale sør i møte med handels­krigen og et FN i krise.

Hvilke midler gjenstår når Kina vender EU ryggen?

Trump vender Russland ryggen

Jeannette Jara er tidenes mest stemte kandidat fra Chiles kommu­nist­parti. Nå skal hun lede sentrum-venstre inn i høstens presi­dentvalg – i møte med et stadig større ytre høyre.

Kommunestyre­representant for INP i Ås Carl Enger får med seg flertallet i lokal­lags­styret over til Gene­ra­sjons­par­tiet.

Boston Consulting Group tjente én million dollar på nødhjelp til Gaza – men lite nådde fram, ifølge Financial Times.

Over 70 aktivister anholdt etter terrorlov

– En skandale

Under Ursula von der Leyens ledelse er EU blitt stadig mindre trans­pa­rent og demo­kra­tisk, mener jusspro­fessor Päivi Leino-Sandberg.

Trump prøver å ramme både Brasil og Brics-alliansen.

Israel vil ikke ­garantere varig fred

Et stemnings­skifte er i ferd med å skje over hele Sahel.

Som journalist vet du at du aldri vil kunne fortelle alt du skulle ønske.

At Iran ble stående aleine i krigen mot Israel vekket dystre tanker hos russiske prokrigs­ak­ti­vister.

Frankrike har statsgjeld til langt oppover ørene når nytt statsbudsjett legges fram. Som sin forgjenger, risikerer François Bayrou regjeringskrise.

Norge styrker båndene til det globale sør i møte med handelskrigen og et FN i krise.

Jeannette Jara er tidenes mest stemte kandidat fra Chiles kommunistparti. Nå skal hun lede sentrum-venstre inn i høstens presidentvalg – i møte med et stadig større ytre høyre.

Kommunestyrerepresentant for INP i Ås Carl Enger får med seg flertallet i lokallagsstyret over til Generasjonspartiet.

Under Ursula von der Leyens ledelse er EU blitt stadig mindre transparent og demokratisk, mener jussprofessor Päivi Leino-Sandberg.

Israel vil ikke garantere varig fred

Et stemningsskifte er i ferd med å skje over hele Sahel.

At Iran ble stående aleine i krigen mot Israel vekket dystre tanker hos russiske prokrigsaktivister.