Pål Hellesnes

#fff

Siden 2012 har kraftoverskuddet i Norge i snitt vært på rundt 15 terawattimer (TWh). Det tilsvarer rundt 10 prosent av årlig kraftproduksjon. Men det kan være en saga blott:

Planlagte datasentre som har fått reservert kraft eller står i kø for kraft fra Statnett, vil øke kraftforbruket med rundt 50 TWh eller tre ganger overskuddet.

Ammoniakk- og hydrogenprosjekter kan ta kraft på rundt 45 TWh.

Elektrifisering av oljesektoren vil ytterligere kreve rundt 10 TWh.

Det framkommer av en rapport fra kunnskapssenteret De Facto, med grunnlag i data fra Statnett.

– Dagens tildelingsregime for kraft baserer seg på om prosjekter er klare for å realiseres, uten å tenke gjennom hva vi som samfunn trenger. Dermed spises kraftoverskuddet opp, sier utreder Isak Lekve i De Facto.

Det er partiet Rødt som har bestilt rapporten. Med utgangspunkt i funnene varsler Rødt-leder Marie Sneve Martinussen at de vil endre tildelingssystemet for kraft.

– Systemet er rigget for å gi et oppblåst kraftbehov og å bruke den på ting som ikke er samfunnsnyttig eller skaper arbeidsplasser, sier Martinussen.

Systemet er rigget for å gi et oppblåst kraftbehov.

Styrer mot stort kraftunderskudd

Lara Rashid

#000

Søndag marsjerte tusenvis i gult for å minnes Tamima Nibras Juhar (34)

På Kampen i Oslo har naboer, venner og familie møtt opp med gule blomster, plakater og klær for å minnes Tamima Nibras Juhar, som ble brutalt drept på jobb i nabolaget den 24. august. Budskapet på plakatene er tydelig: «Kampen mot rasisme».

Gul var Tamimas favorittfarge og representerer den solstrålen hun var, ifølge hennes venner. Derfor er toget kledd i gult.

Tamima ble drept på grunn av sin muslimske bakgrunn. Det var hatet som motiverte den draps- og terrorsiktede 18-åringen.

Nabolaget har møttes til en egen markering før de samlet går mot rosetoget på Youngstorget.

– Kampen mot hatet, rasismen og høyreekstremismen har aldri vært mer aktuell, sier Umar Ashraf i Antirasistisk Senter.

I samråd med pårørende har Antirasistisk Senter koordinert rosetog-markeringen.

– Vi har gjennom hele året snakket om økning i hatkriminalitet. Vi ser det i tallene fra politiet, og vi mener handlingsplanene mot rasisme, muslimfiendtlighet og antisemittisme ikke er gode nok. Det er for lite konkrete tiltak mot høyreekstreme nettverk, som vi vet rekrutterer og mobiliserer altfor mange unge i dag, sier Ashraf.

Han forklarer at hendelsen har skapt mye uro og frykt blant de han møter.

De som løftet en rose da, har de løftet en finger siden?

Marsjerte i gult for Tamima

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Et lån på fem millioner kroner i banken måtte til for å betale formuesskatten i 2022. Det har Overhalla Betongbygg-gründer Arnt Ove Amdal påstått.

Hans formuesskatt det året var imidlertid på 440.500 kroner, 

og samme år tok han ut 6,2 millioner kroner i lønn

Formuesskatten stikker kjepper i hjulene for selskapet hennes, ifølge Maritime Optima-gründer Kristin-Omholt Jensen, som har gått hardt ut mot regjeringen og sagt at gründere «ikke er ønsket i Norge».

Men bare sju prosent av formuesskatten hennes stammer fra det selskapet. Siden oppstarten 

har Maritime Optima også fått over ti millioner kroner i statlige støtteordninger

Begge gründerne har stilt opp i kampanjefilmer for Fellesaksjonen for verdiskapning og privat norsk eierskap. I en uke har Klassekampen forsøkt å få noen i aksjonen til å svare på spørsmål i et intervju, men ingen har stilt opp.

Amund Drønen Ringdal i Fellesaksjonen har til slutt sendt noen skriftlige svar, men han vil ikke svare på spørsmål om de to bedriftshistoriene.

«Jeg kan ikke gå inn i påstandene», skriver han i e-posten.

, er imidlertid spørsmål som: «Faktasjekker dere på forhånd påstander og opplysninger som gjengis i eksemplene dere viser fram?».

Vårt poeng er ikke at eierene sulter i hjel på grunn av formues­skatt.

Dukker unna kritikk om formuesskatten

Ida Søraunet Wangberg

Rikke Løe Hovdal

Mohammad (11) savner mamma

I en seng på Rikshospitalet, med et blått sykehusteppe over seg, ligger elleve år gamle Mohammad og får dialyse.

Her ligger han tre dager i uka, fire timer om gangen, mens maskinen han er koplet til, renser blodet for avfallsstoffer.

Ved siden av står faren Shadi Qasem Mahmoud Abu Sita, som har fulgt sønnen siden de ble evakuert fra Gaza til Norge sammen med sju andre barn og deres pårørende i april. Totalt har Norge tatt imot 28 pasienter som enten er krigsskadde eller har alvorlige diagnoser de ikke kan få behandling for i Gaza.

Faren er glad for at Mohammad er i trygghet og får helsehjelp, men samtidig bekymret for kona og Mohammads seks søsken, som måtte bli igjen i Gaza.

«Mamma har alltid vært veldig viktig for meg. Hun har hjulpet meg med maten jeg må spise og trøstet meg når jeg har hatt det vondt.»

Det skriver Mohammad i et brev ansatte ved sykehuset har hjulpet ham med. Brevet er sendt til myndigheter og organisasjoner som kan tenkes å hjelpe til med å forene familien.

«Jeg sover nesten ikke om natten, siden jeg tenker på mamma og søsknene mine og er mye lei meg. Jeg føler meg veldig alene, selv om pappa er her», skriver han videre.

Faren forteller at Mohammad ofte våkner om natta, spør etter mora og søsknene og gråter.

Jeg sover nesten ikke om natten, ­siden jeg tenker på mamma og ­søsknene mine og er mye lei meg.

Mohammad (11) måtte forlate mor og søsken i Gaza

Anniken C. Mohr

De tre millionær- og milliardærfinansierte aksjonsgruppene Fellesaksjonen, Aksjon for norsk eierskap og Aksjon borgerlig valgseier har bombardert valgkampen med historier om formuesskatten.

Det gjennomgående poenget i eksemplene er at skatten er urettferdig, ødeleggende og en straff for norske gründere og bedriftseiere.

Nei, sier mannen bak nettsida «Fakta om formuesskatt». Asle Olsen er ingeniør i oljeindustrien og SV-medlem. Han har gått gjennom skatte- og regnskapstallene til en lang rekke av bedriftseierne som har deltatt i aksjonsgruppenes kampanje mot formuesskatten.

– Trenden er tydelig på at de aller fleste tar ut betydelig mer i utbytte enn det som trengs for å betale formuesskatten, sier han og fortsetter:

– Så ser ikke jeg på hva de gjør med pengene etterpå. Noe går til investering, noe til privat forbruk og noe til formuesskatt. Men det er ikke viktig for våre funn.

– Det forteller at ideen om at formuesskatten er et problem for disse bedriftene, er rett og slett feil. Det er ikke bare overdrevet – det er feil for de aller fleste eksemplene.

Ideen om at formuesskatten er et problem for disse bedriftene, er rett og slett feil.

Jakter skattefakta

Ole Magnus Rapp

Norge skal bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt på Forsvaret. Mye av dette går til kuler og krutt, men 1,5 prosent skal være nødvendig infrastruktur og investeringer i forsvarsindustrien.

– En forlengelse av Nord-Norgebanen må inngå som en del av vår forsvarssatsing. Dette er i tillegg en viktig nordområdesatsing, sier Pål Julius Skogholt, førstekandidat for SV i Troms.

En jernbane nordover vil skape enorme vekstmuligheter innen en rekke næringer, understreker han.

– Byggingen må starte nå. Vårt forslag er å bygge jernbane mellom Narvik, som har Ofotbanen til Sverige, og til Tromsø. Med et sidespor til Harstad, sier Skogholt, som mener dette bør være første ledd i en mer omfattende utbygging, som på sikt binder landet sammen helt til Øst-Finnmark.

Ifølge Skogholt vil jernbanen gi store utslag for næringslivet, for eksempel ved å sikre at sjømatnæringen får sendt sine produkter raskt og trygt til markedet.

Fra fagmilitært hold er rådet å knytte Narvik sammen med de store forsvarskommunene i Indre Troms med en jernbane.

Norges rolle i Nato er å være transittland for materiell som skal østover, med utgangspunkt i flere havner fra Trondheim til Alta. Her vil Narvik få en sentral rolle.

Kostnadene fra Narvik til Tromsø er beregnet til cirka 120 milliarder kroner. Strekningen Fauske til Tromsø vil komme på rundt 310 milliarder, eller 1,5 prosent av Oljefondet som flere politikere påpeker.

Først må ­regionen få veier som er farbare om vinteren.

Ber om bånn gass i nord

Jonas Henmo

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Det begynner å strømme folk inn i den lille baren i Sandnes, en 20 minutters kjøretur unna Stavanger sentrum. De er her for to ting: å høre på Mímir Kristjánsson snakke om forskjeller – og delta i pubkvissen han skal arrangere etterpå.

Det er kun et par uker til valget, og dette er hverdagskost for politikerne som kjemper om stortingsplass.

For Kristjánsson ser det lyst ut. Den siste lokale målingen fra Amedia viste en oppslutning på 6,4 prosent til Rødt i Rogaland, mens supermålingen til NRK målte dem til 5,7 prosent. Med sånne tall vil Kristjánsson komme inn på direktemandat og få fire nye år på Stortinget.

Vi skal ikke veldig mange år tilbake i tid før oppslutningen til Rødt (da RV) lå godt under én prosent her i oljefylket.

Ved siden av Kristjánsson sitter en som har mindre å smile av: SVs Ingrid Fiskaa. For mens Rødt fortsetter å vokse, peker pilene motsatt vei for SV. På de samme målingene får SV 4,1 og 4,9 prosent. Skulle det blitt valgresultatet, ville Fiskaa røket ut av Stortinget.

Nasjonalt er bildet det samme: SV – partiet som søker regjeringsmakt og har forhandlet statsbudsjett med Støre-regjeringen denne perioden – har plutselig tilnærmet lik oppslutning som de revolusjonære bråkmakerne til venstre for seg.

Vokser Kristjánsson på bekostning av Fiskaa? Og hadde det ikke vært bedre om de bare slo seg sammen til ett stort parti?

– Nei, sier Fiskaa og Kristjánsson i kor.

To nyanser av rødt

Jo Røed Skårderud

Radikaliserte med voldspotensiale blir stadig yngre, advarer både forskere og politiet

I helga ble Tamima Nibras Juhar drept mens hun var på jobb ved et privat botreningstiltak tilknyttet barnevernet. En 18 år gammel mann er siktet for drapet, og siktelsen er utvidet med terrorhensikt.

Siktede har gitt uttrykk for høyreekstreme holdninger til politiet og sagt at planen var å begå ytterligere terror mot en ikke navngitt moské.

Det politisk motiverte angrepet, og den siktedes alder, er del av en nyere utvikling, forteller Siv Sørensen, spesialrådgiver kontraterroravdeling i PST.

– Vi har de siste årene sett tegn til at de som radikaliseres, blir yngre, og at radikaliseringen skjer fortere, sier hun, og kopler utviklingen til at unge bruker stadig mer tid på sosiale medier og digitale plattformer.

– Ungdommene våre er blitt digitale. Ekstreme grupper og terrororganisasjoner har i mye større grad begynt å bruke sosiale medier til rekruttering og propaganda, sier Sørensen.

– Hvilke plattformer er dere mest bekymra for?

– Det er flere plattformer, men Tiktok står i en særstilling. Tiktok er kjent for å ha veldig aggressive algoritmer. Vi opplever det som en radikaliseringsportal. Og så ser vi at det kan være lenker fra åpne plattformer som Tiktok til mer lukkede plattformer hvor ekstremismen er mer åpen, sier Sørensen.

Filter nyheter er blant dem som har omtalt at den siktedes radikalisering startet allerede for et par år siden.

Vi opplever Tiktok som en radikaliserings­portal.

Vanskelig å avdekke voldsmenn

Jens advarer om prissjokk for foreldre dersom Høyre kommer til makta

I en barnehage på Nesodden i Akershus står Jonas (3) lent mot gjerdet og venter på å bli henta. I dag er det ikke bare mamma Ingrid Oalann Pedersen som skal hente, men også finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Hvis Høyre kommer til makta, vil barnehageregningen til familien bli dyrere. Høyre vil imidlertid ikke svare på akkurat hvor mye den regningen vil øke. Det mener Stoltenberg er uryddig.

– Jeg mener det er helt på sin plass å si hvor mye de planlegger å øke barnehageprisene. I det siste statsbudsjettet Solberg-regjeringen la fram, i 2021, var barnehageprisen på 3315 kroner i måneden for ett barn, sier han.

Jonas ble født i 2021, samme år som Jonas Gahr Støre ble statsminister. Siden da har barnehageprisen gått fra å koste 3230 kroner til å koste 1200 kroner fra 1. august i år.

I Finnmark og Nord-Troms er prisene nede i 0 kroner, mens i andre distriktskommuner koster det 700 kroner.

– Vi mener billigere barnehage er viktig for barnefamilienes økonomi, særlig i en tid der alt blir dyrere. I tillegg er barnehage bra for barna, det gir foreldre mulighet til å jobbe eller ta utdanning, og det styrker norsk økonomi når flere er i arbeid, sier Stoltenberg.

Selv om Høyre har åpnet for å øke barnehageprisene, har Erna Solberg forsikret at dette skal kompenseres med økt barnetrygd. Den forklaringen mener Stoltenberg ikke holder.

– Jeg mener det har stor betydning om støtta kommer som økt barnetrygd eller lavere barnehagepris. Jo dyrere barnehagen er, jo mer koster det å være i jobb. Vi vet at mange mødre i innvandrerfamilier velger å bli hjemme for å unngå barnehageutgifter.

Jonas (3) ble henta av Jens

Gründeren mener hun blir skjøvet ut av Norge: Har blitt statsstøttet med ti millioner 

Kristin Omholt-Jensen står ved tusjtavla i de, ifølge henne selv, altfor dyre lokalene til selskapet Maritime Optima i Vika i Oslo.

Hun har takket ja til et intervju med Klassekampen om sitt engasjement mot formuesskatten og hvordan den slår ut for henne. Men ved tavla på kontoret tar hun entusiastisk regien.

– Det jeg er lei meg for, er den veldig polariserte skattedebatten i Norge. Det synes jeg er litt tullete, sier hun etter å ha snakket om norsk verdiskaping en stund.

– Vi står og skyter på hverandre med ganske dumme argumenter på begge sider. Den debatten skjønner jeg faktisk ikke.

For Omholt-Jensen har stilt opp både i kampanjefilm for Fellesaksjonen og på et arrangement i regi av Aksjon for norsk eierskap 26. juni i år.

Mener hun blir skjøvet ut av Norge

Frida Holsten Gullestad

Framtida til Kristelig Folkeparti (KrF) lå blant unge, konservative menn, erklærte parti­leder Dag Inge Ulstein til Klassekampen før jul i fjor.

Siden den gang har han tatt partiet i en mer verdikonservativ retning, og nå er KrF over sperregrensa på flere målinger i innspurten til høstens stortingsvalg – med et gjennomsnitt på 4,6 prosent på nasjonale målinger i august, ifølge nettstedet Poll of polls.

Sebastian Jamt (17) er blant partiets nyfrelste.

– Jeg har ikke engasjert meg i et parti før denne sommeren. Jeg meldte meg inn i KrFU på en kristen familiefestival vi var på. De sto på stand der, og jeg ble overbevist, sier han.

Jamt er ikke aleine. På Kristen videregående skole Trøndelag, der han er elev, stemte 14 prosent av elevene på KrF ved forrige skolevalg. Det står i sterk kontrast til resultatet ved de andre skolene i fylket, der partiet lå på 1,4 prosent.

– Hvorfor tror dere ti ganger så mange elever stemte KrF her på skolen i 2023, sammenliknet med andre skoler i Trøndelag?

– Jeg søkte meg hit på grunn av skolens kristne verdier, sier Jamt.

Skolevalgene varsler ofte generelle trender ellers i samfunnet. Fredag denne uka skal Jamt og skolekameratene gå til stemmeurnene.

Hele kompis­gjengen gir blanke og sier at de skal stemme Frp bare fordi det står i kommentarfeltet på Tiktok.

Kaster seg på høyrebølgen i skolegården

Pernille Ekornrud Grøndal

Barnevernsansatte Tamima (34) var aleine på jobb den natta hun ble drept. Det er ikke uvanlig, ifølge fagforeningsleder.

Natt til søndag ble 34 år gamle Tamima Nibras Juhar drept da hun var på nattevakt på en ettervernsinstitusjon til Gemt, tilbyder av barnevernstjenester, på Kampen i Oslo.

Hun var da eneste ansatte på jobb med brukeren, en 18 år gammel mann, som ble pågrepet og siktet for drapet. PST har bekreftet overfor mediene at Juhar var muslim, og at siktede tidligere har ytret høyreekstreme holdninger. Siktelsen ble i går utvidet til drap med terrorhensikt, og 18-åringen ble begjært varetektsfengslet i fire uker.

Drapet har skapt sjokk, vantro og sorg blant de som kjente Juhar.

– Vi er oppriktig knuste og sjokkerte. Det er ingen mening med dette for oss.

Det sier Inger Sønderland, i dag daglig leder av Sex og samfunn, men tidligere kollega av Juhar. I går var hun på åstedet på Kampen for å vise respekt.

Sønderland beskriver Juhar som kunnskapsrik og empatisk.

– Hun hadde veldig mye kjærlighet å gi og fikk mye tilbake – og var veldig kunnskapsrik, noe hun brukte i alle situasjoner til å lære og bygge seg opp, sier Sønderland.

Sønderland kjente Juhar fra da hun ble ansatt som erfaringskonsulent i Ung Arena, et tilbud for barn og unge.

Planlegger minnestund

Aktuelt

«Tante borgerlig samarbeid» jobber for å skape orden i borgerlig kaos

– Problemet for borgerlig side, skriver du på Facebook, er at «tidligere Høyre- og Venstre-velgere vurderer å stemme Arbeiderpartiet fordi de vil unngå Sylvi Listhaug som statsminister». Hva bør Sylvi Listhaug gjøre for å sikre borgerlig valgseier?

– Både Høyre og Venstre merker i møte med sine velgere at en del har satt seg på gjerdet eller går til den andre siden fordi de ikke ønsker Listhaug som statsminister. Så sånn sett ville det vært gunstig for Høyre og Venstre, og etter deres mening også for borgerlig side, om statsministerspørsmålet ble avklart. Samtidig forstår jeg at Frp tenker annerledes når det er de som trekker flest velgere over streken, særlig fra Sp og Ap. De mener at en avklaring vil gjøre det vanskeligere å beholde disse velgerne. Men hva som faktisk lønner seg, er det ingen som vet med sikkerhet.

– Hvis du skal gi Listhaug noen råd for hva hun bør gjøre for å sikre borgerlig valgseier, hva vil du si til henne da?

– Jeg gir ikke råd til Listhaug, jeg sier bare hva jeg mener. Men min vurdering er at borgerlig side stort sett alltid er tjent med å stå mest mulig samlet. Jeg tror heller ikke Frp ville tatt noen stor risiko ved å gjøre det. Det kunne økt sjansene for borgerlig valgseier og samtidig gitt Frp mye innflytelse som et stort parti. Jeg vet at Frp ikke nødvendigvis vurderer det slik.

– Hvordan tror du Listhaug blir som statsminister?

– Det gjenstår å se. Sannsynligheten for at hun blir det, er nok veldig liten.

– Skal det bli borgerlig valgseier, må både Venstre og KrF over sperregrensa, og Høyre må vokse. Skjer det, vil disse tre partiene til sammen sannsynligvis bli større enn Frp. Da er det lite som tyder på at Listhaug blir statsminister, siden Høyres statsministerkandidat vil ha flertallet bak seg.

– Flere målinger har vist at Frp er nesten like stor som de tre andre partiene til sammen, og på enkelte målinger er det knapt flertall på borgerlig side. I tillegg har KrF blitt likere Frp – og utelukker ikke Listhaug som statsminister?

Jeg har ved en anledning omtalt meg selv som tante borgerlig samarbeid.

Tante blå

– Hvilken rolle har KrFU hatt i å forme det nye KrF?

– Vi i KrFU har de siste årene vært veldig opptatt av å ta tilbake stoltheten i partiet. Vi er et 

Folkeparti, og det må få konsekvenser. Da handler det om at vi ikke kan være likegyldige til hvilken kultur og hvilke verdier Norge skal ha. Vi må sette kristne verdier først, og der må vi være kompromissløse. Jeg mener KrF ikke har hatt en høyredreining, men et linjeskifte. Vi har funnet tilbake til vår stolthet.

– Alle verdibevisste velgere som mener at kristne verdier er de beste verdiene å bygge politikk på, bør stemme KrF. Det handler om å erkjenne at familien er den viktigste ­grunncella i samfunnet. Hvis vi ikke investerer i de små familie­fellesskapene, vil samfunnet vårt ­forvitre innenfra. Det vil KrF prioritere, og det er det som kjennetegner oss.

– Samfunnsdebattant Usman Rana har før stemt KrF fordi det er mange likhetstrekk mellom islam og kristendom. Fredag sa han til Klassekampen at ingen med et moralsk kompass kan stemme KrF på grunn av krigen i Gaza. Er KrFs ­Israel-politikk forenlig med kristne verdier?

– Jeg mener vi står godt i at vi løfter fram en mer nyansert stemme i Midtøsten-debatten, der vi er opptatt av å ha dialog med og involvering av begge parter. Jeg tror ikke boikottpolitikken og den aktivistiske politikken regjeringen har ført, fører oss nærmere en fredsløsning. Min frykt er at det bare eskalerer og polariserer debatten i stedet for å fremme dialog. Derfor er min utfordring til regjeringen mindre aktivisme og mer diplomati. Regjeringen har blitt med på Rødt og SVs tog, hvor det handler mer om symbolske handlinger som i praksis ikke har bidratt til noe fredslønsing, og som heller ikke har reddet noen palestinske liv.

– Du sier regjeringen driver boikottpolitikk, men Jonas Gahr Støre advarer mot boikott. Hvordan driver den boikott?

– Det regjeringen gjorde da de anerkjente Palestina som stat, bidro til at vi mistet alle diplomatiske ­forhold med Israel. Det har gjort at vi i dag har null diplomatisk kontakt og ingen rolle i fredsforhandlinger, slik vi har hatt tidligere. SV og Rødt ønsker enda sterkere boikottpolitikk, og ­Arbeiderpartiet er nødt til å styre sammen med dem i budsjett­forhandlinger. De har allerede fått stort gjennomslag i ­Midtøsten-politikken, og min frykt er at de vil få enda mer i tida som kommer.

– Du sier det ikke er diplomatisk kontakt mellom regjeringen og Israel, men det stemmer heller ikke. Eide var i Israel i mai og møtte representanter for den israelske regjeringen, deriblant statsminister Benjamin Netanyahu. I juni opplyste Støre at han har hatt telefonmøte med Netanyahu. Hvor har du det fra at det ikke er kontakt?

Jeg synes ikke at enhver politiker skal ta på seg jobben med å fordømme krigen og hvordan den pågår.

Med Israel mot Støre

Aleksander Åsnes

– Denne veka kom det fram at retten meiner at løyvene som Nordic Mining har fått for å drive eit sjødeponi knytt til gruvedrifta på Engebøfjellet i Førdefjorden, ikkje er gyldige. Kva tenkjer du om det?

– Fyrst vart eg så glad at eg byrja å grine. Eg hadde ikkje trudd at eg skulle grine, men det var så sjukt herleg. Vi veit at vi har rett, og vi at vi trur på saka, men det var så sjukt å få stadfesta at vi har rett.

– Men Nordic Mining seier at det ikkje får noko konsekvensar for gruveprosjektet, og at dei held på som før. Kva er det eigentleg de er så glade for, då?

– Løyvene deira er ugyldige. Nordic Mining er nøydde til å seie det dei må for at ikkje investorane skal trekkje seg ut og at aksjane deira skal gå ned. No går jo aksjeverdiane deira ned med tretti prosent etter at vi vann søksmålet, så det seier jo sitt. Eg trur på at dette vil føre til at det ikkje blir dumping i Førdefjorden. Det er eg heilt sikker på.

– Ser du for deg at dei berre forlet heile prosjektet? No er jo gruvedrifta i gang, det er gjort store inngrep i naturen og heile bygda er heilt forandra for alltid. Du trur at det kjem til å bli ståande?

– Eg håpar at regjeringa skjønar at dei ikkje bør anke dette til høgs­treretten. No har vi grundig synt fram ­kvifor vi har rett. Og så håpar eg at regjeringa trekkjer attende løyva som Nordic Mining har fått, og at Nordic Mining tek konsekvensen av det.

– Er det ikkje dumt om dette enorme anelegget berre blir ståande utan å bli brukt til noko?

– Dei har framleis rom til å utforme det utan sjødeponi. Men vi vil ikkje at det skal gjerast på den mest gamaldagse måten og den mest inngripande måten. Dei har gjort alt dei kan for å finne den billegaste måten å utforme dette prosjektet på.

– Dersom dei ikkje skal ha deponi i fjorden, så må dei ha det på land. Er det eigentleg betre? Det er jo det som er vanleg ved gruvedrift, og det fører ofte til miljøskader og utslepp som mange meiner er meir skadeleg enn det du får ved eit sjødeponi.

Vi treng ikkje sjødeponi berre fordi vi treng gruvedrift. Eg er så lei av folk som trur det.

Innenriks

Aktuelt

Planlagte datasentre har fått reservert strøm tilsvarende tre ganger dagens kraftoverskudd. Rødt vil endre tildelingssystemet.

Søndag marsjerte tusenvis i gult for å minnes Tamima Nibras Juhar (34)

Aksjonsgruppene bak kampanjen mot formuesskatt nekter å forholde seg til kritikken mot bedriftseksemplene de har skjøvet foran seg.

Mohammad (11) savner mamma

At formuesskatten er et problem, er feil i de aller fleste eksemplene, mener mannen bak «Fakta om formuesskatt».

Både Ap og SV mener jernbane fra Narvik til Tromsø må bygges etter fagmilitære råd. Byggingen må starte nå, sier Pål Julius Skogholt, toppkandidat i Troms SV.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Vanskelig å avdekke voldsmenn

Jens advarer om prissjokk for foreldre dersom Høyre kommer til makta

Gründeren mener hun blir skjøvet ut av Norge: Har blitt statsstøttet med ti millioner

På Kristen videregående skole Trøndelag er KrF på hjemmebane. Sebastian Jamt (17) ble medlem av ungdomspartiet under en kristen festival i sommer.

Planlegger minnestund

Mot veggen

«Tante borgerlig samarbeid» jobber for å skape orden i borgerlig kaos

Regjeringens Palestina-aktivisme svekker Norge i Midtøsten, mener KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland. Han nekter å fordømme Israels krigføring.

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førdefjorden, men Nordic Mining held på med gruvedrifta som før.

Planlagte datasentre har fått reservert strøm tilsva­rende tre ganger dagens kraft­over­skudd. Rødt vil endre tilde­lings­sys­temet.

Søndag marsjerte tusenvis i gult for å minnes Tamima Nibras Juhar (34)

Aksjons­grup­pene bak kampanjen mot formues­skatt nekter å forholde seg til kritikken mot bedriftseksemp­­lene de har skjøvet foran seg.

Mohammad (11) savner mamma

At formues­skatten er et problem, er feil i de aller fleste eksemplene, mener mannen bak «Fakta om for­mues­skatt».

Både Ap og SV mener jernbane fra Narvik til Tromsø må bygges etter fagmi­li­tære råd. Byggingen må starte nå, sier Pål Julius Skogholt, toppkan­didat i Troms SV.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjáns­son (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstre­si­den i norsk politikk.

Vanskelig å avdekke voldsmenn

Jens advarer om prissjokk for foreldre dersom Høyre kommer til makta

Gründeren mener hun blir skjøvet ut av Norge: Har blitt stats­støt­tet med ti millioner

På Kristen videre­gå­ende skole Trøndelag er KrF på hjemmebane. Sebastian Jamt (17) ble medlem av ungdoms­par­tiet under en kristen festival i sommer.

Planlegger minnestund

«Tante borgerlig samarbeid» jobber for å skape orden i borgerlig kaos

Regje­ringens Palestina-aktivisme svekker Norge i Midtøsten, mener KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland. Han nekter å fordømme Israels krigføring.

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førde­fjor­den, men Nordic Mining held på med gruve­drif­ta som før.

Planlagte datasentre har fått reservert strøm tilsvarende tre ganger dagens kraftoverskudd. Rødt vil endre tildelingssystemet.

Aksjonsgruppene bak kampanjen mot formuesskatt nekter å forholde seg til kritikken mot bedriftseksemplene de har skjøvet foran seg.

At formuesskatten er et problem, er feil i de aller fleste eksemplene, mener mannen bak «Fakta om formuesskatt».

Både Ap og SV mener jernbane fra Narvik til Tromsø må bygges etter fagmilitære råd. Byggingen må starte nå, sier Pål Julius Skogholt, toppkandidat i Troms SV.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Gründeren mener hun blir skjøvet ut av Norge: Har blitt statsstøttet med ti millioner

På Kristen videregående skole Trøndelag er KrF på hjemmebane. Sebastian Jamt (17) ble medlem av ungdomspartiet under en kristen festival i sommer.

Regjeringens Palestina-aktivisme svekker Norge i Midtøsten, mener KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland. Han nekter å fordømme Israels krigføring.

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førdefjorden, men Nordic Mining held på med gruvedrifta som før.