Håvard Yttredal

Vilma Taubo

#fff

#000

Spanias statsminister Pedro Sánchez er blant de europeiske regjeringssjefene som har tatt til orde å suspendere EUs handelsavtale med Israel.

– Det gir absolutt ingen mening at vi har vedtatt 18 sanksjonspakker mot Russland for aggresjonen mot Ukraina og Europa, men, med dobbeltmoral, ikke engang har klart å suspendere tilknytningsavtalen med Israel, sa han i forkant av et møte i EU-rådet 26. juni.

Siden da har rådet hatt to muligheter til å suspendere avtalen, men ingenting har skjedd. Rådet møttes sist gang på tirsdag. Sanchez’ problem er at alle EU-landene må være enige for å gjøre avtalen uvirksom.

Det problemet har ikke Norge, som har sin egen handelsavtale med Israel, påpeker Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant for Rødt.

– Avtalen må sies opp med en gang, sier han.

Den norsk-israelske varehandelen hadde en verdi på fire milliarder kroner i fjor. Handelen med Palestina var verdt 27 millioner, bare 0,7 prosent av den med Israel.

Grunnlaget for handelen med Israel er en avtale mellom Israel og Norge som trådte i kraft 1. januar 1993. Lund mener vilkårene er brutt.

– Siden avtalen ble inngått, har Israel okkupert, bombet og innført blokade mot Gaza. De har igangsatt et regelrett folkemord, sier han og fortsetter:

Det skal lite til å ramme økonomien til Israel.

Vil si opp Israel-avtale

Ole Magnus Rapp

– Vår utfordring er at folketallet går ned. I fjor fikk vi 27 millioner kroner mindre i statlige overføringer grunnet dette, sier Kvænangen-ordfører Kai Petter Johansen (SV).

Flere kommuner er i økonomisk knipe og 2024 ble et bunnår for mange.

Rundt om i landet må det tenkes nytt for å kutte i utgiftene i kommunebudsjettet. 

Som i Vågan kommune i Nordland, der kommunen foreslår å privatisere 122 kommunale veier

Eller som i Kvænangen i Nord-Troms, der de for tida går igjennom kommunens organisasjon for å gjøre den mer effektiv – og det med færre ansatte.

Andre kommuner selger unna eiendom, øker samarbeidet med nabokommuner, minimerer bruken av dyre vikarer og reduserer antall ansatte. Noen steder, 

, har de sett seg nødt til å innføre eiendomsskatt.

– Mer enn halvparten av kommunene hadde driftsunderskudd i fjor. Dette gjelder både store og små kommuner, og de er spredt over hele landet, sier Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i Kommunesektorens organisasjon (KS).

– Mange grep blir tatt for å finne mulige innsparinger. Kommunene ønsker økonomisk handlingsrom, og det vil innbyggerne merke, fortsetter han.

I tillegg til å kutte, må også kommunene forberede seg for framtida. Med eldrebølgen på trappene må omsorgssektoren prioriteres. I mange tilfeller blir oppvekst og utdanning taperen, ifølge Eide.

Det er uhyre krevende å både spare og omstille.

Kutter som aldri før

Åse Brandvold

Human-Etisk Forbund (HEF) er med sine 174.000 medlemmer den største livssynsorganisasjonen i Norge. Menneskerettighetene har siden stiftelsen i 1956 vært grunnleggende for forbundets sekulære etikk.

Nå går tidligere generalsekretær Lars Gule ut mot dagens ledelse for manglende engasjement i Palestina-saken.

– Jeg synes det er ­besynderlig og foruroligende at en livssynsorganisasjon som HEF, som nettopp i sin tid ble etablert for å forsvare og ha som moralsk ­samfunnsgrunnlag den ­internasjonale folkerettsorden, ikke er mer på banen, sier Gule.

Landsstyret kom med en uttalelse: «Krigen i Gaza må ta slutt» 11. februar 2024. ­Siden da har ikke forbundet markert seg med uttalelser eller utspill fra sentralt hold.

Klassekampen har gjennom flere artikler belyst ­engasjementet for Palestina i Den norske kirke. Mer enn hundre prester har undertegnet et opprop som krever Israel-boikott, og biskopene kom i mai med en skarp uttalelse der de mente at alle legitime politiske og økonomiske virkemidler må vurderes for å stoppe det som framstår som intensjonell etnisk rensing.

Gule mener man kan forvente minst like klar tale fra Human-Etisk Forbund.

– Det er pinlig at ikke HEF klarer å si tydelig ifra. Jeg forventer at de er minst like tydelige som Den norske kirke og en lang rekke humanitære organisasjoner fra Amnesty til Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen om hva som foregår. De må stille krav om at det her må ta slutt, og selvfølgelig bør HEF stille seg bak et krav om at oljefondet skal trekke seg ut av Israel, sier Gule.

Han var generalsekretær i perioden 2000 til 2005.

Jeg synes det er besynderlig og foruroligende.

Reagerer på taushet om Israel

Stine Gudmundsen Bergo

Har invitert AFD til «remigrasjonskonferanse»

Om en snau måned samles representanter fra innvandringskritiske partier og bevegelser fra hele Europa i en internasjonal «remigrasjonskonferanse» utenfor Oslo.

Arrangør er partiet Norgesdemokratene, og blant de inviterte er det tyske ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AFD).

Forsker ved Holocaust-senteret Cora Alexa Døving er bekymret over både konferansen og at AFD er invitert.

Leder for Norgesdemokratene (ND) Geir Ugland Jacobsen bekrefter overfor Klassekampen at AFD-representanter kommer til konferansen, som finner sted 15.–16. august. Det var Inyheter som skrev om invitasjonen først.

Også innvandringskritiske stemmer fra andre land er invitert. Målet for konferansen er å diskutere tiltak for såkalt remigrasjon, altså ­massedeportasjon av innvandrere.

«Norgesdemokratene har lenge hevdet at europeisk innvandringspolitikk er uansvarlig og selvdestruktiv. Vi avviser imidlertid ikke all immigrasjon, men den skal være strengt kontrollert, og den skal tjene Norge», skriver Jacobsen i en e-post.

ND ønsker å utveksle tanker og erfaringer med partier som har «identifisert samme problem» som dem, «i sine respektive land», skriver partilederen. AFDs partileder Alice Weidel har tatt til orde for remigrasjon.

«Vi har invitert AFD for å få vite mer om hvordan de ser for seg remigrasjonen fra Tyskland. Det er ikke gitt at partiene og personene som møtes vil ha eksakt samme syn. Hva som legges i massedeportasjon, må defineres», skriver ND-lederen.

Begrepet, slik partiene bruker det, er rasistisk.

Refser AFD-invitasjon

Magnus Vold Rygge

Formuesskatten er ikke spesielt skadelig for bedrifter, ifølge oljeingeniør og SV-politiker

På nettsida faktaomformuesskatt.no listes norske bedrifter som har blitt brukt som skrekkeksempler på konsekvensene av formuesskatten opp.

Oljeingeniør Asle Olsen har lenge vært opptatt av formuesskatten, og har i økende grad frustrert seg over det han beskriver som en ensidig og følelsesladd debatt med lite rot i fakta.

Nå har han sett nærmere på åpent tilgjengelige regnskapstall og bedriftsinformasjon om de selskapene som har sagt at formuesskatten truer drifta.

Så langt er hovedkonklusjonen som følger: Formuesskatten er ikke spesielt skadelig for de fleste bedrifter.

Aksjonsgrupper, politikere og medier bruker gjerne eksempler fra enkeltbedrifter når de argumenterer for formueskattens ødeleggende effekter. Det har frustrert Olsen, og han håper han kan bidra til en mer opplyst debatt om skatt.

Olsen, som også er SV-politiker i Vestland, forteller at han i vurderingene har valgt å bruke én fast metode for etablerte selskaper, og én for gründerselskaper. Dette for at opplysningene skal være enkle å ettergå.

Det er nemlig én feilkilde som Olsen ikke har tilgang til, og det er verdien på eiendom. Han oppfordrer derfor bedriftseiere som opplever at tallene ikke er reelle, til å ta kontakt:

– Får jeg nye tall fra bedriftseiere, så oppdaterer jeg med de, sier han.

Skal faktasjekke skrekkeksempler

«Jeg føler det på kroppen». Slik beskriver Arild Spandow, næringslivstopp og medeier i eiendomsfirmaet Spabogruppen, det han kaller et særnorsk skattetrykk.

Det har ført til handling: Nylig var Spandow én av initiativtakerne bak et opprop for en ny næringslivspolitikk. Den andre er Venstres stortingsrepresentant Abid Raja. Til nå har de samlet inn over 1000 underskrifter.

Raja og Spandow mener norske selskaper sliter i møte med utenlandske investorer. Formuesskatten rammer bredt, og den tar bort selskapers muligheter til å ekspandere og investere, hevder de.

– Jeg ser hvordan kapitalen har tørket helt ut i Norge, sier Spandow, som skulle flytte til Sveits, men trakk seg. Også exitskatten utflytterne pålegges, hindrer næringslivsutvikling, hevder han.

Spandow sammenligner, og peker mot Sverige:

– Der står investorene i kø, mens i Norge er det ingen kapital tilgjengelig for folk som vil starte noe.

– Ingen kapital tilgjengelig, hvor har du det fra?

– Jeg ser det ukentlig, på alle som selger seg ut nå.

Kanskje må man ta de med størst formuer, men i dag tar man jo alle.

– Kapitalen har tørket ut i Norge

Pernille Ekornrud Grøndal

Baseavtalen med USA bør sies opp med umiddelbar virkning.

Det mener en grasrotsammenslutning av privatpersoner og organisasjoner i fredsbevegelse som er basert i Bergen. Nå presenterer de et opprop mot baseavtalen.

– Vi krever at Norge går tilbake til tidligere norske base- og lavspenningspolitikken, som sikret at ingen utenlandske styrker kunne ha permanente baser i Norge i fredstid.

Det sier Katharina Sass, som til vanlig er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen. Hun er én av initiativtakerne bak oppropet, som er signert av blant andre Bjørnar Moxnes fra Rødt, Ingrid Fiskaa fra Sosialistisk Venstreparti, SV-medlem og Fellesforbundet-tillitsvalgt Jorge Dahl, samt tidligere Høyre-ordfører i Frogn kommune Thore Vestby.

Også LO Bergen og omland, Kvinnefronten, Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet, samt privatpersoner fra organisasjoner som Natur og Ungdom, Extinction Rebellion, Scientist Rebellion og Koalisjonen for ikkespredning stiller seg bak oppropet.

I 2022 inngikk Erna Solbergs regjering den såkalte baseavtalen med USA. Den er en bilateral avtale mellom Norge og USA og inngår ikke i Nato-samarbeidet.

På de geografiske områdene som omfattes av avtalen, formelt kalt «omforente områder», har det amerikanske militæret rett til å drive med trening, å utplassere styrker og å lagre materiell. I tillegg kan de få eksklusiv råderett over deler av områdene, dette etter nærmere avtale med norske myndigheter. Det innebærer også at USA kan utøve myndighet overfor norske borgere.

USA har inngått lignende avtaler med Sverige, Finland og Danmark. Siden 2022 har amerikanerne etablert 47 slike baser rundt omkring i nord. Disse inngår i et nettverk av over 800 amerikanske baser i hele verden.

Baseavtalen er en sikkerhetspolitisk fallitterklæring.

Beordrer brems av amerikanske baser

Oskar H. Tveitdal

Synne Folstad Moen

Skjærer ned på twisten før skatt

I år blir det verken julegaver eller flere fruktkurver på kontorene til de ansatte i Tønsberg kommune.

Det er trange tider i Kommune-Norge. 58 prosent av kommunene gikk i fjor i underskudd, ifølge en gjennomgang av Kommunesektorens Organisasjon.

I Tønsberg må de kutte 286 millioner kroner innen 2028. Bare i løpet av 2025 skal de barbere bort 100 millioner kroner.

Kommunedirektør Mette Vikan Andersen anslår at kommunen, dersom de har full eiendomsskatt, kan tjene mellom 150 og 200 millioner kroner årlig. Det vil imidlertid ikke flertallet i kommunestyret ha noe av. De stemte mot forslaget om utredning tidligere i år.

– Alle innbyggerne våre er i sparebluss nå. Nærmest alle kostnadene øker, og så skal vi kjøre på med enda en kostnad? Hvorfor skal vi som politikere tyne våre skattebetalere enda mer? spør vikarierende ordfører og varaordfører Bent Moldvær (Frp).

«Jeg har tidligere sagt at det ikke er twist og bagetter vi skal spare på, men nå må vi altså det også.» Det skrev kommunedirektør Andersen i et innlegg på kommunens nettsider i mai.

Moldvær har derimot trua på at kommunen vil klare seg økonomisk. Heller enn eiendomsskatt vil han kutte i kulturlivet, oppvekst og læring. Og i fruktkurvene til ansatte.

– Vi leverer på et veldig høyt nivå både skole og i helsetjenesten. Så her er det en del å hente inn. Sammenliknet med kommuner som ligner oss, har vi her et bedre tilbud, så her kan vi nok kutte, sier han og legger til:

Bagetten bøyer av for skatten

Asle Reime, som sitter i arbeidsutvalget til Forbundet Styrke, er kritisk til eierne bak de norske datasentrene Green Mountain.

Klassekampen viste mandag at Azrieli-stiftelsen, en av Green Mountains eiere, inngår i et økosystem av 

kanadiske stiftelser som sender penger til Israel

. Noen av pengene ender hos bosetterorganisasjoner og soldater.

Reime viser til at regjeringen, SV og Senterpartiet i juni ble enige om å utrede og innføre et forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.

«Forbundet Styrke ønsker velkommen et forbud for norske bedrifter og banker mot å ha samhandel med selskaper og banker som opprettholder okkupasjonen. Det er viktig at et slikt forbud også gjelder selskaper som opererer i Norge», skriver Reime i en e-post.

De norske datasentrene er heleid av det israelske selskapet Azrieli Group, hvor Azrieli-stiftelsen har 17,4 prosent eierskap. Både stiftelsen og Azrieli Group har navn etter familien som kontrollerer dem.

«Med de opplysningene som nå kommer fram, må vi forvente at man også da ser på investeringsselskap som Azrieli Group», skriver Reime om en eventuell handelsboikott.

Forbundet Styrke har 80.000 medlemmer, og en stor andel av dem jobber i kraftkrevende industri.

«Norske naturressurser skal komme fellesskapet til gode», skriver Reime.

Det er en prioritering om hvem som skal få tilgang til vår kraft.

Reagerer på Israel-­bindinger

Midnattssol, hvite strender ved asurblått hav, fjelltinder som venter på å bestiges. Lofoten er kjent som en av Nord-Norges perler, og har blitt et ettertraktet turistmål om sommeren – for nordmenn og andre.

Turismen er en viktig driver bak den kraftige veksten i korttidsutleie, gjennom utleie­tjenester som Airbnb.

– Situasjonen er uholdbar, sier Eirik Johnsen, kystskipper i Lofot-kommunen Moskenes.

En rapport fra Kunnskapsbanken fra 2024 viste at mer enn én av tre boliger i Nord-Norge som leies ut, brukes som fritidsboliger eller står tomme. Andelen er høyere enn i resten av landet.

Moskenes kommune troner øverst på statistikken. I kommunen på tuppen av Moskenes-øya er nesten halvparten (47 prosent) av utleie­boligene fritidsboliger eller tomme. Mange brukes til korttidsutleie.

Johnsen ropte varsko om situasjonen i Moskenes allerede i 2019.

– Hus blir kjøpt opp og lagt ut til leie – av folk som ikke selv bor på plassen. Vi må se realitetene i øynene. Om vi ikke stopper dette nå, er løpet kjørt for Moskenes kommune, sa han til Lofot-Tidende.

At det foregår mellom husveggene til folk, gir ikke noe godt naboskap.

Roper varsko om Airbnb

Lara Rashid

Trygve Slagsvold Vedum synes noen Rødt-politikere er «superfornuftige»

«Rundt vårt leirbål er det plass til alle.» Slik lyder slagordet til speidernes landsleir, som Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum besøkte forrige uke.

Sommerens store spørsmål er hvordan Norges nye regjering vil se ut etter valget, eller hvem som skal sitte sammen rundt leirbålet, om du vil.

På Klassekampens meningsmåling i juli fikk Senterpartiet 5,8 prosent, noe som var under både SV på 8,9 ­prosent og Rødt med 6,6 prosent.

– Dere går til valg på en Ap/Sp-regjering. I Klassekampens siste målinger er både SV og Rødt større enn dere. Får de sitte rundt leirbålet deres?

– Det er velgerne som sammensetter Stortinget, så får vi se hvordan det blir. Jeg mener de beste løsningene finnes i skjæringspunktet mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Vedum.

– Hvem føler du nærmest slektskap med av SV og Rødt?

– Jeg har ikke behov for å gradere det. Rødt er et veldig mangfoldig parti, og slipper litt unna fordi de aldri har måttet ta ansvar. Det er mange av landsmøtevedtakene til Rødt vi er uenige i, men så er det mange enkeltpolitikere som jeg opplever som superfornuftige.

Samtidig understreker Vedum at Sp og Rødt har funnet sammen i «veldig mange saker».

De siste fire årene har regjeringen kjørt slalåm mellom høyre- og venstre­sida.

Sp ser likheter med Rødt

Tom Henning Bratlie

Sivert Bjelland Sevatdal

På Hamar, Enebakk, Rjukan og i Stavanger ligger datasentrene til Green Mountain. Siden 2021 har det norske datasenterselskapet vært eid av israelske Azrieli Group, det største ­eiendomsselskapet på Tel Aviv-børsen.

Azrieli Group kontrolleres av døtrene til grunnlegger David Azrieli. De tre søstrene kontrollerer også Azrieli-stiftelsen i Canada, som faren opprettet. Stiftelsen eier 17,4 prosent av nevnte Azrieli Group – og er dermed stor­eier i de norske datasentrene til Green Mountain.

Klassekampen har gått gjennom Azrieli-stiftelsens fire siste årsrapporter til kanadiske myndigheter. Ulike organisasjoner som denne stiftelsen støtter, har finansiert:

Kommunikasjonsdirektør Heather Sherman i Azrieli-stiftelsen skriver i en e-post til Klassekampen at «vi tror på fredelig sameksistens, og vi avviser ubegrunnede ­påstander om det motsatte».

Klassekampens gjennomgang viser at Canadian Zionist Cultural Association (CZCA) er en av mottakerne av Azrieli-midler. CZCA har gitt penger til tre organisasjoner som har som formål å støtte de israelske ­styrkene: Duvdevan Association, ­Friends of the IDF og Association for Israel’s Soldiers.

I mange tilfeller ville dette vært sett på som leiesoldat­virksomhet.

Fra norske servere til okkupert Palestina

Aktuelt

Daniel Hesby Hansen

– Bergen har hatt en regel om å kalle opp gater og plasser etter kvinner. Nylig gikk det borgerlige flertallet vekk fra dette, med begrunnelsen at samfunnsbidrag – ikke kjønn – skal avgjøre hvem man hedrer i bybildet. Hva er galt med det?

– Det ligger en maktubalanse i hvordan man vurderer samfunnsbidrag. Dette har historisk sett ført til at kvinner er underrepresentert i det offentlige rom, blant annet i form av skilt og statuer. Vedtaket fra 2021 skulle på sikt bidra til å gjøre noe med dette, og nå som det er reversert, vil kvinner fortsette å komme skeivt ut.

– Fordi menn bidrar mer til samfunnet, eller i det minste på en mer synlig måte?

– Ja, det framstår ofte som at menn bidrar mest. Det handler om at vi har et mannlig perspektiv på hva slag bidrag som teller mest. Kvinner har alltid bidratt – de har vært omsorgspersoner, de har deltatt i motstandsbevegelser og de har vært med på å bygge opp demokratiet vårt. Men deres bidrag har ikke blitt vurdert som like viktige som menns, og med reverseringen av hovedregelen om kvinnenavn er jeg redd det kommer til å fortsette å være slik, også i Bergen.

– Byutviklingsbyråd Eivind Nævdal-Bolstad fra Høyre sier at de fortsatt skal jobbe mot kjønnsbalanse, men at man ikke trenger et rigid regelverk som hindrer kommunen fra å hedre menn som fortjener det.

– Det kan han si, men selv med hovedregelen på plass har det borgerlige byrådet valgt å gjøre unntak for å prioritere menn. Disse får dessuten gjerne mer sentrale og innbydende plasser oppkalt etter seg enn det kvinner gjør. At det borgerlige byrådet jobber for kjønnsbalanse, tror jeg når jeg får se det, for de viser gang på gang at de prioriterer menn. De viste til stram økonomi og avsluttet «Kvinner på sokkel»-prosjektet som skulle gi oss flere kvinnelige statuer, for å i neste omgang bla opp for å pynte fortauene med Jon Fosse-sitater.

– Det med Fosse setter kanskje tematikken på spissen. Mange vil nok være enige i at det er viktig å løfte fram kvinner som ikke har fått anerkjennelsen de fortjener. Samtidig ville det vært rart å ikke gi Jon Fosse en plass i bybildet, når Vestlandet med ham fikk sin første Nobels litteraturpris?

– Jo – men vi har også mange bra damer som har bidratt stort til byen og verden, og hvis de hele tida må vente på enhver mannlig prisvinner, kommer vi til å fortsette i det samme sporet. Akkurat her er det heller ikke snakk om å prioritere hvem som få en plass oppkalt etter seg; man kunne fint satt opp statuer av viktige bergenskvinner samtidig som man nedfelte sitater av Jon Fosse. Byrådet valgte å bare gjøre sistnevnte.

– Regel eller ei – det har ikke kommet noen nye gater med kvinnenavn de siste sju årene. Det har kommet noen plasser oppkalt etter kvinner, men også noen oppkalt etter menn. Disse føringene har tydeligvis ikke så mye å si?

Kanskje man kunne tålt at det var flere kvinner enn menn?

Slår et slag for kvinnen i gata

Jonas Henmo

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

– Kjølmoen! Arbeiderpartiets mest folkelige stortingspolitiker. Ifølge Aftenpostens «Vink»-redaksjon splittes hovedstaden nå av et nytt skjellsord: Ifo, en forkortelse for ikke fra Oslo. Begrepet brukes om innflyttere, men fylles med ulikt innhold. Hva tenker du?

– Det har jeg aldri hørt om. Mitt mediekonsum er litt annerledes enn hovedstadspressa for tida. Akkurat nå er jeg på valgkampturné i Møre og Romsdal. Jeg reiser rundt på videregående skoler i en Saab fra 2007. Jeg er litt hinsides debattene om hva som er kult i Oslo.

– Ifo-haterne mener at sånne som deg bruker Oslo feil, når du spiser på Egon, fester på Heidis og drikker øl på Los Tacos. Eller, gjør du disse tingene?

– Ja, med unntak av Los Tacos vil jeg svare 

på det. Los Tacos er litt for kult, for urbant, og maten er for sterk. Da kjører jeg heller 

 og drar på Peppes. Men jeg må jo si at denne kulhetsmafiaen rammer ganske store deler av Norges befolkning. Det er jo en grunn til at folkelige konsepter består: De er populære. Forakten for vanlige folks hverdag skinner litt gjennom her.

– Jeg er så Ifo at jeg tror jeg er hinsides. Jeg har negativ storbykulturell kompetanse og forstår ikke begrepene eller kodene. Jeg er grenseløst ukul – så ute av det at jeg ikke engang prøver å passe inn i hovedstadens idé av kulhet. Min eneste redning er kanskje at jeg på et tidspunkt blir retro, men jeg har ikke noe håp om det. Jeg tror jeg alltid vil framstå som håpløs, utdatert og kanskje litt gubbete. Dette ser ikke lyst ut.

– Ifølge Morgenbladets Markus Slettholm gjør dette faktisk at du absolutt 

 er en Ifo. Han mener begrepet heller betegner de som prøver hardt å passe inn, som overkompenserer, med tatoveringer, bruktklær og hockeysveis på Grünerløkka.

– Ja, kanskje det heller er noen som prøver å komme inn i kulheten. Jeg er fra et annet sosiokulturelt kontinent enn disse folkene. Når de ser meg på gata i Oslo, med dongeribukser og blazer fra Dressmann, tenker de nok: Dette er en mann fra en annen planet.

– Hvem vil du i denne sammenhengen si at er din rake motsetning? Norges mest urbane politiker?

Det er noe pubertalt over det hele, et slags perverst ønske om å gjenoppleve de aller kjipeste delene av ungdomsskolen.

«Ifo» og stolt av det

Aleksander Åsnes

Rikke Løe Hovdal

– I 2018 tilhøyrde du den raude delen av KrF i retningsvalet. No er Støre statsminister, og du meiner plutseleg at det hastar å byte han ut med ei borgarleg side der Frp er det største partiet. Kva har forandra seg?

– Me er skuffa over den politikken som har vorte ført. Det handlar om velferd til familiane, rammevilkår for næringslivet, friskular, ideelle rusinstitusjonar og fleire andre ting. Det er interessant kor samla KrF er no. I alle møtepunkt og organ er det semje om at me treng eit regjeringsskifte. På område etter område har regjeringa ført ein politikk som har teke landet vårt i feil retning.

– Då USA bomba Iran, uttrykte du forståing for det og sa at det var eit bidrag til å hindre at Iran får atomvåpen. Meiner du at angrepet er i tråd med folkeretten?

– Den tyske forbundskanslaren, eit samla G7 og Nato-sjefen gjekk ut og sa liknande ting. Eg reagerte på den lite nyanserte retorikken frå regjeringa og fordømminga som kom meir eller mindre på autopilot. Allereie for to år sidan var Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i møte med utanriks- og forsvarskomiteen på Stortinget og prata om at Iran hadde uran som var 60 prosent opprika. Då kan det gå veldig raskt før dei har atomvåpen. Me har ein sjefforskar på FFI som seier at det kan vere tale om veker når du skal gå frå 60 til 90 prosent med opprika uran. IAEA seier at det er nok opprika uran i Iran til å lage ni atombomber.

– Der tykkjer eg at nokre har vore veldig raske med å konkludere. Eg skjønar ikkje kvifor ikkje folkerettsjuristar og ekspertar kan få lov til å drøfte det utan at me skal konkludere så raskt. Dersom du ser på korleis Iran finansierer Hamas, Hizbollah og houthiane og tenkjer på korleis dei i alle år har prata om å utslette Israel, er det eit eksistensielt trugsmål mot Israel. Der er KrF meir på linje med Tyskland, Storbritannia og G7 enn med regjeringa. Det burde ikkje ha vore kontroversielt.

– Folkerettsjuristane som har uttalt seg i Noreg, har vore ganske klare på at det er eit brot på folkeretten.

– Artikkel 51 er veldig tydeleg på det som går på sjølvforsvar og særleg knytt til masseøydeleggingsvåpen.

– Folkerettsjurist Geir Ulfstein har sagt til Klassekampen at det ikkje er tvil om at angrepet er eit folkerettsbrot. Det gjeld sjølv om Israel argumenterer for sjølvforsvar, seier han.

Mykje av det som vert sagt i Noreg, er totalt unyansert.

Innenriks

Aktuelt

EU-land stanger hodet i veggen når de vil bryte med Israel. Men Norges handelsavtale kan sies opp med en gang, påpeker Rødt, som mener Israel har brutt vilkårene.

Fraflytning, inntektstap og kutt: Kommune-Norge må tenke nytt for å få bukt med røde tall, samtidig som de ruster seg for framtida.

Mens biskopene krever økt press på Israel i lys av utviklingen på Gaza, har det vært stille fra Human-Etisk Forbund siden februar i fjor. – Pinlig, mener Lars Gule.

Refser AFD-invitasjon

Formuesskatten er ikke spesielt skadelig for bedrifter, ifølge oljeingeniør og SV-politiker

Høyres kutt i formuesskatten vil koste 21 milliarder for staten. Det er helt nødvendig, ifølge næringslivstopp Arild Spandow.

Et grasrotinitiativ i Bergen lanserer et opprop mot den norsk-amerikanske baseavtalen. Med seg på laget har de LO og politikere fra SV, Rødt og Høyre.

Bagetten bøyer av for skatten

Forbundet Styrke mener datasenter-eier Azrieli Group må settes under lupen hvis det blir innført handelsboikott.

Turistene strømmer nordover atter en sommer. I Moskenes kommune har korttidsutleie blitt et stort problem.

Trygve Slagsvold Vedum synes noen Rødt-politikere er «superfornuftige»

Fra norske servere til okkupert Palestina

Mot veggen

Alle skal være representert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstresida i politikken. No leiar han den konservative vendinga i partiet.

EU-land stanger hodet i veggen når de vil bryte med Israel. Men Norges handels­av­tale kan sies opp med en gang, påpeker Rødt, som mener Israel har brutt vilkårene.

Fra­flyt­ning, inn­tekts­tap og kutt: Kommune-Norge må tenke nytt for å få bukt med røde tall, samtidig som de ruster seg for framtida.

Mens biskopene krever økt press på Israel i lys av utvik­lingen på Gaza, har det vært stille fra Human-Etisk Forbund siden februar i fjor. – Pinlig, mener Lars Gule.

Refser AFD-invitasjon

Formues­skatten er ikke spesielt skadelig for bedrifter, ifølge oljein­ge­niør og SV-politiker

Høyres kutt i formues­skatten vil koste 21 milliarder for staten. Det er helt nødvendig, ifølge nærings­livstopp Arild Spandow.

Et grasrot­ini­tiativ i Bergen lanserer et opprop mot den norsk-ame­ri­kanske baseav­talen. Med seg på laget har de LO og politikere fra SV, Rødt og Høyre.

Bagetten bøyer av for skatten

Forbundet Styrke mener datasenter-eier Azrieli Group må settes under lupen hvis det blir innført handels­boi­kott.

Turistene strømmer nordover atter en sommer. I Moskenes kommune har korttids­utleie blitt et stort problem.

Trygve Slagsvold Vedum synes noen Rødt-politikere er «super­for­nuf­tige»

Fra norske servere til okkupert Palestina

Alle skal være repre­sentert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstre­sida i politikken. No leiar han den konser­va­tive vendinga i partiet.

EU-land stanger hodet i veggen når de vil bryte med Israel. Men Norges handelsavtale kan sies opp med en gang, påpeker Rødt, som mener Israel har brutt vilkårene.

Fraflytning, inntektstap og kutt: Kommune-Norge må tenke nytt for å få bukt med røde tall, samtidig som de ruster seg for framtida.

Mens biskopene krever økt press på Israel i lys av utviklingen på Gaza, har det vært stille fra Human-Etisk Forbund siden februar i fjor. – Pinlig, mener Lars Gule.

Formuesskatten er ikke spesielt skadelig for bedrifter, ifølge oljeingeniør og SV-politiker

Høyres kutt i formuesskatten vil koste 21 milliarder for staten. Det er helt nødvendig, ifølge næringslivstopp Arild Spandow.

Et grasrotinitiativ i Bergen lanserer et opprop mot den norsk-amerikanske baseavtalen. Med seg på laget har de LO og politikere fra SV, Rødt og Høyre.

Forbundet Styrke mener datasenter-eier Azrieli Group må settes under lupen hvis det blir innført handelsboikott.

Turistene strømmer nordover atter en sommer. I Moskenes kommune har korttidsutleie blitt et stort problem.

Trygve Slagsvold Vedum synes noen Rødt-politikere er «superfornuftige»

Alle skal være representert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstresida i politikken. No leiar han den konservative vendinga i partiet.