Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

#fff

#000

På jobben min er det mange som ikke jobber fysisk på samme sted. Veldig mange samtaler foregår skriftlig i form av chat. Hva gjør dette med oss?

Har du noen gang fått en SMS eller en e-post som kjentes som å få en knyttneve i magen? Og blitt sint og urolig? Har du blitt gående og spinne på hva du skal svare? Det er ikke uvanlig. Når vi kommuniserer med noen uten å se ansiktet deres eller høre stemmen deres, er det vanskeligere å forstå hva de egentlig mener og sier.

Når vi møter noen, legger vi merke til hvordan de ser på oss. Møter de blikket vårt eller ser vekk? Vi ser om de stirrer litt for intenst på oss og knytter nevene. Vi ser hvordan de går og sitter. Vi hører om stemmen er skjelvende, har dybde, er hes, hakkete eller sprekker opp. Vi får med oss om den vi snakker med, ser ned i bakken, snakker nølende og lukter svette. Vi ser om han eller hun skjelver på hendene. Noen ganger kan vi lukte om den vi snakker med har drukket alkohol. Vi registrerer om den andre går raskt og med bestemte skritt og virker interessert i det vi driver med. Vi ser om han er nybarbert, om hun sitter ytterst på stolen, vugger frem og tilbake, er oversminket, har nystrøket skjorte eller spisse, skitne sko. Vi legger merke til hvordan det er å ta noen i hånden. Om vi synes et annet menneske går for tett inntil oss. Om den andre sitter og fikler med noe. Om noen virker tunge og trette eller fulle av overskudd og entusiasme. Når vi møtes ansikt til ansikt, tar vi inn alt dette, og ofte tenker vi ikke over at det mangler når vi kommuniserer via andre kanaler.

Hva gjør det med oss at vi kommuniserer med hverandre uten å se hverandres kropper?

melding, er informasjonen fra den andres kropp og ansikt skrelt bort. Og når vi leser chatten, vil vi lese den med en «indre stemme». Hvis du føler deg engstelig eller sint, vil du kunne projisere denne følelsen over på teksten. Om noen bruker tid på å svare, kan det oppfattes som avvisning. «Vi må se nærmere på dette», kan forstås som at en kollega er kritisk til det vi har gjort, i stedet for at hun er nøyaktig. Psykologen John Suler har kalt dette fenomenet for «solipsistisk introjeksjon». Når vi ikke fanger opp den andres følelser i rommet, begynner vi å «lese inn» og fylle ut informasjonen som mangler med våre egne ubevisste forventninger. Dette kan forklare hvorfor det oftere oppstår misforståelser når vi chatter. Når vi svarer kort, kan det oppfattes som avvisende eller fiendtlig. For å unngå dette brukes smilefjes og emojier 

. Mange mister hemninger når de kommuniserer digitalt, særlig dersom de ikke kjenner dem de skriver til.

Som alle andre har jeg mine erfaringer og fordommer, og derfor strever jeg med å svare nyansert på spørsmålet ditt. Jeg ramler inn i en teknologipessimistisk tåke der chat og åpent landskap sauses sammen i en fremtidsdystopi. I mitt indre ser jeg for meg en ukritisk leder uten faglig tyngde og med dogmatisk tro på nye teknologiske løsninger som hamrer gjennom et lite gjennomtenkt mål om at de ansatte skal kommunisere mest mulig via chat. Slik behøver det slettes ikke være! Brukt riktig, er chat et svært godt supplement. Vi får raske svar, slipper å skrive ned informasjon, tekst kan klippes, limes og lagres. Grensene brytes, vi kan kommunisere selv om vi sitter langt fra hverandre. Dette gir økte muligheter.

Dersom dere skal utføre oppgaver som preges av emosjonell kompleksitet og krever samarbeid og kreativitet, kan det være en fordel å møtes fysisk. Det er lettere å si nei til noen man snakker med over chat enn noen man møter og er i samme rom som. Sosialpsykologen Vanessa Bohns gjennomførte eksperimenter der forsøkspersoner spurte venner om de kunne lese korrektur på en tekst på under en side. Det viste seg at de som spurte om hjelp ansikt-til-ansikt, oftere fikk ja. Det var 34 ganger så effektivt enn å spørre via tekst. Det var også mer effektivt å spørre over video eller telefon enn på sms.

Hva skjer når chatten tar overhånd?

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

Venninna har en spesiell psykolog: «Først begynte jeg å le»

Venninna mi fortalte meg her om dagen at hun bruker Chat GPT som terapeut. Først lo jeg fordi jeg trodde det var en spøk, men etter hvert skjønte jeg at hun tar det veldig seriøst. Helt ærlig synes jeg det er ganske stusselig. Eller er det jeg som er fordomsfull og hun som er smart og sparer penger på ikke å gå til en menneskelig psykolog?

Før var det flautt å gå til psykolog. Mange sa: Eg snakkar heller med ein god venn. Slik sett er det interessant viss psykologen har blitt det nye normale!

Men eg forstår spørsmålet ditt. Ein klok venn er gull verdt, men hen blir aldri psykologen din. Så kan KI bli det? Kva er eigentleg så spesielt med ein levande, menneskeleg terapeut?

Eg går sjølv i terapi – i noko som liknar psykoanalyse. I likskap med vennskap er det snakk om ein ekte relasjon med eit levande menneske – men relasjonen er asymmetrisk, sjølvsagt. 

 Og akkurat dette, at vi deler vårt inste til eit menneske som faktisk er på jobb, er avgjerande.

lar eigne behov komma til syne, kan ein kjenna seg dum og liten og sårbar. Det er som å vera i rampelyset 45 minutt i strekk. Det kan kjennast ekkelt og fantastisk. Det er hemmande og forløysande. Det er underleg å komma så nær eit levande menneske, utan eigentleg å kjenna vedkommande.

er viktig – men like viktig er fråværet! Det å bli møtt heilt nært, til avtalt tid og stad – og så, etterpå, å dra seg ut døra og halda ut til neste gong. Det kan kjennast umogleg at psykologen har sitt eige liv og ikkje alltid er der, sjølv når hen må forstå at du (det vil seia eg) 

For nokre av oss er denne rørsla, fram og tilbake, nærleik og avstand, beinhard trening.

KI derimot, går aldri lei. KI svarar og svarar, time etter time. KI er der alltid, nesten som ein smokk – altså noko å sutta på og trøysta seg med til ei kvar tid. Så 

med ein maskin som gjer dette heilt gratis? Som avlastar venner, psykologar og helsevesen, når nevrotikarar som venninna di og eg ikkje klarer oss sjølve. Kva er problemet?

Er det ikkje litt stussleg å bruka KI som psykolog?

Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

Kongen dør, og nasjonen sørger. Naturlig nok, han var folkekjær, som man sier. Det forbauser meg likevel hvor personlig mange tar tapet. Man gråter på tv, man «gråter» på sosiale medier, legger ned blomster, klikker på avisenes kondolansesider og strømmer til kirker. Selv greier jeg ikke å ta innover meg kongens død på denne måten. Det er både trist og vemodig og i dette tilfellet mye man kan reflektere over i og med at det handler om Norges konstitusjon. Men jeg sørger ikke. Jeg er neppe alene, men faren for å virke lite empatisk og overfladisk er jo nærliggende dersom man snakker for høyt om akkurat det. Eller, er det lov å distansere seg litt fra «offentlig sorg»?

Som liten opplevde jeg en gang at det sto en sopran hjemme i stua vår. Hun tok sats og sang en glassklar, høy tone. Plutselig steg en identisk tone ut fra pianoet som sto urørt ved siden av. Hva var det som hendte? lurte jeg.

Som voksen vet jeg det: Fenomenet kalles sympatisk resonans. Tonen fra sopranen fikk pianostrengen med samme egenfrekvens til å vibrere. Eller overført til vårt tema: Noe utenfor kan treffe en frekvens som allerede finnes i oss og få den til å svinge og dirre. Slik er det også med sorg.

 forbauset over hvor mange som tar kongens død som et «personlig» tap. Jeg tror imidlertid ikke det er fruktbart å snakke om «personlig» sorg på den ene side og «offentlig» på den andre, slik du indirekte gjør i spørsmålet ditt. De to størrelsene lar seg skille like lite som sopranens stemme lar seg skille fra pianoets skjelvende streng.

Kongens død blir også en kraftfull katalysator for all slags oppdemmet sorg. I mindre skala ser vi det samme utspille seg i en hvilken som helst gravferd. Jeg har vært vitne til det utallige ganger som forrettende prest: De pårørende gråter (kanskje), men ikke nødvendigvis «alene» på grunn av personen som ligger i kista. Synet av kista vekker selvsagt også minner om tidligere tap, og andres sorg gir gjenklang til egen sorg. Derfor er sorgen selvsagt alltid dypt «personlig», selv om relasjonen til avdøde kan hende var av det mer formelle slaget. Ingen sorg er «ren», i den forstand at den ikke er farget av tidligere tapserfaringer, egen livssituasjon, savn og lengsler.

Men min erfaring er også at det er vanlig å reagere med distanse, slik du selv erfarer. Og for å svare på spørsmålet ditt: Ja, det er selvsagt både lov og normalt å distansere seg når det er sterke følelser i sving. Ikke alle har tårenes gave. Uansett er det til liten nytte å sammenlikne seg med andre. Gjør det heller til en øvelse å reflektere over dine egne følelser, enten du synes du mangler dem eller har for mye av dem.

At du ikke kjenner sorg, sier også noe om deg – og din «resonanskasse», for å holde meg til musikkmetaforen. Du kan være sikker på at det også finnes dem som skammer seg over at de føler for mye disse dagene. Den svorne republikaneren skulle kanskje ønske han hadde litt mindre rusk i øynene?

Jeg sørger ikke over kongen. Er jeg helt alene?

De nære ting

Mari Brenna Vollan

– Du har i flere år dykket ned i arkaisk musikk fra hele verden. Fortell!

– Jeg har hatt lyst til å finne ut av hva som gjør at vi bruker musikk til å fylle våre liv med og hvor det kommer fra. Alle kulturer har sine egne tradisjoner, men jeg er opptatt av om det finnes noe felles. De samme musikalske uttrykkene kan ha oppstått mange steder på jorda samtidig.

– Jeg har vært mye i Kina, og man tenker alltid på kinesisk musikk som pentaton – med fem toner per oktav – men tidligere var det ikke sånn. På Konfusius’ tid var den veldig lik den antikke greske musikken fra samme tid.

– Hva har overrasket deg mest på reisene dine?

– Jeg satt en gang i en landsby i Nordøst-Brasil og slappet av på en fortauskant da jeg hørte noen synge noe flerstemt i et hus over gata. Der satt noen karer og spilte kort og drakk sprit og sang noe korgreier som hørtes ut som om det kom fra Sardinia eller Georgia. Jeg tok det opp på telefonen, men har ennå ikke fått vite helt hva det var. Måten de sang på, hadde ingenting med samba å gjøre. Ting er ikke nødvendigvis som du tror.

– Utforskingen din er blitt til et verk som framføres nå på søndag?

– Ja, det aller viktigste å si er at jeg har samla noen av de flotteste musikerne jeg vet om internasjonalt, som kommer til Drammen. Utgangspunktet er ensemblet Oriental Winds of the Baroque. Det sprang ut av et ønske om å sette sammen musikere fra Europa og ikke-Europa for å vise at den europeiske kulturen oppsto fra møter mellom forskjellige kulturer. Det var en reaksjon på 22. juli, hvor det ble forfektet at man måtte beskytte europeisk kultur. Da har du ikke skjønt noe.

Livets lydspor

Ingrid Fadnes

– Hvorfor vil du at unge skal bli yrkessjåfører?

– Det er et stort behov for sjåfører for alt fra buss til samfunnskritiske yrker. Ingen sjåfører – ingen mat i butikken eller medisiner på apoteket. Får vi ikke et solid påfyll nå, vil vi mangle flere tusen fra 2030.

– Du er med i en nasjonal kampanje for rekruttering og organiserer messer for ungdom i flere byer i Finnmark. Hvem kommer?

– Målgruppa er ungdommer i tiende klasse og første året på videregående. Noen av dagene har så mange som 200 ungdommer kommet. Jo tidligere de velger yrkesveien, jo bedre.

– «Følg drømmen, ikke strømmen» er slagordet deres. Får dere rekruttert mange nye?

– Ikke nok, men vi får veldig god tilbakemelding på de stedene vi har vært. Ungdommene får blant annet teste tungtransport med simulator. Vi håper at kampanjen, som skal fortsette i hele landet og avslutte på Oslo motorshow i oktober, vil trekke flere unge til yrket.

– Når bestemte du deg for å bli yrkessjåfør?

– Da jeg var fem–seks år gammel. Pappa er sjåfør, og jeg fikk bli med han på turer rundt omkring. Interessen ble sådd allerede da.

– Hva er det beste med å være yrkessjåfør?

Ingen sjåfører, ingen mat i butikken eller medisiner på apoteket.

Best bak rattet

– Du har skrevet bok om potteplantenes kulturhistorie. Er det et særnorsk fenomen?

– Det er et fenomen du må knytte til europeiske land med kalde vintre. Og det er en klassedimensjon i dette. Aller først kom oransjeriene på de store gårdene, altså egne hus for eksotiske planter fra varmere strøk. De eldste i Norge er fra 1700-tallet. Plantene var et overklassefenomen og noe du kunne vise fram på linje med sjeldne, kostbare gjenstander. Så skjer det en demokratisering av potteplantene. Rundt 1900 står de i alle vinduer.

– Borgerskapet var først ute med å ta plantene inn i huset?

– Ja, for mange var det et problem at de bodde i kjølige hus. Sveitserhusene fra 1850-tallet og framover var gode hus for potteplanter. De hadde store vinduer som ga mye lys og frostfrie kjellere med små vinduer der du kunne sette for eksempel pelargoniaer i vinteropplag.

– Hvorfor vil vi ha planter inne i husene våre?

– Det har jeg også lurt på. Jeg tenker på at plantene er eviggrønne, og at de står for et håp om vår og lysere tider gjennom vinteren.

– Jeg har kommet til å få veldig mange pelargoniaer. De er vakre ved at de har blomster i mange farger. Det er også spennende at de finnes i 17.000 forskjellige varieteter. Jeg har en original fra Sør-Afrika med bitte små duftende blader og små, lilla blomster.

– Hvor mye tid bruker du på å stelle planter?

Sveitserhusene var gode hus for potteplanter.

Håpet er grønt

På sparket

Det er bekmørke KI-nyheter som kommer ut av Danmark denne uka: Ensomme barn og unge søker trøst i chatboter. I en undersøkelse utført av danske Red Barnet og TrygFonden kommer det fram at hvert sjuende danske barn mellom 9 og 17 år har brukt et KI-verktøy for å få emosjonell støtte og at barn helt ned i sjuårsalder har lydsamtaler med chatboter. Barna bruker samtalerobotene fordi de er ensomme og trenger noen å snakke med, for å øve seg på å snakke folk, eller for å snakke om noe som er vondt eller vanskelig å ta opp med ekte mennesker. På spørsmål om ikke en samtalerobot er bedre for utsatte barn hvis alternativet er ingenting, svarer generalsekretær i Red Barnet Johanne Schmidt-Nielsen kontant nei. Gevinsten er svært kortvarig, knytter barnet nærmere til skjermen og ensomheten og oppfyller ingen av barnas dype behov for tilknytning, omsorg, å bli sett og hørt og få trent sine sosiale muskler, sier Schmidt-Nielsen. For nøyaktig 15 år siden lo vi godhjertet av NRK-saken som gikk sin seiersgang om 

«robotselen Paro som kjenner igjen demente Sverre»

Fri robotlek

Når kysset du sist? Statistisk sett begynner det trolig å røyne på. Vi kysser nemlig mindre enn vi gjorde for bare fem år siden, og dårligst til står det med de som burde kysse mest: De mellom 18 og 24 år. Den triste undersøkelsen, som er utført av Yougov og omtalt i blant annet The Times og Weekendavisen, viser også at 6 prosent av briter over 18 år aldri har blitt kysset på munnen! Smarttelefonen får noe av skylda også for dette: Hvis vi bruker all tida vår på internett, lærer vi oss ikke å lese ansiktsuttrykk eller kroppsspråk som inviterer til kyssing. Men også metoo må ta sin del av skylda. For hva om man feilvurderer situasjonen og blir beskyldt for å oppføre seg upassende? På engelsk er baseball en kjent metafor for å beskrive stegene i et intimt forhold, fra 

. The Times-skribenten Robert Crampton tar denne ballen og løper med den: Hvis første base tas bort, blir det for risikabelt å spurte helt fram til andre base, og du endrer opp med å rusle ut på sidelinja med balltreet hengende slapt i frustrasjon, skriver han. Mon tro om vi heller bør la oss inspirere av den litt enklere versjonen av sporten, slåball: Da er det bare å svinge balltreet, løpe rett fram og se om noen treffer deg med ballen på veien. VHS

Kyssesyken

Resultatene er elendige, elevene er middelmådige, og det er ingen utsikt til forbedring. Pisa-tallene som ble lagt fram denne uka, viser at det fortsatt går straka vegen mot avgrunnen i norsk skole. Det er en mager trøst at det går nesten like ille i Danmark, som skårer noen skarve poeng bedre enn Norge på lesing. Dansklærer Kira Schlifer gir et eksempel til avisa Politiken om hvor ille det står til: «Barndommens gate» av Tove Ditlevsen har i årevis vært en av de faste romanene hun har bedt elevene sine om å lese, men det har hun måttet slutte med. En elev mente at den var så tung at læreren ikke kunne være bekjent med å utsette ham for den. Schlifer ser likevel lys i mørket, for selv om danskene skårer dårlig på lesing, kan elevene mye annet. Blant annet har de blitt «superdyktige i engelsk», sier hun til Politiken. I samme avis kommenterer også en leseforsker resultatet: «Det første, jeg tænkte, da jeg læste Pisa-undersøkelsen, var et dyptfølt ‘fuck!’». 

Pisa of cake

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Pisa-undersøkelsen for 2025 viser en skremmende nedgang i norske 15-åringers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. Pisa er et engelsk akronym. Hva står bokstavene for?

3. Hva heter luftforsvarets flybase i Trøndelag?

4. Hvilken tragisk hendelse var det som gjorde at 72 mennesker omkom i London 14. juni 2017?

5. Sigrun Aasland var inntil forrige uke forsknings- og høyere utdanningsminister. Hvilken statsrådspost har hun nå?

6. Richard With var stortingsrepresentant for Frisinnede Venstre fra 1910 til 1912. I tillegg er han kjent for å være opphavsmannen til en av Norges mest kjente turistattraksjoner, som også har en viktig funksjon for deler av norsk kystlinje. Hva?

7. Hva het den indiske byen Mumbai før 1995?

8. Elvis Costellos debutsingel har samme tittel som Bret Easton Ellis’ debutroman. Hva er tittelen?

9. Hvilke to spanske lag møtes til kamp under kallenavnet El Clásico?

Ukas kviss

1.	Hva heter journalisten som i høst har debutert skjønnlitterært med romanen «Hevnklinikken»?

2.	Hva markeres på dagen som kalles «Remembrance Day», også kjent som «Poppy Day»?

4.	Omar al-Bashir tok makta i landet sitt i 1989, men ble styrtet i 2019. Etterforskere fant kontanter tilsvarende rundt en milliard kroner i residensen hans. Hvilket land styrte han?

5.	Hva kalles trenden der unge i Vesten lar seg fascinere av kinesisk kultur og tar etter kinesisk estetikk, matvaner og hverdagsritualer?

6.	Hva het den britiske artisten som kom med albumet «Broken English» i 1979?

7.	Innenfor idretten – hva gjør en Zamboni-maskin?

8.	Hva heter det statlige selskapet som eier og driver norske flyplasser?

9.	Fra hvilket land kommer Nobels fredsprisvinner Maria Ressa?

1. Yayoi Kusama, som nylig døde i en alder av 97 år, begeistret mange med sin kunst. For norske museumsgjester ble utstillingen «Kusama. I uendeligheten» på Høvikodden i 2016 spesielt godt besøkt. Hvilket enkelt mønster har blitt et av den japanske kunstnerens fremste kjennetegn?

2. Roald Dahls Willy Wonka brøt med faren sin i ung alder, og faren var en del av motivasjonen for at Willy ble sjokoladefabrikant. Hva var det faren jobbet med?

3. Hvilken historisk hendelse ga opphavet til lua balaklava?

5. Hvem vant årets Amanda for beste skuespiller i en hovedrolle?

6. Briten Francis Beaufort (1774–1857) innførte det vi kjenner som Beaufort-skalaen – altså de 13 trinnene som viser hastigheten på vindstyrken. Hva var Beauforts virke og/eller tittel?

7. Hva het den italienske komponisten som blant annet er kjent for «Madame Butterfly» og «La Bohème»?

8. Hva var det den uavhengige McLaren-rapporten offentliggjorde og avslørte i 2016?

9. I hvilken norsk tidevannsstrøm ender ferden til «Nautilus» og kaptein Nemo i romanen «En verdensomseiling under havet»?

Bjørgulv Braanen

Andreas Hompland runder i dag 80 år. Han er utdannet sosiolog og sto sentralt blant annet i framtidsprosjektet Scenarier 2000 på 1980-tallet, men allerede i studietida på 1970-tallet ble han tilknyttet Dagbladet, der han ble en av avisas gullpenner i en av avisas mange gullperioder. Arve Solstad, Arne Finborud, Per Vassbotn og Gudleiv Forr, kjernen i Dagbladets sagnomsuste politiske redaksjon på 1960- og 70-tallet, var alle født før eller i begynnelsen av krigen. Etter hvert fikk de tilsig av noen få fra den yngre garde, 68-ere født etter krigen, der Hompland var en av de fremste. Hans underfundige, satiriske og kunnskapsrike penn var høyt verdsatt. Hompland utviklet også en egen type kommentarjournalistikk, basert på dyp kunnskap og oppsøkende reisevirksomhet.

 dra på sine kunnskaper fra Bibelbeltet, vokst opp som han var i Kvinesdal. Det gjorde at han kunne gi byradikale Dagbladet et snev av innsikt i livet utenfor salongene i hovedstaden. Han skrev også på et moderne nynorsk, som ellers var fremmed for Dagbladet-tradisjonen. Fredrik Engelstad skriver i Store Norske Leksikon at Hompland kombinerte den byradikale Dagblad-ideologien med en dyp fortrolighet med hjembygdas bedehuskultur. Denne uvanlige bredden ga han en særlig følsomhet for norsk politikk. Hompland har også vært en pasjonert løper i mange år, selv om karrieren nå er på hell. Gratulerer så mye med dagen, Andreas.

Tidas ­seismograf

Torgeir Rebolledo Pedersen

Nasjonen Norge har lenge holdt seg med to betydelige Sonjaer: kongerikets Sonja og kunstnerrikets Sonja. Her skal hylles kunstnerrikets Sonja, som fyller 85 år i dag. Aktivisten, sosialrealisten, modernisten, ekspresjonisten, fredskrigeren og anti-Nato-isten, bråkebøtta, urokråka, entusiasten, humanisten, feministen og kosmopolitten Sonja Krohn. Sonja med det brennende hjertet og den brennende paletten, etiker i estetikken, estetiker i etikken.

Sonjas far var kunstmaler, og hennes farfar var kunstmaler, i sin tid elev av selveste Ilja Repin, ved akademiet i St. Petersburg. Som kosmopolitt er derfor kanskje Sonja østvendt mer enn vestvendt. Før vårt eget nasjonale galleri fant det for godt å gå god for henne, ble hun kjøpt inn av Ateneum, det finske nasjonale galleri. Å bli profet i eget land er verre for en kvinne enn en mann. «Ned fra sokkelen» het grafikken jeg fikk av Sonja til min 40- årsdag; motivet var Youngstorgets arbeider tatt ned fra sokkelen, slik hun også ellers tar sine motiver ned fra granitten og gjenskaper dem i den helt spesielle krohnske koloritten.

Sonja tok tidlig bildekunsten og bildekunstneren ned fra parnasset, ned til kjøkkenbenk, støvlegulv og vernesko, og satte dermed dagsorden for en fornyelse av det nordiske portrettmaleriet, til hva jeg vil kalle en slags «sakral realisme». Hun portretterer sitt motiv frontalt; hun fanger dets mimikk og blikk og slipper det levende ut av bildet, men insisterer samtidig på flatens evne til å lodde dybde. Og slik hun møter sine motiver, møter hun de fleste andre; frontalt og uredd, med både glimt i øyet og med et stort alvor. Sonja Krohn blir med det en ikonograf for det hellige, alminnelige arbeid, og for hvert arbeidende menneske som med sin arbeidskraft skaper de verdier skatteflyktende arbeidskjøpere og all slags milliardærer så frekt påberoper seg å skape.

Sonja Krohn har gitt verdighet til og løftet blikket til folk som vasker, maler, skraper, fuger, sjauer, spikrer, sveiser, støper. Slik lik har hun også blitt ikonograf ikke bare for det hellige individuelle arbeid, men også for det hellige, alminnelige kollektiv. Hennes grafikk og malerier representerer et helt unikt nordisk kunstnerskap. Tre ganger tre hurra for kunstnerriket Norges bramfrie, høyst ualminnelige og ukronede dronning Sonja!

Arbeidets ikonograf

Marga van der Wal

Styreleder Klassekampens Venner

Han skulle fått gratulasjoner for ett år siden, da han fylte 80, men det fikk vi dessverre ikke med oss. Da er fint å markere 81-årsdagen for én som er og har vært tett på alt som skjer i og rundt Klassekampen. Engasjementet startet høsten 1978, da avisa sto i en alvorlig økonomisk krise. Sveinung Mjelde fikk ansvar for redningsaksjonen. Takket være innsamlingen, og kunngjøringen i juni 1979 om at Klassekampen heretter skulle ta imot pressestøtte og statsannonser, klarte avisa seg gjennom krisa.

 fram til 1991 flere forskjellige stillinger i avisa, fram til kona krevde at han måtte tenke litt mer på framtida og han ble lærer i matte og fysikk på Skedsmo videregående skole. Arbeidet for Klassekampen fortsatte likevel. I 1983 ble Foreningen Klassekampens Venner opprettet og Sveinung var involvert fra starten. Klassekampen hadde mange kriser i årenes løp. Klassekampens Venner og Sveinung stilte opp hver eneste gang. Som styremedlem og styreleder i Klassekampen var han også med på flere store aksjeutvidelser hvor det kom inn ny kapital til avisa. Prosessen der nye eiere kom inn i avisa startet med Fagforbundet, Forlaget Oktober og Pax Mater AS i mars 2007. I mars 2011 ved en ny aksjeutvidelse kom Forbundet Industri Energi, nå Forbundet Styrke, inn som ny eier.

 Klassekampens Venner var han også på samme tid, helt fram til 2019, og han sitter fortsatt i styret til venneforeningen. I dag er økonomien i avisa mer stabil, og antall abonnenter øker. Men nye problemer truer i horisonten. Distribusjonen av papiravisa har blitt vanskeligere, og det er mulig at pressestøtta minkes. 16. september fyller Sveinung 81 år. Vi gratulerer og håper å se deg som støttespiller for Klassekampen i mange år til.

Fredag

De nære ting

Hva skjer når chatten tar overhånd?

Venninna har en spesiell psykolog: «Først begynte jeg å le»

Jeg sørger ikke over kongen. Er jeg helt alene?

På sparket

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortauskanter i Brasil.

Marius Hjelm Mortensen vil at folk skal følge drømmen, ikke strømmen.

For rundt 250 år siden kom potteplantene inn i norske hjem.

Aktuelt

Hva gjør sjuåringen din?

Det er komplisert

English, plis

Ukas kviss

Mumbai: Hva het byen før?

GARDERMOEN: Hvilket selskap eier og driver norske flyplasser?

Balaklava: Hvor kommer ordet fra?

Navn

Skribent Andreas Hompland

Sonja Krohn fyller 85 år.

KK-venn i 50 år

Hva skjer når chatten tar overhånd?

Venninna har en spesiell psykolog: «Først begynte jeg å le»

Jeg sørger ikke over kongen. Er jeg helt alene?

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortaus­kanter i Brasil.

Marius Hjelm Mortensen vil at folk skal følge drømmen, ikke strømmen.

For rundt 250 år siden kom potte­plan­tene inn i norske hjem.

Hva gjør sjuåringen din?

Det er komplisert

English, plis

Mumbai: Hva het byen før?

GARDERMOEN: Hvilket selskap eier og driver norske flyplasser?

Balaklava: Hvor kommer ordet fra?

Skribent Andreas Hompland

Sonja Krohn fyller 85 år.

KK-venn i 50 år

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortauskanter i Brasil.

For rundt 250 år siden kom potteplantene inn i norske hjem.