Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

#fff

«Hva er egentlig det riktige å si eller gjøre når jeg møter en fremmed som gråter?»

Jeg møter overraskende ofte fremmede folk som gråter, enten det er på fest eller på doen på treningssenteret, eller sittende på gata. Som oftest spør jeg jo om det går bra, og jeg har aldri opplevd at svaret er noe annet enn «ja». Noen ganger kommer det masse informasjon, og jeg blir en skulder de kan gråte på (noen ganger litt ufrivillig, siden jeg ikke alltid har tid eller overskudd). Men jeg får også inntrykk av at noen ikke alltid vil bli spurt om det går bra, i form av at de er avvisende eller skjerper seg veldig, og det syns jeg også er litt dumt. Og så får jeg jo litt dårlig samvittighet hvis jeg ser at noen gråter, men ikke spør om det går bra. Hva er egentlig det riktige å si eller gjøre når jeg møter en fremmed som gråter?

Ja, hva skal vi gjøre med de gråtende? De finnes jo overalt; de som gråter åpenlyst, og de som gråter i det skjulte. Som prest møter jeg de gråtende stadig vekk, i gravferder og i samtaler og på pasientrommene på sykehuset. Noen gråter med tårer, andre gråter inni seg. De som tilhører sistnevnte kategori, er åpenbart ikke de som forstyrrer deg. Det er den 

gråten du kjenner deg forvirrende forpliktet til. Det er som det skal være, tenker jeg da.

Til deg vil jeg først si takk – for at det finnes sånne som deg, som legger merke til de gråtende, som spør og tilbyr en skulder selv om det betyr at du ikke rekker bussen din. Gråt er ofte ubeleilig. Den har det med å tvinge seg frem når det «passer minst», på gata eller på treningssenteret, som du erfarer.

Det er forståelig at disse situasjonene vekker en viss forundring og ambivalens hos deg. Støter du på en som sitter alene og gråter, har du jo uforvarende også havnet i en intim situasjon. Du har til og med blitt et 

. Derfor er det et sunnhetstegn at du kjenner på dårlig samvittighet de gangene du ser en annen vei.

har du egentlig ovenfor en vilt fremmed, ulykkelig person? Skal du bli eller gå? Spørre eller la være? Føle eller ikke føle? Et 

 må du i alle fall ta. Kan det hende at det også er derfor dette kjennes 

Da er du i så fall i godt selskap. Siden tidenes morgen har vi latt oss forstyrre og ryste av åpenlys lidelse. Mot dette hjelper det neppe å få råd om «folkeskikk og etikette». Spør du nærhetsetikkens opphavsmann, Emmanuel Levinas, ville han understreket ditt absolutte ansvar i situasjonen. Det er nå engang du som står der, på feil (rett) sted, til feil (rett) tid, sammen med denne gråtende kvinnen. Det er nettopp d

om befinner deg i den etiske «fordringen», og ikke mannen i køen bak deg.

Vi er «Det gråtande djuret», for å sitere boka med samme tittel, skrevet av Anders Piltz. Tårer er noe forunderlig menneskelig, ja, vårt 

, ifølge ham. Vi gråter fra det avmektige øyeblikket vi fødes. Så vidt vi vet, er det bare mennesket som feller tårer for å kommunisere vår lidelse. Tårer er med andre ord mer enn en kjemisk renselsesprosess, de er også en 

Hva er riktig å si til en som gråter?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

#000

Hvordan får jeg studievenninnen min opp av kaninhullet?

Jeg har en venninne på studiet som jeg ofte leser med og tar bussen sammen med. Vi er egentlig totalt ulike, men hun er den eneste som gidder å sitte igjen og lese etter forelesning, og vi bor samme plass. Derfor ender jeg opp med å tilbringe mye tid med henne. Hun kaller seg selv kapitalist og befinner seg langt utpå høyresida. Hun tror på alt av konspirasjonsteorier og er dypt nedi hullet sitt. Sist vi var sammen, sa hun at: «Fattige fortjener å bli fattigere, mens rike fortjener å bli rikere.» Stort sett prøver jeg å unngå å komme inn på temaer som dette fordi jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal møte henne i slike samtaler. Jeg prøver å stille spørsmål som kan «utfordre» henne, men det føles egentlig til null nytte. Er det i det hele mulig å få mennesker som henne til å reflektere mer over det de tror på? Og dersom det er det, hvilke spørsmål kan fungere som en liten tankevekker?

Kjære leser, takk for et interessant spørsmål! Jeg har full forståelse for at det kan være opprivende å stå i slike uenigheter. Det ser vi overalt i dagens samfunn. Vi lever i en tid preget av ekkokamre, KI-generert propaganda og algoritmer som tolker raseri som engasjement. På sosiale medier er det hverdagskost at tusenvis av brukere svermer sammen for å uttrykke sitt kollektive sinne. Det har blitt vanskelig å holde seg oppdatert om alle man burde ta avstand fra og hvordan man burde gjøre det. Etter det amerikanske presidentvalget i 2024 vrimlet det for eksempel av Tiktok-videoer som oppfordret alle demokrater til å dumpe sine republikanske kjærester – og vice versa. Her finnes det utvilsomt stoff til en amerikansk nytolkning av «Romeo og Julie».

I lys av dette synes jeg det er oppløftende å lese om deg og studievenninnen din. Selv om dere åpenbart er uenige i en rekke verdispørsmål, høres det ut som at dere fortsatt ser verdien i hverandre. Det er fint. Spesielt når tidsånden oppfordrer oss til å bevise våre egne meninger ved å bryte med folk som ikke mener nøyaktig det samme som oss selv. Fra et sosialpsykologisk perspektiv vil dette alltid være feil medisin. 70 år med forskning på den såkalte kontakthypotesen viser at en av de beste måtene å endre fordommer og negative holdninger på, er å skape et miljø hvor folk blir kjent med hverandre på tvers av gruppetilhørighet. Flere av 1900-tallets største sosiale fremskritt hadde kanskje aldri skjedd uten et lite knippe mennesker som våget å henge med «feil» folk: Svarte og hvite som dyrket vennskapet til tross for segregering, og streite som nektet å bryte kontakten med skeive familiemedlemmer.

å bygge bro over store uenigheter. Det er dessuten grunn til bekymring hvis venninnen din «tror på alt av konspirasjonsteorier» og faktisk er på vei ned i et kaninhull. Det er ikke et sunt sted å være, uavhengig av om hullet er gravd på høyre eller venstre side av det politiske landskapet. Da er det ekstra positivt at hun har folk rundt seg som kan utfordre henne på en vennlig måte og fungerer som motvekt til en ensidig digital diett.

Til å begynne med tror jeg det viktigste du kan gjøre, er å vise respekt for hennes perspektiver, uten å legge skjul på at du er uenig. Det er som regel hjelpsomt å møte den andres overbevisninger med genuin nysgjerrighet og gjøre et oppriktig forsøk på å forstå tankegangen som ligger til grunn. Min erfaring er at de fleste har langt mer balanserte og gjennomtenkte meninger dersom de ikke presses inn i en forsvars- eller angrepsposisjon.

er trygge på at det ligger en gjensidig respekt i bunn, går det som oftest helt fint å krangle så busta fyker. Det kan til og med være skikkelig gøy! Her er noen tips og triks som det går an å teste ut, enten man føler seg mest hjemme på høyre- eller venstresiden:

Finn fram til punkter som begge er enige om

, for eksempel at økonomi har mye å si for folks mulighet til å leve et godt liv. Ikke vær redd for å si at den andre parten har et godt poeng, spesielt ikke når poenget ligger i nærheten av ditt eget standpunkt.

Min konspiratoriske venninne

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

Er draumen om det gode liv noko som berre blir dytta på oss når vi eigentleg vil eta taco? Lesaren spør

Dagens samfunn er fjernere fra «det gode liv» enn noensinne. Lever vi ikke nettopp i fiksjonenes tidsalder, der «virkeligheten» blir en fjern og uoppnåelig utopi? Hvem har vel lenger noe håp om autentiske og gode liv?

«Det gode liv», som det heiter på bokmål, er eit fast uttrykk, og assosiasjonane går til god mat, reiser, impulsar – ost og vin i ei fransk landsbygd eller champagne og østers i ein storby. Eit liv der det finst pengar nok og tid nok til å hausta fruktene.

Fruktene av kva? kan du spørja, men la oss venta med det.

Rutete kafedukar og steikt fisk rett ved brygga, kanskje ein konsert eller eit foredrag innimellom …

Eg er fordomsfull. Det gode livet er sikkert også hardt arbeid. Det er eit slit å gå Italia på langs eller Grønland på tvers, toppturar og strabasiøse seglturar – eller som Isak Sellanrå, å rydda seg eit lite bruk i 

Kanskje er eg øydelagt av reklamen. Eg synest det gode livet heile tida blir dytta på oss som noko vi 

fått til når vi eigentleg berre vil eta taco og slappa av!

Det gode livet blir nesten like uforpliktande og illusorisk som 

 ein sweet spot av menneskeleg begjær. Alle veit kjensla: Barn er til dømes hyperfikserte på sukker. Ikkje berre smaken, men 

anten det er peparkakehuset i skogen eller tivoliets sukkerskum. Vaksne rettar begjæret mot pengar, dop og sex – eller meir høgverdige ting som kjærleik eller karriere. Begjær er farleg, men også nødvendig, for det får oss til å vilja noko.

Er det gode livet noko å tru på?

De nære ting

Mari Brenna Vollan

– Vi må begynne med tittelen din: Honningsensoriker. Hva er det?

– Det er en som jobber på samme måte som en sommelier; du smaks- og synsdefinerer honning. Det er ikke en beskyttet tittel, men jeg har gått den eneste utdannelsen som finnes innen honningsensorikk i Bologna.

– Jeg har sett et bilde av deg med honning i et vinglass, er det sånn dere smaker?

– Helt klokkeklart. Hvis du skal kjøpe deg honning i matbutikken, står den og sturer ved siden av HaPåen. Det er ikke noe moro. Honning er et produkt som italienere mener har like stort potensial som olivenolje i anvendelse på kjøkkenet. Den har sødme og en enorm smaksrikdom. Du kan tenke deg hvor mange blomster som finnes!

– Kan du kjenne hvilken blomst en honning stammer fra?

– Ja, da vi satt og bedømte finalistene i NM i honning i stad, tok jeg opp et glass med honning som så ut som smør og luktet stall. Da vet jeg at det er løvetann. Hvis den også er bitter, har biene vært på noe annet i tillegg, for eksempel røsslyng. Det er litt arkeologi vi driver med.

– Og i dag annonseres vinnerne av NM i honning. Hva kjennetegner de beste?

– Først og fremst er alle norske honninger av topp kvalitet. Men de som vinner, er veldig komplekse, har mange aromakomponenter og lang smak. Noen kan være litt bitre, noen har litt chilisting, alt det gjør at de scorer høyere. Og så må de ha en god munnfølelse og riktig konsistens. Hvis den er flytende, skal den være helt gjennomsiktig, ikke tåkete.

– Du har sagt til avisa Arbeidets Rett at vi ser en honningrevolusjon i Norge. Hvordan da?

Honning står og sturer ved siden av HaPåen. Det er ikke noe moro.

Løvetann i glasset

Ingrid Fadnes

Du ble kåra til årets finnmarking på tampen av 2025. Gratulerer! Hvorfor vant du?

– Jeg tipper dette handler om mitt engasjement for barn og unge, og jeg har vært en stemme som folk kjenner igjen, blant annet fra helsedebatten.

Før jul brant det i Fjellhallen i Kirkenes, en viktig hall for idretten i byen, men det er også byens tilfluktsrom. Du har koplet dette sammen med totalberedskapen i Norge?

– Det er symboltungt at det ikke har vært mer oppmerksomhet rundt brannen i Fjellhallen på nasjonalt nivå. Sør-Varanger kommune er den eneste i landet med grense mot Russland, og det at det bor folk her, og at folk føler seg trygge, er viktig når det kommer til beredskap. Men folk må ha lyst til å bo her. I tillegg til at Fjellhallen er tilfluktsrommet til befolkningen i Kirkenes, er hallen også utrolig viktig for barnas trivsel, mestring og tilknytning. Vi preges av fraflytting, er på Robek-lista, og nå fikk vi en brann på toppen i et av våre mest betydningsfulle samlingssteder.

Du og familien din ga bort 300.000 av sparepengene deres til gjenoppbygging av idrettstilbudet, og du har dratt i gang en spleis som har engasjert. Det virker som om det lokale samholdet er sterkt?

– Folk har stilt opp som bare det. Vi har verdens beste lokalsamfunn, for meg er det viktig å si. Jeg dras mellom å fortelle om utfordringene her og å fortelle folk hvor utrolig bra det er å bo her. Barna mine gir livet i Sør-Varanger 10/10!

– Som sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse blir det en del pendling til Oslo for jobb, men jeg jobber også som anestesilege på sykehuset og på helikopteret i Kirkenes. Jeg er utrolig heldig i min jobbsituasjon, der jeg har både nydelige kollegaer og fantastiske sjefer på alle tre plasser.

Du er fra Vadsø, flytta til Bergen og bodde der, men valgte å komme hjem igjen. Hvorfor det?

Budbringeren

Emma Tollersrud

Leif Christian Tomren har fått lærere til å stille opp frivillig for å gi ungdom et fritidstilbud

– På Ukulturskolen jobber skoleansatte frivillig hver tirsdag kveld. Hvordan begynte det?

– Jeg har jobbet mange år med enkeltelever som ikke passa inn. De ble ikke invitert i bursdager. Hvor skulle de ta veien? Det var tanken bak. Vi ville lage et sted hvor du passer inn uansett. Det vil jeg påstå at vi har klart.

– Fordi da vi starta, var det 1100–1200 barn på venteliste til kulturskolen i Ålesund, og den har blitt ganske dyr. Her betaler ungdommene hundre kroner i året og får sjekke ut ulike interesser. Støtte fra næringslivet har gjort det mulig å ha proft musikkstudio, gamingutstyr og kokkeutstyr som også kan brukes i skolehverdagen.

– Flere som har vært med, sier at relasjonen til elevene har bedret seg. Det er fint for en elev å få gruse en lærer i Fifa, den samme læreren som ga ham 2 i matte. Da er balansen gjenoppretta. Du kjenner også mer på pulsen og skjønner hva som rører seg blant ungdommene.

– Hva betyr Ukulturskolen for ungdommene?

– Ungdommene kjenner nok på en forsterket følelse av tilhørighet og identitet. Dette er deres egen arena hvor de kan få prøve seg uten å måtte prestere, en plass der det holder at du er du. Når vi lager mat, lager vi til alle, enten du er muslim, veggis eller jødisk. Noen ganger griller vi et helt lam. Da sitter skolens alfahanner og kikker inn i flammene mens de snur lammet, og ved sida av sitter åttendeklassingen som ikke har slutta med Cherrox og stor lue. På alle disse årene er det kun tre ganger at jeg har måttet vise ut noen på grunn av atferd som bryter med vår eneste lov, kardemommeloven.

– Håper du andre starter opp noe lignende flere steder?

Ukulturell

På sparket

Dette er nok en metanotis om sosiale medier-trenden der bilder fra det gylne året 2016 skal hentes fram igjen. Om du ikke har fått med deg 2016-nostalgien via dine some-kanaler, har også tradisjonelle medier gjort sitt for å fortelle at det er noe som rører seg på internett. Hva er denne lengten tilbake til 2016? har vi spurt oss. Og i et debattinnlegg i danske Information får vi passet vårt påskrevet: «Folk over 40 forstår ikke, hvorfor 2016 trender på sociale medier. Men de var der jo heller ikke», skriver en 28 år gammel debattant. Selv om vi er ganske sikre på at vi var til stede i 2016, lar vi oss belære: 2016 var fargerikt og festlig, det var Rihanna og Drake i monitor, hundefilter på Snapchat og Mannequin Challenge i klasserommet. Trenden uttrykker en sult etter enklere digitale rom, en lengten tilbake til det som var sosiale mediers gullalder

er beskjeden. Fra vår geriatriske utkikkspost i starten av 40-åra konkluderer vi med at 2016-nostalgikerne nå har skjønt det vi allerede visste: Alt 

Vi som ikke husker 2016

Vintergatan. Trottoar. Fågelvägen. Svenskene har det med å lage ord som er perfekte for en høystemt, dramatisk uttale med laaange vokaler. De norske ekvivalentene Melkeveien, fortau og luftlinje har bare ikke samme schwung over seg. Nå har naboene våre offisielt fått enda flere ord å kose seg med, ettersom Svenska Akademiens ordliste er blitt oppdatert. «Gruppkram» og «webbinarium» er blant de 2800 nye ordene som er tatt inn. Men de har også foretatt en ryddesjau. 1500 ord er fjernet fra ordboka, deriblant det en gang så viktige yrket «giftblanderska» og «uä-barn», betegnelsen på barn som er født utenfor ekteskap. Betyr det at også 

dager er talte i norske ordbøker? Nei, frykt ikke. Både horunger og lausunger lever i beste velgående i ordbøkene til Språkrådet og Det Norske Akademi, og sannelig finner vi ikke også «giftblanderske» i sistnevnte oppslagsverk. Men klokka ser ut til å tikke. Ordbøkene advarer om at «lausunge» er «utdatert» og at «giftblanderske» brukes «mest om eldre forhold». Dette kan (vi kvinner) gjøre noe med. Finn fram arsenikken sporenstreks! MBV

Lausungen er sluppet fri

Det er ikke alltid like lett å være styrtrik. Du må kjøpe store biler og båter, og de kommer til å bli betraktet av allmennheten. I 1999 kjøpte Oracle-grunnlegger Larry Ellison seg en tyskbygd yacht på 191 fot. Den var opprinnelig bygget til en japansk businessmann og ble derfor navngitt etter shinto-­gudinnen for skapelse og død, «Izanami». Kort tid etter at Ellison begynte å seile rundt med sin nyeste penisforlenger, ble han gjort oppmerksom på at navnet ikke var helt heldig. I stillhet omdøpte han yachten til «Ronin» og solgte den etter hvert videre til en venezuelansk bankmann. (Den ligger for tida ute for salg igjen til rundt 330 millioner kroner). Den nå 27 år gamle historien om navnebyttet har kommet til overflata i en artikkel i New York Magazine og fått fart på sosiale medier. For det verdens nå femte rikeste mann ble fortalt den gangen, var hva som realiserte seg hvis man leste yachtnavnet baklengs: «I’m a nazi». VHS

Luksusyacht til besvær

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Det var ikke bare «Affeksjonsverdi» av norske filmer som ble nominert til ymse oscarpriser i år. Også Emilie Blichfeldts debutfilm ble nominert i kategorien hår og makeup. Hva heter filmen?

2. Hva står bokstavene i det sørafrikanske partiet ANC for?

4. Hvilken var den første norske låta med en plassering på den amerikanske Billboardlista?

5. Stein Lier-Hansen står i disse dager tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap mot sin tidligere arbeidsgiver. I hvilken organisasjon var han administrerende direktør fram til desember 2023?

6. Hvilken nevrodegenerativ sykdom var det skuespilleren Michael J. Fox ble diagnostisert med i 1991?

7. Hvem skrev bøkene «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen» (1845), «For fattige husmødre» (1857) og «Husholdningsbog for tarvelige familier» (1862)?

8. Hva heter eventyrfiguren som i tillegg til at fortellingene om ham er nedtegnet av Asbjørnsen og Moe, også er hovedkarakteren til tegneserieskapere, blant annet Håkon Aasnes?

9. Hva heter tv-serien som handler om Watergate-­skandalen, justisminister Mitchell, spilt av Sean Penn og hans kone Martha, spilt av Julia Roberts?

Ukas kviss

1.	21. januar var det flaggdag i Norge. Hvem hadde bursdag?

2.	Har vi én, to, tre eller fire familier av amfibier i Norge?

3.	Hvilken er USAs nest mest folkerike by?

4.	Hva er det norske navnet tegneseriefiguren Charlie Brown fikk?

5.	Hvem skal lage musikken til Jo Nesbøs nye Harry Hole-serie?

6.	Hva er imperial, butterfly, offstring og freehand?

7.	Hvilken by arrangerte de første olympiske vinterleker i Asia?

8.	Hvor mange år må man ha vært gift for å kunne feire jernbryllup?

9.	I Romerriket bodde mange romere i en insula. Hva var det?

Hva er det svenskene kaller «herrbetjänt»?

1. Hva het kvinnen som ble skutt og drept av en Ice-soldat i Minneapolis 8. januar?

2. Hva slags type hund er Tintins følgesvenn Terry, som på fransk har navnet Milou?

3. Hva er det svenskene kaller «herrbetjänt»?

5. Det var to utøvere som vant hedersprisen på Idretts­gallaen 10. januar. Hvilke to?

6. Hva slags dyr er avbildet i det danske riksvåpenet?

7. Hvordan går den liturgiske linja «Ære være Gud i det høyeste» på latin?

8. Denne forfatterens siste to bøker het «Mod strømmen I» og «Mod strømmen II» som kom ut i 1879 og 1885. Hvem?

9. Hva er et annet ord for instrumentet trombone?

Søndag fyller Ellen Horn 75 år. Gjennom et langt yrkesliv har hun jobbet på mange felt og nivåer innen kulturlivet, fra dokkespiller til teatersjef og kulturminister.

født i Montreal, vokste opp i Tønsberg og på Tjøme. Hun flyttet til Oslo i 1969 og jobbet med familien Mykles dokketeater til hun kom inn på Statens teaterskole i 1972. Etter endt studie i 1975 var hun skuespiller ved Oslo Nye Teater fra 1975 til 1981, i NRK Fjernsynsteatret i 1977 og 1978, og fra 1982 på Nationaltheatret. Hun har også spilt på Nationaltheatrets biscene Torshovteatret. Hun ble landskjent da hun spilte i serien «Grenseland» av Sigurd Evensmo i NRK TV-teateret og i flere filmer og tv-serier. Ved Nationaltheatret satt hun i troikaledelsen 1988–90 og var teatersjef i 1992–2000.

 Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 innførte hun Den kulturelle skolesekken som riksdekkende prosjekt. Hun var sjef for Riksteatret fra 2005 til 2015. Horn har spilt flere store roller av Henrik Ibsen og William Shakespeare, blant annet Agnes i «Brand» og monologen «Undset» som hun spilte og turnerte landet rundt med, nesten 200 ganger. Hun er mor til teatersjef på Det Norske Teatret, Kjersti Horn, og Emilie Stoesen Christensen som spiller i bandet No4. Ellen Horn er Kommandør av St. Olavs Orden.

I kulturens tjeneste

Ole Øyvind Sand Holth

Klassekampens erfarne utenriksjournalist og Kairo-korrespondent Amal Wahab fyller 60 år 3. februar. Amal er født i Egypt og flyttet med familien til Norge da hun var 8 år. Hun studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og prøvde seg innen flere ulike bransjer før hun begynte å jobbe som journalist. Hun ble ansatt i Klassekampen i 2007 og har siden vært basert delvis i Kairo og delvis i Oslo.

 av denne tida skrevet nyhetssaker fra alle verdenshjørner, men hoveddelen av hennes virke har vært å forklare de store omveltningene i Midtøsten. Gjennom snart to tiår har Klassekampens lesere nytt godt av Amals språkkunnskap, iherdige arbeidsvilje og inngående forståelse av lokale forhold. Under de dramatiske begivenhetene i Egypt mellom 2011 og 2013 rapporterte hun løpende om utviklingen i sitt eget hjemland. Hun har siden fulgt ringvirkningene av den arabiske våren og krigene i Libya, Syria og Jemen – alltid med egne kilder på bakken. Når noe skjer, kaster hun seg rundt på sekundet og gir seg ikke før hun har det hun mener trengs for å lage en god sak.

 evne til å få tak i mennesker som befinner seg i begivenhetenes sentrum. Hun har en empatisk tilnærming som gjør at folk villig åpner opp om livene sine og fanger alltid opp de små, gripende detaljene som gjør kildene levende for leseren – selv i de mange tilfellene da den politiske situasjonen gjør at de ikke tør står fram med navn og bilde. I 2024 var hun på reportasjetur i Sør-Sudan og skildret rystende møter med dem som flyktet fra den humanitære katastrofen i Sudan. Nevnes må også hennes utrettelige innsats gjennom to år med krig på Gaza­stripa. Israel har stengt internasjonal presse ute, men Amal har holdt nesten daglig kontakt med en rekke kilder på bakken, vært flere ganger ved grensa, og gjennom sine artikler bidratt til å gjøre det uforståelige mer håndgripelig.

 med egyptiske Hesham. De har to sønner som begge bor i Norge. Store deler av året jobber Amal fra Kairo, men derfra er det bare teknologien som legger begrensninger for hennes evne til å spre godt humør i redaksjonen. Hun kommer også jevnlig på lengre besøk til Oslo, noe som alltid er en vitamininnsprøytning for avisa. Vi gleder oss til Amal snart kommer hjem, så vi får feiret henne ordentlig!

Vår kvinne i Kairo

Kjartan Haugsnes
Tina Åsgård
Oddny Miljeteig

Mer enn i noe annet parti, har kvinnene definert politikk og historie i SV. 23. januar 2026 fyller en av de tøffeste, Ragnhild Hedemann, 80 år.

kommer det en person inn i 12. etasje i Bergen rådhus. Personen har med seg en blomst. Går nedover korridoren. Helt i enden åpner kommunalråd for SV, Ragnhild Hedemann, kontordøra sin og inviterer personen inn. Dette er både slutten og starten for barnehjemssakene i Bergen. Snart er alle kjent med «Morgensol» og andre barnehjem, og Bergen går foran i Norge for å ta ansvar for vold og overgrep.

 for SV i Bergen fra 1995 til 2003. Hun har vært leder for Åsane SV og i tiår vært en av de viktigste politikerne i Bergen og Hordaland SV. Som folkevalgt hadde Ragnhild et godt forhold til ungsosialistene i Sosialistisk ungdom (SU). De ble gjerne invitert hjem som likeverdige politiske partnere og allierte i kampen for rettferdighet. Småbarnsforeldre med barn ble invitert på Ole Brumm-dag hjemme hos Ragnhild og hennes kjære mann Olav Varberg. Det ble satt pris på!

 aller største politiske bragd er når hun som leder av Hordaland Nei til EU leverer et overveldende NEI til oss og til Norge. I tida der frontene var klare og kompromissene borte trengte vi i Nei-bevegelsen akkurat Ragnhild. Sta, arbeidsom, samarbeidsorientert og tydelig. Ragnhild er sta – men i motsetning til mange andre vet hun når hun skal være det. Og akkurat den egenskapen har holdt oss utenfor unionen i snart 32 år!

vært talskvinne for feministene, for sekstimers arbeidsdag og barnehage til alle! Ragnhild har samtidig holdt fredsfanen høyt og kjempet for at SV skal gjøre det samme. Som pensjonist har hun gjort en mangeårig innsats som styreleder og styremedlem i Robin Hood-huset.

i Bergen har bybanen vært viktigst. Vår kjære jubilant blir fremdeles morsk i blikket når hun tenker på at bergenserne fortsatt krangler om bybanen til Åsane. Det er nemlig aldri noen tvil om hva Ragnhild mener i denne eller andre saker! I intervjuet på jubilantens 60-årsdag beskriver Ragnhild seg selv som «gnuresteinen i jettegryta». Det er et godt bilde på hvordan det både er å være kvinne og sosialist i Norge.

Vi gratulerer vår helt egen gnurestein med 80-årsdagen og ser fram til å feire deg!

Fredag

De nære ting

«Hva er egentlig det riktige å si eller gjøre når jeg møter en fremmed som gråter?»

Hvordan får jeg studievenninnen min opp av kaninhullet?

Er draumen om det gode liv noko som berre blir dytta på oss når vi eigentleg vil eta taco? Lesaren spør

På sparket

Ragna Ribe Jørgensen har smakt seg gjennom 99 finalister til årets NM i honning.

Årets finnmarking 2025 elsker lokalsamfunnet, men roper varsko om at de ikke klarer seg aleine.

Leif Christian Tomren har fått lærere til å stille opp frivillig for å gi ungdom et fritidstilbud

Aktuelt

Geriatrisk grubling

Gamle kniplinger

Navnet skjemmer alle

Ukas kviss

Hvem skrev «Husholdningsbog for tarvelige familier»?

Kvekk: Hvor mange familier av amfibier har vi i Norge?

Hva er det svenskene kaller «herrbetjänt»?

Navn

Ellen Horn fyller 75 år i morgen

Amal Wahab fyller 60 år tirsdag

Ragnhild Hedemann blir 80 år i dag

«Hva er egentlig det riktige å si eller gjøre når jeg møter en fremmed som gråter?»

Hvordan får jeg studie­venn­innen min opp av kanin­hullet?

Er draumen om det gode liv noko som berre blir dytta på oss når vi eigentleg vil eta taco? Lesaren spør

Ragna Ribe Jørgensen har smakt seg gjennom 99 finalister til årets NM i honning.

Årets finn­mar­king 2025 elsker lokal­sam­funnet, men roper varsko om at de ikke klarer seg aleine.

Leif Christian Tomren har fått lærere til å stille opp frivillig for å gi ungdom et fritids­tilbud

Geriatrisk grubling

Gamle kniplinger

Navnet skjemmer alle

Hvem skrev «Hushold­ningsbog for tarvelige familier»?

Kvekk: Hvor mange familier av amfibier har vi i Norge?

Hva er det svenskene kaller «herr­be­tjänt»?

Ellen Horn fyller 75 år i morgen

Amal Wahab fyller 60 år tirsdag

Ragnhild Hedemann blir 80 år i dag

Hvordan får jeg studievenninnen min opp av kaninhullet?

Årets finnmarking 2025 elsker lokalsamfunnet, men roper varsko om at de ikke klarer seg aleine.

Leif Christian Tomren har fått lærere til å stille opp frivillig for å gi ungdom et fritidstilbud

Hvem skrev «Husholdningsbog for tarvelige familier»?

Hva er det svenskene kaller «herrbetjänt»?