Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

#fff

Hvordan håndterer jeg venner som er selvopptatte? De som setter seg selv i sentrum, men ikke skjønner det selv. Hun som alltid tar utgangspunkt i når hun kan møtes, hva hun har gjort, hvordan hun har det – og aldri stiller spørsmål om hvordan andre har det? Hun som aldri kan finne på å si: Bare dra på konsert uten meg, dere, eller: Det gjør ikke noe om jeg ikke kan når alle andre kan. Selvfølgelig har hun kvaliteter som veier opp og gjør at vi er venner. Men jeg kjenner på en slags urettferdighet som råder i gjengen der noen har mer makt enn andre. Er det en måte å utjevne denne balansen på?

Kjære leser! Først av alt vil jeg si at det er forfriskende at du skriver om selvopptatthet uten å ty til diagnostiske termer som psykopat og narsissist. Disse begrepene har blitt så utvannet i hverdagsspråket at man skulle tro at halvparten av landets befolkning lider av en personlighetsforstyrrelse (og to tredjedeler av landets ekskjærester). La oss håpe at det ikke går troll i ord, for den trolldommen som rammet Narcissus er ikke til å spøke med. Ungguttens selvbeundring var så altoppslukende at han sultet i hjel foran sitt eget speilbilde mens han fråtset i en næringsfattig kjærlighet som hverken mettet kropp eller sjel.

Dette er ikke hverdagskost, og det er heller ikke diagnosen som har hentet navnet sitt fra den berømte myten. Jeg synes derfor det er på høy tid å børste støv av gamle favoritter som selvdigger og egosentriker. For det er åpenbart at vi trenger et mer dagligdags språk for å snakke om hvordan et ensidig fokus på seg og sitt kan blokkere for givende og meningsfulle relasjoner til andre. Denne problemstillingen er like alminnelig som den er tidløs, og stundom kommer vi alle til å bomme på balansepunktet mellom for mye og for lite selvfokusert oppmerksomhet. Det viktigste er at vi stadig finner tilbake til en gyllen middelvei.

Du beskriver at venninnen dinlener seg stabilt mot for-mye-siden, og at dette vekker en følelse av urettferdighet på vegne av deg selv og de andre i vennegjengen. Det høres med andre ord ut som en god idé å ta grep før du kjenner deg så dårlig behandlet at skaden er vanskelig å rette opp. Personlig pleier jeg å stille meg selv tre spørsmål når jeg merker at noe skurrer i en relasjon.

forklaringer som jeg ikke har tenkt over?

Et skifte i forståelse fører ofte til et skifte i opplevelse. Derfor er det alltid nyttig å lete etter alternative forklaringer på oppførsel som man reagerer på. Det er for eksempel stor forskjell på om venninnen din misliker at dere møtes uten henne fordi hun ønsker å være gruppens midtpunkt til enhver tid, eller fordi hun har en genuin frykt for å bli utelatt og tilsidesatt.

Det vil også ha mye å si om tendensen til å snakke om seg selv skyldes en likegyldighet overfor andre, eller om hun rett og slett strever med å forstå betydningen av timing og turtaking i god kommunikasjon. Mange ganger kan to ting være sant på én og samme tid.

Min selvopptatte venninne

Joanna Rzadkowska

Psykologspesialist

#000

Hvordan får folk til livet som eneforsørger? 

Etter at vi ble skilt, gruer jeg meg for første gang til å ha sommerferie med mine barn. Alle billetter til både fly, overnatting og parker og slikt virker nå ekstremt mye dyrere, og jeg har ingen å dele utgiftene med. Hvordan får folk til dette eneforsørgerlivet?

Takk for dette spørsmålet, som mange sikkert kjenner seg igjen i. Når jeg skriver dette, er det fellesferie, og jeg ser for meg at dere allerede ligger på stranda eller telter i skogen et sted. Jeg skjønner godt at du gruet deg til å håndtere en sommerferie der forventningene fra barna er de samme som før, mens utgiftene for deg er langt høyere.

De siste ukene har jeg diskutert litt med venner og kolleger for å finne ut hvordan de – som aleneforsørgere – håndterer somre med barn. Gjennomgangstemaet var at det er krevende, og at de blant annet hadde opplevd at det var billigere for barnefamilier med to foreldre å komme inn på attraksjoner og parker, enn for én forelder med barn. Det er urettferdig.

et vell av tips og råd om hvordan få til gode og minneverdige somre for barna, til tross for økonomiske begrensninger. Noen allierte seg med venner og familie og tilbrakte ferie etter ferie med andre i samme situasjon. Jeg vet om flere som tar med seg en annen fraskilt mamma eller pappa og drar på hytta eller til Syden. Det blir både billigere og barna får seg venner for livet. De voksne har selskap på kveldene, og kan bytte på å lage middag. Kanskje man brått også kvalifiserer til familierabatten?

Et annet gjennomgangstema var forventningsavklaring. Det kan være lurt for alle typer familier før ferien å ta en prat om hvordan man ønsker at den skal bli og ikke. Hva er viktigst, og hva kan man velge vekk? Kanskje du har gjort dette allerede; å spørre barna om kjerneminner fra tidligere sommerferier, og hva som skaper sommerfølelsen for dem. Mens jeg skriver dette, tenker jeg tilbake på lange og dovne dager på hytta i Polen, der jeg kunne lese så mye jeg ville og slapp å gjøre lekser. Besøk hos farmor, bading og lek med venner. Det er ikke nødvendigvis de dyreste feriene barn har best minner fra.

an å være helt ærlig med barna dine og si at dere ikke har råd til å dra på like dyre ferier som før. Jeg vet ikke hvor store barna dine er, men det går an å involvere dem i beslutningene om hva som skal prioriteres og hva som kan velges vekk. Det er uansett du som bestemmer, men det kan hjelpe på skuffelsen hvis de føler seg hørt.

Rett etter en skilsmisse kan det være mange ulike tanker, opplevelser og følelser i spill, og det kan få forskjellige utslag og blusse opp uansett om dere soler dere i hagen eller er på cruiseferie i Maldivene. Om det kommer opp negative reaksjoner, barna krangler med hverandre eller deg, så trenger det ikke å bety at du har gjort noe galt eller at det er grunn til dårlig samvittighet og skyldfølelse. Barn bearbeider krevende opplevelser på ulike måter, og det beste er å ta det med ro, lytte og tåle det, uten å klandre seg selv for mye.

Hvor mye koster barnas ferieminner?

Maria Tryti Vennerød

Dramatikar og forfattar

Hva svarer jeg når noen sier at de vil dø? spør innsender

Jeg har en venn som har slitt psykisk lenge. Oftere og oftere sier han ganske rett ut at han ikke vil leve lenger. Vi er langt forbi en liten depresjon, og han er allerede «i systemet», så det er på en måte ikke en akutt selvmordsfare. Jeg må bare prøve å være et godt selskap for ham. Men hva svarer jeg når noen sier at de vil dø?

Noko av vanskelegaste er akkurat det du gjer – å visa at du bryr deg, sjølv om du ikkje kan løysa alt det vanskelege. Du verkar å vera forbi ønsket om å fiksa alt. Eg synest det framstår som modent og kjærleg.

Du anerkjenner vennen din si smerte og dødslengsle – og det er ingen liten ting! Vi snakkar om veldig einsame kjensler. Eg synest det er bra at du ikkje moraliserer – verken over vennen din eller helsevesenet, men at du (slik det høyrest ut) held ut at ting er som dei er.

Du skriv at det ikkje er akutt sjølvmordsfare, men sikker kan du jo ikkje vera. Det er dette som gjer mange heilt krakilske, for 

. Og sjølvsagt skal sjølvmord førebyggast, og suicidale skal hjelpast – men vi kan aldri gardera oss heilt. Da måtte vi jo forfølgt og låst frykteleg mange menneske inne. Eg synest du er ein god venn som gir den andre rom til å seia desse tinga høgt, utan nødvendigvis å gripa inn eller irettesetja eller oppmuntra. Du kan svara «jaha», eller «å», eller stilla oppfølgingsspørsmål, men du treng ikkje seia «det rette».

er eit tabu i kulturen. Grunnen er vel nettopp at det vekker så mange stressande kjensler hos dei rundt. Folk ønsker generelt ikkje å forhalda seg så mykje til eigen død – og ikkje til andres død heller.

Men så hender det at folk blir sjuke. Det hender at folk står i fare for å døy, men òg at folk faktisk ønsker døden. Da blir temaet uunngåeleg. Da kan ein kjenna konflikt mellom ønsket om å lytta og forstå – og ønsket om å halda håpet levande.

Det kan kjennast umogleg å svara noko passande, og ein kan kjenna seg dum og hjelpelaus og kanskje irritert.

Han seier han vil døy

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– Du har laget deg en slags botanisk hage hjemme i Ski. Fortell.

– Jeg synes det er veldig spennende å utfordre hva det er man kan dyrke av frukt og bær i Norge, så jeg har prøvd å få tak i mange forskjellige arter som vokser i andre land, og som du ikke får tak i på supermarkedet. Jeg har også planter som er veldig sjeldne, som er sådd fra frø som jeg har kjøpt fra spesialbutikker i USA. Mange av dem har ikke engang noe norsk navn, for eksempel en type bringebær som er blå.

– Smaker de likt som vanlige bringebær?

– Nei, de smaker annerledes. Veldig godt. Og så kan de henge mye lenger på planten uten at de mugner.

– Hva er det mest velsmakende du dyrker?

– Noe som er veldig godt er morbær. De er egentlig ganske lette å dyrke i Norge, men det er knapt noen som har dem. Og så dyrker vi kiwibær. Sesongen i Norge er kort, så de blir ikke helt modne før frosten kommer. Men når de får frost, får du en naturlig fermentering i kiwibærene, så de får en utrolig spennende smak.

– Jeg syntes vi fikk så lite mat i butikken som var økologisk dyrket, så da tenkte jeg at jeg kunne like godt prøve å dyrke de plantene som jeg selv liker. Først dyrket jeg vanlige ting som agurk og tomat. Men da jeg begynte å kjøpe frø, så jeg at det finnes et enormt utvalg. Bare av tomater finnes det rundt 4000 sorter. Så jeg begynte å dyrke nye, morsomme sorter hvert år. Nå er jeg i Litauen, og her har jeg fått tak i en ny type rips som er mørkerød, nesten svart.

Vi kjører bil gjennom Latvia, Litauen og Polen og kjøper med oss planter

Hagen med det rare i

Ingrid Fadnes

– Den er skikkelig god! Her er det ikke bare fotballglede, men vennskap, småflørting og for noen det aller første kysset.

Merker dere VM-feberen under årets utgave av Norway Cup?

– Absolutt, her er det roing og mange i draktene til landslaget. Og Frode Grodås er her og har keeperskole. Den er superpopulær.

Hvor lenge har du vært frivillig for Norway Cup?

– Å, det er lenge! Jeg starta da jeg var seks år gammel. Vi har en avdeling for de aller minste. De har ansvaret for å plukke søppel på sletta og hente dommerkort med resultater fra alle kampene. Jeg var i den avdelingen fra jeg var seks til tolv, og nå leder jeg den.

– Rundt 400 barn, men antallet frivillige totalt er 1250.

Dugnad lærer deg å gjøre noe for fellesskapet og ikke for penger.

Dugnadsånden

– Nå er det ganske travelt her. Vi starta i dag på Hallingdal Museum Nesbyen. Jeg er aleine med ljåen nå, men det kommer flere til snart.

Hvor mange enger har du slått i ditt liv?

– Det er mange. For meg starta det i 1983 da jeg kom til Lien landbruksskole. Jeg fikk kontakt med noen eldre karer som syntes det var viktig å ta vare på kunnskapen om ljåslåtten. Jeg slo meg sammen med dem og lærte masse.

Og så skrev du om ljå og slåttekulturen?

– Da jeg ble pensjonist skrev jeg boka «Slå med ljå». Jeg var med på mange slåttesamlinger både i Norge og i Europa. Kanskje den største opplevelsen var å bli kjent med slåttefolk i Romania.

– Den er på vikende front overalt. Slik blir det når det skal drives et landbruk med timefortjeneste. Samtidig har interessen for ljåslått i Norge blitt litt større blant hageeiere og naturinteressert ungdom.

Jeg er aleine med ljåen nå, men det kommer flere til snart.

Slåttekar

På sparket

Øl i Storbritannia er ikke hva det en gang var. De siste tre årene har en rekke bryggerier redusert alkoholnivået i drikkene sine, og sist ut er Carling, som nå i høst tar ned alkoholprosenten fra 4 til 3,4. Bryggeriene hevder forbrukerne faktisk foretrekker disse utvannede ølene, men mye tyder på at det slett ikke er britenes smakspreferanser som ligger bak alkokuttet. Ikke folkehelse heller. Det er inntjening. Lavere alkoholprosent betyr nemlig lavere avgifter til staten. Fenomenet har i følge The Guardian fått et eget navn: 

, som er et kjent triks i dagligvarebransjen for å tjene mer penger. Du vet når det blir litt færre chips i potetgullposen, men den koster like mye. En forsker har regnet ut at hvis alle britiske bryggerier kuttet alkoholprosenten med 0,3 og ikke endret prisene til forbrukerne, vil de til sammen tjene 2,5 milliarder norske kroner. LMS

Ølen blir svakere

Tenk deg at du akkurat har fått ny jobb. Kontrakten er undertegnet, du har lagt ut en ydmyk skrytemelding på Linkedin, og så kommer kontrabeskjeden: Du får ikke jobben likevel. Dette opplevde nylig Sally, en vakker, mørkhåret KI-robot, som denne høsten skulle begynne som lærerassistent på en skole i Salamanca i delstaten New York. Før hun rakk å sette sine stive bein på skolen, hadde nemlig lærere, skolebyråkrater og innbyggere i nabolaget gått sammen om massive protester mot ansettelsen, blant annet fordi Realbotix, selskapet som produserer Sally, har forbindelser til et annet selskap som produserer sexdokker. Mange var også bekymret for elevenes personvern i møte med KI-roboten. Skolen på sin side mente at Sally ville hjelpe elevene å forstå teknologi, og Robotix holder fast ved at sexdokkeprodusentene er et helt eget selskap som ikke har noe med Sally å gjøre. Selv om hun mista jobben, blir ikke nødvendigvis Sally gående arbeidsledig særlig lenge. Realbotix skal nemlig begynne å sende sine KI-roboter hjem til ensomme eldre i Storbritannia. LMS

Sallys mareritt

Dag én til fem under menstruasjon: østrogenet er på det laveste, du er irritert og humøret svinger (Erling Braut Haaland skriker til en dommer). Du får kramper og føler deg sliten (Haaland faller ned på gresset). Videre venter follikelfasen. Østrogennivået øker igjen og du får 

 (Haaland glisende med vikinghjelm), hjernetåka letter (Haaland sitter i lotusstilling). Så frigjøres det modne egget og du er midt i syklusen. Alle speil er din venn (Haaland ser flørtende mot deg), det sosiale batteriet er fulladet (Haaland med dyr veske og en utstoppa vaskebjørn). Nå venter lutealfasen, siste del av syklusen. Du vil spise alt! (Haaland gnafser på et bein), alt er irriterende (Haaland ryker igjen uklar med dommeren), trøttheten siger innover deg (Haaland klapper sammen på fotballbanen).

Det er ikke grenser for hva Haaland kan utrette. Kampanjen som bruker Haaland-bilder for å forklare en menstruasjonssyklus kommer visstnok fra helseplattformen Hiya Healthcare. Den går nå viralt. «He’s a gift that keeps giving», kommenterer en. Hvem sa at kvinner ikke er interessert i fotball? IF

Forstå mensen med Haaland

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hva henviser emne­knaggen #lise4president til?

2.	Hva er det nonner og munker i et kloster gjør når de utfører vesper?

3.	Hva heter sønnen til Dina i Herbjørg Wassmos trilogi?

4.	USA har arrangert sommer-OL fire ganger, fordelt på tre byer. En by har altså arrangert lekene to ganger. Hvilken?

5.	Hva heter den spanske eks­klaven som ligger i Nord-Afrika, som forrige uke mottok over 60.000 migranter fra Marokko?

6.	Hva slags instrument spiller Sherlock Holmes?

7.	Hun vant Oscar for beste kvinnelige birolle i 1982 for filmen «Tootsie». I 1994 vant hun prisen for beste hoved­rolle for filmen «Blue Sky». I tillegg er hun nominert fire ganger for beste hoved­rolle. Hvem?

Ukas kviss

1.	Hva er det avisene The Times og Financial Times kunne melde om at Fifas president Gianni Infantino har planer om å gjennomføre?

2.	Hva er det som pryder logoen til kaffekjeden Starbucks?

3.	I hvilket norsk danseband var Jenny Jenssen frontfigur og vokalist i en årrekke?

5.	Fastfood-kjeden KFC skal åpne 19 ytterligere utsalgssteder i Norge (i tillegg til de to de allerede har etablert i Bergen). Hva står KFC for?

6.	Hva er den matematiske formelen på hvordan man regner ut omkretsen på en sirkel?

7.	Hun var statsråd i to Stoltenberg-regjeringer før hun i 2009 forlot politikken og ble direktør for Legemiddelindustrien (LMI). Hvem?

8.	De heter originalt Calvin and Hobbes. Hva kjenner vi dem som i Norge?

9.	Hvilket nomadefolk hersket Attila over?

Hva er Vigrid i norrøn mytologi?

1.	Hva heter den britiske politikeren som overtok ledervervet i Labour, og dermed statsministerjobben, etter Keir Starmer?

2.	Hvilken revolusjonær politiker hadde kunstneren Frida Kahlo et forhold til under siste halvdel av 1930-tallet?

3.	Hva het Greenpeace-skipet som ble senket med bomber utplassert av franske agenter i Auckland havn i New Zealand i 1985?

4.	Hva heter den kvinnelige helten i dataspillet «Tomb Raider», som også er filmatisert?

5.	Hvilken kommunedel i Drammen ble utsatt for den katastrofale brannen i forrige uke?

6.	Hva heter den klareste stjerna i stjernebildet Lille bjørn?

8.	Mellom hvilke to land ligger havstrekningen Danmarkstredet?

Stein Thraning

Forfatteren og sosiologen Edgar Morin ble født i juli for 105 år siden, men i juni i år fikk vi meldingen om at han var gått bort den 29. mai. Noen av oss andre var da så smått begynt å tenke på å sende ham en hilsen på den forestående fødselsdagen. I en fransk avis kunne vi i dødsannonsen lese at han hadde vært motstandsmann under andre verdenskrig, humanist, en utrettelig reisende i retning oasene i livet og i tanken, og at han var innehaver av den franske Æreslegionens storkors. I en annen dødsannonse til Morins minne, hadde innrykkerne funnet at det passet å ha med Antonio Machados linjer til oss som leser nå: «Du som reiser, det finnes ingen vei, veien blir til mens du går». Noe som noen av oss kanskje husker var maleren Ferdinand Finnes motto.

(Morin) har levd i 104 år, og var intervjuet av Le Monde ved påsketider i år, så kan vi tilskuere bare ane at de poengene som ovenfor er nevnt er bleke avskygninger av hva Edgar Morin hadde opplevd og tenkt. Heldigvis var han gjennom sitt forfatterskap og samfunnsengasjement ellers en enestående kronikør over avgjørende deler av sitt sekel. Det kan vi nyte godt av! Født tre år etter den første verdenskrigens slutt, var han, før fylte 20 år, vitne til Hitler-Tysklands invasjon av Frankrike. I krigsårene etterpå ble han kommunistisk motstandsmann mot nazistene, ble arrestert og kom i fangeleir, og klarte å rømme. Etter krigen finner vi ham i Berlin, der han i sin bok «Mine filosofar» blant annet kort bemerker det faktum at norske SS-soldater var blant dem som beskyttet Hitlers bunker til diktatoren hadde avsluttet livet.

 blant sitt lands militære representanter i den franske okkupasjonssektoren i Tyskland etter 1945. Filosofisk interessert, så oppsøker han Martin Heidegger i Freiburg, og skriver også om han i «Mine filosofar». Etter hvert tilbake i Paris grunnlegger Edgar Morin sammen med noen kamerater det venstreorienterte tidsskriftet som i norsk oversettelse ville blitt kalt Argumenter. Etter hvert som Josef Stalins eksesser blir kjente i Vesten, og at den kunnskapen også får modnet i Edgar Morins tanker, finner Morin etter noen år ut at han vil gi opp tidsskriftet, og han ser også noe av sin kommunistiske overbevisning svekkes. Men, som han skriver i «Mine filosofar»: «Slik har eg ikkje kunna gje avkall på Marx, fordi at ifrå byrjinga var marxismen min open og mottakeleg for andre idear og inntrykk. Og eg må erkjenne at det var Marx sin marxisme òg, og det er det som tillét meg, samstundes å nære meg av den og å sette meg fri ifrå den.»

 Edgar Morin på slutten av 1960-tallet muligheten til å studere i California, på en tid der datarevolusjonen er i sin vorden. Kybernetikk får han satt seg grundigere inn i, og blant dem som inspirerer Morin mens han er i La Jolla, er IT-pioneren John von Neumann. Sistnevnte er opptatt av teorien om selvreproduserende automater, og får Edgar Morin til å assosiere til Heraklit.

 ble intervjuet av Le Monde, ble han også spurt slik: «Du er 104 år. Hvordan kan man eldes uten å bli gammel i hodet?» Morin svarer: «Ved at kjærligheten og nysgjerrigheten fortsetter å være der.» Le Mondes avsluttende spørsmål til Morin er hva Morin ville sagt til de barn som måtte oppdage avisas samtale med Morin om tjue år. Morins svar er: «Stå imot. Gå i den retningen der ønskene dine er, men unngå illusjonene!»

etterlater seg kone, barn, barnebarn og ett oldebarn.

Forfatter og sosiolog

Jan Erik Holst

Det tynnes i rekkene. Den unge generasjonen som inntok norsk film i begynnelsen av 1970-tallet blir færre og færre. Rolv Håan var en av dem, filmfotograf med et bredt register, en dannet og diplomatisk person som jobbet tett med en rekke regissører.

 i 1973 med Rolf Clemens «Crash», etter at han hadde utført B-fotografarbeidet for en rekke sentrale fotografer, som Knut Gløersen, Hans Nord og Sverre Bergli. Siden har han vært en av landets toneangivende fotografer, blant annet i Oddvar Bull Tuhus’ «1958» (1980) og «Fifty-Fifty» (1982), samt «Brennende blomster» (1985) av regissør-duoen Eva Dahr og Eva Isaksen. Videre arbeidet han med Bente Erichsen i «Over grensen» (1987), hans kanskje beste arbeid og i studioproduksjonen «Folk og røvere i Kardemomme by» (1988). Med Erichsen laget han også en rekke reklamefilmer for blant annet Freia Melkesjokolade og bidro til at denne sjangeren ble stuerent og interessant for en rekke yngre filmfolk.

For Isaksen fotograferte han «Mors Elling» (2003) samt TV-seriene «Sejer – Djevelen holder lyset» (2002) og «Sejer – Elskede Poona» (2003).

aktiv i fagforeningsarbeid, og var i flere år leder av Norsk Filmforbund. Da vi hadde stor filmdelegasjon til Kina under statsbesøket i 1987, var han den selvskrevne leder og gikk under navnet formann Haan. Som den betydelige gourmet han var, laget han der et program om kinesisk vin sammen med NRKs Einar Guldvog Staalesen.

Senere ble han leder av Foreningen norske filmfotografer. Han var involvert i Fera, den internasjonale filmarbeiderorganisasjonen og Imago, den internasjonale sammenslutningen av filmfotografer. Arbeidet med opphavsrett stod ham nær. Han var æresmedlem i begge foreninger.

i filmfotografering i mange år, blant annet på Niss, senere Westerdals og på Den norske filmskolen og Dokumentar- og TV-skolen på Lillehammer. Som lærer var han i mange år den viktigste faglige ressursen for spesialiseringen i foto. Han delte sin fotofaglige kompetanse med studentene, fra 16mm-produksjon til nye formater, fra praktiske opptaksrutiner til farge- eller komposisjonslære og filmanalyse. Men kanskje enda viktigere var de verdiene han formidlet på en stillferdig måte, gjennom den han var i rommet, sammen med studenter og ansatte.

Rolv Håan vil bli sterkt savnet i både film-, fjernsyns- og høgskole­miljøet.

Skarpt fotoblikk

Bjørgulv Braanen

Bernt H. Lund (1924–2026) karakteriseres av alle som kjente og jobbet sammen med ham som en heders­mann. Han var oppvokst i et radikalt hjem på Oslo Vest. Faren, Diderich Hegermann Lund, var entreprenør, ingeniør og pioner innen norsk utviklingshjelp, men også pasifist og kvinnesaksforkjemper. Mora, Sigrid Helliesen Lund, er kjent for sin humanitære innsats, spesielt i motstanden mot okkupasjonen av Norge og arbeidet med å redde jøder unna holocaust. «Jeg var vel på en måte predestinert til å havne i den leiren», sa Lund i et intervju med Klassekampen i 2009. Han engasjerte seg tidlig med illegale aviser etter den tyske okkupasjonen og endte som politisk fange på Grini, deretter Sachsenhausen. Seinere i livet ble han et tidsvitne for Hvite busser. Han var også president i Den internasjonale Sachsenhausen-komiteen.

Asbjørn Svarstad skriver i et minneord på sosiale medier at Lund ble tatt imot i Sachsenhausen av den tyske kommunisten Hans Holm, som han gjennom oppveksten hadde lært å kjenne som gartner i foreldrenes hage på Tuenga. «Jeg vet at din mor har reddet min lille datters liv i Norge. Så nå skal jeg sørge for at du kommer helskinnet gjennom oppholdet her», sa den tidligere flyktningen. Holm og den jødiske flyktningen Edith Raphael ble sommeren 1940 foreldre til en liten jente. Da de to ble arrestert høsten 1942, var lille Inger blitt parkert av Gestapo på et tysk barnehjem. Bernts mor sørget for at barnet ble bortført og plassert under falskt navn på et barnehjem i Oslo. Edith Raphael ble myrdet i Auschwitz, men barnet hennes ble sommeren 1945 gjenforent med sin far. 

Svarstad opplevde flere turer med Lund gjennom Sachsenhausen i årenes løp. Der fortalte Lund om sin polske kamerat som døde av slag fra det elektriske gjerdet fordi en SS-vakt ikke slo av strømmen da 19-åringen ville hente en fotball. Eller en nederlandsk fange som først ble straffet med 25 smertefulle stokkeslag over baken, før han ble hengt for øynene på tusenvis av medfanger. «Sadistiske svin», mumlet Bernt, mens forbitrelsens tårer – selv så mange år seinere – fikk flyte fritt. Vel hjemme kunne han konstatere at hans mor faktisk hadde greid å redde den tyske kommunist-flyktningens datter gjennom krigen. Lund omtalte henne alltid senere som "min lillesøster", skriver Svarstad.

 ventet studier i Stockholm, der han engasjerte seg i den radikale studentorganisasjonen Clarté. Han var formann fra 1948 til 1949. Tilbake i Oslo ble han formann i Det Norske Studentersamfund. Lund satt også i sentralstyret i AUF fra 1952 til 1958. Han var pasifist og Nato-motstander og tilhørte miljøet som sto bak stiftelsen av avisa Orientering. På 1960-tallet var det mange på venstresida og i SF som håpet han skulle hoppe over, men han forble i Ap.

«Jeg så for meg en karriere i Ap og måtte være forsiktig med hva jeg gjorde», sa han. Da han forsøkte å bli nominert til Stortinget i 1953, ble han vraket. Hans radikale holdninger gjorde at han ikke fikk ledende politiske stillinger på nasjonalt nivå. Lund skulle få et svært rikt og mangslungent yrkesliv, som offentlig tjenestemann, embetsmann og diplomat. Han var en pioner innen sosialarbeiderutdanningen i Norge på 1960-tallet, som rektor ved Norges kommunal- og sosialskole. Han var lenge aktiv i Oslo-politikken, men ble så kommunal toppadministrator. Han var finansrådmann i Oslo i 15 år, fra 1970 til 1985. Han møtte massiv borgerlig motstand da han ble valgt, men fikk brei og sterk anerkjennelse for engasjement, dyktighet og lojalitet da han gikk av. Han var tilbakeholden med politisk profilering etter at han ble finansrådmann, men unntaket var EU-kampen. Da AUF-leder Bjørn Tore Godal og den unge Ap-stjerna Einar Førde spurte, svarte han ja til å lede Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK) foran folkeavstemningen i 1972. Seinere ble han ja-mann. Han har også ledet flere utredninger og offentlige utvalg, blant annet Grønn skattekommisjon på 1990-tallet.

Bernt H. Lund var et genuint sympatisk og rettskaffent menneske, tro mot sine idealer hele livet. «Et strålende menneske, som slo i bordet når han syntes det var nødvendig, men alltid med et lunt smil på lur», skriver Asbjørn Svarstad.

Fredag

De nære ting

Min selvopptatte venninne

Hvordan får folk til livet som eneforsørger?

Hva svarer jeg når noen sier at de vil dø? spør innsender

På sparket

Rørlegger Morten Thauland dyrker blå bringebær og grønne solbær.

Siden Maren Østegård var seks år har hun vært frivillig for Norway Cup, enda hun aldri har spilt fotball selv.

Hans Petter Evensen lever livet med ljåen.

Aktuelt

Drinkflasjon

KI-robot fikk sparken

Din syklus er som fotball

Ukas kviss

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprinnelige illustratøren Sidney Paget.

Ferdig: Hvem var de første til å tørke seg med dopapir?

Hva er Vigrid i norrøn mytologi?

Navn

Edgar Morin (1921–2026)

Rolv Håan (1948-2026)

Bernt H. Lund er død, 101 år gammel.

Min selvopp­tatte venninne

Hvordan får folk til livet som enefor­sørger?

Hva svarer jeg når noen sier at de vil dø? spør innsender

Rørlegger Morten Thauland dyrker blå bringebær og grønne solbær.

Siden Maren Østegård var seks år har hun vært frivillig for Norway Cup, enda hun aldri har spilt fotball selv.

Hans Petter Evensen lever livet med ljåen.

Drink­fla­sjon

KI-robot fikk sparken

Din syklus er som fotball

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprin­ne­lige illust­ra­tøren Sidney Paget.

Ferdig: Hvem var de første til å tørke seg med dopapir?

Hva er Vigrid i norrøn mytologi?

Edgar Morin (1921–2026)

Rolv Håan (1948-2026)

Bernt H. Lund er død, 101 år gammel.

Min selvopptatte venninne

Hvordan får folk til livet som eneforsørger?

Drinkflasjon

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprinnelige illustratøren Sidney Paget.