Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

#fff

#000

Min samboer og jeg har en bekjent i 70-årene. Han har hele sitt liv vært singel og har i dag ingen nær familie eller arvinger. Han har et lavt forbruk og tilsvarende høyt antall millioner i banken (noe han ikke legger skjul på). I en diskusjon kom det fram at han ikke støtter noen humanitære organisasjoner, ikke en krone av hans millioner går til bistand og lignende. På spørsmål om dette er et prinsipp, svarte han bekreftende. Nå skal ikke jeg moralisere og mene at ethvert menneske plikter å hjelpe, men i hans posisjon synes jeg det er direkte umoralsk ikke å dele. Eller tar jeg feil? Og var det uhøflig av meg å påpeke det?

Aller først: Nei, jeg synes slett ikke det var uhøflig av deg å påpeke at din rike venn burde dele av sin formue. Du beskriver en einstøing som kan trenge all den kjærlige korreksen han kan oppdrive her i livet!

Så til ditt overordnede spørsmål: Finnes det ikke en moralsk forpliktelse til å dele av sin rikdom?

Jeg vet at mange mener penger er en privatsak. Selv synes jeg vi burde mene mer om hva penger brukes på – og ikke brukes på – her i samfunnet. For penger er selvsagt makt, og den med mye makt, bør være veldig, veldig snill.

At din venn sier han ikke vil gi penger til bistand «av prinsipp», er verdt å bore i: Det er selvsagt forståelig hvis man er i villrede om hvilket ideelt formål som bør støttes, for det mangler jo ikke på gode tiltak eller nød her i verden. At noen kan bli lammet av «det nytter ikke uansett»-tankegang, kan jeg også forstå, eller at man ønsker kontroll på hvordan midlene brukes og så videre. Men din rike venn nevner ingen slike betenkeligheter. Han vil simpelthen ikke dele av sin rikdom. De finnes jo overalt: de som ikke synes andre fortjener hjelp. De som mener at de fattige har seg selv å takke. Ja, de som forakter de såkalt svake.

Men verken prinsippene eller pengene får han med seg i graven. Uten rettmessige arvinger eller testamente, vil pengene hans overføres til staten. Slik sett vil jo pengene komme fellesskapet til gode uansett, og det er kanskje en trøst for dem som hungrer etter rettferdighet?

Er det umoralsk å ikke dele av rikdommen sin?

Joanna Rzadkowska

Psykologspesialist

«Kan mitt livslange vennskap bli ødelagt på grunn av formueskatten?»

Min beste venninne og jeg har svært forskjellig syn på formuesskatten. Hun og mannen hennes sitter på store verdier og vurderer å flytte til Sveits. Jeg sier bare: God tur! Dilemmaet er at vi ikke lenger kan diskutere politikk, for alt for henne handler kun om hvor ille de rike har det og hvordan Ap tar alt de eier. Jeg stønner over dette og sier at de kanskje bare kan selge en av hyttene, en av bilene, ett av husene, en av båtene eller yachten for å «få råd til» å betale formuesskatten. Da blir hun provosert, så klart. Kan vi klare å opprettholde vennskapet mon tro, ved bare å snakke om … ikke noe? PS: Jeg er veldig glad i henne! Vi har vært bestevenner helt fra barneskolen, og nå er vi midt i 60-åra.

Kjære innsender. «Morgenstjernen» av Karl Ove Knausgård ligger på spisebordet ved siden av meg mens jeg leser dette spørsmålet. To hundre sider inn i boken er kommunikasjonssvikten total. Arne snakker ikke med familien om hvor psykisk syk kona er. Presten Kathrine og mannen lever ved siden av hverandre i stillhet mens ekteskapet krakelerer. Ingen snakker med den ensomme tenåringen Iselin.

Iblant kan denne mangelen på sunne, ærlige samtaler virke som et sjangerkrav i norsk, realistisk prosa, også hos en Trude Marstein eller Carl Frode Tiller. Men kanskje beskriver forfatterne noe mange kjenner seg igjen i, at det kan være lettere å gå på eggeskall rundt hverandre enn å adressere elefantene i rommet.

Nå høres det ikke ut som du og venninnen din går på eggeskall rundt hverandre. Utvekslingene du beskriver, er rett på, kanskje på grensen til det satirisk-nedlatende. Da er det ikke så rart at venninnen din ender med å bli «provosert», som du skriver. Å ikke dele verdigrunnlag med nære og kjære kan føles utrygt. Det virker også som om du tenker at det eneste alternativet til denne typen kjekling, er å snakke om «ikke noe». Samtidig er det åpenbart at du ønsker å opprettholde dette vennskapet, fordi dere har kjent hverandre veldig lenge, og du er veldig glad i henne.

er viktig å tenke over hva du selv ønsker: Er du lei av kjeklingen og lengter etter å snakke om barnebarn og hagearbeid? Slappe av sammen, mimre, holde seg på trygg grunn? Det er helt legitimt, og mange mennesker bygger og opprettholder sine nære forhold gjennom småprat om trygge temaer. Det er ikke tjenlig å prøve å løse den geopolitiske verdenssituasjonen ved hvert eneste lunsjbord.

På den andre siden kan jeg kjenne meg igjen i en dragning mot å ha autentiske, interessante eller meningsfulle samtaler med dem som står meg nær. Jeg personlig har rett og slett et behov for ikke å holde meg på overflaten hele tiden. Hvis jeg får til å snakke med en venninne eller samboeren min om noe mer dyptloddende, føler jeg meg nærmere dem. For å få til slike samtaler har jeg imidlertid erfart – via både prøving og feiling – at det lønner seg at samtalene har en viss fasong.

er at venninnens syn på formuesskatten er idiotisk – punktum finale! – kommer dere muligens ikke så langt før det skjærer seg. Hvis du derimot spør og graver litt i stedet for å dømme, kan det brått komme noe interessant ut av det. Utover

om at Arbeiderpartiet har ødelagt Norge – nøyaktig hva er det som provoserer henne? Hva slags ideologi er det hun forfekter, hvilket menneskesyn tror hun på, hva slags verdigrunnlag snakker hun ut fra?

Hvor mye politikk tåler vennskapet?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

En venn skylder meg et par tusen kroner. Jeg la ut for en festivalbillett for snart et år siden, men han betalte meg aldri for den. Jeg sendte til og med Vipps-krav noen måneder etter at vi hadde vært på festivalen sammen, men det forble ubesvart. Det er ikke det at jeg trenger disse pengene så sårt nå, men jeg føler likevel det er noe uærlig med at de ikke har blitt betalt tilbake. Jeg tenker på det hver gang vi møtes, så irritasjonen over det tar nå større plass enn selve gjelden egentlig betyr noe. Må jeg bare la det gå?

Kjære leser, takk for spørsmålet! Innenfor samfunnsvitenskapen har økonomi og nære relasjoner oppført seg litt som olje og vann: De skiller seg lett i sinnet vårt. Historisk sett har i alle fall psykologer hatt en tendens til å overse økonomiske faktorer, og økonomer hatt en tendens til å overse psykologiske faktorer. Slik er det kanskje litt i hverdagslivet også?

De fleste ville nok ansett det som en smule uromantisk å snakke om den ideelle samboerkontrakten på tredje date, selv om dette i og for seg er nyttig informasjon hvis målet er å finne en livspartner. Og bare tenk på alle testamentene som har slått ned som en bombe i familiesystemet fordi det kjennes så fjernt å snakke om penger med dem som står oss aller nærmest.

er selvsagt annerledes, men grunnen til at tematikken raskt blir komplisert, er kanskje den samme: nemlig at forventningene som styrer pengespørsmål og nære relasjoner, er så vidt forskjellige. Økonomi handler om verdier som kan måles i hard valuta og følger en rett-skal-være-rett-logikk.

Regningene er ikke dekket før hvert øre er betalt, og hvis du bulker en annens bil, skal skaden erstattes. Nære relasjoner handler derimot om immaterielle verdier som hverken kan eller bør måles på en nøyaktig måte. Det er meningsløst å snakke om den monetære verdien til en skulder å gråte på eller et vakkert minne.

Jeg lurer på om ikke spennet mellom disse to tenkemåtene kan forklare noe av ubehaget som melder seg når vi snakker om penger med nære og kjære. En slags uro for at logikken som styrer de målbare verdiene skal smitte over på de verdiene som ikke kan måles. Sånn sett er vi litt som dyrene i Alf Prøysens regle om «Geitekillingen som kunne telle til ti»: Vi frykter alle å bli forvandlet til et tall.

entydig svar på hvordan denne floken bør løses i et vennskap, og forskjellige kulturer har forskjellige løsninger. En gang kom jeg for eksempel i snakk med en gruppe latinamerikanere som fleipet om den norske «Vipps-kulturen», spesielt hvordan nordmenn tilbyr seg å betale halvparten av de mest utrolige ting. En annen gang, mens jeg bodde i studentby, ble en sørkoreansk huskamerat smått brydd fordi jeg insisterte på å splitte restaurantregningen. Han forklarte at det føltes uhøflig å ikke spandere, siden han var et par år eldre enn meg.

Hvor langt skal jeg gå for å kreve tilbake penger?

De nære ting

Martine de Pierro

– Hvordan endte du opp med å flytte til Norge?

– Jeg har familiebakgrunn fra Sunnfjord. Jeg kom hit først som utvekslingsstudent i Tromsø på bachelorgraden min i nordisk. Da fikk jeg dratt til Sunnfjord og møtt familien, som jeg har hatt kontakt med lenge over brev. Jeg har både master og doktorgrad i etnologi og var i Norge for å gjøre feltarbeid begge gangene. Mens jeg var her for masteren min, hvor jeg skrev om smettevev, bodde jeg en plass på Jølster, der det var asylmottak. Der la jeg merke til tekstilkunst fra andre etnisiteter. Doktorgraden ble da omhandlende hvordan forskjellige innvandrergrupper fant sammen gjennom tekstilkunst. Jeg ble interessert i somalisk tradisjonskunst og lærte somalisk språk. Etter et postdoktorat i USA var jeg på utkikk etter nye eventyr og søkte jobber i Norge. På en ferie med mannen min for å besøke familien i Førde, dro vi til Sunnfjord museum, som var vertskap for studentvisumet mitt. Det var veldig kjært for meg, så jeg ville vise ham det. De trengte ny museumsleder, så da ble det sånn.

– Var det å flytte til Norge som du hadde tenkt?

– Norge var jo overraskende lite, som jeg synes er en fordel, selv om det av og til kan føles litt avgrensa. Jeg jobbet i Wisconsin før, som er kjent for å ikke ha store byer og være litt i gokk i USA. De plassene jeg har jobbet i Wisconsin, ville ikke vært små plasser her. En ting jeg liker veldig godt med Norge, er at det har vært mye satsing på kultur på små plasser, også historisk. Men det må jo nesten være sånn, slik som Norge er satt opp demografisk.

– Jeg driver alltid med håndarbeid. Sying, vev, og perlesmykker lager jeg også. Så liker jeg å gå tur. Jeg prøver å få til en lang overnattingstur minst én gang i sesongen og er veldig glad i sauna og bading. Så er jeg frivillig på språkkafé for Røde Kors og driver med akademisk arbeid både i jobben og på fritida.

– Hvilken bok anbefaler du andre å lese?

Jeg liker at det satses på kultur på små plasser.

Hekta på stoff

Emma Tollersrud

– Hvor mye større pågang opplever dere på hjelpetelefonen til Kirkens SOS nå?

– Per 9. mars hadde vi hittil i år mottatt 52.000 henvendelser, som er 6300 flere henvendelser enn på samme tid i fjor. Det er påfallende at økningen er så synlig, samtidig som nyhetsbildet er såpass krevende. Det er ikke sikkert at krig og global uro er hovedgrunnen til at folk ringer, men nyhetsbildet kan trigge den psykiske belastningen man hadde fra før. Vi våkner alle sammen om morgenen og er bekymra for hva verdens ledere har funnet på mens vi sov.

– Kirkens SOS har cirka tusen frivillige, som har fått spesiell opplæring i samtaleteknikk og selvmordsforebygging. Når mennesker står i krevende situasjoner, kan det være god hjelp å ha et varmt og lyttende medmenneske å snakke med, som sitter frivillig på vakt uten å få lønn for det. Mange gir tilbakemelding om at det gir dem en lettelse, og at de skal klare å holde ut en stund til. Vi har et ordspråk hos oss: en samtale redder dagen for mange – og redder livet for noen.

– Hva anbefaler du folk å gjøre for å ha det bra nå?

– Det er mange nå som trenger å skjerme seg litt mot nyheter. Det kan være kjempevanskelig, men vi må være mer bevisste i perioder hvor nyhetsbildet kan bli overveldende. En annen ting er å snakke med folk om sin uro. Vi merker at en del som strever med å ha tro på framtida, noen unge sier de ikke vil sette barn til verden slik den er nå. Det er et trist bilde.

– Nei, det er veldig forståelig. Da er det viktig å lete etter små glimt av håp. I samtaler kan det plutselig dukke opp noe som er fint midt oppi alt som er mørkt.

– Men er det vanskeligere enn før å tro på det godes kraft?

Det er utrolig viktig at vi hjelper hverandre å lete etter små glimt av håp.

Noen å ringe

Line Madsen Simenstad

– Du går Sør-Korea på langs – fra hovedstaden Seoul i nord til Busan i sør. Fortell!

– Jeg studerer i Sør-Korea. Her er feriene veldig lange, og på vinteren er det så kjipt. Folk er redde for kulda, og ingen vil være med ut, så de siste vintrene har jeg blitt litt deprimert og bare vært inni leiligheten. Jeg bestemte meg for at jeg vil finne på noe. Jeg ville finne en billig og ­studentvennlig måte å reise på, så jeg begynte å søke opp om det er mulig å gå fra Seoul til Busan. Jeg fant ikke så mye informasjon om det, men jeg fant en sykkelrute.

– Hvor mange kilometer er det snakk om?

– Må man være i god form for å gjennomføre en sånn tur?

– Nei, men jeg tror man må være sterk. Jeg løfter vekter og har gjort det i mange år. Og så er jeg vant til å gå mellom 10.000 og 15.000 skritt hver dag.

– Vil du fortelle om noen menneskemøter du har hatt underveis?

– Det som gjør veldig inntrykk, er at koreanere blir så glade og takknemlige for at jeg har lært meg litt av språket deres og vil se landet deres. Folk gir meg snacks og gaver og er veldig nysgjerrige.

– Du har tidligere jobbet som sminkør på Nationaltheatret. Hvorfor brøt du opp og flyttet til Sør-Korea?

Til fots gjennom Sør-Korea

På sparket

Mens vi venter på å få innsikt i gaveregisteret til Nobelkomiteen, har vi fått innsikt i gavekutymet til Donald Trump den siste uka. Ifølge The Wall Street Journal er Trump besatt av et par dressko som han skal ha gitt til blant andre J.D. Vance, Marco Rubio og Pete Hegseth. 

 fra Florsheim som Trump har lagt til elsk på, er det samme merket som Michael Jackson gjorde sine moonwalks i, og som tidligere president Harry S. Truman også hadde som sin favoritt. Det mest overraskende med saken er hvor billige skoene er. Har ikke milliardæren Trump råd til å betale mer enn skarve 1400 kroner for et par sko? Her har han noe å lære av sine forgjengere, som har hatt gavetradisjoner fra slutten av 1800-tallet. Mens de mer nøysomme gavene har kommet i form av nøkkelringer eller mansjettknapper, var Lyndon B. Johnson av det mer kreative slaget: Han ga bort en elektrisk tannbørste med presidentemblemet på, så folk skulle tenke på ham hver morgen og kveld. Tannbørsten kom med ladestasjon og seks alternative børstehoder. På føttene bar Johnson for øvrig helst cowboyboots fra Lucchese. De har en prislapp på nærmere 10.000 kroner. VHS

Pussa fra topp til tå

Den oppmerksomme skattedebattør har notert seg at 

 på norsk skrives med to s-er. Formue sin skatt. Vi skal ikke stikke under stol at selv herværende avis i tide og utide kan finne på å skrive 

, med en s for lite. Men i Danmark har de droppet hele den ekstra s-en (og for så vidt en ekstra t i skat), og i den danske valgkampen fram mot finalen på tirsdag, er det 

striden står om. Pedantiske som vi er, har vi kost oss med tanken på det velhavende danske kattedyret som slanger seg utenfor Christiansborg slott. Men konsekvente med s-ene sine kan vi ikke si at danskene er. Denne uka leste vi lederen i avisa Politiken om partyløven som står i spissen for partiet Liberal Alliance: «Nej, Alex Vanopslagh. Din festkokain og din 

har faktisk intet med hinanden at gøre» (vår utheving). Tre like konsonanter etter hverandre uten en skarve bindestrek en gang!? Tenk at det er dette språket vi har basert norsken vår på. VHS

Gir katta i s-en

Vil du ha bedre fordøyelse, føle deg tynnere, mindre oppblåst, få bedre hud, gjøre det lettere å slanke deg (kanskje har partneren din akkurat fått høyere lønn!?) og bli kvitt giftstoffer fra kroppen? Tiktok har svaret for deg: Start dagen med å drikke varmt vann. Ifølge The New York Times er dette en ny farsott fra det sosiale mediet i rekka av helseoptialiseringstips – i det siste er de tungt inspirert fra Østen. Men kan litt varmt vann tidlig på dagen utrette alt dette? Avisa har spurt noen eksperter om å koke det ned. Ja, litt varmt vann på morgenen setter i gang systemet, så du fort må på do. Da stemmer det godt at du føler deg mindre oppblåst og tømmer kroppen for avfallsstoffer. Men det er lite forskning som tilsier at varmt vann gjør dette bedre enn kaldt vann. Og om vann erstatter sukkerholdige drikker, er det jo bra for både vekta og huden. Som en av legene avisa har snakket med, sier: Trenden beviser det vi allerede veit: Vann er veldig bra for kroppen på alle vis. VHS

Slå varmt vann i blodet

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	«Affeksjonsverdi» vant Oscar-pris for beste internasjonale film under utdelingen natt til mandag. Hvor mange nominasjoner hadde filmen i utgangspunktet?

2.	Hvem ble den første lederen av Miljøpartiet De Grønne (MDG)?

3.	Landnåmstiden er et uttrykk fra norrønt landnåm og ble brukt fra cirka 870. Hva betyr landnåm?

4.	I spillverden – hva betyr det når motspillere sier eller skriver GG til hverandre etter endt spill?

5.	Hvilken forbrytelse står den norske reality- og tv-kjendisen Isak Dreyer tiltalt for i Östersund tingrett?

6.	«Intet nytt fra Vestfronten» er en roman av Erich Maria Remarque, men hva er «Intet nytt fra hjemmefronten» av Therese Eide?

7.	Hva heter den generative AI-chatboten utviklet av Elon Musks selskap xAI?

8.	Hvilket produkt var totalt ulovlig på Island fra 1915 til 1989?

9.	Hvem ble Danmarks yngste statsminister da hun tiltrådte i 2019?

Ukas kviss

1.	Hva var hovedtemaet for møtet i FNs sikkerhetsråd som nylig ble ledet av Melania Trump – den første førstedama fra USA til å lede et slikt møte?

2.	Enid Blyton skrev over 20 bøker i en populær spenningsserie for ungdom. Hvilken?

3.	I 2022 bestemte bydelsutvalget i bydel Frogner i Oslo at plassen utenfor Russlands ambassade i Oslo skulle få nytt navn. Hvilket?

 vunnet «Mesternes mester»: Gro Hammerseng-Edin, Hedda Berntsen, Kai Robin Havnaa eller Nils Jakob Hoff?

5.	Hva het Irans øverste leder som ble drept i angrepet fra USA og Israel?

6.	Hvilken norsk ost vant blant annet gull i World Cheese Awards 2011, gull i International Cheese Awards 2013 og sølv i World Cheese Awards 2015?

7.	Hvilket selskap brukte slagordet «Think Different» fra 1997 til 2002?

8.	Hva er favorittmiddagen til karakterene Elling og Kjell Bjarne skapt av Yngvar Ambjørnsen?

9.	Hva innebærer det å bli rammet av diagnosen afasi?

1.	Menneskerettighetsadvokaten Imaan Mazari er nylig dømt til 17 års fengsel for å ha postet innlegg om statlige overgrep i sosiale medier i sitt hjemland. Imaan Mazari besøkte World Expression Forum på Lillehammer i fjor. I hvilket land sitter hun fengslet?

2.	Hva skildrer Åsne Seierstad i «Hundre og én dag – en reportasjereise» (2003)?

3.	Hvilken idrettsutøver satt olympisk rekord ved å vinne åtte gullmedaljer under OL i Beijing 2008?

4.	De er pattedyr som er immune mot kreft, lever under bakken og livnærer seg av planterøtter og opptrer i kolonier hvor kun én av hunnene parer seg og får barn. Hvilket dyr?

5.	Menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare går kraftig ut mot den internasjonale fotballorganisasjonen Fifa. Hvorfor?

6.	Om bord i en båt – hvilken side er henholdsvis babord og styrbord?

7.	​​​​​​​Hvilken drikk har fått sitt navn fra det franske ordet for einebær, genévrier?

8.	​​​​​​​I hvilken film fra 2008 møter vi karakterene Donna og Sophie Sheridan, Rosie Mulligan og Tanya ­Chesham-Leigh?

9.	​​​​​​​Et rovdyr, et bilmerke og et kampfly deler navn. Hvilket?

Alf Skjeseth

NRK-journalisten, forfattaren og fagforeiningsleiaren Bjørn Nilsen er død, 91 år gamal. Med han har ein av det fremste kritiske journalistane, radikale forfattarane og organisasjonsleiarane i nyare tid gått bort.

Bjørn kom frå arbeidarbakgrunn i Strinda i Trondheim og hadde eit aktivt pensjonistliv i Trøndelag, før helsa svikta og han flytta nærare familien i Oslo. Han var best kjent for det store publikum på grunn av sin lange karriere i NRK, men han hadde fleire jarn i elden. Han var lyrikar med ei rekke diktsamlingar, og også reportasjebøker, og var frontfigur for norske forfattarar. Han var aktiv i ml-rørsla frå 1970 til inngangen til 1980-åra.

og programleiar i fleire tiår vart Bjørn Nilsen kjendis og tidvis ein symbolskikkelse for dei årvisse skuldingane om «venstrevri» i NRK. Med andre ord gjekk han i spissen for å utvikle kritisk dokumentarjournalistikk i statskanalen. Det er mange døme, og viktigast er nok alt han gjorde for å granske oljeverksemdas skuggesider medan landet flaut på oljebølgja. Serien «Arbeidsplass Nordsjøen» førte til boka «Det brutale oljeeventyret». Bjørn tok for seg historia om nordsjødykkarane og Kielland-katastrofen, og vart prisløna for journalistikken om oljealderen.

Han var også aktiv i fagforeiningsarbeid, mellom anna som leiar for KL (Kringkastingens Landsforening).

 journalistikk og forfattarskap, og gjorde gjennom dei turbulente syttiåra stor innsats i interessekamp for forfattarane. Han stifta formidlingsorganisasjonen Norsk Forfattersentrum saman med Tor Obrestad og Einar Økland, og sat i styret for Den norske Forfatterforening (DNF). Han var også med då Kunstnaraksjon -74 vart sett i gang. Som nestleiar i DNF fekk han eit tillitsfullt samarbeid med den konservative leiaren Ebba Haslund, og tok over leiarklubba frå 1975 til 1977. Det var ei stormfull tid med sterk politisk strid, og Bjørn Nilsen vart vald etter ein hard valkamp. Han var ein omstridt, men effektiv leiar.

Som venstrefløyas leiarkandidat blir han skildra uforlikneleg av Nils Johan Ringdal i DnFs 100-årshistorie (1993): «Han hadde etablert seg som en samlende figur, var karismatisk på talerstolen og utstrålte en mandig handlekraft som var et særsyn i forfattermiljøet, som ellers var preget av persilleblad og egosentrikere».

ut boka «Skjult dagsorden», om media og dei hemmelege tenestene, saman med Finn Sjue. Dei var to alen av same stykke. Her skriv dei at eit stort prosjekt i regi av Bjørn om etterretning og overvaking i Norge og Norden vart skrinlagt av NRK midt på 1990-talet. Eit rikt livsverk for solidaritet og maktkritikk er avslutta. Takk, Bjørn Nilsen.

Ein kampens mann

Rune Slagstad

Gudmund Hernes’ offentlige debut var som enslig opponent til Jens Arup Seips legendariske foredrag «Fra embetsmannsstat til ettpartistat» i Det Norske Studentersamfund (1963). I 1965 ble han med i Pax-tidsskriftet «Kontrast» med Seip-disippelen Hans Fredrik Dahl som redaktør. Navnet «Kontrast» var Hernes’ forslag. Etter studieår ved Johns Hopkins-universitetet i USA under Arthur Stinchcombes og James Colemans kateter ble 30-åringen professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. I september 1972 fikk han av statsminister Trygve Bratteli, tre dager før han tapte EF-avstemningen, i oppdrag å lede Maktutredningen med statsviteren Johan P. Olsen som medansvarlig. Med termer som «blandingsadministrasjon» og «forhandlingsøkonomi» søkte Hernes å sette arbeiderpartistaten sosiologisk på begrep. Maktutredningen var et pionerarbeid som ga et løft til en ung, norsk samfunnsforskning, og ble modell for svenske og danske utredninger.

 som statssekretær for planleggingsminister Per Kleppe ble Hernes i 1983 hentet til Fafo for å reise en høyere, samfunnsvitenskapelig himmel over LOs nye forskningssenter, etablert på sosiologen Terje Rød-Larsens initiativ. Høydepunktet i Hernes’ politiske karriere var som statsråd i Brundtland III (1990–1997) – i de første fem årene som kunnskapsminister (ikke i navnet, men i gavnet) med en serie utdanningsreformer fra vugge til disputas. Statsråd Hernes ble heftig kritisert («Hernes må fjernes»); jeg var selv blant kritikerne. I tilbakeblikk ser vi det klassisk sosialdemokratiske i Hernes-reformismen med dens vekt på en offentlig, nasjonsbyggende enhetsskole – et alternativ til 90-tallets nyliberale globaliseringsideologi, sosialdemokratisk utformet og iverksatt av sosialøkonomen Tormod Hermansen, videreført av en annen sosialøkonom: Jens Stoltenberg. Var A.M. Schweigaard embetsmannsstatens første professorpolitiker, så er G. Hernes arbeiderpartistatens siste professorpolitiker.

 kirkestatsråd og utnevnte i 1993 Rosemarie Köhn som landets første kvinnelige biskop. Utvilsomt et bevegende øyeblikk for prestesønnen som tidlig mistet kontakten med sin fraskilte far. Hit hører også kirkestatsrådens e-postadresse: «Gud@her.no».

 disputter i det offentlige gjennom 40–50 år har hatt det forunderlige ved seg at vi er blitt nære venner i det private. Vår siste polemikk for vel ett år siden i Klassekampens spalter ga Gudmund en presis avrunding: «Rune har rett i at vårt vennskap forblir ubrytelig – inntil døden skiller oss ad. Da vil vi fortsette å rotere i graven – men hver vår vei.»

Den siste professor­politikeren

Historieprofessoren Åsmund Egge runda 85 år 19. mars. Egge er landets truleg fremste ekspert på det russiske kommunistpartiets historie, og først og fremst epoken som blir kalla Stalin-tida. Han var arveleg belasta som sonen til Ørnulf Egge, som var nær medarbeidar til den kommunistiske krigsleiaren Peder Furubotn. Åsmund fann for sin del vegen til ml-rørsla og har vore aktiv på venstresida i store delar av livet. Han har gjeve ut banebrytande verk, mellom anna om forholdet mellom Komintern og Arbeidarpartiet og om det myteombruste drapet på Sergej Kirov i 1934, som vart følgd av den store terrorbølga i Sovjetunionen. Det er 15 år sidan Egge vart pensjonert frå sitt professorat ved Universitetet i Oslo, men han har halde fram med å forske og skrive. Stutt tid før åremålsdagen kom hans biografi «Grigory Zinoviev – Lenin’s Right-Hand man». Zinovjev (1883–1936) var ein av leiarane for den russiske revolusjonen, til han fall i unåde og vart avretta under Moskva-prosessane.

Fredag

De nære ting

Er det umoralsk å ikke dele av rikdommen sin?

«Kan mitt livslange vennskap bli ødelagt på grunn av formueskatten?»

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

På sparket

Sallie Anna Pisera vokste opp i USA. Som museumsleder i Sunnfjord har hun kommet for å bli.

I disse urolige tider er det et stort trykk på hjelpetelefonene.

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradisjonell kur mot vinterdepresjon.

Aktuelt

Rundhåndede presidenter

Danske tilstander

Viralt drikkepress

Ukas kviss

OSCAR: Hvor mange nominasjoner fikk «Affeksjonsverdi?

Elling og Kjell-Bjarne: Hva spiser de helst?

Hva er stripa?

Navn

Bjørn Nilsen (1934–2026)

Gudmund Hernes fyller 85 år 25. mars

Åsmund Egge fylte 85 år i går

Er det umoralsk å ikke dele av rikdommen sin?

«Kan mitt livslange vennskap bli ødelagt på grunn av formues­kat­ten?»

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

Sallie Anna Pisera vokste opp i USA. Som muse­ums­leder i Sunnfjord har hun kommet for å bli.

I disse urolige tider er det et stort trykk på hjelpe­te­le­fo­nene.

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradi­sjonell kur mot vinter­de­pre­sjon.

Rundhån­dede presi­denter

Danske tilstander

Viralt drikke­press

OSCAR: Hvor mange nomi­na­sjoner fikk «Affek­sjons­verdi?

Elling og Kjell-Bjarne: Hva spiser de helst?

Hva er stripa?

Bjørn Nilsen (1934–2026)

Gudmund Hernes fyller 85 år 25. mars

Åsmund Egge fylte 85 år i går

«Kan mitt livslange vennskap bli ødelagt på grunn av formueskatten?»

Sallie Anna Pisera vokste opp i USA. Som museumsleder i Sunnfjord har hun kommet for å bli.

I disse urolige tider er det et stort trykk på hjelpetelefonene.

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradisjonell kur mot vinterdepresjon.

Rundhåndede presidenter

Viralt drikkepress

OSCAR: Hvor mange nominasjoner fikk «Affeksjonsverdi?