Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

#fff

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

Jeg gruer meg så til å fylle 50 år. Håret er grått, barna er store, og det er så mye jeg ikke har gjort ennå, steder jeg ikke har vært, bøker jeg ikke har lest. Er det dette som er midtlivskrise? Når blir det bedre?

Kjære leser! Det er ennå en stund til jeg fyller femti år, så på én måte er jeg ikke den rette personen til å svare på spørsmålet ditt. Til gjengjeld har jeg begynt å nappe vekk mine første grå hår og vokter lesetiden min som en hauk fordi jeg blir trist av tanken på alle bøkene jeg aldri vil rekke å lese. Noen ganger synes jeg det er vanskelig å forplikte seg til én enkelt bok fordi jeg velger vekk så mange andre leseopplevelser i samme slengen. En lang periode jogget jeg derfor med lydbok på øret i dobbel hastighet for å ta igjen det tapte.

Selv om spørsmålet ditt dreier seg om noe ganske annet, så finnes det kanskje en fellesnevner. Nemlig at alle valg innebærer et bortvalg. Sånn må det nødvendigvis være når hvert enkelt menneskeliv er begrenset i tid, mens antallet potensielle erfaringer er uten grenser. Hver gang vi sier ja til én ting, sier vi derfor nei til hundrevis av andre muligheter. Denne innsikten kommer tydelig til uttrykk i det engelske verbet «to decide» (å avgjøre) som bokstavelig talt betyr «å kutte vekk». Når man velger å reise på ferie til Kiberg, må man samtidig kutte ut Kongsberg, Kairo og Kiel. Sånn sett er det ikke så underlig at «decide» er beslektet med «homicide», det engelske ordet for drap: Å fatte en avgjørelse handler ikke bare om å velge én ting, men også om å drepe andre alternativer.

blir stadig mer innlysende for hver bursdag som legges i bakspeilet. Vi oppdager at ett enkelt liv ikke kan romme alt og blir på samme tid konfrontert med livets endelighet. Den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom mener derfor at det sosiale presset om å feire fødselsdagen sin er en form for kollektiv dødsfornektelse hvor frykten for livets korthet blir forvandlet til sin rake motsetning. Personlig er jeg ikke villig til å gå så langt, men jeg tror absolutt at bursdager kan framprovosere en dyp ambivalens og sette i gang en indre vareopptelling, ikke minst de runde årene.

Dette perspektivet harmonerer med ideene til Elliott Jaques, den kanadiske psykoanalytikeren som lanserte begrepet midtlivskrise. Han mente at de eksistensielle spørsmålene treffer oss med fornyet styrke i det vi beveger oss over i livets middagshøyde. Barne- og ungdomsårene er ugjenkallelig forbi og krever å bli sørget over. Samtidig oppdager man at døden ikke er et abstrakt konsept, men et anliggende som er dypt personlig og ytterst konkret. Mange kan kjenne på en frykt for å ende opp som Peer Gynt. Hver gang tilværelsen ble for ekte eller for vanskelig, valgte Peer å gå utenom. Når regnskapets time endelig kom, kvalifiserte han hverken til himmelen eller helvete. Peer risikerte derfor å bli smeltet om i Knappestøperens skje fordi han hadde brukt tiden sin så skjødesløst.

som Jaques skriver om, er med andre ord en rimelig intens og opprivende affære. Tilstanden kjennetegnes av sterk angst, depresjon og fortvilelse – ofte ledsaget av en frykt for å miste seg selv eller å gå i oppløsning. Senere vitenskapelige studier har funnet at slike voldsomme reaksjoner på aldring er sjeldne og at mange tvert imot opplever økt mestring og tilfredshet i denne perioden av livet. Begrepets enorme popularitet tyder likevel på at en hel del tumler med eksistensielle spørsmål i nærheten av livets midtpunkt, uten at det er snakk om en akutt krise.

Dette bringer oss til den siste delen av spørsmålet ditt: Når blir det bedre? Jeg skulle ønske jeg hadde et konkret svar til deg, men de eksistensielle problemstillingene lar seg sjelden besvare på entydig vis. Den gode nyheten er at ubehaget i seg selv kan være en katalysator for vekst og endring – i alle fall hvis vi skal tro på store tenkere som Søren Kierkegaard, Jean-Paul Sartre og Carl Gustav Jung. Å akseptere at tiden vår er begrenset, kan vekke en appetitt på livet som får oss til å suge margen ut av hvert eneste øyeblikk. Sett fra et slikt perspektiv er det ikke nødvendigvis ønskelig at uroen du kjenner på, skal forsvinne fullstendig. Det gjør som kjent vondt når knopper brister.

Er dette ­midtlivskrisa?

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

#000

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

For noen år siden var jeg i et forhold som etter hvert ble det jeg vil kalle psykisk voldelig med mye sjalusi, kontrollerende oppførsel og maktmisbruk. Nå ser jeg at eksen har fått seg en ny kjæreste, og jeg kjenner litt behov for å advare henne. Er det noen måte å gjøre dette på uten å bli «hun gale eksen»?

Aller først vil eg seia at du har gjort noko veldig bra. Du kan eigentleg feira at du har komme laus! Uavhengig av kven som gjekk og korleis det skjedde. Det er bra at de ikkje er saman meir, og det er det viktigaste.

Eg veit ikkje kor alvorlege ting du har opplevd. Psykisk vald kan vera så mykje. Omgrepet er skarpt og diffust på ein gong – men at du kallar det 

seier uansett noko om kor øydeleggande det var. Det kan vera vanskeleg å komma seg ut av slike relasjonar. Eg har sjølv skrive ein roman om kor hardt ein kan prøva å «redda» og «hjelpa» sin eigen overgripar.

Ofte er det stor kjærleik involvert. Nettopp difor kan det vera vanskeleg å bryta – noko vi òg høyrde om i den mykje omtalte rettssaka i vår (kor dommen snart fell). Dei stormande kasta kan vera vonde, men så er det så inderleg vakkert når det blir bra igjen. Dess meir ein legg i potten, dess tyngre er det å gi opp. Grensene blir gjerne skyvd på, litt etter litt, slik at ein gradvis mistar vurderingsevna og kjensla av kva som er normalt.

at du vil åtvara den nye dama. Du vil avverja at ho opplever det same som du har gjort. Eg blir likevel litt nysgjerrig på kva som ligg bak det du kallar «eit behov» for å åtvara henne. Ønsket spring kanskje frå ei pliktkjensle eller ein søsterleg solidaritet, å bidra til at urett ikkje skjer på nytt. Korleis kan du 

gjera noko når du veit kva som kan skje?

Kanskje identifiserer du deg òg. Kanskje skulle du ønska at du sjølv hadde blitt åtvara da du møtte han. (Eg har lagt til grunn at eksen din er ein mann, men svaret gjeld uansett.) Ved å stå opp for den nye dama, som eg antar at du ikkje kjenner, så kjempar du på eit vis for den du var da du sjølv var saman med mannen.

Eg hadde dessutan forstått det viss drivkrafta di var mindre heiderleg. Viss du kjende lyst til å hemna deg, for eksempel. Eg hadde forstått det viss noko i deg ikkje heldt ut tanken på at han kanskje fungerer annleis med ein annan. Alle kan ha blanda motiv, og alt dette ville vore naturleg, eigentleg.

Bør eg åtvara den nye dama til eksen?

Sigurd Hverven

Filosof

Fortviler over robot­skrevne e-poster: Filosofen har ett enkelt råd

Jeg har fått nok av kunstig intelligens. Jeg er lei av å få e-poster fra kollegaer og borettslagsstyrere som er skrevet av roboter. Jeg er lei av å lese nyhetsartikler med maskinformulerte kulepunkter og uthevet skrift på merkelige steder. Jeg har begynt å miste tilliten til dem rundt meg, og jeg frykter faktisk at hele samfunnet vil rakne i sømmene når vi ikke lenger kan vite om noen snakker med sin egen stemme eller via en robot. Hvordan kan jeg håndtere denne konstante fortvilelsen over at alt blir verre?

Jeg er også lei av kunstig intelligens. Jeg ble lei allerede i 2023 etter at ChatGPT ble tilgjengelig for allmennheten. Den gang mediene flommet over av ville spekulasjoner om hva dette vil bety for framtiden. Den gang enhver mellomleder med respekt for seg selv elsket, elsket det å tenke på strategier for implementering av generative språkmodeller. Og den gang effektivisering med KI var på agendaen i møterom i alle de tusen fremoverlente bedriftene i dette ekstremværbitte landet.

Jo, vi er kanskje der fremdeles. Men nå har vi levd med de store språkmodellene et par år og kan snakke mer av erfaring og mindre basert på ren spekulasjon. Det gjør samtalen om kunstig intelligens mer interessant, i mine øyne.

Dine erfaringer er dårlige. Du har begynt å miste tilliten til andre, og du beskriver en konstant følelse av at alt blir verre.

meg til å tenke: I hvilke sammenhenger går bruken av kunstig intelligens på tilliten løs?

Du gir selv noen svar: I e-postutvekslinger med kollegaer, og når du leser visse nyhetsartikler. Selv merker jeg mistilliten når jeg er sensor på universitetet. Glattpolerte eksamensbesvarelser – med hyppig bruk av tankestreker – skaper tvil om hvorvidt studentene har skrevet tekstene selv. Jeg ble også minnet på hvor drepende det kan være for tilliten i samfunnet når politiske myndigheter sprer propaganda laget med KI, slik Trump-administrasjonen har for vane.

Men spørsmålet ditt fikk meg også til å tenke på det motsatte: I hvilke sammenhenger har kunstig intelligens ingen innvirkning på min tillit til andre mennesker?

Hvordan håndtere fortvilelsen over KI?

De nære ting

Ingrid Fadnes

Nylig ga du ut diktbok med «Norge kan vinne VM» i tittelen. Kan vi det?

– Det er ikke så sannsynlig, men hovedtittelen på boka er «Krysset er alltid ledig». Den peker på et mulighetsrom. Undertittelen er «Norge kan vinne VM og andre dikt», og kanskje vi må dikte litt for å ende opp som verdensmestre?

Du dikter deg inn i en litterær tradisjon hvor fotball er drivkrafta. Du kaller det fotballpoesi. Hva er det?

– Jeg bruker fotball som et prisme for å se på mennesket i livet og i fotballen. I begge er det bølgedaler og høydedrag; vi kan ikke være sikre på å gå fra én seier til en ny. Fotballen rommer dyp sorg og den største eufori, lik menneskelivet. Vi beskriver også vakker fotball som poesi når vi ser en dribleserie, en stupheading eller et brassespark rett i krysset.

Hva er ditt mest poetiske fotballøyeblikk?

– Da Kjetil Rekdal skjøt rett i krysset på Wembley i 1992. Det åpnet opp en tanke om at nå er alt mulig.

Har du kjent på samme eufori nå, som den gangen?

– Da vi kvalifiserte oss i fjor høst, ble jeg som et barn igjen. Jeg kjente igjen den gleden fra 1990-tallet, det åpnet et tidsspenn og et nostalgirom som jeg begynte å dikte i.

Det er lett å være nostalgiker når man opplevde 1990-tallet, men du ser også framover?

Fotballen rommer dyp sorg og den største eurofi, lik menneskelivet. 

Fotballskalden

Velaug Hobbelstad Sælid

– Du skal gå 200 kilometer fra Luråsgrenda i Tinn i Telemark til Jørn Hilme-stevnet på Fagernes. Har du gode sko?

– Ja. Men jeg går faktisk med joggesko og ikke tursko.

– Kjernerepertoaret på hardingfele ble utviklet på den måten: Utøvere gikk over store avstander, lærte seg nye låter og utvekslet musikk. Akkurat denne turen er lagt opp fordi det var en spellemann fra Tinn som gikk i lære hos Jørn Hilme i Valdres.

– Ja, det blir ti dager og åtte konserter.

– Hvilke steder gleder du deg spesielt til å besøke?

– Jeg ser veldig fram til en konsert jeg skal ha i Nore på en gård som heter Wetterhus. Der bor det en veldig dyktig munnharpespiller, så jeg skal dele en konsert med ham og sønnen hans.

– Du gjorde dette i fjor også, på en annen rute. Bærer du med deg alt du trenger?

Felevandring

Line Madsen Simenstad

– I dag skal du samle Bergen til pubkor på Torgallmenningen. Hva forventer du deg?

– Jeg håper på et gigantisk kor både av folk som aldri har sunget før og folk som har drevet med kor hele livet. Og så håper jeg at bergenserne trosser værmeldingen. Det er meldt litt regn. I fjor var vi 2500 mennesker på Bislett Stadion, så jeg håper at Bergen leverer minst like bra som Oslo.

– For dem som ikke har vært på pubkor, forklar konseptet.

– Det er egentlig bare en korøvelse som er flyttet ut av et vanlig øvelseslokale til et sted hvor alle føler seg velkomne. Først har vi oppvarming, og så øver vi på en sang og framfører den for oss selv. Det er ikke noe publikum. Veldig lavterskel. Så lenge du synger i bilen, dusjen eller på karaoke, er du overkvalifisert.

– Hvilken sang skal dere synge i Bergen?

– Du har reist land og strand rundt med dette konseptet. Hvilken by synger best?

– Det er kjempebra overalt! Kormiljøene er veldig sterke i Norge. Over hele landet samles det folk hver uke og synger sammen. Veldig mange av dem kommer også på pubkor. Vi er en nasjon som elsker å synge!

– Du har drevet med kor hele livet. Hva er det du liker ved det?

Vetle Agledahl satser alt på pubkor: – Vi er en nasjon som elsker å synge!

På sparket

Vi visste det egentlig allerede, men nå er det slått fast svart på hvitt: Vi føder færre barn, og også 

er smarttelefonens skyld. Etter å ha flatet ut fra 1998 til 2006, startet en nedgang i fødselstallene i USA i 2007. Og hva kom det året? Iphonen. (Året etter startet finanskrisa, som for øvrig også blir tillagt noe av skylda.) Den amerikanske studien, omtalt av CNN, har studert fertilitetsraten i USA fra 2007 til 2011 i lys av Iphonens inntog. Fordi det kun var mobiloperatøren AT&T som støttet epletelefonen i starten, kunne steder som hadde AT&T-dekning sammenlignes med steder uten. Funnene var helt tydelig: Forskerne anslår at tidlig spredning av smarttelefonen forårsaket mellom en tredel og halvparten av nedgangen i den generelle fruktbarhetsraten i USA disse fem årene. I områder der mer enn 90 prosent av innbyggerne hadde tidlig tilgang til smarttelefonen, falt fruktbarheten betydelig mer enn i områder der mindre enn ti prosent av innbyggerne hadde tilgang. Så er jo også slagordet til AT&T: «Connecting Changes Everything». VHS

Er det ikke deilig å ha noen å hate?

Vikinggutta våre har rodd seg over Atlanter’n og allerede gjort sterke inntrykk med sin plynderske profil. Men så vikingene virkelig slik ut som Norges Fotballforbund og fotograf David Yarrow vil ha oss til å tro? Niks. De ekte vikingene likte å kle seg i sterke farger – rødt, grønt, gult og blått – og i stoffer av ull og lin, kan middelalderforsker ved Nasjonalbiblioteket Jóhanna Katrín Friðriksdóttir fortelle. «‘Viking-estetikken’ slik vi oppfatter den i dag, er en mashup av alt mulig, men minst av alt basert på ‘ekte’ vikingfunn», sier hun. Estetikken som fotballgutta dyrkes i, hører hjemme i «Vikings» og «Game of Thrones» – Snorre Sturlasons vikinger gikk i kjole og strømpebukse. Og på en rekonstruert vikingdrakt fra Danmark som Nasjonalbiblioteket viser til, er buksene gule, beltet i rosa og kjortelen brodert med planter, dyr og lenker. Men et broderi så stort at det kunne dekket hele ryggtavla til Erling Braut Haaland, var nok uansett ikke å oppdrive. VHS

Våre beste menn i rosa

Har naboen din fått seg pizzaovn i hagen, ny løvblåser eller en fancy lastesykkel? Det kan gå ut over 

 psykiske helse, viser et nytt studie fra Danmark, publisert i Psychological Science. Forskerne har studert et boligområde på en kvart kilometer i 23 år og målt hva som skjer med bruken av antidepressiver når den økonomiske ulikheten øker eller minker fra år til år. Overordnet går medisinbruken 

 selv om de økonomiske skillene går opp. Men prisen betales av den fattigste firedelen av naboskapet. Der går pillebrettene varmere i takt med lønnsøkningen til naboen. Forklaringen heter statusangst, sier en av forskerne bak studien, Kim Sønderskov, til Weekendavisen. Vi er mer opptatt av vår sosiale status enn vi kanskje vil innrømme, og en av måtene vi måler det på, er å skjele litt over naboens hekk. «I noen områder kan disse menneskene nederst i det lokale hierarkiet godt være ganske velstående folk som bare har vært så hensynsløse å bosette seg i et område der de andre har tre Audier, mens du selv bare har to», sier Sønderskov. Plutselig var ikke den lastesykkelen så fancy likevel. VHS

Hekkeløpet

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Nordmenn feirer alltid sankthansaften og jonsok på selve dagen den 23. juni. Hva er svenskenes tradisjon for å feire midtsommeraften?

2. Rosalind Franklin (1920–1958) var en britisk kjemiker som er særlig kjent for sitt røntgenkrystallografiske fotografi av hva?

3. I hvilken situasjon befant Abraham Lincoln seg da han ble skutt og drept i 1865?

4. Hvilken norsk by kom faren til forfatteren Roald Dahl fra?

5. Fra hvilken kommisjon har Rødts representant Astrid Hauge Rambøl trukket seg i protest?

6. Hva het dokkefiguren fra 1960-tallet som var modellert av Ingeborg Gude og brukt som animasjonsfigur i innslag og som pausefigur på NRK Fjernsynet, skapt av filmprodusenten Ivo Caprino?

8. Hvem var det som ga Harry Potter ugla Hedvig?

9. Det hebraiske navnet som betyr Guds løve, hovedpersonen i en film basert på et eventyr av H.C. Andersen og et vaskemiddel deler navn. Hvilket?

Ukas kviss

1. Om hvilken sak handler teaterstykket «Pelicot-rettssaken», som hadde premiere i Johanneskirken i Bergen og ble vist i Oslo forrige mandag?

2. Hva er formålet til organisasjonen Hjelpekilden?

3. Hva var utgangspunktet for det som kalles kosmisk bakgrunnsstråling?

4. I hvilken amerikansk institusjon het den første direktøren John Edgard Hoover?

5. Hvilket kostbart prosjekt ble gjeninnført i budsjettforhandlingene der 150 millioner blir avsatt til forprosjekt med løfter om at pengene til selve prosjektet skal komme seinere?

6. Handelsministeren i John Lyngs regjering skulle seinere bli leder i sitt parti. Hvem?

7. I tillegg til loff med sirup på, hva er det beste Karius og Baktus kan få?

8. Er flire en fisk, en fugl eller en bille?

9. Hvem var tidenes yngste tennisspiller som hadde vunnet French Open da hun tok seieren i 1990?

1. Norges herrelandslag tok bronse under ishockey-VM da de slo Canada 3–2 på overtid. Hvilke to lag møtte hverandre i finalen?

2. Hvor gammel er han som er forelska i hun som er «forelska i lærer ’n» i landeplagen til The Kids?

3. Hva slags lidelse var maleren Auguste Renoir plaget av slik at han på slutten måtte male med penselen bundet til armen?

4. I Kambodsja heter det offisielle språket det samme som folkeslaget som utgjør over 97 prosent av befolkningen. Hva?

5. Det ble nylig kjent at den norske dykkeren og urmakeren Espen Saastad har funnet et skipsvrak fra 1700-tallet på 600 meters dyp. Skipet har fått et kallenavn basert på en verdifull og overraskende godt bevart skatt. Hvilken last?

6. Fortellingen om Radha inngår i hinduismen. Hvem var hun?

7. Hvilken nordmann mottok en nobelpris i 1922?

8. I hvilken tv-serie fra 2019 spiller Meryl Streep rollen som Mary Louise Wright? Dette var seriens
sesong to.

Alf Skjeseth

Avisa Nationens seniorkommentator og altmuligmann Erling Kjekstad runder 80 år 23. juni. Det er lenge siden han gikk over i pensjonistenes rekker, men fortsatt gleder han jevnlig leserne med sine forstandige analyser.

 med Kjekstadmarka sørvest for Oslo og har røtter som grønnsakbonde fra Lier. Men studier og interessen for bygdenes og bøndenes ve og vel førte ham tidlig til Nationen, og der ble han værende. Han har bidratt til alle slags redaksjonelle sjangere, inkludert redaktøransvar og tunge lederoppgaver, og kom best til sin rett som kommentator og etter hvert historiekronikør om bevegelsen Nationen sprang ut av.

erfaring, store kunnskaper, analytiske klo og ofte originale penn har Kjekstad opparbeidet en posisjon som landets mest innsiktsfulle kommentator om intrikate emner som distrikts- og landbrukspolitikk og Senterpartiets krokveier. Han tukter gjerne dem han elsker, som da han etter ei tid med Ap/Sp-regjering etter valget i 2021 beskrev sin dype skuffelse over regjeringens prestasjoner.

 at jubilanten mellom sine dystre forutanelser er en sosialt anlagt livsnyter med sans for øl og musikk på kneipene og gode venners lag.

Bygdenes kronikør

Inger Sandberg og 
Sidsel Mundal

Etter artium i Asker la Petter ut på en lang reise, som tente hans glødende interesse for de skjeve forholdene ute i verden. Han forsto tidlig hva krig og konflikt skaper av nød og elendighet for sivilbefolkningen. Dette kom til å prege både hans yrkesvalg og hans store engasjement for solidaritetsarbeid, blant annet i Solidaritet Norge–Eritrea. Etter Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979 var Petter med på å stifte Afghanistankomiteen.

og erfaringer førte ham videre til arbeid for Norad og Utenriksdepartementet. Fra 1999 til 2002 var Petter nestleder ved det norske representasjonskontoret for De palestinske områdene. Å arbeide som diplomat under den andre Intifadaen innebar både storpolitiske utfordringer og mange vanskelige overveielser. I 2005 fullførte han en master i Vold, konflikt og bistand ved University of London, School of Oriental and African Studies.

 med sterke meninger, som han ofte har gitt uttrykk for både i avisinnlegg og foredrag. Han har gitt ut flere bøker, blant dem «Afghanistan – landet midt imellom: en personlig reise». Sammen med den palestinske journalisten Mohammed Omer fra Rafah var Petter redaktør for antologien «The Oslo Accords, A Critical Assessment». Seinere førte hans internasjonale engasjement ham til den norske ambassaden i Kyiv, der Petter var ambassaderåd de siste fire årene av sitt lange yrkesliv.

 er glad i turer i skog og mark, og nyter gjerne hyttelivet i Hemsedal. Han har ofte et skjelmsk blikk i øyekroken, er glad i å lese og diskutere og følger stadig godt med på verdens skjeve gang. Verden utafor Norge har alltid spilt en viktig rolle i samlivet til Petter og hans store kjærlighet Torgeir Alvestad fra Harstad. De har holdt sammen i tykt og tynt gjennom hele livet. Deres felles internasjonale engasjement har gitt dem mange trofaste venner fra fjernere himmelstrøk.

Alt godt videre på livets vei, kjære Petter!

En ekte internasjonalist

Den 14. juni 1941 ble Grini fangeleir åpnet i Bærum. Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938 og var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger.

var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for politiske fanger brakt inn fra hele Norge. Fra våren 1942 ble det oppført brakker rundt fengselsbygningen for å huse det voksende antallet politiske fanger. Ifølge Store norske leksikon var nærmere 20.000 fanger innom Grini i løpet av krigsårene. På det meste var 5400 personer innkvartert i leiren, hvorav 600 var kvinner.

den største fangeleiren i Norge. Blant de mange kjente nordmennene som satt der, var Francis Bull, Trygve Bratteli, Arnulf Øverland, Einar Gerhardsen, Ingeborg Refling Hagen og Otto Nielsen. Sistnevnte skrev flere viser under oppholdet, blant annet den berømte «Det har vi».

Bildet viser frigjorte fanger som smiler til den svenske fotografen Dan Gunner som besøker Norge i forbindelse med frigjøringen.

I 1945 ble leiren omdøpt til Ilebu og tatt i bruk som fengsel for landssvikdømte.

Fredag

De nære ting

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

Fortviler over robotskrevne e-poster: Filosofen har ett enkelt råd

På sparket

Alf Kjetil Walgermo dikter seg til VM-gull.

Sivert Holmen tar beina fatt – slik ekte spellemenn gjør.

Vetle Gjevestad Agledahl reiser land og strand rundt for å få nordmenn til å synge.

Aktuelt

Syndens pølsefabrikk

På med silkehanskene

Har du bare to biler?

Ukas kviss

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skipsmegler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Sultne: De liker loff med sirup på – og …?

Ishockey-VM: Norge tok bronse, men hvilke to lag spilte mot hverandre i finalen?

Navn

Erling Kjekstad blir 80 år tirsdag

Petter Bauck rundet 75 år i går

Søndag er det 85 år siden fangeleiren Grini ble åpnet

Psykologen svarer: «Når blir midtlivs­krisa mi bedre?»

Eksen var sjalu og kontrol­le­rande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

Fortviler over robot­skrevne e-poster: Filosofen har ett enkelt råd

Alf Kjetil Walgermo dikter seg til VM-gull.

Sivert Holmen tar beina fatt – slik ekte spellemenn gjør.

Vetle Gjevestad Agledahl reiser land og strand rundt for å få nordmenn til å synge.

Syndens pølse­fab­rikk

På med silke­hans­kene

Har du bare to biler?

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skips­meg­ler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Sultne: De liker loff med sirup på – og …?

Ishockey-VM: Norge tok bronse, men hvilke to lag spilte mot hverandre i finalen?

Erling Kjekstad blir 80 år tirsdag

Petter Bauck rundet 75 år i går

Søndag er det 85 år siden fange­lei­ren Grini ble åpnet

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

Fortviler over robotskrevne e-poster: Filosofen har ett enkelt råd

Syndens pølsefabrikk

På med silkehanskene

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skipsmegler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Søndag er det 85 år siden fangeleiren Grini ble åpnet