Emma Tollersrud

#fff

Da verden så som mørkest ut, satte Kip Cosson seg ned og tegnet hunder som lager festival.

– Du har skrevet barneboka «Dogs of Woofstock». Hvor kom ideen fra?

– Jeg bor i Bethel i New York hvor Woodstock-festivalen fant sted, og da vi skaffet oss hund, dukket ideen opp. Jeg skriver barnebøker og tenkte det ville være kult å skrive om en gjeng med hunder som har sin egen musikkfestival.

– Hvordan organiserer hundene denne festivalen?

– Vår egen hund, Johnnie Bosco, er hovedkarakteren. Han ble reddet fra gata i Arkansas, og da vi adopterte ham, kom han med buss opp til New York, hvor han ble bestevenn med en annen gatehund, Mayu fra Peru. I boka går de sammen om å lage en musikkfestival for hunder fra hele verden. Mange av hundene i boka er norske. Til og med de kongelige hundene kommer.

– Ja, kongefamilien i Norge har to hunder. Jeg tenkte det var gøy å putte dem i boka også.

Et hundeliv

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

Går all langdistansekjærleik i vasken? 

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart et år. Til høsten skal han flytte til motsatt ende av landet for å jobbe i minst to år, og det er ikke noe alternativ for meg å bli med ham med den jobben jeg har. Han er helt sikker på at det skal gå bra å ha langdistanseforhold, men jeg er redd for at forholdet bare skal tynnes ut av det og at vi begge «kaster bort» tid. Går ikke alle langdistanseforhold som regel i vasken til slutt, eller er det håp?

Den umoglege kjærleiken er ein urmyte. Arketypisk og udødeleg som den er, eggar den og frustrerer – og fyller oss med lengsel. Litteraturen er full av elskande som ikkje kan få kvarandre, men som overvinn hindringane med lidenskap, vilje og, nokre gonger, ved å forsera livet sjølv. Kva er vakrare enn ein kjærleik som overvinn klassemotsetnader, familiefeidar eller som i ditt tilfelle, tid og rom?

Nærast er du når du er borte, skreiv Tor Jonsson, og litt sant er det kanskje. Noko blir borte når du er nær, skreiv Jonsson vidare, men om dette stemmer, er eg usikker på. Uansett er kjærleiken noko anna når den ikkje lenger er ein draum, men kvardag og levd liv.

kvardagskjærleiken kan vera vakker og sterk, den òg. Litteraturen rommar mange par som bur eller arbeider saman, eller som berre kjenner kvarandre, før dei ein dag bestemmer seg for å dela seng. I farten tenker eg på Isak og Inger i «Markens grøde» og på Jane Eyre og Rochester, eller på fru Linde og sakførar Krogstad i «Et dukkehjem». Den realistiske kjærleiken er kanskje uromantisk, men likevel øm og kroppsleg der den liksom kryp seg fram midt i det ekte og levde livet.

Den ømme kvardagskjærleiken er undervurdert i vår tid. Likevel antar eg at det er den du er redd at skal forsvinna? Det er vel det jamne fysiske nærværet mellom dykk som står på spel. Ifølge dei litterære ideala kunne du og kjærasten fint ha dyrka Den Store Kjærleiken på tvers av verdshav, men du er kanskje ueinig i at 

Og kanskje har du rett. Kanskje er Den Ekte og Sannferdige Kjærleiken avhengig av å manifestera seg i levd liv og praksis – at dei elskande faktisk møter kvarandre jamt og trutt. Forholdet ditt er ikkje heilt nytt og brusande (?), men heller ikkje gamalt og etablert. At du og kjærasten din ser ulikt på korleis det skal bli med eit avstandsforhold, kan skuldast ulike syn på kva kjærleik er og skal vera.

For kva er eigentleg det viktigaste i eit forhold?

Går all langdistanse­kjærleik i vasken?

Sigurd Hverven

filosof

#000

Jeg er veganer og opplever noen ganger så mye trakassering og hets på grunn av det at jeg velger å lyve om det veganske livssynet mitt når jeg treffer nye mennesker. Jeg sier heller at jeg har matallergier, så slipper jeg konfrontasjonene. Hva er det med natursynet vårt som gjør at så mange avviser veganere så kontant? Jeg får bare høre at jeg er en moraliserende bedreviter som ønsker å skille meg ut og føle meg spesiell hver gang jeg forsøker å svare på spørsmål folk stiller meg når de får vite at jeg er veganer. Sannheten er at jeg tvang meg selv til å spise egg, melk og kjøtt helt til jeg en dag endte opp med å løpe på do og kaste opp mens jeg spiste kyllingvinger. Først da sluttet jeg. Jeg sitter igjen med vonde opplevelser etter å ha prøvd å jobbe litt i landbruket da jeg var yngre.

Kjære deg, så mange vonde erfaringer du beskriver. Du spør om natursyn, men først må jeg forsøke å ta inn det du har opplevd.

Som ung jobbet du i landbruket. Kanskje så du høns bli slaktet og opplevde behandlingen som brutal. Du følte med dem. Senere fikk du fysiske reaksjoner på å spise mat fra dyr, og til slutt kastet du opp av kyllingvinger.

Du ble veganer. Kanskje var det et valg. Kanskje tvang det seg fram. Du kaller det et vegansk livssyn. Jeg tolker det som at du slutter deg til Norsk vegansamfunns definisjon av veganisme: Å unngå «alle former for utnyttelse av og urett mot dyr for mat, klær eller andre formål».

Så til kjernen i spørsmålet ditt: Hva er det med natursynet til folk i dag som gjør at piggene kommer ut i møte med veganere?

 du har forsøkt å stille spørsmål til filosofer tidligere. Det kan være irriterende. I stedet for å svare på spørsmålet begynner vi gjerne å vri og vende på selve spørsmålsstillingen. Det skal jeg også gjøre.

For det første lurer jeg på hva slags folk du omgås. Du skriver at du blir kalt en moraliserende bedreviter som ønsker å være spesiell «hver gang» du forteller at du er veganer. Er det en overdrivelse? Hvis ikke, må du ha møtt uvanlig fiendtlig innstilte folk.

Hvorfor møter folk veganere med piggene ute?

De nære ting

Ingrid Fadnes

Da er semesteret i gang! Du er leder for Studentparlamentet i Bergen. Hvordan har semesterets første uke vært?

– Det har gått veldig bra. Vi har fått gode tilbakemeldinger på velkomstuka, som er det vi kaller det her.

Forrige helg kom en del oppslag knytta til fyll i fadderuka – i hele landet. Hvordan har du opplevd det?

– Vi hørte ikke om overflødig mye fyll her, noe vi også merket oss da vi gikk faddervakt på kveldene. Det har jevnt over vært god stemning.

Mandag åpnet Universitetet i Bergen med et kappekledd rektorat, slik tradisjonen er. Du holdt tale for studentene – hva sa du?

– Jeg sa hvor viktig det er at studentene engasjerer seg, både i stortingsvalget og på universitetet, at de må vite at de har en stemme. Jeg sa også at Bergen er en bra by for studenter, men at det er mye regn her. Alle må skaffe seg godt regntøy.

– Dette blir mitt tredje år. Jeg kom hit for å studere sammenlignende politikk, men nå har jeg et års permisjon fra studiene for å jobbe med Studentparlamentet på heltid.

Hvilke saker er viktige for deg som leder?

Vi har ingen hjemløse studenter nå ved semsterstart. 

Trange tider

– Du er soppsakkyndig og blant de mest lidenskapelige bidragsyterne i Facebook-gruppa «Vi som liker sopp» – for øvrig en av få grunner til å bli værende på Facebook. Hva er det med sopp?

– Soppen er iøynefallende og annerledes. Jo mer du graver i soppenes verden, jo mer lærer du. Dessuten elsker jeg å lage mat, og soppen har så mange smaksnyanser å by på. Det er en av de beste måtene å oppnå umami på uten kjøtt.

– At sopp også kan være litt skummelt, er det noe som fascinerer?

– Ja, jeg er glad i det som de fleste frykter, og heier alltid på underdogen. Nesten alle jeg snakker med, sier «men det fins jo giftig sopp!». De tenker så mye på skumle sopper at de glemmer all den spiselige.

– Er det sant at vikingene spiste fluesopp?

– Hehe, det er et eksempel på at en god historie kan gå verden rundt før sannheten får på seg skoene. Det var en rødvinsfull franskmann som fant på dette på 1700-tallet en gang. Jeg har faktisk spist rød fluesopp for å teste dette selv. Jeg kan for så vidt gå med på at man blir litt kamplysten av det, men det fjerner helt kampevnen.

– Jo da. Men hvis du tilbereder det på et riktig vis, så kan du minske skadepotensialet. Det finnes folk som bruker det terapeutisk i lave doser mot alt fra smerter til søvnproblemer.

– I år er soppsesongen begredelig, hører jeg?

Sopp fikser biffen

På sparket

Hormonsprøyter, alkoholavhold, konstante tester og periodeovervåking. Å prøve å bli gravid, og ikke få det til, kan være trasig. Tenk om en løsning var å bare ta en aketur! På Bornholm i Danmark har lokale arkeologer nå kartlagt 13 rituelle rutsjebaner som skal ha vært brukt nettopp med formålet om å øke kvinners fruktbarhet, skriver Videnskap.dk. Slake svasteiner blitt gravd fram fra gjengrodde skogbunner, og fram i lyset har det tittet hvite akespor på mellom to og elleve meter. At datidas dansker trodde at å polere stein med rumpa skulle være bra for fruktbarheten, framgår av en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Adoranten. «Kanskje trodde man at steinens kraft kom opp i kvinnens underliv. Noen snakker om steinens urkraft. Det er nok det som ligger bak den», sier en av artikkelforfatterne, bronsealderekspert Flemming Kraul. De 13 rutsjebanene er nå markert på kart og tilgjengelig for offentligheten å dra og skli på, eller som danskene kaller det: å ta en røvkane-tur. VHS

Fruktbare sklier

Ble du ikke yr av tanken om å skli på en stein? Kanskje er det heller en grønnsak som gjør det for deg. I London er nå spisskålen ikke mindre enn 

på restaurantscenen, kan vi lese i The New York Times. Den er glamorøs, litt som en supermodell, sier kokk Margot Henderson til avisa. Når man først tar kålbladet fra munnen, er det ikke måte på hvor unik denne spissfindigheten skal være med sin «beskyttende rustning rundt det søte, kompakte hjertet»: smakfull og sprø, motstandsdyktig mot varme, og med sin praktiske skålform kan den romme både salt, sterkt og syrlig. Mens kålen i lang tid har hatt et dårlig rykte, ofte ihjelkokt eller dynket i hvit saus, har den nå fått et nytt og bedre luksusliv på gourmetscenen. I noen markeder har spisskålen fullstendig overtatt fra den runde og mer monomane hodekålen, skriver avisa. Men er det ikke noe mer? Jo, kålen holder seg også tilsynelatende som en stabilt billig ingrediens og tilgjengelig hele året, så her trenger man ikke ta noen sjanser med menyen. Ikke risky, bare sexy. VHS

Spiss­kompetanse

En ny trend sprer seg blant foreldre på sosiale medier, ifølge The Guardian: Nå skal barna oppdras som på nittitallet. Tenk frilek i gata, kjedsomhet, brettspill, internett en gang i ny og ne. Vil du se en film, må du til videobutikken. Akkurat det med videobutikken er litt vanskelig å replikere, men The Guardian kan faktisk fortelle om et far som gjorde om et av rommene i huset til en «VHS-butikk» for dattera. Og andre influensere forteller at de har gjort film og TV til en aktivitet som man gjør sammen som familie. Filmene de velger ut, er gjerne «Alene Hjemme» eller andre nittitallsklassikere. Fenomenet handler ifølge avisa både om en ny generasjon foreldre som ser med nostalgiske øyne på sin egen barndom, men også om en mer gjennomgripende lengsel etter en tid da verden tilsynelatende var et litt enklere og bedre sted. Det er bare ett problem med å være en nittitallsforelder: Du får nittitallsunger. Før du vet ordet av det, har de stukket av på ’N Sync-konsert mens du blir sittende igjen med ansvaret for å holde liv i Tamagotchi-en. LMS

Nittitallet er tilbake

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Hvilken stortingspolitiker har takket ja til å delta i årets sesong av «Skal vi danse»?

2. Hva kalles mennesker som ikke har magiske evner i Harry Potters verden?

3. Anita Skorgan har representert Norge som artist i Eurovision tre ganger. Med sangene «Adieu», «Casanova» og «Oliver». I hvilken rekkefølge? Altså – den eldste sangen først.

4. Hva står initialene i avholdsorganisasjonen IOGT for?

5. Fra 11. til 22. august hadde en gruppering klimaaktivister flere markeringer i Norge under parolen «Plan for utfasing nå». Hva kaller de seg?

6. Hvilken var den første utenlandske fotballklubben Erling Braut Haaland spilte for?

7. I hvilken animasjonsfilm (av de samme som står bak «Wallace og Grommit») fra 2000 møter vi karakterene Ginger, Rocky og Mr. og Mrs. Tweedy?

8. Hvilken norsk politiker som døde i 1974 vil alltid være forbundet med eggelikør?

9. Jo Nesbø baserte sin roman fra 2018 på et Shakespeare-stykke. Hvilket?

Ukas kviss

1.	Hva ble møtet mellom Putin og Trump, som ble holdt i Anchorage i Alaska, kalt?

2.	Hvem spilte rolla som Mary i «Alle elsker Mary» fra 1998?

3.	Hvilken britisk fotballklubb var det Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten kjøpte i 1997?

4.	I hvilket land ble den norske artisten Stella Mwangi født?

5.	Hva er tittelen på Finn Skårderuds nyeste bok?

6.	Hvor mange «edle sannheter» står sentralt i buddhismen?

7.	I hvilken bok som kom ut i 1532, kunne man lese: «Følgelig må man, om noen skal krenkes, gjøre dette så grundig at man ikke trenger å frykte hevnen»?

8.	Fra hvilket tre er bladet som pryder det kanadiske flagget?

1.	Donald Trump har utnevnt seg selv til sjef for en arbeidsgruppe som skal jobbe med hvilket arrangement i 2028?

2.	På hvilken talltast på tastaturet finner man utrops­tegnet?

3.	En av Københavns populære turistmål ble bygd av svenske krigsfanger på 1600-tallet. Hva?

4.	Fra hvilket land kommer Shirin Ebadi, jurist og menneskerettighetsaktivist, som vant Nobels fredspris i 2003?

er et uttrykk som stadig brer om seg. Hva betyr uttrykket?

6.	Plante i flertall og etternavnet til Nobelprisvinner fra 2014 deler navn. Hvilket?

7.	Hvem var Russlands første president etter Sovjetunionens oppløsning?

8.	Hvilken historisk hendelse ble Norge til del 11. juni 1913?

9.	Hvem komponerte det klassiske Messiasoratoriet med «Halleluja»-koret?

Signe Prøis og 
Ingrid Fadnes

Onsdag 20. august måtte den meksikanske journalisten Huemanzin Rodriguez gi tapt for kreften. Da han sovnet inn, var det med sine aller nærmeste i Norge rundt seg. Reiser vi til hans hjemland, vil mange vite hvem Huemanzin er, hva han gjorde, mens her, er det kun hans nærmeste krets som vet hvem Huemanzin var.

For Huemanzin var en bauta, en av de aller viktigste kulturjournalistene i Mexico. Da hans dødsfall ble kjent for en uke siden, rant det inn et vell av minneord fra alle de største og viktigste kulturinstitusjonene i Mexico og i Latin-Amerika. I aviser som El Milenio, El universal og på Canal 22, tv-kanalen der Rodriguez jobbet som reporter i to tiår, har hyllesten av kulturjournalisten vært overveldende.

Kjærligheten førte Huemanzin til Norge. Her, i vesle Førde, bodde han sammen med sin livspartner Ane Rosnes de siste tre og et halvt årene av sitt liv. Overgangen fra livet i Mexico by, til en liten by på det norske vestlandet, var enorm. Her fant Huemanzin likevel en helt ny verden – i naturen.

For oss som fikk være hans venn og kollega, er takknemligheten stor. Sporene og inspirasjonen han etterlater seg, er dype.

Pinche Hueman, te vamos a extrañar profundamente.

En bauta blant oss

Kjartan Fløgstad

I litteraturbransjen er det ei kjend sak at jo høgare ein stig i direktørsjiktet, dess meir lemfeldig blir lesinga av manus. «Lovar bra, gler meg til å lesa» er ofte tonen frå høgaste hald.

Med Geir Mork var det annleis. Når ein ny roman blei levert på ettermiddagen, ringde Geir morgonen etter. Kvar gong. Med kvasse og kvalifiserte lesingar, prega av litterær innsikt, akademisk lærdom og uhemma entusiasme.

Denne eigenskapen peikar mot fleire av dei sidene ved Geir som gjorde han til ein av dei viktigaste forleggarane i Norge dei siste 40 åra, kanskje den aller viktigaste. Det enorme intellektet. Vinnarskallen. Intensiteten i møtet med forfattarane.

I Geir Morks tid blei norske forlag konsern. Forleggaren blei konsernsjef. Geir var sjefen for dette skiftet. Frå direktørstolen i Gyldendal styrte han forretningsdrifta i ei brei vifte av forlag, bokklubbar, imprints, bokhandlar. Samtidig meistra konsernsjefen rolla som manuslesar og litterær direktør.

Å kalla nokon imperiebyggar og katedralbyggar er kanskje ein klisjé, men kva skal ein elles seia om mannen bak det nye Gyldendalhuset på Sehesteds plass? På verdsbasis må ein leita lenge for å finna eit like storslått forlagshus. Geir var i sitt ess i rolla som entusiastisk byggherre.

Forlag skal vera både børs og katedral. Men forlag har også sjel. I Norge er Gyldendal og Aschehoug dei gåverike og ambisiøse innflyttarane mot de store havers sjølvtillit. Etter bergensarane Harald Grieg og Brikt Jensen står Geir i den stolte tradisjonen av vestlendingar i direktørstolen på Gyldendal.

 i Brattvåg og Ålesund ser eg for meg at Geir var helten som spelte centerløpar på alle aldersbestemte lag i fotball, scora mest mål og vann den vakraste jenta i klassen. Konkurranseinstinktet har følgt han til direktørstolen på Sehesteds plass.

I samvære og på reise er Geir raus og spandabel vert. Som gjest er han takksam for enkle gleder som nyrørte blåbær på hytta i Ryfylke. Samtidig er han ein utolmodig samtalepartnar. Du kan formeleg sjå korleis han brukar sine store intellektuelle krefter på å halda ut sosial tomgang.

Geir gjekk tidleg i pensjon frå Gyldendal. Det verka planlagt og vel gjennomtenkt. Høgt oppe i jaktterrenget i Nord-Østerdal, langt frå den ville vestlandsnaturen, bygde han ei staseleg fjellhytte, der dei heldige gjestene hans kan oppleva ein lykkeleg Geir på lange og nesten ordlause skiturar i lag med veldresserte engelske setterar, langt frå dei kommersielle dagskrava rundt litteratur og forlagsdrift.

Imperiebyggar og katedralbyggar

For alle kamerater i SV: Audun Lysbakken, Marthe Hammer, Oddny I. Miljeteig, Grethe Teigland, Tom Skauge, Tina Åsgård og Kjartan Haugsnes

Mandag 18. august fikk vi vite at vår gode venn og partikamerat Åge Christian Jacobsen var gått bort kvelden før. Noen korte år med sviktende helse hadde fått sin ende.

Åge har betydd mye for veldig mange. Hans kunnskap, hans usvikelige tro på at en annen verden var mulig. Hans enorme raushet, hans humør, hans anekdoter og arbeidsvilje for SV overgås av ingen. SV og menneskene i SV var viktige for Åge. Personlige ambisjoner kom alltid i andre og tredje rekke. Det viktigste var politikken. Full barnehagedekning, miljø og byutvikling, bybane og et livs kamp mot høyrepartienes privatbilisme i Bergen er kommet til en ende. Sosialisten, naturverneren, kulturmannen og vårt intellektuelle ankerfeste er borte.

Som vi skrev i vår gratulasjon til Åge på 80-årsdagen i fjor: «Uten Åge med sin vennlige lederklubbe, hadde sannsynligvis ikke Bergen SV, eller SV for den saks skyld, fremdeles vært et parti å regne med. Krigen på Balkan og ‘bombelandsmøtet’ i 1999, SV-nettverket mot høyredreining, regjeringskriser og bombing av Libya kunne fort revet partiet i filler.

Åge var fanebæreren for takhøyde og inkludering av alle som vil være med i SV – selv i de strider som nesten tok knekken på oss.»

Vi vil minnes en umåtelig snill og god kamerat og venn. En politiker helt utenom det vanlige både i SV og i Bergen bystyre. Vi minnes kunnskapen, og vi minnes latteren. Vi minnes alle de stundene vi hadde sammen.

Våre tanker går til Anne Torill og resten av familien din, Åge. Våre dypeste kondolanser. Tusen, tusen takk for kampen gode venn!

Fredag

De nære ting

Et hundeliv

Går all langdistansekjærleik i vasken?

Hvorfor møter folk veganere med piggene ute?

På sparket

Et hundeliv

Studentleder Kaja Sandvik skulle gjerne hatt beredskapslager. Men hun har ikke plass.

Det er en myte at vikingene spiste fluesopp. Bare spør Magnus Svoldal Stæhr, som selv har testet.

Aktuelt

Steinhard kraft

Trygg styring på kjøkkenet

Ny trend blant foreldre

Ukas kviss

Ukas kviss

Regnbue: Hvorfor satte Gud en sånn en på himmelen, ifølge Bibelen?

Mahatma Gandhi: I hvilket tiår ble han drept?

Navn

Huemanzin Iyolocuauhtli Rodríguez (1974-2025)

Tidlegare konsernsjef i Gyldendal, Geir Mork.

Minneord til Åge Christian Jacobsen

Et hundeliv

Går all langdis­tanse­kjærleik i vasken?

Hvorfor møter folk veganere med piggene ute?

Et hundeliv

Student­leder Kaja Sandvik skulle gjerne hatt bered­skaps­lager. Men hun har ikke plass.

Det er en myte at vikingene spiste fluesopp. Bare spør Magnus Svoldal Stæhr, som selv har testet.

Steinhard kraft

Trygg styring på kjøkkenet

Ny trend blant foreldre

Ukas kviss

Regnbue: Hvorfor satte Gud en sånn en på himmelen, ifølge Bibelen?

Mahatma Gandhi: I hvilket tiår ble han drept?

Huemanzin Iyolo­cu­auhtli Rodríguez (1974-2025)

Tidlegare kon­sern­sjef i Gyldendal, Geir Mork.

Minneord til Åge Christian Jacobsen

Går all langdistansekjærleik i vasken?

Studentleder Kaja Sandvik skulle gjerne hatt beredskapslager. Men hun har ikke plass.

Huemanzin Iyolocuauhtli Rodríguez (1974-2025)

Tidlegare konsernsjef i Gyldendal, Geir Mork.