Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

#fff

#000

I dag omtales den minste ting som et traume. Hva kan jeg si til ei tenåringsjente som diagnostiserer seg selv?

Tenåringsdattera mi og venninnene hennes bruker hele tida diagnostiske begreper på seg selv. De sier at de har angst når de vel egentlig føler seg urolig, bekymret eller stressa. Og hvorfor er alt «et traume» nå om dagen? Før var traumer store katastrofer; i dag omtales den minste ting som et traume. Hva gjør dette med oss? Og hva kan jeg si til ei tenåringsjente som diagnostiserer seg selv?

Ja, hva er det egentlig som har skjedd? Terapeutiske og diagnostiske ord dukker stadig oftere opp. Det føles ut som om ord og uttrykk fra terapirommet og diagnosemanualene har sivet ut i gater og på torget. Her om dagen la jeg for eksempel merke til at radioprogrammet «Norsken, svensken og dansken» på P2 smykker seg med undertittelen 

. Jeg har også sett at det har blitt arrangert 

Unge voksne som kommer til psykologkontoret, snakker om seg selv på en annen måte enn tidligere. Mange bruker ord som «hyperfokusert», noen sier at de «soner ut», at de er «maniske» eller «dissosierer», og svært mange sier at de har angst eller depresjon. Når jeg spør om de har fått en vurdering av diagnosen de bruker på seg selv, svarer de aller fleste nei. Jeg lurer på om de som sier «jeg har fått angst», i stedet for å si «jeg er urolig», fjerner seg litt fra seg selv.

Paradoksalt nok kan det å snakke om seg selv med et diagnosespråk virke fremmedgjørende. Det er som om man ikke er ett med følelsene sine, men at noe utenfor en selv – en lidelse – har ansvaret. Kanskje slutter man å se etter sammenhenger i eget liv (hvorfor er jeg urolig?) og heller blir opptatt av å få en diagnose og å tilføre noe utenfra som kan lindre ubehaget (jeg trenger noen «verktøy», teknikker eller medisiner)?

var rene fagtermer for helsepersonell, brukes nå i dagligtalen. Fenomenet er veldokumentert og heter 

. Psykologiske begreper «kryper utover» slik at de utvides til å omfatte både mildere former av det samme fenomenet eller nye fenomener. Vi bruker et ord som mobbing på en annen måte enn på 1970-tallet. Før ble mobbing brukt hvis barn gjentatte ganger ble utsatt for intensjonell aggresjon fra barn med høyere sosial status enn dem. I dag kan det bli brukt om en enkelthendelse mellom likeverdige voksne.

Ord for å påføre skade eller krenkelser har fått bredere betydning, og det har også kommet til nye begrep som «mikroaggresjon» og «psykisk vold». I tillegg får vi inn engelske lånord, som 

. Gaslighting betegner psykisk manipulasjon som får offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og ble i 2022 kåret til årets ord av ordbokgiganten Merriam-Webster.

Et gode med de nye ordene er at de avspeiler en økt kulturell sensitivitet og at de kan synliggjøre krenkelser og overgrep som har vært vanskelige å få opp i dagen. Men om begrepene blir for lite avgrensede, kan de få et overslag, og nyansene forsvinner. Når ord utvides, synker ofte presisjonsnivået. Det er som om ordene tømmes for mening og mister sin kraft. Som du sier: Alt er et «traume» om dagen. Noe av det som er tiltrekkende med diagnosespråket, er at det har makt og legitimitet. Kanskje er det derfor det sprer seg som ild i tørt gress på sosiale medier og i avisene.

Har hun angst, eller er hun bare urolig?

Sigurd Hverven

filosof

Jeg har dårlig tid og vil bare ut døra. Er det viktig at barnet kler på seg selv?

Barnet mitt nekter å kle på seg selv, jeg har dårlig tid og vil bare ut døra. Hvor tålmodig må jeg være? Er det viktig at barnet kler på seg selv?

Da jeg leste spørsmålet ditt første gang, tenkte jeg at jeg kjente meg igjen. Jeg så for meg gangen hjemme hos oss, vi er sent ute, jeg prøver å få på ungene klærne, frustrasjonen stiger.

Men så la jeg merke til at du egentlig beskriver det motsatte av vår situasjon. Mine barn nekter å få hjelp. De vil «gjøre selv!», gjerne i sitt bedagelige tempo – uten tanke for at bursdagsselskapet eller barnehagefrokosten begynner om fem minutter. Hvis jeg forsøker å gripe inn, for å få fortgang i sakene, kan de slå seg helt vrange.

Hos dere er det motsatt: Barnet vil ha hjelp, men du vil at det skal klare det selv. Du vil lære barnet selvstendighet og mestring. På sikt håper du kanskje også å spare tid?

fra pedagogisk filosofi, kan man si at du er fanget midt i «oppdragelsens paradoks». Du vil at barnet skal bli selvstendig – men veien dit går gjennom en relasjon preget av styring, avhengighet og asymmetri. Den voksne vet mer, kan mer og har mer makt. Barnet er avhengig, uselvstendig og lite erfarent. Samtidig er målet at barnet med tiden skal bli selvstendig, myndig og fritt.

Her oppstår paradokset: Hvordan oppdrar man noen til selvstendighet? Hvordan leder man et menneske til å kunne lede seg selv?

filosofen Lars Løvlie skriver om dette i boka «Politisering og pedagogisk motstand» fra 2021. Løvlie sporer oppdragelsens paradoks tilbake til Immanuel Kant. I «Om pedagogikk» fra 1803 skriver Kant om motsetningen mellom tvang og frihet: Målet med oppdragelse er å utvikle frihet – men det kan ikke skje uten en viss tvang. Til å begynne med må foreldrene være fornuftens stemme, gradvis skal barnet lære seg selv å holde sine egne kroppslige og følelsesmessige innfall i tøylene. For Kant er det nemlig noe nesten tvangsmessig med friheten. Å være fri betyr å kunne følge fornuftens lover, uavhengig av øyeblikkets impulser. Den som handler fritt, handler autonomt, som betyr selvlovgivende.

Må ungen kle på seg selv?

Olaug Nilssen

Forfattar

Bør sonen vår greiast ut for ADHD? Forfattaren svarar. 

Sønnen vår har hatt en del lærings- og konsentrasjonsvansker de siste årene. Skolen og apparatet rundt har nå foreslått å utrede ham for ADHD. Jeg synes ikke det er noen god idé, for jeg tror ikke det er svaret på problemene hans. Jeg er redd for at han skal bli satt på medisiner, og så er det kanskje noe han bare vokser av seg. Men jeg synes det er veldig vanskelig å stå imot når snøballen har begynt å rulle.

Kjære deg. Lat meg starte slik: Dersom sonen din har ADHD, er det betre for han å bli greidd ut og få diagnosen enn å bli gåande udiagnostisert. Medisinering er ikkje det einaste tiltaket for å gjere det lettare for barn og vaksne med ADHD å takle utfordringane diagnosen kan medføre, så dersom verken han eller du vil at han skal bruke medisinar, er det ingen som har lov til å tvinge pillene i han.

 har ADHD, får han ikkje diagnosen gjennom ei utgreiing. Og no tenkjer du kanskje at det var eit skråsikkert svar med altfor stor lit til diagnosekriteria og psykologane, og ja, det er det jo, for feil kan skje. Eg ber om orsaking på førehand dersom du møter fagfolk som er lite lyttande, arrogante eller slurvete. Men ADHD-diagnosane blir ikkje sett på grunnlag av eit 15 minutts besøk hos fastlegen, det er ein grundig prosess med mange spørsmål og testar for både barn og pårørande. Det er større risiko for feil diagnostisering dersom personen som blir greidd ut eller vedkommande sine nærståande har eit sterkt ønske om diagnose.

trur ADHD er svaret på gutens problem med læring og konsentrasjon. Kanskje har du sjølv teoriar om kvifor han strevar? I så fall ville eg nytta ADHD-utgreiinga til å lufte desse. Psykologar som jobbar med utgreiing av ADHD, har som regel erfaring og kunnskap om mogelege andre årsaker til utfordringar som liknar ADHD-symptom, og det kan til og med vere at de får råd om kven de skal be om hjelp dersom problema har andre årsaker.

Du skriv ikkje kva guten din sjølv tenkjer om saka. Men uansett kva hans oppfatning er, er det ikkje sikkert at ei utgreiing blir ei negativ oppleving for han. Det kan til og med vere at spørsmåla og testane i seg sjølv opnar refleksjonsrom i guten din, betre sjølvforståing kan vere konsekvens av utgreiing uansett resultat.

Så mitt klare råd er å ta imot tilbodet om utgreiing og å vere aktiv i prosessen.

så forstår eg jo frykta di. Eg kan ikkje uttale meg om «skolen og apparatet rundt», men kanskje er det noko mellom dykk som gjer deg skeptisk og usikker? Uansett er ADHD eit tema som stadig blir offentleg diskutert, og når ein høyrer på radioen at det har vore eksplosiv auke i diagnosar dei siste åra, er det lett å bli redd for å bli lurt, særleg når det kjem fram at talet på diagnosar aukar mest blant barn som er fødde seint på året. Er det ikkje berre naturleg uro hos små eller større barn, ei uro som ikkje passar inn i dagens skule? Personleg meiner eg at ei universell utforming som tok omsyn til ADHD-diagnostiserte, ville gagne alle, særleg dei yngste barna på skulen.

Bør sonen greiast ut for ADHD?

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– Hvilke spiselige planter sanker du mest av nå for tida?

– Det går mye i brennesle, skvallerkål og løvetann. Og mjødurt. Snart skal jeg til Nord-Norge og sanke, og der er det en litt annen sesong.

– Saft. Og så lager jeg te av bladene. Blomstene smaker en blanding av mandel og vanillin. De kan brukes i pannekakerøre og når man baker, som et slags vaniljesukker. Bedriften jeg jobber for i Nord-Norge, lager gløgg av mjødurt. Og en mjødurt-gelé, som er himmelsk til pinnekjøtt.

– Ja. Jeg er egentlig utdannet jurist, men det er litt dårlig med utekontor for jurister. Egentlig var det meningen at jeg bare skulle drive med sanking i en periode mellom jobber, men det var litt for fristende å være ute og jobbe, så nå har det blitt sånn. Jeg jobber frilans med naturveiledning, sanking, kurs og litt forskjellig etter hva som ramler inn. Nå i det siste har vi arrangert eksamen for nyttevekstkyndige, og da sanker jeg vekster til det. Da må jeg hente giftplanter også.

– Jeg har hatt friluftsliv og mat som hobby, og når man er kunnskapsjunkie, så har det en tendens til å ta litt over. Jeg begynte med nyttevekster for 25 år siden. Da var vi ikke så veldig mange i Norge som holdt på med det, og det ble stor etterspørsel etter oss. Det endte med at jeg ga ut en bok i 2015 («Norges spiselige planter og bær» journ.anm.), og så ballet det på seg.

Når man er kunnskapsjunkie, så har det en tendens til å ta litt over.

Tid for sanking

Emma Tollersrud

– Én av tre nordmenn oppgir å ha dårlige svømmeferdigheter. Nå har du holdt kurs for mange voksne i Gran. Hvordan starta det?

– For tre år siden pratet jeg og min kompis Nabil Nachet om svømmekurs for voksne. Nabil hadde vært på den lokale badestranda og truffet en vennegjeng som syntes det var fælt å ikke kunne svømme. De likte å være på stranda, men turte ikke å gå ut i vannet. Nabil og jeg har vært svømmelærere i over ti år og fikk i stand et gratis kurs i samarbeid med kommunen og frivilligsentralen i Gran og etter hvert Sparebankstiftelsen.

 En god del ukrainere og folk fra Eritrea, Somalia, Bosnia, Kongo, Syria, Brasil, Iran, Tyrkia og Kosovo. Det var også tre eldre nordmenn som har hatt dårlige opplevelser og trengte å bli trygge i vann.

 I starten handler det bare om å komme seg ut i bassenget. Vi holdt oss på grunna, og begynte med å få vann i ansiktet og blåse bobler, litt som man gjør med små barn. Noen ble trygge først etter sju uker, men 60–80 prosent knakk svømmekoden i løpet av fem uker. Mange fikk trene på livredning.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått?

 Det ble en kjempehit. Vi hadde to sosiale kvelder, og deltakerne har dratt mye i svømmehallen sammen. Det ble tette bånd. Etter kurset kjøpte de gaver til Nabil og meg.

– Undersøkelser har vist at norske tiåringer er dårligst i Norden på å svømme. Hvor viktig er det at flere lærer seg å svømme?

Kurerer vannskrekk

– I morgen er det pride i Mandal, og du leder pridekomiteen. Hva gleder du deg mest til?

– Å være samla med andre skeive og allierte i byen. I år er pride slått sammen med Mandal Jazz, så jeg skal dit og kose meg. Jeg håper å se stolthet, trygghet og samhold, noe jeg aldri så noe særlig av da jeg vokste opp.

– Jeg hadde en fin og trygg oppvekst, men å være skeiv var et veldig tabubelagt tema. Det var ikke så mange åpne forbilder i byen. Det var et par andre skeive som jeg visste om, men det var veldig skummelt og hemmelig. Det er den klassiske historien: Jeg måtte rømme for å finne meg selv.

– Til Oslo. Seinere flytta jeg til USA og giftet meg. Jeg bodde i San Francisco og ble kjent med en progressiv kultur og fikk et stort, skeivt nettverk, som jeg aldri hadde hatt før. Jeg fant meg selv og fant selvaksept. Nå er jeg skilt igjen, får jeg legge til.

– Jeg har masse oppgaver, men ikke på scenen. Jeg skal pynte byen litt, organisere paraden og snakke i megafon.

– Hvordan er oppslutningen om pride i Lindesnes?

Jeg har fartet rundt og levd livet, men nå har jeg kommet til et veiskille.

Stolt i Mandal

På sparket

Etter alle år med forskning er det fortsatt så mye vi ikke veit – selv ikke om vår egen kropp. Ikke minst er det mye vi ikke veit at vi lurte på. Som hvorfor testiklene er så store (eller små) som de er? Og hvorfor har vi egentlig hake? Disse spørsmålene stiller evolusjonsbiolog Max Telford på BBC.com. Heldigvis gir han også noen svar. Testikkelstørrelse kan hos dyr forklares med hvor hardt hannen må jobbe for å formere seg. Lever han i et harem av tilgjengelige partnere, trengs bare et lite lager til forplantningscellene, men må han konkurrere med haugevis av andre, kan et større pose være nødvendig. Menneskets testikkelstørrelse er et sted midt imellom. Tolk det slik du vil. Men hva da med haka? Mennesket er det eneste pattedyret med hake, så hva skal vi med den? Utviklet den seg i tidligere tider som en forsterket kjeve for å slåss? For å framheve skjegget som ansiktspryd? Eller er det et biprodukt av en mindre kjeve etter som kostholdet ble mer lett-tyggelig? Det kjedelige svaret er at vi fortsatt ikke veit. VHS

Hvorfor har vi hake?

Mens andre skeier ut med Jarlsberg istedenfor Norvegia på hytta, er ferierende i The Hamptons i en klasse for seg. Området på tuppen av Long Island i New York er kjent for å være et yndet reisemål for verdens aller rikeste, og det gjenspeiles i matbutikkene. Fra før er butikken Loaves & Fishes Foodstore kjent for å ha en hummersalat til 1000 kroner for litt under en halvkilo. I år har butikken Farm & Forage tatt opp eksklusivitetskonkurransen med en japansk nyvinning: en melon til 4000 kroner, skriver The New York Times. For det utrente øyet ser den til forveksling lik en vanlig kantalupp-melon. Den høye prisen har en helt rasjonell forklaring, forteller butikkeieren til avisa: Mens andre melonplanter har fem–seks blomster som gir frukter, klippes luksusmelonplanta ned til bare én frukt, slik at all sukker og smak går inn i den ene. I samme butikk observerer avisas utsendte også en tilsynelatende helt vanlig handel: to kongekrabbeklør, to poser med frosne dumplinger, to pakker med nudler og en pose med tørket havtare – ja, og en boks med kaviar, da. Trøflene måtte han komme tilbake for å kjøpe seinere. Sluttsummen på kassalappen: 18.700 kroner. Men hvem skulle spise det? Det vites ikke, for privatkokkene som handler her, har naturligvis signert taushetserklæringer. VHS

Forgyllet frukt

Å være USAs president er ikke en mer tidkrevende jobb enn at det gir rom for noen oppdrag på sida. Som influensere flest lanserer Donald Trump nå sin egen parfyme. Lukta for han og henne har fått navnet «Victory 45–47» (etter Trumps nummer i president­rekka). For drøye 2500 norske kroner kan du kjøpe 100 milliliter, noe som er dyrere enn både Dior og Chanel, skriver The New York Times. Det burde vel ikke overraske noen at presidenten utnytter sin egen merkevare til det fulle. Fra før selges blant annet sneakers, klokker og gitarer merket Trump, i tillegg til Maga-merch 

. Det er heller ikke første gang Trump selger parfyme med sitt navn på. Etter attentatforsøket på ham i juli i fjor var han kjapt på ballen og lanserte både godlukt og sko titulert med «Fight, fight, fight». Og i 2012 prøvde han seg med parfymen «Success». Det var det ikke. Spørsmålet som gjenstår, er vel bare: Hvem vil lukte som Donald Trump? VHS

Lukta av narsissisme om morgenen

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hvilket band holdt gjenforeningskonsert i Cardiff 4. juli? Det var da 16 år siden sist de holdt konsert sammen.

2.	Begge ble drept. Den ene het Lindh, den andre het Politkovskaja. Hva var deres felles fornavn?

3.	Hva kalles institusjonen i Iran som består av tolv medlemmer – seks geistlige som er utpekt av landets åndelige leder, og seks rettslærde som er utpekt av høyesterett?

4.	Hva heter krigsfilmen fra 1961, basert på en roman av Allister MacLean, hvor Gregory Peck, David Niven og Anthony Quinn spilte hovedrollene?

5.	Regjeringen har sendt ut et lovforslag til høring der de foreslår en absolutt aldersgrense på sosiale medier. Hvilken aldersgrense?

6.	Hva er det første trinnet i Beauforts vindskala?

7.	Hun kom på andre plass i «Idol» i 2004 og representerte Norge i «Eurovision Song Contest» i 2013 med låta «I Feed You My Love». Hvem?

8.	Hvilken nasjonalitet hadde Olsenbanden opprinnelig?

Ukas kviss

1.	Den amerikanske artisten Pitbull har nylig gjestet Norge. Hvilken «gest» er det mange fans stiller med på konsertene hans?

2.	Hvem var den første norske kvinnelige utenriksministeren?

3.	Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet 4. juli 1776. I hvilken by?

4.	Innen fiskeredskaper – hva er en agnor?

5.	Hvilket norsk tettsted er det tidligere Stordalen-rådgiver Magnus Rønningen hadde planer om å gjøre om til en betydelig reiselivsdestinasjon?

6.	Hvor mange av Henrik VIIIs seks koner ble henrettet?

7.	Hun har hatt vesentlige roller blant annet i filmen «Wild at Heart» og tv-serien «Big Little Lies». I 2020 vant hun Oscar for beste kvinnelige birolle i filmen «Marriage Story». Hvem?

8.	Lillebror Karl i «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren kalles Kavring på norsk. Hva er det svenske kallenavnet hans?

 en sjøstjerne: korstroll, sjøkjeks og krabbeeter?

2.	I hvilken norsk by finner man det norsk-russiske frigjøringsmonumentet, ofte kalt Russermonumentet, til minne om Den røde armés innsats for frigjøringen i oktober 1944?

3.	Neil Armstrong satt sine bein på månen søndag 20. juli 1969. Hva het romfartøyet (inkludert nummeret)?

4.	Hvilken ulykke skjedde ved Stureterminalen i Øygarden 8. november 2018?

5.	Sophie Matlary skrev 24. juni en debattinnlegg i Klassekampen under tittelen «Mye å lære av Ungarn» som har vakt oppsikt. Med hvilket politisk verv signerte hun?

6.	Mellom hvilke to dalfører ligger naturparken Langedrag?

7.	Hvilket slektsforhold er det mellom de to medlemmene av den svenske duoen First Aid Kit?

8.	Hva slags våpen brukte David for å felle Goliat i fortellingen fra Det gamle testamentet?

9.	Hva heter den franske filmen fra 2001 som handler om Amelie (spilt av Audrey Tautou) fra Paris som lever for å hjelpe folk rundt seg?

Den 13. juli fyller forfatter, bilde­kunstner og illustratør Iben Sandemose 75 år. Siden 1980 har hun hatt en rekke utstillinger, utsmykkings- og illustrasjonsoppdrag, men er nok mest kjent for sine bildebøker og sin årlige kalender.

«Kort, Katt & Genever» ble i 1984 kåret til årets vakreste bok ved Bokmessa i Leipzig, siden har det blitt mange priser. Sandemose har en særegen komikk, og hennes karakteristiske tegnestil kjennetegnes av klare pennestreker med innslag av få, sterke farger. Naive figurer og fabeldyr går igjen på tvers av sjangre.

 og farmor (2002–2010) er skrevet for de yngste, men hun har også tatt opp alvorlige temaer som døden for barn i «Englepels» (1995). Den boka er dramatisert for teater to ganger. Også voksenboka «Ringeren & Notre Madame» (1994) ble en teaterforestilling i 1995 der Sandemose hadde scenografi og kostymedesign.

 ut flere biografisk baserte bøker. «Det vokser ikke hvitløk på Skillebekk» (1987) tar utgangspunkt i egne barndomsminner, mens farens oppvekst preger «Ugler i Sandermosen» (1999), en lite smigrende bildebiografi om farfaren Aksel Sandemose.

Særpreget bildekunstner

Torill Nustad, Cathrine Linn Kristiansen, Synne Holan, Jannicke Bain, Unni Rustad

Ellen Aanesen var landets første kvinnelige filmfotograf, og ansatt i NRK i 48 år. Hun var uredd, klok og solidarisk med folk som slåss for en bedre verden, og medlem i AKP m-l og Kvinnefronten. Det var mye å lære av Ellens viktige dokumentarer om forfølgelsen av taterne, tuberkulosens historie, arbeidsløses forening i 30-åra, internasjonal handel med kvinner, boligspekulanter, enslige mødres situasjon, kvinners kamp mot porno og prostitusjon, og ikke minst abortkampen.

Hun intervjua kvinner om erfaringene i abortnemndene, og dokumenterte kampen for sjølbestemt abort. Så skrev hun boka som er en milepæl i norsk kvinnehistorie – «

», doktor – Fra 3 års fengsel til selvbestemt abort».

til å dokumentere den nye kvinnebevegelsen, og var redaktør for boka «Vi var mange. Kvinneaktivister fra 70-tallet forteller». Hun har vært med på å samle historiene til medlemmer av Kvinnefronten som legges ut på 

Så lenge nemndene finnes, slipper ikke Ellen abortsaken. Hun følger med på det som skjer, skaffer seg ny kunnskap, og gjør alle klokere gjennom innlegg i avisa og på møter. Hun stiller opp når hun blir spurt, er raus med støtte og oppmuntring, og minner oss på betydningen av samarbeid i kampen for målet langt der framme – alle kvinners frigjøring. Ellen Aanesen er et viktig forbilde for flere generasjoner, hun holder historia levende, og heier på ungdommen. Hun er en av dem dagens kvinneaktivister står på skuldrene til.

. Derfor fikk hun alle slags mennesker til å snakke når hun gjorde dokumentarene sine, og derfor har hun også mange venner i alle aldre. Hun er gjestfri og inkluderende, og du behøver ikke være enig i alt hun står for for å bli invitert til suppekvelder, diskusjoner, hyttetur eller fest. Datter Anna og barnebarna Katti og Elmer bor i første etasje i huset på Ekeberg, de drar på ferie på Ågerøya sammen, og venner og venners venner er gjerne inkludert. Ellen er ekstramor til mange og ekstra bestemor til enda flere. Hun passer på vennene sine, det er alltid god mat å få, hun er lett å be med på tur, og du kan snakke med henne om hva som helst.

Hun bryr seg om folk og om verden, følger med, reiser, leser, studerer og samler kunnskap om hvordan verden er skrudd sammen og hvordan vi lever livene våre. Dessuten har Ellen en strålende sans for humor og er befriende ujålete. For ei dame. Gratulerer med 80-årsdagen 17. juli, Ellen!

Historieforvalter

©NTB

Seilskuta «Restauration» forlot Stavanger 4. juli 1825 med 52 norske utvandrere om bord. De fleste av dem var bønder med tilknytning til haugianer- og kvekerbevegelsen. Da skipet ankom New York tre måneder seinere, var de blitt 53, ettersom et barn var født under overfarten.

I New York ble følget mottatt av utvandrerpioneren Cleng Peerson fra Tysvær, som hadde reist i forveien og ordnet med kjøp av jord til de norske nybyggerne. Reisa med «Restauration» regnes som begynnelsen på den norske emigrasjonen til Nord-Amerika på 1800-tallet.

I århundrets annen halvdel reiste mellom 5000 og 30.000 nordmenn over havet årlig. Totalt skal cirka 900.000 nordmenn ha utvandret til USA og Canada.

Fredag

De nære ting

I dag omtales den minste ting som et traume. Hva kan jeg si til ei tenåringsjente som diagnostiserer seg selv?

Jeg har dårlig tid og vil bare ut døra. Er det viktig at barnet kler på seg selv?

Bør sonen vår greiast ut for ADHD? Forfattaren svarar.

På sparket

Sofie Grøntvedt Railo forlot kontorjobben for å sanke spiselige vekster.

Det starter med å blåse bobler og slutter med livredning.

Eirik Juel måtte rømme fra Mandal for å finne seg selv. Nå er han tilbake for å kle byen i regnbuefarger.

Aktuelt

Kroppens uløste mysterier

Lunsjtips fra The Hamptons

Parfymert president

Ukas kviss

Nesevis: Heter det «nesehorn» eller «neshorn»?

PITBULL: Hvordan stiller mange av hans fans på konsert?

Hello, I’m Dolly: Hvilken sang av Dolly Parton starter med «Your beauty is …»?

Navn

Iben Sandemose jubilerer.

Ellen Aanesen er en utrettelig aktivist, forfatter, redaktør, mormor, og alle venners venn.

Da de første nordmennene dro til USA.

I dag omtales den minste ting som et traume. Hva kan jeg si til ei tenårings­jente som diagnos­ti­serer seg selv?

Jeg har dårlig tid og vil bare ut døra. Er det viktig at barnet kler på seg selv?

Bør sonen vår greiast ut for ADHD? Forfat­taren svarar.

Sofie Grøntvedt Railo forlot kontor­jobben for å sanke spiselige vekster.

Det starter med å blåse bobler og slutter med livredning.

Eirik Juel måtte rømme fra Mandal for å finne seg selv. Nå er han tilbake for å kle byen i regnbue­farger.

Kroppens uløste mysterier

Lunsjtips fra The Hamptons

Parfymert president

Nesevis: Heter det «nesehorn» eller «neshorn»?

PITBULL: Hvordan stiller ­mange av hans fans på konsert?

Hello, I’m Dolly: Hvilken sang av Dolly Parton starter med «Your beauty is …»?

Iben Sandemose jubilerer.

Ellen Aanesen er en utrettelig aktivist, forfatter, redaktør, mormor, og alle venners venn.

Da de første nordmen­nene dro til USA.

I dag omtales den minste ting som et traume. Hva kan jeg si til ei tenåringsjente som diagnostiserer seg selv?

Bør sonen vår greiast ut for ADHD? Forfattaren svarar.

Sofie Grøntvedt Railo forlot kontorjobben for å sanke spiselige vekster.

Eirik Juel måtte rømme fra Mandal for å finne seg selv. Nå er han tilbake for å kle byen i regnbuefarger.

PITBULL: Hvordan stiller mange av hans fans på konsert?

Da de første nordmennene dro til USA.