Leder

Rettferdige streikekrav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger. Det er det streiken handler om. Økt kjøpekraft og trygghet ved sykdom.

«Det går an å be Nav jobbe raskere for arbeidsgivere også.»

Det er konflikten om sykelønn som er mest steil. I Norge tar staten regningen for sykmeldte. For rundt 70 prosent av sykepengetilfellene betaler arbeidsgiver lønn som vanlig og får tilbake pengene fra Nav i etterkant. Ansatte som ikke får forskuttert sykepenger fra arbeidsgiver, må vente på utbetaling fra Nav. Det kan ta både uker og måneder, noe som er særlig vanskelig for lavtlønte. I frontfaget, altså forhandlingene i industrien som danner ramme for andre oppgjør, ble partene enige om forskuttering av sykepenger i fire måneder. Da ansatte i hoteller og restauranter stilte samme krav kort tid etter, fikk de likevel bastant nei.

Arbeidsgiversida skyver mindre bedrifter foran seg og hevder de ikke har råd til å legge ut for sykepenger. Store hotellkjeder har større økonomi og kan lettere takle ventetida på Nav-refusjon enn mindre bedrifter. Det er likevel åpenbart at en bedrift, uansett størrelse, vil tåle ventetida på Nav-refusjon langt bedre enn en enkelt, sykemeldt ansatt. Regningene forsvinner ikke selv om du blir syk, og for mange kan situasjonen bli prekær. Derfor er det et rettferdig krav som stilles av de streikende. NHOs forslag om at partene sammen burde presse på Nav for å få ned ventetida på sykepenger, kan dessuten følges opp selv om kravet innfris. Det går an å be Nav jobbe raskere for arbeidsgivere også.

Leder

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.