Da USA kom ut av den kalde krigen som eneste hegemon i en unipolar verden, var det ikke bare en geopolitisk seier. Det var også seier i den globale kampen om ideer. Den relative suksessen til vestlige styringssystemer og kapitalisme var overbevisende, og ble idealer folk flest strevde etter. Men det varte ikke lenge. Vestlig kapitalisme fikk en legitimitetskrise under finanskrisa i 2008. Med Kinas framvekst, fikk USA en likestilt konkurrent i militærmakt, økonomi og teknologi. Ikke minst representerer Kina en helt egen økonomisk modell, som nå rivaliserer vestlig kapitalisme. Den globale idékampen er åpnet igjen.

«Den globale idékampen er åpnet igjen.»

Kina er klar over dette. I utallige skriv, bøker, nettvideoer og blogginnlegg oversatt til alle verdens språk, fremmer Kina sine egne ideer om økonomisk vekst, handel, økologi og global sikkerhet. Mange av konseptene, som Xi Jinpings tanker om økosivilisasjon og Det globale sikkerhetsinitiativet virker fortsatt uferdige, og har sikkert mange uløste motsetninger. Men det er i det minste ideer og visjoner for en bedre verden. Det USA-ledede vesten har derimot ikke sine egne ideer og visjoner for den nye verdenen. USA lener seg heller på militærmakt og økonomisk tvang. Ifølge forskningsinstituttet Sipri sto Nato i fjor for over 55 prosent av verdens militærutgifter. Med Trumps enorme militærbudsjett, og Europas opprustning, vil dette tallet sannsynligvis være enda høyere neste år.

For et par uker siden innviet Kina Den internasjonale organisasjonen for mekling i Hongkong. Organisasjonen er uferdig, men en begynnelse på noe som kan bli et betydelig skifte i global konfliktmekling. Hele 32 land fra Latin-Amerika, Sørøst-Asia og Europa deltok på lanseringen. Organisasjonen vil ha et sterkt fokus på kommersielle konflikter, og ser ut til å søke deltakelse først og fremst fra land i det globale sør. Vestens nesten eksklusive satsing på militærmakt og økonomisk tvang, vinner ikke nødvendigvis fram i fraværet av en positiv visjon. Verden består i dag av flere mellomstore makter, som Brasil, India, Indonesia, Mexico, Tyrkia, Sør-Afrika og Saudi-Arabia, med stadig sterkere vilje og realpolitisk evne til å stå opp mot imperialistiske forsøk på kontroll.