Gustav Gillund

#fff

I møte med et vanskelig arbeidsmarked og økte sosiale forskjeller har Kinas generasjon Z utviklet en historisk besettelse for en epoke de eldre generasjonene for lengst har fortrengt: kulturrevolusjonen.

På internett har de nemlig gjenoppdaget Feng Xiaogangs «Youth» – en kontroversiell film fra 2017, som følger en militær kunstgruppe bestående for det meste av attraktive og idealistiske unge menn og kvinner, og dramaet de opplever seg imellom.

Handlingen utspiller seg på 1970-tallet. I bakgrunnen raser Mao Zedongs katastrofale kulturrevolusjon, som brakte politisk uro og vold til Kina og resulterte i at flere hundre tusen mistet livet. Denne virkeligheten er den «røde eliten» i Fengs film godt skjermet fra.

Fengs «Youth» var svært kontroversiell i Kina. Myndighetene ønsket først ikke at den skulle vises på kino, men filmskaperen klarte å diskutere seg fram til en generell distribusjon av filmen, og i 2017 ble den en av årets mest sette.

Nå har diskusjonen blusset opp igjen, etter at filmbloggeren «La oss snakke film» forrige uke publiserte en nesten to timer lang videoanalyse av filmen, fordelt i tre videoessays. Der påstår bloggeren at «Youth» egentlig er et slags kjærlighetsbrev til Wang Hongwen, det yngste medlemmet i den såkalte «Firerbanden».

Firerbanden var en fraksjon innad i kommunistpartiet som kom til makta under kulturrevolusjonen, og som seinere ble arrestert og fengslet på grunn av ansvaret de hadde for mange av de politiske feilene begått under kulturrevolusjonen.

Bloggeren hevder at Feng, en av Kinas mest berømte filmregissører, imidlertid ønsker å utfordre den offisielle versjonen av historien om kulturrevolusjonen som Kinas unge er blitt fortalt og vise at denne ikke alltid stemmer.

Youth er toppunktet av det jeg kaller «kulturrevolusjons-core».

En kontroversiell film fra 2017 får Kinas ungdom til å stille nye spørsmål

Katarina Poensgen

Før helga publiserte Trump-administrasjonen i USA en ny nasjonal sikkerhetsstrategi. Blant tiltakene de foreslår, er økt militært nærvær i Latin-Amerika og Karibia.

I den nye sikkerhetsstrategien står det spesifikt at USA ønsker å gjeninnføre Monroe-doktrinen fra 1823. Doktrinen slår fast «USAs prinsipp om at ingen eksterne stormakter skal få innflytelse i Amerika».

1800-tallets Monroe-doktrine gikk ut på å kaste ut europeerne. Nå er det derimot kinesernes innflytelse i regionen som USA ønsker fjerne.

Men kan de klare det? Ikke om vi skal tro Latin-Amerika-forsker Vegard Bye. Han har nylig tilbrakt tre uker i Kina og arbeider for tida med en bok om kampen mellom Kina og USA om tilgang på mineralene og teknologien som skal brukes i det grønne skiftet.

– Det er for seint, slår han fast på telefon til Klassekampen.

Kina er allerede Latin-Amerikas nest største handelspartner, og handelen vokser: I 2024 beløp den seg til 518 milliarder dollar. Latin-Amerika leverer viktige landbruksvarer, kritiske mineraler og energiråvarer som dekker Kinas industrielle behov, mens Kina forsyner Latin-Amerika med elektronikk, industrimaskiner og forbruksvarer.

For å illustrere hvor avhengige Latin-Amerika er av handelen med Kina, peker Bye på Bolivia, som sitter på de største forekomstene i verden av litium, som blant annet brukes til å lage batterier. Målet til Bolivia er å komme seg oppover i verdikjeden og produsere disse batteriene selv. Da er de ifølge Bye helt avhengige av Kina.

– Det er bare Kina som har teknologien til det, sier Bye.

Dette er det mest dramatiske og radikale USA har holdt på med i Latin-Amerika siden president Reagan.

USA vil presse Kina ut av Latin-Amerika

#000

Kunstig intelligens er på kort tid blitt en del av mange sin hverdag. Måten den brukes på, er stort sett ved at man gir den en ordre, også kjent som en 

. Den kunstige intelligensen baserer seg på informasjonen du legger inn, enten det et utklipp av en e-post du vil at den skal finpusse, eller et bilde av deg selv som du gjerne vil gjøre litt vakrere. Kommandolinja er klar – du styrer hvilke data den får og hva den skal gjøre med dem.

Men hva skjer om det hele snus på hodet? Hva om det ikke lengre bare er du som 

den kunstige intelligensen, men den som prompter deg? Og hva skjer om du ikke lenger bestemmer hvilken informasjon den får se på, og hva den gjør med informasjonen?

Det føles kanskje ut som en dystopisk framtidsprofeti, men ifølge Udbhav Tiwari er denne virkeligheten i ferd med å bli en realitet – om tekgigantene får viljen sin.

Tiwari er visepresident i Signalstiftelsen, som står bak den populære krypterte meldingstjenesten Signal. I et videointervju med Klassekampen advarer han om de såkalte «KI-agentene» som utvikles av de store tek-selskapene.

– De lanserer nå systemer som både analyserer informasjon for oss, og tar beslutninger for oss. Brukeren vil få en 

, og alt den trenger å gjøre er å akseptere eller avslå, forklarer Tiwari.

Utviklingen er ifølge Tiwari ikke bare eksistensiell trussel for private meldingstjenester som Signal: De eroderer også menneskelig handlekraft og autonomi.

Bakteppet for utviklingen er at de store KI-selskapene strever med å gjøre selskapene sine lønnsomme. Derfor forsøker de stadig å lansere nye tjenester, som de håper skal bringe ekstra inntekt. En av disse tjenestene er såkalte «KI-agenter», en slags digital sekretær som skal hjelpe deg med å administrere livet ditt.

Se for eksempel for deg at du planlegger en middag med en venn.

Disse systemene er en eksistensiell trussel

Advarer mot «KI-agenter»

Det blir noen harde vintermåneder for de ukrainske forsvarsstyrkene. Russlands soldater er på frammarsj øst i landet og kan snart ha kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Deretter vil de fortsette videre vestover og nordover.

Samtidig kan Ukraina snart måtte bruke geværkulene med nøysomhet. Det krigstrette landet er nemlig snart tom for penger til ammunisjon.

I Brussel har europeiske ledere de siste ukene vært i intens debatt om hva de skal gjøre med Ukrainas enorme budsjettunderskudd. De ønsker at Ukraina skal slåss videre, og de fleste europeiske land har avvist den USA-ledede innsatsen for fredsforhandlinger. Selv nekter de å ha noen direkte diplomatisk kontakt med Putin. De frykter det vil bli kostbart for Europa om Ukraina må inngå kompromiss med Russland.

EUs toppledere sparer ikke på sin retoriske støtte til de ukrainske soldatene som ofrer seg på frontlinja. Men samtidig nekter de å bistå dem finansielt. I stedet velger de å peke på hverandre i et absurd skyldspill som kan komme til å bli meget kostbart for Ukraina.

Ukraina brenner nå rundt 63 milliarder dollar i året på krigen. Ifølge IMF kommer dette tallet til øke støtt til hele 136 milliarder i løpet av de neste fire årene.

Som løsning på dette har EU-kommisjonen foreslått et såkalt «reparasjonsfond», som det skal låne til Ukraina. Det er et ekstremt risikofylt lån – Ukrainas økonomi er knust av krigen, og det er en sjanse for at de aldri vil klare å betale tilbake. Lånet må derfor ha en solid garanti. Den er det imidlertid ingen av EU-landene som ønsker å stå for.

EU-kommisjonen har derfor lagt en kontroversiell plan: nemlig å bruke Russlands fryste valutareserver i Europa som garanti. Dette er penger som ble fryst som del av sanksjonene etter invasjonen i 2022. Disse pengene befinner seg i belgiske banker.

Planen har imidlertid to store problemer. For det første er en slik «kapring» av utenlandske eiendeler juridisk kontroversielt. Og dersom Russland og Ukraina blir enige om en fredsavtale, vil Belgia mest sannsynlig måtte gi ifra seg eiendelene.

Europeerne vil at ukrainske soldater skal fortsette å dø ­i en krig som de framstiller som sin egen.

Europa har ingen plan for fred – men vil ikke ta regninga for videre krig

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

Ukraina har vært gjennom noen dramatiske uker. Russland har trappet opp bombingen og hevder nå å ha tatt full kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Samtidig har USA intensivert sitt forsøk på å finne fram til en avtale som kan få slutt på krigen.

Det første forslaget til en avtale, utformet av USAs spesialutsending Steve Witkoff sammen med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev, la opp til at Ukraina måtte gi opp 20 prosent av sitt territorium, love å ikke bli med i Nato og akseptere begrensninger på hærstørrelsen sin.

Ukrainas allierte i Europa nektet å godta forslaget. De avviste Russlands krav og kom isteden med et motforslag som var totalt uakseptabelt for Russland.

Almut Rochowanski, fredsforsker og stipendiat ved Quincy Institute of International Statecraft, mener dette også var hele poenget. Hun ser på motforslaget som en «giftig pille» – altså at den var ment for å sabotere fredsforhandlingene.

– Avtalen ble formulert på en slik måte at det var garantert at den ville bli avslått av Russland. De sendte den ikke til Russland engang, men til USA, sier Rochowanski til Klassekampen på telefon fra Bulgaria.

Nå har Europa blitt satt på sidelinja, mens Ukraina og USA forhandler videre aleine. I går var Witkoff i Moskva for å diskutere et nytt forslag til en avtale med Vladimir Putin.

Rochowanski er nådeløs i sin dom over Europas rolle. Hun tror rett og slett at de europeiske lederne 

– De er redde for å miste status, sier hun.

Når europeiske diplomater er på møter i verden, så oppfører de seg som om de er sjefen.

Refser Europas spill i Ukraina

EU gir etter for press fra tek-industrien. En ny lovpakke fra unionen legger opp til å fjerne mye av den eksisterende reguleringen av tek-selskapers virksomhet i Europa. Dette er reguleringer som fram til nå har satt en global standard for beskyttelse av folks privatliv og digitale rettigheter.

Endringene kommer etter flere måneder med intenst press fra industrien om å fjerne restriksjoner på digitale tjenester og brukerdata.

Lobbygruppa CCIA Europe, som blant annet representerer Alphabet, Meta og Apple, mener forslaget er positivt og forventer flere «modige handlinger».

Den østerrikske juristen og internettaktivisten Max Schrems advarer derimot i en presseuttalelse om at den foreslåtte lovpakka gir disse selskapene fri tilgang til sensitiv persondata og til og med lar dem få søke og hente ut data lagret lokalt på folks mobiltelefoner og datamaskiner.

«Disse endringene skjedde uten skikkelige prosedyrer og er ikke basert på bevis, men snarere på frykt og påstander fra industrien», skriver Schrems.

EU-kommisjonen hevder at den nye lovpakka vil gjøre EU mer konkurransedyktig, og at det vil bli mindre papirarbeid for europeiske selskaper.

Den blir ansett som en del av et forsøk fra EU på å dyrke fram sine egne tek-giganter for å kunne ta opp kampen med Kina og USA.

«Europa har så langt ikke høstet det fulle utbyttet av den digitale revolusjonen», sa EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.

EU har kapitulert for tek-gigantene

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

«Hvis noe skjer med Taiwan, så kan det innebære en eksistensiell trussel for Japan».

Det sa den ferske japanske statsministeren Sanae Takaichi til landets parlament fredag 7. november.

Uttalelsen har skapt et enormt sinne i Kina – og kraftige reaksjoner fra myndighetene i Beijing. Det kinesiske utenriksdepartementet har utstedt reiseadvarsler til Japan, og kystvakta har begynt å patruljere langs Diaoyu/Senkaku-øyene, som Kina og Japan har en territoriell disputt over.

Noen flyselskap gjorde det til og med gratis å returnere flybilletter til Japan, og i helga ble over 490.000 billetter fra Kina til Japan returnert.

«Den som våger å utfordre Kinas røde linje, vil møte et resolutt slag og bli knust av en stålmur smidd av over 1,4 milliarder kinesere», skrev det kinesisk UD i sosiale medier.

Den diplomatiske krisa er mest sannsynlig bare starten på det som vil bli noen turbulente år for Kina og Japan.

Taiwan, som har det offisielle navnet Republikken Kina, er en selvstyrt øy som ble splittet fra fastlands-Kina etter at kommunistene seiret i den kinesiske borgerkrigen i 1949.

Beijing har alltid hatt som mål at Taiwan skal forenes med fastlandet.

Japanske høyrekrefter er midt i et forsøk på å rive løs lenkene fra den pasifistiske grunnloven for å bli en stor militærmakt.

Hva har Japans nye statsminister gjort for å egge på seg hele Kina?

Kina og Russland kan legge ned veto når FNs sikkerhetsråd skal stemme over et resolusjonsforslag fra USA om en internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza.

USA vil ikke selv sende ­soldater til Gaza og ønsker at styrken skal fylles av arabiske land. Disse krever imidlertid at den får FN-mandat.

Nå har USA lagt fram et resolusjonsforslag for Sikkerhetsrådet. Forslaget innebærer også opprettelsen av et såkalt «Fredsråd» – en midlertidig regjering som skal ha overoppsyn med stabiliseringsstyrken.

Rådet skal ifølge Trumps plan ledes av ham selv og britenes tidligere statsminister Tony Blair.

Men diplomater involvert i forhandlingene sier til nyhetsbyrået AP at Russland og Kina, som begge har vetorett i Sikkerhetsrådet, krever at USA stryker punktene om «Fredsrådet» før de gir sin velsignelse til resolusjonen.

Både Kina og Russland støtter ideen om en stabiliseringsstyrke. De vil bare ikke at den skal styres av Trumps «Fredsråd» – men i stedet rapporterer direkte til Sikkerhetsrådet.

Flere arabiske og kinesiske diplomater har ifølge AP også uttrykt at det er for lite informasjon om hvordan «Fredsrådet» skal operere og hvem som skal lede det. De er også bekymret over at resolusjonsforslaget er utydelig når det kommer til etableringen av en palestinsk stat.

I det siste forslaget, som sirkulerte i går, står det at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) på sikt kan få en rolle i styringen av Gaza. Dette krever imidlertid at de først har gjennomført et «reformprogram», og at «gjenoppbyggingen av Gaza har hatt framgang».

Forsøk på å spre misnøye skaper alvorlige konsekvenser for palestinere i Gaza.

Trumps Gaza-plan møter motbør i FN

Eirik Grasaas-Stavenes

Ole Øyvind Sand Holth

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles? 

Klokka ett om natta 9. mai 2013 sendte Ehud Barak, tidligere statsminister i Israel, en hastemelding til den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

«Er du våken? Hvis ja, ring meg», skrev Barak i e-posten.

De hadde deretter en samtale, som Barak i en oppfølgings-e-post ba Epstein om å holde privat. Det skal ha dreid seg om en planlagt tur til Moskva, der Barak håpet å ordne et møte med president Vladimir Putin.

«Jeg synes du bør la Putin vite at du vil være i Moskva. Se om han ønsker privat tid», skrev Epstein i en av e-postene til Barak.

Målet med møtet skal ha vært å overbevise den russiske presidenten om å fjerne den syriske diktatoren Bashar al-Assad fra makta.

Dette kommer fram i en avsløring fra nettstedet Drop Site News, som har gått gjennom tusenvis av e-postene til Barak. Barak dukker også opp i flere av de 20.000 e-postene knyttet Epstein som onsdag ble frigjort av den amerikanske kongressen. Han er der i celebert selskap av folk som Donald Trump, Elon Musk, Peter Thiel og Mohamad bin-Salman – samt norske toppolitikere og diplomater som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

Mye av mediedekningen har dreid seg om at Epstein var en dømt seksualforbryter. Den har også stilt spørsmål ved at hans nettverk ikke distanserte seg tydeligere fra den kontroversielle playboyen. Men de nye dokumentene viser at Epstein også var en globalpolitisk aktør med stor innflytelse verden over.

Og mest påfallende er hans samspill med mektige politikere og etterretningsoffiserer fra ett land, nemlig Israel.

Dette er kanskje nyheter, men det er absolutt ingenting overraskende eller sjokkerende ved det.

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Europa står i en skvis. På den ene siden trues kontinentets økonomiske modell av USAs tollmurer. På den andre siden gjør Kinas overlegne produksjonsmakt det nesten umulig å konkurrere på elbiler og fornybar energi – industriene som skulle drive europeisk vekst inn i framtida.

Samtidig har Russlands invasjon av Ukraina sendt kontinentet inn i et kostbart opprustningskappløp.

I en slik situasjon, der stormaktene strammer grepet, hva tenker og gjør Norges utenriksminister? Jo, han ser østover.

– Jeg tror det er lurt av europeiske land å styrke samarbeidet med Kina, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide til Klassekampen på telefon fra Beijing, kort tid etter et møte med hans kinesiske kollega Wang Yi.

Eide forteller at Norge allerede nå har identifisert en rekke områder for utvidet samarbeid med Kina.

– Sjømateksporten går som det griner, Wang Yi påsto til og med at han likte geitosten han fikk av meg! sier Eide entusiastisk og viser til Norges innsats for å skape et marked for norske meieriprodukter i Kina.

Det er store ulikheter i europeiske lands syn på Kina. Mens de baltiske landene og EU-kommisjonen ofte stiller seg bak USAs fiendtlige retorikk mot Kina, tar store land som Tyskland og Frankrike ofte en mer pragmatisk holdning.

Andre land igjen, deriblant Spania og Ungarn, har tatt det som ofte omtales som en «sving mot Kina». Spania har aktivt oppsøkt et tettere forhold med den østlige kjempen innenfor investeringer, handel og teknologi.

Barth Eide vil ha mer samarbeid med Kina

Knut Gjerseth-Olsen

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Warszawa, fredag 17. oktober 2025. Volodymyr Zhuravlyov reiser seg fra tiltalebenken. Den 46 år gamle ukrainske hobbydykkeren, iført hettegenser og svart jakke, folder nevene og fester blikket på dommer Dariusz Łubowski, som kikker opp over PC-skjermen sin.

«For det første, Herr Zhuravlyov, er du … » sier dommeren og lar spenningen henge i lufta i et par sekunder:

Zhuravlyov nikker til dommeren og mumler et «takk». Forsvareren, som sitter foran ham, snur seg raskt og sier at han kan sette seg nå.

Så begynner dommeren å forklare hvorfor Zhuravlyov, som er mistenkt for å ha dykket til havets bunn og sprengt i filler en gassledning verdt milliarder, 

Ordene som faller inne i tingretten i den polske hovedstaden, skal snart ryste et helt kontinent. Stemningen blir ikke bedre av at Polens statsminister Donald Tusk like etter at kjennelsen er avsagt, rykker ut og forsvarer beslutningen til dommer Łubowski:

«Det er absolutt ikke i Polens interesse å utlevere denne borgeren til et fremmed land», sier Tusk.

Etter tre års etterforskning av en industrisabotasje av monumentale proporsjoner, stopper alt opp. Polen nekter å gi dem mannen de mener står bak det hele. Tyskland er blitt «et fremmed land».

Det er absolutt ikke i Polens ­interesse å utlevere denne ­borgeren til et fremmed land.

Spreng­ladningen som splittet Europa

Det er en krisebetont uke for europeiske diplomater.

En geoøkonomisk konflikt uten sidestykke har ført til en akutt mangel på halvledere som er avgjørende for europeisk bilindustri. Volkswagen og BMW har måtte kutte produksjonen og varsler nå om produksjonsstans.

Samtidig truer en enda større krise i horisonten: Kinas eksportrestriksjoner på sjeldne jordmetaller skal snart tre i kraft. Mens Donald Trump har greid å forhandle fram en utsettelse, var det i går fortsatt usikkert om dette også ville gjelde EU. 98 prosent av EUs forsyninger av sjeldne jordmetaller kommer fra Kina.

Forhandlingene pågikk for fullt i går. Resultatet vil bli en pekepinn på hvor alvorlig skvisen Europa befinner seg i, egentlig er.

Den første krisa først: I september tvang den nederlandske regjeringen til seg kontroll over den kinesisk-eide halvleder-giganten Nexperia, som har sitt hovedkvarter i landet.

Handlingen kom etter et enormt press fra USA om å gjøre noe med selskapets kinesiske lederskap.

Selskapets eier, Wingtech, havnet nemlig i fjor på USAs fryktede «Entity-list» – en liste over selskaper som forbys tilgang på amerikansk teknologi og annet samarbeid med amerikanske selskaper.

Nexperia er ikke selv på lista, men Trump-regjeringen har bestemt at selskap som eies mer enn 50 prosent av noen på lista, vil også bli utsatt for restriksjoner.

Verken pisken eller gulrota fungerer helt som de skal.

Denne uka vil vise hvor dårlig stilt Europa egentlig er

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Et langt og kleint håndavtrykk, stive skulderklapp og unnvikende blikk. Det var anspent stemning da Kinas president Xi Jinping og USAs president Donald Trump omsider møttes i Busan, Sør-Korea i går. Men da de to statslederne kom ut igjen fra møtet, etter å ha snakket sammen i én time og 40 minutter, var Trump i ekstase.

«På en skala fra en til ti har han gitt møtet en tolver», sa Trump.

Xi, som vanligvis er sjenert i møte med internasjonal presse, ble stille geleidet av Trump inn i en sort limousin før han kjørte videre til neste møte. Men han var tydeligvis like ekstatisk som Trump. Hjemme i Kina ble avisoverskriftene raskt farget av en optimisme over samtalen, som kom til å «bringe ro til USA og Kina, og verden».

Partene ble enige om en våpenhvile i handelskrigen, som har truet med å splitte verdensøkonomien. Men kanskje enda viktigere var det at Trump virket positiv til Xi sitt forslag om å ikke bare dvele ved en våpenhvile, men å utvide det økonomiske samarbeidet.

«Revitaliseringen og utviklingen av Kina står ikke i motsetning med president Trump sitt krav om å ‘gjøre Amerika stort igjen’», sa Xi i sitt åpningsinnlegg før møtet.

Bak lukkede dører skal han ha blitt mer spesifikk og tilbudt intet mindre enn et kinesisk-amerikansk industrielt samarbeid.

Hvis dette realiseres med konkrete avtaler de neste månedene, vil det si at USA letter på mange av restriksjonene mot Kina, som har vært grunnmuren i den amerikanske ­oppdemningspolitikken. Det vil åpne for ytterligere integrering av verdens to største økonomier.

I årevis har utenriksdebatten i USA vært preget av et behov for å bevise hvem som er mest konfronterende mot Kina.

Skal Xi Jinping virkelig hjelpe Donald Trump med å gjøre USA «great again»?

Den proisraelske lobbyorganisasjonen AIPAC, en av USAs mektigste lobbygrupper, er denne uka i Taiwan for å møte med Taiwans president Lai Ching-te.

Lederen av den selvstyrte øya sa under en bankett med AIPAC at «Israels bestemthet og kapasitet» til å forsvare «territoriet sitt» er en «verdifull modell for Taiwan».

– Vi står sammen på frontlinja mot autoritarianisme, beskytter vår levemåte og fundamentale verdier, sa han.

Under Lai har Taiwan søkt israelsk assistanse til å bygge ut forsvaret av øya og gitt økonomisk støtte til ulovlige bosettinger på Vestbredden.

Taiwan er i gang med å oppgradere sitt missilforsvar, og flere rapporter viser at systemet de bruker modelleres etter israelsk design.

Ifølge Intelligence Online har Lai i løpet av de siste ukene sendt en viseminister til Israel, som skal være en del av et skjult samarbeid om Taiwans missilforsvar.

Under talen til AIPAC sa Lai at han håpte at AIPAC kunne bistå Taiwan med våpenanskaffelser.

– Taiwan ønsker å hente inn nødvendige våpen og teknologi fra andre land for å styrke de generelle kampkapasitetene. Vi håper AIPAC kan gi Taiwan enda mer hjelp med dette, sa han under banketten.

Israels kapasitet til å forsvare territoriet sitt er en verdifull modell for Taiwan.

Taiwans president søker mot Israel

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Donald Trump er denne uka på intens diplomatisk rundtur i Asia. Søndag deltok den amerikanske presidenten på toppmøtet i Asean, samarbeidsorganisasjonen for land i Sørøst-Asia. Deretter gikk turen til Japan, før han i morgen reiser til Sør-Korea, for å delta i det årlige toppmøtet for Apec, en organisasjon for de 21 landene på begge sidene av Stillehavet.

Der skal Trump også møte med Kinas president Xi Jinping. Det blir de to ledernes første fysiske møte siden Trumps forrige presidentperiode.

Spenningen i Asia er høy: USA har lenge sett på regionen som avgjørende i maktoppgjøret med Kina. Men USAs innflytelse her står nå på vaklende bein. Supermakta har de siste årene blitt satt på sidelinja i nesten alle sektorer, utenom sikkerhet og forsvar. Og til og med her stiller mange observatører nå spørsmål ved hvor lenge USA kan beholde sin relevans.

Så hva kan Trump få til med sitt personlige oppmøte?

Trump fikk en ærefull velkomst på Asean-toppmøtet i Malaysia søndag. Likevel var det tydelig at den amerikanske presidenten ikke lenger spiller hovedrolla.

Singapores statsminister Lawrence Wong, som var til stede, sa i et intervju med Financial Times før møtet at de allerede er delvis inne i en «post-amerikansk verden». Han påpekte at Aseans intensjoner er det motsatte av Trumps: De ønsker å bevare frihandel og multilateralt samarbeid i en globalisert verden. Trump avskyr derimot multilateralisme, og hans agenda er forhandlinger basert på en diskriminerende og unilateral tollpolitikk.

Samtidig ønsker mange av Asean-landene å beholde USA som militær partner. Det er et effektivt forhandlingskort når de balanserer interesser med regionens stadig mer dominerende aktør, Kina.

I hælene på Trump følger hans forsvarsminister Pete Hegseth. Han har uttalt at den asiatiske Stillehavsregionen er hans «hovedteater», noe som vil være betryggende for land som har fryktet at USA trekker seg ut av regionen.

Hva står på spill når Trump turnerer Asia?

USA innførte forrige uke nye sanksjoner som var ment å treffe Russlands eksport av olje. Sanksjonene er såkalte sekundærsanksjoner: Alle som handler direkte med Russlands to største oljeprodusenter Rosneft og Lukoil, som står for rundt halvparten av Russlands oljeproduksjon, vil nå bli ekskludert fra USAs finansielle markeder og institusjoner.

Det er en høy pris å betale for store raffinerier med globale operasjoner.

Sanksjonene blir vidt ansett som USAs president Donald Trumps forsøk på å få India og Kina til å slutte å kjøpe russisk råolje. På fredag viste sanksjonene tegn til å bite fra seg.

I en presseuttalelse på fredag skrev eieren av Indias største raffineri, Reliance Industries, at de vil «rekalibrere» sin tilnærming til russisk råolje. Financial Times har snakket med en person i Kinas største oljeselskap, som på fredag kunne fortelle at Kina hadde pauset alle kjøp av russisk råolje.

Liang Lixiang, en forhandler ved kinesiske Jia Commodities, bekrefter dette til Klassekampen og viser til at prisene på markedet i Kina allerede har justert seg.

Når andre russiske oljeprodusenter har blitt truffet av liknende sanksjoner, har de greid å overleve gjennom å blant annet sette opp skallselskaper, bruke Russlands skyggeflåte og sette opp nye forsyningskjeder som det er vanskelig å holde oversikt over.

En britisk ekspert på sanksjonsunngåelse, som foretrekker å ikke si navnet sitt på grunn av sensitiviteten i saken, sier til Klassekampen at pausen i Kinas kjøp av russisk råolje til sjøs mest sannsynlig bare er midlertidig, mens kjøpere finner måter å omorganisere forsyningskjeden.

«Den mest brukte måten i regulatorisk unngåelse er å bruke mellomstasjoner. Kina vil også ha forberedt massive lagre», skriver han i en chattemelding.

Kina setter kjøp av russisk råolje på pause

Denne uka har sentralkomiteen i Det kinesiske kommunistpartiet offentliggjort sin 15. femårsplan siden Folkerepublikken Kina ble etablert. Femårsplanene setter både konkrete målsettinger for ulike sektorer i økonomien og formulerer mer overordnede strategiske prioriteringer for de neste fem årene.

Den nye planen viser et selvsikkert parti, som mener at de har satt alle pengene på vinnerhesten. De gir ingen tegn til å høre på formaninger fra Vesten om å endre utviklingsmodellen sin. Isteden vil Beijing tviholde på grepet de har om kritiske teknologier og strebe etter å identifisere framtidas teknologiske flaskehalser og sørge for at de blir ledende også der.

Samtidig vil de, som i forrige femårsplan, oppgradere landets industrielle motor, videreføre Kinas posisjon som verdens dominerende produksjonsmakt og jobbe videre for å styrke det indre markedet, sosial mobilitet, inntektsfordeling og sosialt sikkerhetsnett.

i verden bærer den kinesiske femårsplanen med seg viktig lærdom. Den viser at Kina forsøker å lede an i produksjonen av produkter med høy merverdi, uten å gi slipp på produksjonen av toastere og klær.

For utviklingsland som har håpet at de gradvis kan ta over produksjon av enkle produkter ettersom Kina beveger seg opp verdikjeden, blir dette tungt å svelge. På kort sikt blir det kanskje håpløst å konkurrere med den fryktede «Kina-prisen».

Landets satsing på automatisering vil også bidra til at produksjonskostnadene holdes lave, selv om kinesiske arbeidere krever mer ris i bollen. Fattige land som vil klatre i verdikjeden, må kanskje heller tenke ut hvordan man best kan utfylle Kinas industri, heller enn å konkurrere med den.

Det kan hende det samme gjelder Europa. EUs industrielle motor harker i forsøket på å holde tritt med Kina. Tollmurer letter på presset, men er neppe en langsiktig løsning. South China Morning Posts sjefkorrespondent i Europa, Finbarr Bermingham, mener EUs tenkemåte i årevis har bestått i å «konstruere løsninger på eksterne problemer og påtvinge orden i et kaotisk globalt bilde» – altså å forme verden slik at den passer EUs modell. Bermingham mener at EU ikke lenger makter dette og må nå «endre bane». Femårsplanen er spikeren på kista: Europeere må svelge stoltheten, slutte å tro at regionen kan endre Kina og heller vende snuten innover og klekke ut en plan for å tilpasse seg.

 på egen modell også ubehagelig. Som Jonathan Czin, tidligere CIA-analytiker og nå forsker for Brookings Institution, denne uka påpekte i podkasten Sinica, har Kina allerede knust en rekke forestillinger USA har hatt om seg selv og verden.

Et land styrt av et leninistisk kommunistparti skulle ikke klare å konkurrere med USAs åpne, frie og kreative samfunnsmodell på innovasjon. I realiteten har de kinesiske kommunistene greid å dyrke fram en av de mest kreative og innovative økonomiene i verden. Endringer i diplomatiet, reformer i utdannings- og eiendomssektoren og aksjonene mot tekoligarkene viser dessuten at systemet reagerer sensitivt på fallgruver og kan gjennomføre raske politiske endringer der det trengs. USA stanger i mellomtida imot de samme gamle veggene. Her holder det kanskje å vise til de militære truslene mot Venezuela.

Kinas modell er kommet for å bli

Knut Gjerseth Olsen

I Europa utspiller det seg i disse dager et drama som kan komme til å forandre kontinentets rolle i verdensøkonomien.

Det begynte da Nederland tirsdag forrige uke tvang til seg kontroll over den kinesisk-eide halvleder-giganten Nexperia, som har sitt hovedkvarter i landet.

Nederlandske myndigheter har forklart det ekstraordinære tiltaket med at europeisk økonomisk sikkerhet sto på spill. Men eksperter Klassekampen har snakket med, tror en vel så viktig årsak har vært press fra USA.

Kinesiske myndigheter er rasende og har svart med å strupe eksport fra Nexperias produksjonsenheter i Kina. En allerede haltende europeisk bilindustri, som er totalt avhengig av Nexperias halvledere, trues nå av en katastrofal stillstand.

Intense forhandlinger pågår nå mellom EU og Kina. Men eksperter advarer om at saken har større implikasjoner: Europa trenger en ny retning for å unngå å gå under i oppgjøret mellom USA og Kina.

Med hovedkvarter i Nijmegen og eierskap i Zhejiang er det ikke lett å avgjøre om halvleder-produsenten Nexperia er nederlandsk eller kinesisk.

Og for ikke lenge siden hadde det egentlig ikke så mye å si: Nexperia er et barn av globaliseringen.

Tidligere var selskapet bare en del av den Nederland-baserte halvlederprodusenten NXP. I 2016 bestemte ledelsen i NXP seg for å selge enheten som leverte halvledere til relativ enkel forbrukerelektronikk, hvor veksten hadde begynt å flate ut.

Dette var ikke en handling jeg tok lett på. Nexperias halv­ledere er brukt i nesten alt.

Europa og krigen om halvlederne

I løpet av den første uka av Iran-Israel-konflikten tidligere i år ble det skutt omtrent 800 missiler. Hver missil inneholdt mellom 20 og 30 kilogram sjeldne jordartmetaller. På en uke fordampet opptil 16 tonn med sjeldne jordarter, ifølge noen beregninger.

Fra 1. desember vil både Israel og Irans tilgang til disse jordartene være langt mer usikker. Kina, som står for 90 prosent av verdens ferdigprosesserte sjeldne jordarter, vil i sine nye eksportregler kreve at land som benytter seg av deres mineralimperium, sender en søknad til byråkrater i Beijing.

Nå sier de også at søknader fra selskap med militære som sluttkunde, vil bli automatisk avslått.

Hærfolk i Ukraina, Israels missilforsvar, og USAs forsvarsdepartement kjenner nå kniven på strupen. Med USA i spissen lover G7-landene drastisk handling for å gjøre seg selvforsynt med mineraler. Men ekspertene tror det kan ta flere år – kanskje til og med generasjoner.

 disse mineralene er ingen enkel sak. Det er en uhyre kompleks prosess, som inkluderer å separere råmaterialer til ulike bestanddeler og deretter transformere dem til oksider, metaller og legeringer.

Hvert eneste trinn i denne prosessen krever spesialiserte fasiliteter og arbeidsfolk. De siste to tiårene har slike kapasiteter blitt outsourcet til Kina. Det holder heller ikke bare å ha tilgang til mineralgruver: Skal man kunne prosessere jordartene, trengs det omfattende investering, teknologisk ekspertise og statlige reguleringer.

Å skape noe slikt tar tid. Kina brukte selv over 20 år på å bygge opp den kapasiteten de har i dag.

Å få disse verdikjedene hjem igjen til Vesten er «en enorm oppgave», uttaler Thomas Kruemmer, direktør i Ginger International Trade & Investment, som handler i sjeldne jordarter.

Den Kina-fokuserte skribenten og entreprenøren Arnaud Bertrand er enda mer pessimistisk. Han omtaler det som et «industrielt gap som ikke kan bli fylt ved å bare kaste penger på det» og som krever det et «komplett industrielt økosystem», inkludert utdanning for titusenvis av spesialiserte arbeidere, oppgradering av energiproduksjon, nye fabrikker og leverandører som kan tilby logistikk og tilføre komponenter til utvinningsprosessen.

Kina brukte over 20 år på å bygge opp den kapasiteten de har i dag

Gustav Gillund

Artikler

Var Firerbanden egentlig helter?

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Europa har ingen plan for fred – men vil ikke ta regninga for videre krig

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

Trumps Gaza-plan møter motbør i FN

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Denne uka vil vise hvor dårlig stilt Europa egentlig er

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Taiwan ønsker å styrke båndene til Israel med militært samarbeid, sa Taiwans president under møte med proisraelsk lobbyorganisasjon. Han omtalte også Israel som en «modell».

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kina setter kjøp av russisk råolje på pause

Bejings kompromissløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

Det Nederland-baserte selskapet Nexperia har plassert Europa i skuddlinja i kampen mellom USA og Kina.

USA har innsett viktigheten av å bli selvforsynt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Trump-regjeringen har endelig forstått at det er viktig å ha venner

Hu Xijin, tidligere redaktør av partiavisa Global Times vil at Kina skal få mer «frihet og toleranse» – for å få Vesten til å holde kjeft

Tekselskapene utfordrer Europas suverenitet, mener tidligere tek-konsulent

Sjakk matt, Trump?

Vender dollaren ryggen

Nasjonalisten Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige statsminister.

Donald Trump sier han har troa på ukrainsk seier. Mens noen feirer, mener andre at Europa er blitt rundlurt.

Donald Trumps oligarker kan ha sikret seg verdens mektigste algoritme, viser lekkede dokumenter.

Var Firer­banden egentlig helter?

Donald Trumps nye sikker­hets­stra­tegi legger opp til å gjenopp­rette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye super­verk­tøyet kan snart kontrol­lere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Europa har ingen plan for fred – men vil ikke ta regninga for videre krig

Forsker Almut Rochowan­ski mener europeiske stats­le­dere med vilje saboterer en freds­av­tale i Ukraina

EU-kom­mi­sjonen vil gi tek-­­selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

Trumps Gaza-plan møter motbør i FN

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-stats­mi­nister til felles?

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriks­mi­nister Espen Barth Eide

Etter­fors­kere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Denne uka vil vise hvor dårlig stilt Europa egentlig er

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdem­mings­po­litikk på hodet

Taiwan ønsker å styrke båndene til Israel med militært samarbeid, sa Taiwans president under møte med prois­raelsk lobby­or­ga­ni­sa­sjon. Han omtalte også Israel som en «modell».

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Kina setter kjøp av russisk råolje på pause

Bejings kompro­missløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

Det Nederland-baserte selskapet Nexperia har plassert Europa i skuddlinja i kampen mellom USA og Kina.

USA har innsett viktig­heten av å bli selv­for­synt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Trump-re­gje­ringen har endelig forstått at det er viktig å ha venner

Hu Xijin, tidligere redaktør av partiavisa Global Times vil at Kina skal få mer «frihet og toleranse» – for å få Vesten til å holde kjeft

Teksel­ska­pene utfordrer Europas suve­re­nitet, mener tidligere tek-konsulent

Sjakk matt, Trump?

Vender dollaren ryggen

Nasjo­na­listen Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige stats­mi­nister.

Donald Trump sier han har troa på ukrainsk seier. Mens noen feirer, mener andre at Europa er blitt rundlurt.

Donald Trumps oligarker kan ha sikret seg verdens mektigste algoritme, viser lekkede dokumenter.

Var Firerbanden egentlig helter?

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

En avtale mellom USA og Kina kan snu tiår med amerikansk oppdemmingspolitikk på hodet

Taiwan ønsker å styrke båndene til Israel med militært samarbeid, sa Taiwans president under møte med proisraelsk lobbyorganisasjon. Han omtalte også Israel som en «modell».

Bejings kompromissløse femårsplan bærer viktig lærdom for resten av verden.

USA har innsett viktigheten av å bli selvforsynt med sjeldne jordarter. Men veien fram er lang.

Trump-regjeringen har endelig forstått at det er viktig å ha venner

Tekselskapene utfordrer Europas suverenitet, mener tidligere tek-konsulent

Nasjonalisten Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige statsminister.