Gustav Gillund

Lee skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina

Donald Trump kalte seg nylig for «presidenten av Europa» etter å ha tvunget europeiske land til å gå med på en rekke avtaler som favoriserer USA. Denne selvtilliten tok Trump med seg da han denne uka fikk besøk av Sør-Koreas nyinnsatte ­president Lee Jae-myung.

Mens Trump pisket opp det ene uforsonlige kravet etter det andre, bare smilte Lee diplomatisk til kameraene. På bakrommet satser imidlertid Sør-Korea nå på en ny utenrikspolitisk doktrine, med langt mer motstand enn europeerne. Dermed sørger Lee for at Trump neppe får gjennomslag for sin kravstore politikk, og skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina.

 for USAs globale strategi. Landet huser flere av USAs største militærbaser i Asia, med til sammen nesten 25.000 amerikanske soldater. Sammen med andre allierte i Asia, som Japan og Filippinene, utgjør dermed Sør-Korea selve grunnmuren i USAs forsøk på oppdemming overfor Beijing.

Men nå har USA et sørkoreansk problem. Som en del av avtalen med Seoul kan USAs baser bare brukes til forsvar mot det Sør-Korea anser som sin største trussel, nemlig Nord-Korea.

I over to tiår har USA forsøkt å gi basene det de kaller «strategisk ­fleksibilitet». Det er Pentagon-­sjargong for å bruke basene til andre formål, som for eksempel avskrekking av Kina.

Under toppmøtet avslørte Trump at de nå ønsker å presse Sør-Korea til å overføre suverenitet over landområdene der de amerikanske basene står, til USA. Han sa at USA har «brukt mye penger på å bygge» og at «jeg hadde ønsket at vi ble kvitt leieforholdet og fikk eierskap over jordstykket».

Hvis basene blir underlagt amerikansk suverenitet, vil det ifølge James Minnich, professor ved Asia-Pacific Center of Security Studies i Honolulu, ikke bli mulig for Sør-Korea å hindre USA i å bruke basene som del av sin Kina-oppdemming.

Noe sånt er ikke Lee interessert i.Han har lenge advart om at sikkerhetssamarbeid med USA ikke lenger handler om Sør-Koreas sikkerhet, men at landet blir brukt som en brikke i USAs militære spill mot Kina. Han vil i stedet redusere behovet for sikkerhetssamarbeid med USA, og sier han ikke vil bli dratt inn i en krig om Taiwan. Lee ønsker et vennlig forhold med kineserne.

Slikt har gitt Lee merke­lapper som en naiv «Kina-due». Men Trumps stadige tolltrusler, diplomatiske provokasjoner og et nå åpenlyst forsøk på å faktisk vende alliansen med Sør-Korea mot Kina, er i ferd med å ta krafta ut av slike anklager.

Når venner ikke gidder mer

Christopher Olssøn

#fff

Europa bør ikke være en vasall, mener Kinas ambassadør Hou Yue

Hou Yue er en topptrent diplomat. Når vi treffer den kinesiske ambassadøren i hennes residens i Oslo sentrum, holder hun seg til offisielle talepunkter og bevarer ei profesjonell maske intervjuet gjennom. Det dukker likevel opp et forsiktig glis når Klassekampen trekker fram et bilde publisert av Det hvite hus etter denne ukas ­Ukraina-toppmøte i Washington.

Der sitter Donald Trump bak sin eikepult i Det ovale kontor, mens lederne fra Europas mektigste land sitter på små trestoler i en halvsirkel rundt den amerikanske presidenten. Kanskje illustrerer bildet noe av det vi har kommet hit for å spørre om: Nemlig hva Kina tenker om Europas rolle i en ny multipolar verden.

– Hvordan går det egentlig med det europeiske uavhengighetsprosjektet, tror du?

– Europeerne har snakket om autonomitet i mange år nå. Om de klarer å oppnå det, avhenger av Europa, sier ambassadøren smilende.

Og så siterer hun Jean Monnet, en av EUs grunnleggerne.

– Han sa at «Europa er skapt i krise, og det vil være løsningen på krisa». Strategisk autonomi betyr å ta uavhengige beslutninger basert på egne interesser, ikke å bøye seg for eksternt press.

2025 har vært et stort skifte for Europa. Da Donald Trump inntok på Det hvite hus med en radikal utenrikspolitisk agenda, slo det sprekker i den transatlantiske alliansen.

Mens Europa har blitt utsatt for en grenseløs flom av politiske, militære og økonomiske trusler fra sin nærmeste allierte, har Kina øynet en mulighet. På nyåret satte de i gang større sjarmoffensiv, der målet å trekke Europa vekk fra USA og nærmere Kina.

Hegemoni fører til nedgang, og krigføring fører til undergang.

– Europa bør ikke være en vasall

Det mye omtalte ekstraordinære Ukraina-møtet mellom Donald Trump, Volodymyr Zelenskyj og Europas ledere i Washington endte mandag uten noen skriftlige dokumenter eller forpliktelser. Den siste uka, der Trump også traff Vladimir Putin i Alaska, har likevel gitt mange en følelse av et visst gjennombrudd og bevegelse i en krigssituasjon som har stått i en farlig stampe siden 2022.

Aller mest positiv er Trump selv, som sier at hans diplomatiske innsats vil ende med en fredsavtale «innen uker, ikke måneder». Han peker ikke minst på utsiktene til et snarlig møte mellom Putin, Zelenskyj og seg selv som et viktig framskritt. Han får støtte av Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha, som sier at det lovede «framtidige trilaterale møtet» mellom Russland, USA og Ukraina kan bringe «et gjennombrudd» for freden.

Det gjenstår imidlertid mange hindre: fordeling av territorium, Ukrainas krav på sikkerhetsgarantier, framtida til Ukrainas militære styrker og Russlands forhold til Vesten. Kan slike utfordringer løses før eller under et eventuelt toppmøte? Eller er de uløselige og vil sørge for at krigen fortsetter i uoverskuelig framtid?

Almut Rochowanski er en mangeårig fredsaktivist i Øst-Europa og forsker ved det amerikanske Quincy Institute. Hun mener at Trump, på tross av sin uortodokse stil, spiller en konstruktiv rolle i diplomatiet som nå utspiller seg. Ikke minst mener hun at Trump bidrar til å kaste lys over det som for Ukraina og Europa er ubehagelige sannheter, «men som ikke lenger kan ignoreres».

I en analyse på X skriver hun at dette inkluderer at Russland har dominert på slagmarka siden slutten av 2023, og at Ukraina har blitt svakere over tid til tross for vestlig støtte. At man nå er villig til å innse dette, ser hun som hovedårsaken til at europeerne og Ukraina kan gå med på å droppe kravet om en ubetinget våpenhvile før fredssamtaler finner sted.

Samtalen har også blitt tvunget i retning av det hun kaller «rotårsaker til konflikten». Det inkluderer blant annet Russlands krav på en ny start i forholdet til Vesten og en ny europeisk sikkerhetsarkitektur, som tar bedre hensyn til Russlands sikkerhetsinteresser.

Dette er en samtale hun tror Europa tidligere ikke har ønsket å ha med Russland, men som de det nå blir tvunget til å delta i.

Det har vært ekte beveg­else – takket være Trump og de mili­tære realitetene på bakken.

Dette taler for og imot fred i Ukraina

#000

Forrige ukes toppmøte mellom Donald Trump og Vladimir Putin falt ikke i god jord i Europa. På lederplass beskrev Financial Times det hele som «en pinlig fiasko» og «en forferdelig feil».

Grunnen er at Trump har blitt enig med Putin om at den eneste måten å avslutte krigen i Ukraina på, er gjennom en fredsavtale. Han har dermed gått bort fra å presse Russland til en umiddelbar og ubetinget våpenhvile – den foretrukne løsningen blant ledere i Ukraina og Europa.

Men for Anatol Lieven, direktør for Eurasia-programmet ved Quincy Institute for Responsible Statecraft, var møtet slettes ikke en flause. Han mener det viste at Trump har forsonet seg med realiteten. I en analyse skriver han at «det ville vært fullstendig ulogisk» for Russland å gå med på våpenhvile «gitt situasjonen på slagmarka».

Han får støtte fra sin kollega og ekspert på europeisk sikkerhet Zachary Paikin.

– Vi er ikke i posisjon til å kreve en ubetinget overgivelse fra Russland, sier han på telefon fra Sveits.

Ifølge Lieven ses kravet om en ubetinget og umiddelbar våpenhvile fra Russland som et forsøk på å regruppere og styrke Ukrainas forsvar.

«At vestlige analytikere og europeiske regjeringer nekter å anerkjenne dette, avslører enten en manglende evne til å forstå åpenbare realiteter eller et ønske om at krigen skal fortsette på ubestemt tid i håp om at Russland til slutt vil godta de nåværende ukrainske fredsvilkårene», skriver han.

De ukrainske kravene som nå ligger på bordet, som russisk tilbaketrekning fra alle okkuperte ukrainske områder og ukrainsk Nato-medlemskap, er helt uakseptable for Russland, ifølge Lieven.

Trump har rett om fredsspørsmålet i Ukraina.

Et skritt i riktig retning?

Sigurd Arnekleiv Bækkelund

Det sier 25 år gamle Chanya Pansuwan på telefon fra Surin-provinsen i Thailand. Hun er én av 138.000 mennesker som er på flukt i Thailand etter at grensekonflikten med Kambodsja eskalerte torsdag morgen.

Da sendte Thailand F-16-fly inn i Kambodsjas luftrom. Thailand hevdet derimot at nabolandet først angrep thailandsk territorium med missiler.

Elleve sivile og én soldat er så langt drept, melder thailandske myndigheter. I Kambodsja er 4000 mennesker på flukt. Sistnevnte hadde ikke offentliggjort dødstall da avisa gikk i trykken fredag ettermiddag.

– Jeg tror flere kan komme til å dø, sier Pansuwan, som sammen med familien har søkt ly på en skole som myndighetene har tatt i bruk for å huse evakuerte.

– Mange har det verre, og noen har ikke oversikt hvor familien har reist enda. Det går ikke an å reise med offentlig transport nå – man må finne en bil med plass til familien. Det er et stort problem for noen.

Grensetvisten som har eskalert de siste dagene, er over hundre år gammel og stammer fra kolonitida. Kambodsja var, i likhet med Laos og Vietnam, underlagt fransk styre fra 1880-tallet inntil 1950-tallet, like før Vietnamkrigens utbrudd i 1957. Franskmennene forsøkte da å avklare grensene mot Thailand.

I en grenseavtale fra 1907 utvekslet de to regjeringene grenseterritorier. Men ikke alle grenser ble nøyaktig fastlagt: Fire områder, som blant annet omfatter det verdensarvlistede hindutempelet Preah Vihear, forble statsrettslig uklare.

Denne krigen er en forlengelse av politiske konflikter hos elitene på toppen, og det er vanlige folk som lider.

–Kan ikke tro at dette har gått så langt

I går møttes ledere fra EU og Kina til den årlige lederkonferansen mellom partene i Beijing.

I år er 50-årsjubileet for diplomatiske relasjoner mellom EU og Kina. Mange hadde ventet at det også skulle bli året der Beijing og Brussel kunne inngå et dypere partnerskap for å bygge europeisk industri og balansere ut USAs geopolitiske tyngde i Asia og Europa.

Da EU-parlamentets president Antonio Costa og kommisjonspresident Ursula von der Leyen møtte Kinas president Xi Jinping og statsminister Li Qiang i Beijing, sto stridstemaene i kø.

Bare uker tidligere hadde EU innført sanksjoner mot kinesiske banker, som EU anklager for å bryte med Europas handelsboikott mot Russland.

Og bare noen uker før det, innførte EU restriksjoner mot import av kinesiskprodusert medisinsk utstyr. Kina svarte med å forby statlige oppkjøp av medisinsk utstyr fra EU.

– Forholdet mellom EU og Kina står ved et veiskille, sier Wang Huiyao fra den Beijing-baserte tankesmia CCG til Klassekampen.

«Forholdet mellom EU og Kina har blitt mer og mer anspent over tid», skrev Noah Barkin, seniorstipendiat på tankesmia German Marshall Fund, i en e-post til Klassekampen like før partene møttes i går.

Koplinger til Russland og USA skaper vanskeligheter.

Tror USA saboterer festen

USA og Japan har blitt enige om en ny handelsavtale – en avtale president Donald Trump feirer som en seier.

«Vi fullførte nettopp en kjempeavtale med Japan, kanskje den største noensinne», skrev han på Truth Social og la til at «Europa kommer i morgen».

Ifølge Trump er Japans regjering villig til å svelge en 15 prosents grunntoll på alle varer landet eksporterer til USA. Det er ikke lenge siden Japans statsminister Shigeru Ishiba sa at dette tollnivået var helt uakseptabelt.

Japanske medier skriver samtidig at Ishiba kommer til å kunngjøre sin avgang i løpet av august. De siterer kilder i regjeringen hans.

Det skjer etter et historisk tap for Ishibas sentrumskonservative parti, Det liberaldemokratiske parti, i søndagens valg.

Ytre høyre-partiet Sanseito greide derimot å kapre store deler av stemmene med en Trump-inspirert «Japan først»-kampanje.

Like etter valgnederlaget på søndag insisterte Ishiba fortsatt på at han skulle lede regjeringen – selv om han mistet flertallet i det japanske parlamentet. Det fordi han måtte takle «umiddelbare problemer», som forhandlingene om tollavtalen med USA.

Ifølge avisa Yomiuri sa Ishiba på tirsdag at han ville håndtere valgresultatet først etter at en tollavtale med Trump-administrasjonen var på plass.

Vi fullførte nettopp en kjempeavtale med Japan.

Ble «beordret» av Trump

Ytre høyre-partiet Sanseito stormet fram under valget

Japans statsminister Shigeru Ishiba og høyrekoalisjonen hans sliter etter søndagens valg til overhuset i det japanske parlamentet.

Ishibas eget parti, Det liberaldemokratiske partiet (LDP), gikk tilbake med 12,8 prosent. Dermed mister Ishibu flertallet, og må lede en svekket koalisjon.

Samtidig har det høyrepopulistiske partiet Sanseito gjort et brakvalg, og gått fra ett til 14 mandat. Partiet tar inspirasjon fra Maga-bevegelsen i USA, og bruker slagordet «Japan først.»

Valgresultatet kan innlede store forandringer i japansk politikk. Med unntak av to regjeringsperioder, har LDP styrt Japan uavbrutt siden 1955. De siste årene har partiet slitt med stadig lavere målinger og hyppige lederbytter.

Ishiba er den tredje statsministeren siden den mangeårige statsministeren Shinzo Abe ga fra seg makta i 2020. Også den tradisjonelle venstresida går svakt tilbake.

«Dette utgjør det viktigste politiske skiftet i Japan siden 1955 – et stort slag for LDP», skriver Lu Chao fra Liaoning Academy of Social Science til avisa Pengpai.

Sanseito ble grunnlagt omtrent samtidig som covid-19 bredte om seg i 2020. Siden den gang har partiet profilert seg på vaksine- og innvandringsskepsis.

– En Japan først-agenda har slått rot

Da USA kom ut av den kalde krigen som eneste hegemon i en unipolar verden, var det ikke bare en geopolitisk seier. Det var også seier i den globale kampen om ideer. Den relative suksessen til vestlige styringssystemer og kapitalisme var overbevisende, og ble idealer folk flest strevde etter. Men det varte ikke lenge. Vestlig kapitalisme fikk en legitimitetskrise under finanskrisa i 2008. Med Kinas framvekst, fikk USA en likestilt konkurrent i militærmakt, økonomi og teknologi. Ikke minst representerer Kina en helt egen økonomisk modell, som nå rivaliserer vestlig kapitalisme. Den globale idékampen er åpnet igjen.

 over dette. I utallige skriv, bøker, nettvideoer og blogginnlegg oversatt til alle verdens språk, fremmer Kina sine egne ideer om økonomisk vekst, handel, økologi og global sikkerhet. Mange av konseptene, som Xi Jinpings tanker om økosivilisasjon og Det globale sikkerhetsinitiativet virker fortsatt uferdige, og har sikkert mange uløste motsetninger. Men det er i det minste ideer og visjoner for en bedre verden. Det USA-ledede vesten har derimot ikke sine egne ideer og visjoner for den nye verdenen. USA lener seg heller på militærmakt og økonomisk tvang. Ifølge forskningsinstituttet Sipri sto Nato i fjor for over 55 prosent av verdens militærutgifter. Med Trumps enorme militærbudsjett, og Europas opprustning, vil dette tallet sannsynligvis være enda høyere neste år.

 uker siden innviet Kina Den internasjonale organisasjonen for mekling i Hongkong. Organisasjonen er uferdig, men en begynnelse på noe som kan bli et betydelig skifte i global konfliktmekling. Hele 32 land fra Latin-Amerika, Sørøst-Asia og Europa deltok på lanseringen. Organisasjonen vil ha et sterkt fokus på kommersielle konflikter, og ser ut til å søke deltakelse først og fremst fra land i det globale sør. Vestens nesten eksklusive satsing på militærmakt og økonomisk tvang, vinner ikke nødvendigvis fram i fraværet av en positiv visjon. Verden består i dag av flere mellomstore makter, som Brasil, India, Indonesia, Mexico, Tyrkia, Sør-Afrika og Saudi-Arabia, med stadig sterkere vilje og realpolitisk evne til å stå opp mot imperialistiske forsøk på kontroll.

Idékamp

Gratulerer! Du er en av de heldige utvalgte som har blitt født inn i et land med liberal-trollokratisk statsform. Sjansene for dette er bare fjorten til hundre. Velkommen!

I vårt trollokratiske land kan du nyte stor rikdom, som bare trollokratiske land har. Rikdommen vi besitter, er direkte knyttet til vårt trollokrati. Denne statsformen er så overlegen at det faktisk er bevist av Universitetet i Trolldalen – vårt mest prestisjetunge universitet – at det bare er trollokratier som kan ha så stor rikdom.

Folk som lider under ikke-trollokratiske statsformer, har forsøk å skaffe seg den samme rikdommen gang på gang, men de har en trist tendens til å bli t(r)ollet, sanksjonert, bombet, eller på andre måter få rikdommen sin tryllet bort.

Vi kaller det empiri. Du får lære mer om det seinere når du tar obligatorisk fordypning i trollskap.

kan kalle ditt hjem, skal du også få nyte uendelig fred! Mens resten av den ikke-trollokratiske verden bomber hverandre i stykker, har trollokratiske land funnet løsningen på krigsspørsmålet. Universitetet i Trolldalen har nemlig brukt empiri og bevist at trollokratier aldri bomber hverandre.

Dette er fordi den trollokratiske statsformen er den absolutt fredeligste statsformen som noen gang kommer til å eksistere blant menneskeheten. De har gitt teorien navnet 

. Den eneste korrekte tolkningen av trollokratisk fred-teorien, er at folk i ikke-trollokratiske land, og som er lei av å bli bombet, bare trenger å bytte til liberal-trollokratisk statsform, så kan de nyte evig fred.

de uopplyste ikke-trollokratiske statene denne enkle logikken. Da kan det bli nødvendig å bombe dem. Det er et voldelig språk som til og med de mest utrollske forstår. Når du gjennomfører din obligatoriske trolling i trollhæren, får du sjansen til å bidra til trollokratiserende oppdrag!

Kjære medborger, fryd deg derfor over rikdommen og freden du nå får en unik mulighet til å nyte. Men glem ikke, når du sitter der og nyter et velsmakende måltid i all din trolldom, og av og til sukker litt til ettertanke for de stakkars menneskene som ikke har den samme trolldommen som deg. Sympatiske sukk, særlig for de sultende, hjelper visst på fordøyelsen!

Trollokratiet!

30 stater fra Afrika, Asia, Europa og Nord-Amerika har denne uka holdt et hastemøte om Israels forbrytelser i Palestina i Colombias hovedstad Bogotá.

Der kom de fram til seks tiltak mot Israels. Til slutt var det bare 12 av de landene som gikk med på «umiddelbar» innføring av tiltakene, men de forventer at flere snart vil følge etter.

– Vi kom til Bogotá for å skape historie – og det gjorde vi, sa Colombias president Gustavo Petro, som sammen med Sør Afrikas regjering organiserte møtet.

Stormakta Kina, samt Brasil og flere europeiske land – Norge dem iblant – vil enn så lenge ikke iverksette tiltakene.

Ifølge slutterklæringen var alle de 30 statene enige om at «æraen med straffrihet må ta slutt», og videre at folkeretten må håndheves gjennom «umiddelbar innenrikspolitikk og lovgivning».

De tolv landene som signerte avtalen var: Bolivia, Colombia, Cuba, Indonesia, Irak, Libya, Malaysia, Namibia, Nicaragua, Oman, Saint Vincent og Grenadinene og Sør-Afrika.

Tiltakene innebærer å forhindre at Israel får tilgang på ammunisjon, militært drivstoff, relatert militært utstyr og flerbruksprodukter. Denne blokkeringen skjer ved å blant annet nekte gjennomreise, dokking og vedlikehold av skip, som det er en risiko for at vil frakte nevnte varer inn til Israel.

Statene pålegger seg også å gjøre en hastevurdering av alle offentlige kontrakter, dette for å forhindre at offentlige institusjoner og finansiering støtter Israels okkupasjon av Palestina. I tillegg signerte de på å støtte internasjonale rettsprosesser som iverksettes mot Israels pågående og framtidige forbrytelser.

Vi kom til Bogota for å skape ­historie – og det ­gjorde vi

12 land straffer Israel – Norge står over

Hvilke midler gjenstår når Kina vender EU ryggen?

Det årlige toppmøtet mellom EU og Kina, som finner sted neste uke, skulle egentlig ta plass i Brussel i år. Kinas president Xi Jinping gjorde det derimot klart at han ikke kom til å reise. Dermed blir toppledelsen i EU nå motvillig nødt til å ta turen til Beijing.

For EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som lovet å lede en «geopolitisk kommisjon», var dette den første av flere kameler hun og resten av EU måtte svelge. Forholdet til Kina blir nemlig stadig vanskeligere.

«Jeg tror Kinas veksling mellom kjepper og gulrøtter handler om at hvis du er sterk, så gir jeg deg en gulrot, er du svak, som Europa, så gir jeg deg en kjepp», sa Alicia Garcia Herrero, seniorstipendiat i tenkesmia Bruegel.

Kina er stadig mindre villig til å bøye seg for EUs interesser innen geopolitikk og handel. For at en ekte forsoning mellom partene skal finne sted, krever Kina at EU gir mer. Det virker ikke det nåværende lederskapet i Brussel særlig interessert i.

Krigen i Ukraina fortsetter å være den største tornebusken i forholdet. Fra Beijing blir partnerskapet med Russland sett på som en geopolitisk nødvendighet, dette for å balansere det militære og økonomiske presset fra USA.

Kina insisterer likevel på at det er mulig å ha et tett partnerskap til Russland, samtidig som de har et nøytralt forhold til krigen i Ukraina. EU mener det motsatte, og von der Leyens kommisjon har definert Kina som en «mulig avgjørende part i Russlands ulovlige invasjon av Ukraina».

EU har i tre år forsøkt å få Kina til å vende Russland ryggen. Men det har ikke gått veien. Og i første uka i juli fikk EU-kommisjonen en kalddusj da utenrikssjef Kaja Kallas og Kinas utenriksminister Wang Yi møttes til en forberedende prat før det kommende toppmøtet.

Under det som diplomater til stede har beskrevet som en «lekse i realpolitikk», sa Wang at Kina enkelt og greit ikke har råd til å se Russland tape krigen mot Ukraina. Han begrunnet dette med at Beijing er overbevist om at dersom Russland taper, vil USA vende blikket sitt mot Kina.

Kina har ikke råd til at Russland taper.

Kina vil gi EU en lekse i politikk, men Ursula har ikke notatblokk

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Da Dwight Eisenhower gikk av som USAs president i 1961, brukte han avskjedstalen sin på å snakke om militarismens trussel mot demokratiet. Advarselen falt for døve ører. USA har blitt en militarisert stat der det er lettere å få støtte fra parlamentarikere til å øke militærbudsjettet med milliarder av dollar enn å bruke en brøkdel av det samme beløpet på helsehjelp. I USA, som andre steder hvor militarismen slår rot, starter det med abstrakte trusselbilder, som militarismen gjennom å initiere et våpenkappløp gjør til en konkret og tungt bevæpnet trussel. Staten føler at sikkerheten er under press, og en av reaksjonene er å oppfatte demokratiet som en svakhet. Begrensninger på ytringsfriheten, styring av hvem som får stille til valg og streng regulering av sivilsamfunnet virker som naturlige reaksjoner i land som befinner seg i konflikt.

 godt eksempel. Den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong ble forklart som nødvendig, fordi det ble ment at byens demokrati­bevegelse var infiltrert av aktører fra fiendestater. Streng regulering av samfunnslivet, inkludert Kinas mange tidligere LHBT-organisasjoner, ble etablert fordi organisasjonene kunne bli brukt av fiendestater for å skape sosial ustabilitet. Nødvendigheten av et stabilt styre under konfrontasjonen med USA var til og med en del av diskusjonen om grunnlovsendringene i 2018, som ga Xi Jinping lov til å sitte som president i mer enn to femårsperioder. De demokratiske tendensene i Kina var sterkest tidlig på 1920-tallet. Det var også da at Kina hadde et historisk vennlig og demilitarisert forhold til USA.

 tendensene den globale militarismen har skapt i Kina og USA, kommer nå gradvis til syne i Europa, som bygger sitt eget militær­industrielle kompleks. Det skal kuttes i velferd, mens palestinaaktivister mistenkeliggjøres som hybridtrusler skapt av Russland. Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold. Demokratiet trues ikke bare av autoritære ledere, men også av den globale militarismen som lar dem vokse til.

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold.

Militarisme

Håvard Yttredal

Journalisten Hüseyin Doğru står på en liste over personer Det europeiske råd har ilagt sanksjoner «i lys av Russlands destabiliserende aktiviteter». Det har han gjort siden 20. mai i år.

Doğru er grunnlegger av den venstreorienterte medie­plattformen Red. EU-rådet mener at det er Russland som står bak plattformen.

Sanksjonsbegrunnelsen handler ikke om Russland-vennlig innhold. EUs påstand er derimot at Red, ved å indirekte støtte propalestinske demonstrasjoner og aktivisme, skaper polarisering som ledd i en russisk hybridkrig mot Europa.

Ifølge begrunnelsen er Doğru tyrkisk statsborger. Selv hevder han at han er tysk. EU har i så fall sanksjonert en av sine egne borgere, og de personlige konsekvensene for Doğru er «totale», forklarer han.

– Jeg har ingen bankkonto, ikke tillatelse til å arbeide, og jeg får ikke kjøpt medisiner. Kona mi er gravid, og jeg har mistet helseforsikringen min, sier Doğru.

EU anklager Red for å ha «nære finansielle og organisatoriske bånd» til russisk statspropaganda, noe Doğru avviser.

Før Red var Doğru med på å grunnlegge et annet liknende venstreorientert medieselskap med navn Redfish i 2017. Selskapet var åpent om at det mottok finansiering fra Ruptley, et datterselskap av den russiske statseide mediegiganten RT.

Dette burde bekymre hver eneste europeer.

EU straffer journalist – mener han løper Putins ærend

Slik beskrev den progressive, demokratiske senatoren Bernie Sanders Donald Trumps kontroversielle budsjettpakke, kalt «One Big ­Beautiful Bill».

I går klarte Trump å få flertall i Senatet for budsjettpakka, som nå blir lov i USA. I denne blir Trumps valgløfte om nedregulering og skatte­kutt realisert.

Velferdstjenester, fornybar energi og forbrukerbeskyttelse blir ofret for en massiv økning i militærbudsjettet, grensetrygging og politi, samt store kutt i skattene for USAs rikeste.

Det får finanstidsskriftet Fortune til å døpe pakka til «den omvendte Robin Hood-loven».

Budsjettloven vil rokke ved den amerikanske økonomien og bringe med seg lang­varige endringer:

Tankesmia Tax Foundation viser til at budsjettpakka vil senke skattene så mye at statens skatte­inntekter vil gå ned med rundt 5 billioner dollar, eller rundt 54 billioner kroner, de neste ti årene.

 For å finansiere skattekuttene sager staten i velferdsløsninger. De største kuttene skjer i velferdsprogrammene Medicaid, som gir helsehjelp til lavinntektsfamilier, og Snap-ordningen, som sørger for at folk med lav inntekt kan ha råd til mat. Tankesmia Center on Budget and Policy Priorities anslår at åtte millioner amerikanere vil miste tilgang på Snap, mens 12 millioner vil miste helseforsikringen sin.

– En dødserklæring

Én måned etter starten på Israels krig mot Gaza holdt klimaaktivist Greta Thunberg en appell på en klima­marsj i Amsterdam.

Før hun talte, hadde afghanske og palestinske kvinner vært oppe på scenen og fortalt historier fra hjemlandene sine.

Da Thunberg skulle til å snakke, tvang en mann seg opp på scenen og tok mikrofonen fra henne.

– Jeg kom for en klimademonstrasjon, ikke for å høre politiske synspunkter, sa han.

Demonstrantene buer, og Thunberg river mikrofonen tilbake og sier «ingen klimarettferdighet på okkupert land!». Hun refererer til de Israel-okkuperte palestinske områdene.

Med aktivister som svenske Thunberg og kenyanske Elizabeth Wathuti i spissen har klimabevegelsen de siste årene inntatt en stadig tydeligere antiimperialistisk holdning. I dag finner man knapt en klimademonstrasjon uten å høre antiimperialistiske slagord.

Går det egentlig an å ville løse klimakrisa uten å også være antiimperialist?

Nei, mener Max Ajl, en forsker ved det tunisiske observatoriet for matsuverenitet og miljø, og postdoktor ved gruppa for rural sosiologi ved Wageningen universitet. Han har blitt en av de store intellektuelle skikkelsene, som skriver om økologi fra et marxistisk synspunkt.

Mens hetebølgene slår inn over Europa, møter Klassekampen Ajl i Oslo for å forstå hvorfor stadig flere mener at antiimperialisme og støtte til nasjonal selvråderett må stå sentralt i den globale klimakampen.

­Nasjonal selvråderett må være en sentral del av klimakampen.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Da Natos toppmøte ble avsluttet forrige uke, var det et gapende hull i slutterklæringen: Hva vil alliansen gjøre med Russland?

Det er ikke noe nytt. Nato har nemlig ikke hatt en Russland-strategi siden 2014. I stedet har det vært et stort tomrom i samtlige toppmøte­erklæringer hvert år, der det før var en utfyllende strategi mot Natos viktigste motpart.

Det forteller flere Russland-forskere og tidligere toppdiplomater i Nato til Klassekampen. De mener at dette er et stort og farlig problem, som øker sjansene for en konflikt mellom Nato og Russland, som også kan resultere i at USA trekker seg ut av alliansen.

– Det reduserer effektiviteten til avskrekkingen, og evnen til å jobbe med risikoreduksjon, sier Adam Thomson, tidligere direktør i tankesmia European Leadership Network.

Han var også Storbritannias permanente representant i Nato mellom 2014 og 2016.

Diskusjonen under Natos toppmøte forrige uke handlet i hovedsak om å øke forsvarsbudsjettene til de europeiske alliansepartnerne. Nesten alle medlemmene sa seg enige i å øke militærbudsjettene sine med 3,5 prosent, og vie 1,5 prosent til forsvarsrelatert infrastruktur.

Å bruke mer penger på militæret håper europeerne vil øke avskrekkingsevnen mot Russland. Nato og Russland ser i dag på den andre som sin største sikkerhetstrussel, og mistilliten mellom partene er stor.

– I en slik situasjon har partene valget mellom et konfronterende forhold med høy risiko og høye kostnader, eller å håndtere forholdet for lavere risiko og lavere kostnader, sier den tidligere Nato-diplomaten Thomson.

Vi har også en plikt til å forstå hvordan Russland tegner opp konflikten.

Slår alarm om Natos Russland-­strategi

Israels innstramning på blokaden av mat- og vannforsyninger inn til Gaza har ført til en voldsom økning i tilfeller av barnesult.

Så langt har minst 60 barn dødd av sult som et resultat av Israels krigføring mot den palestinske regionen, ifølge en uttalelse fra pressekontoret for myndighetene i Gaza på lørdag.

Uttalelsen fordømte Israel og deres allierte som fortsetter å støtte Israel – spesielt USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland – for «den pågående forbrytelsen mot barndommen på Gazastripa».

Uttalelsen følger en advarsel fra Unicef forrige uke om at tilfeller av akutt sult blant barn har økt voldsomt den siste måneden.

«Barn blir ofre for sult, sykdom og sakte død», sto det i uttalelsen fra pressekontoret.

De oppfordret FN til å gripe inn for å åpne grenseovergangene inn til Gaza, slik at humanitærhjelp kan slippe inn.

Israel blokkerer nesten all humanitær tilgang til den nedbomba Gazastripa, inkludert forsyninger av mat og vann.

Forrige uke varslet Unicef om at 5119 barn under fem år nå er under behandling for akutt underernæring. Det er en økning på nesten 50 prosent siden april, da det var 3444 barn som var under slik behandling.

Vi fordømmer den pågående forbrytelsen mot barndommen på Gazastripa.

Voldsom økning av sult i Gaza

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokk­erende

Si alle hva de gjerne hører, gå stille gjennom alle dører (for sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød)», lyder bud nummer fire i Jens Bjørneboes «10 bud for en ung mann som vil fram i verden».

Natos generalsekretær Mark Rutte ser ut til å ha lest dette og de andre ni budene med nøysomhet. For like før statsoverhoder fra Nato-alliansen møttes i Haag i går, skrev han nemlig følgende i en tekstmelding til USAs president Donald Trump:

Gratulerer og takk for din avgjørende handling i Iran, det var virkelig ekstraordinært, og noe som ingen av oss turte å gjøre. Det gjør oss alle tryggere. Du flyr inn til atter en suksess i Haag i kveld. Det var ikke lett, men vi fikk dem alle med på fem prosent!

Donald, du har drevet oss inn i et veldig, veldig viktig øyeblikk for Amerika og Europa – og verden. Du kommer til å oppnå noe stort INGEN amerikansk president på flere tiår kunne ha fått til.

Europa kommer til å betale på en STOR måte, som de burde gjøre, og det vil være din seier.

Trygg reise og ser deg på Hans majestets middag! – Mark Rutte»

Skjermbilder av tekstmeldingen ble delt av Donald Trump på plattformen hans Truth Social, sannsynligvis uten Ruttes tillatelse. Men det har ikke noe å si, fordi Trump vet godt at Rutte – som storparten av den europeiske, regjerende eliten – er villig til å ofre sin egen integritet for å tilfredsstille amerikanerens ego.

 er en del av et nøye koreografert diplomati, som skal sikre at USA fortsetter å være Europas sikkerhetsgarantist. Trump har sådd tvil hos sine europeiske allierte omkring hans villighet til fortsatt støtte til Ukrainas motstandskamp og forsvaret av Europa, skulle det oppstå en krig med Russland.

Mange har bemerket seg at de like gjerne kunne ha takket Putin for hans handlinger i Ukraina

Ofrer ryggraden for «pappa» Trump

Ewa Sapieżyńska

Når Nato-alliansen møtes i Haag i dag, er det én ting de europeiske lederne har i tankene: hvordan holde USA inne i alliansen.

– Møtet er kortere enn vanlig, og sluttkommunikéet ventes å bli kortfattet, sier Marianne Riddervold i en telefonsamtale med Klassekampen.

Hun er seniorforsker ved Forskningssenteret Arena ved UiO og ekspert på Nato og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Riddervold tror hensikten under årets møte er å vise at alliansen «fungerer og står samlet», til tross for store uenigheter mellom de europeiske medlemmene og USA.

Trump krever at de europeiske medlemmene øker forsvarsbudsjettene sine til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Spørsmålet flere stiller seg, er om det er nok til å holde ham på laget? Natos generalsekretær Mark Rutte tror at USA vil fortsette å engasjere seg i Nato, så lenge Europa bruker mer på forsvar.

Andre mener derimot at det skal mer til for å unngå at Trump vender alliansen ryggen og fokuserer heller på andre internasjonale spørsmål.

– Det sentrale på toppmøtet er 5 prosent-målet – alt annet havner i skyggen, understreker Riddervold.

Det sentrale på toppmøtet er 5 prosent-målet – alt annet havner i skyggen.

Europa dekker bordet for USA

Kan Ukraina-krigen fortsatt vinnes? Mens Russland har overtaket på slagmarka, overrasker Ukraina stadig med sin evne til å gjøre skade dypt inne på russisk territorium.

Majoriteten av politiske ledere i Europa tviholder på håpet om ukrainsk seier, til tross for at de fleste observatører tror at en politisk løsning er eneste utvei.

Men noe slikt er vanskelig. USA har fått både Ukraina og Russland til forhandlingsbordet, men samtidig trappes krigen opp. Det holder nemlig ikke å samle landene til meklingsprat: Ethvert kompromiss om krigen, må også få støtte fra Europa.

Og skal vi tro Zachary Paikin, forskningsstipendiat ved Washington-tankesmia Quincy Institute for Responsible Statecraft og seniorstipendiat ved Institute for Peace and Diplomacy i Canada, er dette et stort problem.

Et kompromiss med Russland, sier han, «truer europeiske lederes status som ledende aktører i Europa og på den internasjonale scenen», og vil være en innrømmelse av Russland som en «likeverdig stormakt».

Og for europeere, kan det være vanskelig å svelge, mener han.

Gustav Gillund

Artikler

Lee skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina

Europa bør ikke være en vasall, mener Kinas ambassadør Hou Yue

Noen roser Trump, mens andre mener innsatsen hans er «dømt til å mislykkes». Etter den siste ukas diplomati ser vi nærmere på argumentene til analytikerne som følger krigen tett.

Et skritt i riktig retning?

En århundrelang grensetvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halvhjertet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analytikere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.

Etter et stort valgnederlag ga Japans statsminister Shigeru Ishiba seg på tidligere røde linjer i handelsforhandlinger med USA.

– En Japan først-agenda har slått rot

Idékamp

Velkommen til …

12 av de 30 landene som nylig møttes til et hastemøte om Gaza i Bogotá tar i bruk umiddelbare tiltak for å stoppe Israels brudd på folkeretten.

Kina vil gi EU en lekse i politikk, men Ursula har ikke notatblokk

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk statsborger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps budsjettplan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdomsoverføringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Forskere og tidligere Nato-diplomater advarer om Natos manglende Russland-strategi, som de mener både øker sjansen for krig og for at USA trekker seg ut av alliansen.

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helsemyndigheter. Over 5000 barn under fem år mottar akuttbehandling for underernæring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokkerende

Europa dekker bordet for USA

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjørelsene om Europas sikkerhetsarkitektur.

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrinlegger nøytraliteten og tar side med Iran.

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Etter at Kina strammet inn på USAs mineraltilgang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handelskrigen.

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstrepolitikeren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkoreanere.

Lee skaper trøbbel for USAs globale oppgjør med Kina

Europa bør ikke være en vasall, mener Kinas ambassadør Hou Yue

Noen roser Trump, mens andre mener innsatsen hans er «dømt til å mislykkes». Etter den siste ukas diplomati ser vi nærmere på argu­men­tene til analy­ti­kerne som følger krigen tett.

Et skritt i riktig retning?

En år­hundre­lang grense­tvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halv­hjer­tet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analy­ti­kere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.

Etter et stort valgne­derlag ga Japans stats­mi­nister Shigeru Ishiba seg på tidligere røde linjer i handels­for­hand­linger med USA.

– En Japan først-agenda har slått rot

Idékamp

Velkommen til …

12 av de 30 landene som nylig møttes til et hastemøte om Gaza i Bogotá tar i bruk umiddel­bare tiltak for å stoppe Israels brudd på folke­ret­ten.

Kina vil gi EU en lekse i politikk, men Ursula har ikke notatblokk

Autokra­tiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra inter­na­sjo­nale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk stats­bor­ger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps bud­sjett­plan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdoms­over­fø­ringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiim­pe­ria­lisme

Forskere og tidligere Nato-diplomater advarer om Natos manglende Russland-strategi, som de mener både øker sjansen for krig og for at USA trekker seg ut av alliansen.

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helse­myn­dig­heter. Over 5000 barn under fem år mottar akutt­be­handling for under­er­næ­ring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokk­erende

Europa dekker bordet for USA

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjø­rel­sene om Europas sikker­hets­ar­ki­tektur.

Forbunds­kans­leren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrin­leg­ger nøytra­li­teten og tar side med Iran.

USAs tropper lander i Super-Shanghai

Etter at Kina strammet inn på USAs mine­ral­til­gang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handels­krigen.

Den verdens­be­rømte klima­stra­tegen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstre­po­li­ti­keren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkorea­nere.

Noen roser Trump, mens andre mener innsatsen hans er «dømt til å mislykkes». Etter den siste ukas diplomati ser vi nærmere på argumentene til analytikerne som følger krigen tett.

En århundrelang grensetvist mellom Thailand og Kambodsja er i ferd med å eskalere. Thailand advarer om fare for krig.

En halvhjertet feiring av 50 år med relasjoner mellom Kina og Europa gikk av stabelen i Beijing i går. Analytikere gir USA skylda for den kjølige atmosfæren.

Etter et stort valgnederlag ga Japans statsminister Shigeru Ishiba seg på tidligere røde linjer i handelsforhandlinger med USA.

12 av de 30 landene som nylig møttes til et hastemøte om Gaza i Bogotá tar i bruk umiddelbare tiltak for å stoppe Israels brudd på folkeretten.

Autokratiske tendenser kan ikke sees i vakuum fra internasjonale forhold

Ifølge EU er journalist Hüseyin Doğru en tyrkisk statsborger som jobber for Russland. Doğru sier han verken er tyrkisk eller Russlands løpegutt.

Trumps budsjettplan er godkjent. Den blir omtalt som den største rikdomsoverføringen fra fattig til rik i amerikansk historie.

Mener klimakamp ikke kan skilles fra antiimperialisme

Til nå har minst 60 barn dødd av sult i Gaza, ifølge lokale helsemyndigheter. Over 5000 barn under fem år mottar akuttbehandling for underernæring.

Ruttes smigring av Trump blir oppfattet som flau og sjokkerende

Statsviter Zachary Paikin tror at Europa blir nødt til å gi Russland mer plass i avgjørelsene om Europas sikkerhetsarkitektur.

Forbundskansleren Friedrich Merz mener at Israel gjør «det skitne arbeidet» for Vesten

Beijing skrinlegger nøytraliteten og tar side med Iran.

Etter at Kina strammet inn på USAs mineraltilgang, er USA og Kina enige om våpenhvile i handelskrigen.

Den verdensberømte klimastrategen Jørgen Randers mener Kinas politiske system er suverent

Venstrepolitikeren Lee Jae-myung er ny president i Sør-Korea. Vår sterkeste president noensinne, sier sørkoreanere.