Gustav Gillund

#fff

#000

Mens de fleste observatører omtaler USAs krig mot Iran som et gedigent feilgrep, er det fortsatt noen som tviholder på at USA har fått stor strategisk gevinst ut av krigen.

Flere forskere og analytikere i både konservative og liberale tankesmier i Washington D.C. har alle denne uka publisert analyser der de påstår at USAs krig faktisk har påført stor skade mot det de kaller en autokratisk akse ledet av Kina.

Den aksen består av de vanlige mistenkte: Russland, Nord-Korea, Cuba, Venezuela og ikke minst Iran. Sistnevnte blir framstilt som en av Kinas viktigste allierte, på grunn av landets sentrale posisjon i Midtøsten. Av dette utleder analytikerne at Kinas mangel på materiell støtte til Iran under det pågående angrepet, har knust Beijings rykte som en pålitelig alliansepartner.

Problemet for USA er bare at analysene bygger på en fundamental feilslutning, som ikke er bare er tåpelig, men som er også kan være direkte farlig.

mener krigen har svekket Beijings posisjon, er Miles Yu ved Hudson-instituttet, som var tidligere utenriksminister i USA Mike Pompeos personlige Kina-rådgiver. Yu hevder at «Beijing har jobbet stille og metodisk for å gjøre Iran til hjørnesteinen i sin Midtøsten-strategi» og konkluderer med at denne strategien nå har «kollapset».

En annen er Nicholar Burns, som var tidligere president Joe Bidens ambassadør til Kina. Han skriver på X at «Kina har vist seg å være upålitelige venner for sine autoritære allierte»,

Det samme mener den Beijing-baserte forskeren Michael Schuman ved Atlantic Council. I magasinet The Atlantic hevder han at Iran-krigen rett og slett har «undergravd Kinas rykte som USAs største globale rival».

Slike analyser har gjennomslag i den utenrikspolitiske eliten i Washington. Ifølge Bloomberg ser ledere i både Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet på Iran-krigen som et angrep mot «den Kina-støttede kaosaksen».

ikke ser ut til å forstå, er at det går an og bygge et globalt lederskap uten å skape antagonistiske militærallianser på den måten USA har for vane.

Mange i USA insisterer på å vurdere Kina fra en sær­amerikansk målestokk

Haukenes farlige halmstrå

Trumps forslag om å dra Kina inn i USAs krig mot Iran er absurd 

Hvis det om noen år blir laget en spillefilm om dramatikken som utspiller seg i Det hvite hus under den pågående krigen mot Iran, kommer forsvarsministeren Pete Hegseth sin pressekonferanse på lørdag til å bli ett av filmens store høydepunkter.

– Og det er på grunn av dere, og jeg mener spesifikt dere – pressen – fordi dere heier mot Trump så hardt, det er som om det er i DNA-et deres, i blodet deres. Dere ønsker så hardt at han taper, begynte Hegseth sin tale, der han med sammenbitte tenner og gråtkvalt stemme ga media deler av skylda for at USAs krig mot Iran ikke går etter planen.

Beskyldningene er selvfølgelig absurde. Desperasjonen er derimot veldig ekte.

USA ligger an til å mislykkes i krigen de sammen med Israel har startet mot Iran. Det er ikke minst på grunn av Irans effektive blokade av det viktige Hormuzstredet utenfor sin egen kyst, der rundt 20 prosent av verdens oljeforbruk passerer.

President Donald Trump, som frykter katastrofale økonomiske utfall som følge av energikrisa, har fortalt verden at løsningen er å sende krigsskip inn i stredet for å beskytte passerende tankskip. Det vil ikke USA gjøre aleine, og Trump forsøker nå å presse flere land til å sette marinen deres til disposisjon for en ekspedisjonsstyrke. Han har til og med bedt om hjelp fra USAs største rival – Kina – til å komme seg ut av hengemyra.

De fleste militæreksperter enes imidlertid om at et slikt oppdrag er uhyre komplekst, og at det krever mye mer enn bare å tilby eskorte til tankskip, som er det Trump ser ut til å se for seg.

Danny Citrinowicz, forsker ved Atlantic Council, påpeker overfor Wall Street Journal at Iran bare trenger å treffe ett enkelt tankskip for å sende sjokkbølger gjennom de global shippingmarkedene. Operasjonen som Trump ser for seg, vil derfor mest sannsynlig kreve en demontering av hele det iranske militæret for å lykkes.

Det kan se ut til at de fleste Trump har forsøkt å presse til å bli med på operasjonen, er klar over dette. De vet at de ved å si ja, så risikerer å bli trukket inn i krigen.

Trump-administrasjonen står nå ansikt til ansikt med en av de største utenrikspolitiske flausene i USAs historie.

Trumps forsøk på å trekke inn Nato og Kina viser hvor desperat han er

Ifølge en rapport fra CNN vurderer Irans regjering et nytt virkemiddel i kampen mot USA: Landet vurderer en ny regel om å kun la varer passere gjennom Hormuzstredet, dersom de er betalt i kinesiske yuan.

Kanalen siterer en høytstående myndighetsperson i Teheran, som sier at grepet er en del av Irans plan for å gjenåpne stredet for global handel.

Hele 20 prosent av verdens oljetilførsel passerer gjennom det 30 kilometer breie stredet utenfor Irans kyst. Skipstrafikken gjennom stredet har vært tilnærmet stoppet de siste ukene, fordi Iran har svart på den israelske og amerikanske angrepskrigen med å rette droner og missiler mot passerende skip.

Rundt 80 prosent av verdens olje handles i amerikanske dollar, som fungerer som verdens reservevaluta. USAs økonomi er sterkt avhengig av at dollaren har denne posisjonen – en avhengighet Iran nå ønsker å utnytte.

Kinesiske kilder Klassekampen har snakket med, mener at Irans yuan-regel vil kunne fungere.

«Hvis transaksjonene kan bli verifisert, så er dette teknisk mulig», skriver Lin Boqiang, en forsker på Xiamen University til Klassekampen på e-post.

Irans stengning av Hormuzstredet har blitt en stor hodepine for Trump. Høye oljepriser er upopulært, og presidenten strever med å definere en klar seier i krigen mot Iran.

I går innrømte Trump at deler av Irans respons mot USA og Israels krig har vært overraskende.

Iran har fått større makt som et resultat av krigen.

Iran vurderer mektig dollarvåpen mot USA

USA har gitt flere forklaringer på krigen mot Iran, men forsker Wang Zichen tviler på at Kina er en av dem.

Energikrisa utløst av Iran-krigen overskygger nå de fleste militære seirene til USA. I tomrommet av tydelig amerikansk suksess har mange forsøkt å framstille krigen som et slag i stormakts­kampen mot Kina.

Slike forklaringer møtes derimot med lite tålmodighet blant kinesiske eksperter.

Wang Zichen er analytiker ved tankesmia Center for China and Globalization og grunnlegger av det anerkjente nyhetsbrevet Pekingnology. Han sier at USA har gitt mange motstridende forklaringer på krigen, men ikke den mange nå snakker om.

«De har overhodet ikke nevnt Kina», skriver Wang i en e-post til Klassekampen.

USA og Israel har drept flere toppledere i Iran og ødelagt store deler av dets missilarsenal. Men Irans blokade av sjøveien Hormuzstredet, og USAs mangel på kontroll, fortsetter derimot å påføre stor skade for langt flere land.

Det rundt 30 kilometer breie stredet ved Irans sørkyst er et nøkkelpunkt i verdens oljetilførsel. Der er det nå sterkt redusert trafikk. Det internasjonale energibyrået sier at situasjonen har utløst den største energikrisa i historien.

Mens USA gjentar at de kommer til å få kontroll, bemerker Wang seg at det heller ser ut til at det per nå er Iran som har kontroll i Hormuzstredet.

«Iran ser nå ut til å være i en posisjon til å påvirke trafikken, med alvorlige konsekvenser for global sikkerhet og den breiere verdensøkonomien», skriver han.

Tror ikke USA tenker på Kina

Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei, sa i sin første tale i går at Hormuzstredet vil fortsette å være stengt, som del av en strategi for å presse landets fiender.

Siden 1. mars har Iran i praksis blokkert ferdsel gjennom stredet med sine angrep mot oljetankere og fraktskip. Blokaden skaper panikk i Asia, som er mer avhengig enn noen andre av handelen som går gjennom det strategiske stredet utenfor Irans kyst.

Flere land står nå overfor store økonomiske tap som følge av prisøkningen og dårligere tilgang på olje, gass og industrikjemikalier. I India står flere industrier i fare for produksjonsstopp. Morbi Ceramic Association, en indisk forening for keramikkindustrien, skriver i en uttalelse at flere hundre keramikkfabrikker allerede har måttet trykke på den røde bryteren.

«Hvis ikke tilgangen på propan gjenopptas i løpet av de neste ti dagene, kommer alle fabrikkene våre til å måtte stenge», heter det i uttalelsen.

I Sør- og Sørøst-Asia er også mange land avhengig av gass fra Midtøsten for matlaging. Ifølge Nikkei Asia har allerede 20 prosent av restaurantene i byen Mumbai måttet stenge, og rundt halvparten av alle restaurantene vil måtte komme til å stenge i løpet av de neste dagene hvis ikke tilførselen kommer tilbake.

I Pakistan og Filippinene har mangelen på drivstoff tvunget landets regjeringer til å ty til drastiske innsparingstiltak for å rasjonere.

I Pakistan får nå offentlige kontor bare lov til å operere fire dager i uka, i et forsøk på å kutte ned på drivstofforbruket.

I Filippinene har myndighetene bedt offentlige skoler om å holde stengt på fredager, mens offentlige ansatte blir bedt om å kutte drivstoffbruken med 10 prosent.

Kina er mer forberedt enn noen annen stor økonomi.

Irans Hormuz-blokade skaper panikk i Asia

Nei, Kina bryr seg ikke så mye om hvem som styrer i Teheran

Etter at USA sammen med Israel begynte den massive bombingen av Teheran 28. februar, har Kina overrasket mange ved å sitte stille i båten.

Etter drapet på Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei 1. mars, fordømte Beijing riktignok handlingen som «et alvorlig brudd på Irans suverenitet», men ellers har Kina gjort lite for å bistå Den islamske republikken i sin mørkeste time.

Beijing har ikke engang sendt militære rådgivere til Teheran.

Vestlige strateger har tolket dette som en svekkelse av Kinas geopolitiske posisjon. USAs tidligere ambassadør til Beijing, Nicholas Burns, skrev på X at «Kina og Russland viser seg å være dårlige venner for deres autoritære allierte».

Matt Pottinger, den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren for USAs president Donald Trump, sa til Bloomberg at Trumps krig mot Iran utfordrer «kaosaksen» – en allianse av autoritære stater som står opp mot USA.

Problemet med denne fortellingen – som framstiller krigen i Iran som en krig mot en av Kinas nære allierte – er at Kina i sin utenrikspolitikk er prinsipielt imot allianser.

Om målet med krigen faktisk er å minske Kinas globale innflytelse, er den snarere et eksempel på hvordan Kinas alliansefrie politikk gjør at denne strategien vil mislykkes.

Fortellingen om en voksende autoritær allianse, ledet av nettopp Kina, har lenge hatt et godt fotfeste i Vesten: fra den liberale amerikaneren Anne Applebaums bok «Autocracy, Inc.», der verdens autokrater flokker sammen for å beskytte sin personlige makt, til den norske E-tjenesten sine advarsler om at et «fellesskap av autoritære stater» ledet av Kinas president Xi Jinping truer norsk sikkerhet.

Forholdet til Israel og de arabiske statene er viktigere enn forholdet til Iran.

Hundrevis av nepalere har de siste dagene krysset elver og fjell for å stemme ved parlamentsvalget

Over ei elv i Baglung-­distriktet, vest i Nepal, står det ei uferdig bru. Den mangler bare rundt én meter igjen på østsida, så hadde den koplet sammen veien på begge sider av elva.

Arbeiderne har imidlertid forlatt konstruksjonen i flere uker. Staten skylder dem nemlig lønn.

– Slik har det vært med den brua i 20 år. Når vårfloden kommer om noen måneder, blir det som står der nå, tatt av floden, også må de starte på nytt, forklarer Sangharsh Bhusal, en 28 år gammel mann som har kjørt denne veien mange ganger tidligere.

Han beordrer sjåføren til å gi trøkk på gassen idet bilen vår kjører ut i elva for å komme over til den andre siden.

Hele tre ulike partier har styrt Nepal uten å ferdigstille denne brua: Nepals kongressparti, Nepals kommunistiske parti (forente marxist-leninister), forkortet NKP (m-l), og Nepals forente kommunistiske parti ­(maoistisk senter), ofte bare kalt Maobadi. Dette er Nepals største, tradisjonelle partier, og de har dominert politikken i landet så lenge 28 år gamle Bhusal kan huske. Ingen av dem har lykkes med å bygge ut brua over elva Klassekampen nå krysser.

Det er imidlertid ett parti som enda ikke har forsøkt å styre skuta – og ferdigstille byggverket: Rastriya Swatantra Party (RSP), som kan oversettes til Partiet for nasjonal uavhengighet. RSP er et nytt sentrumsparti som, på grunn av deres fokus på å bekjempe korrupsjon og å reformere samfunnet, har vokst enormt siden opprettelsen i 2022.

I går var det parlamentsvalg i Nepal, og Bhusal var, som millioner av andre unge nepalere, på vei hjem til sitt valgdistrikt for å gi RSP sin stemme.

Klassekampen møtte Bhusal første gang i hovedstaden Katmandu tidligere i år. Der var han én av lederne av opprøret som i september ble sentrum for en global protestbevegelse mot korrupsjon og dårlig statsstyring. Bevegelsen har fått navn etter ungdommene som gikk i bresjen for endring: generasjon Z, som betegner personer født mellom 1997 og 2012. Mennesker i denne alderen har gjort opprør mot makta i hele det globale sør – og rystet myndighetene.

De er klare til å skyte. Jeg har aldri sett hæren slik, ikke siden maoistene drev geriljakrig her.

Den lange marsjen til valgurnen

I dag går Nepal til urnene. En rapper, en tidligere geriljasoldat og den gamle, korrupte eliten kniver alle om makta.

Vi har innrømmet våre feil. Hvis vi ikke endrer oss, så går vi mot ruin, sier Pradip Paudel.

Han er generalsekretær i Nepals kongressparti, det største og eldste politiske partiet i Nepal. Klassekampen møter ham utenfor et valgarrangement som samler landets eliter på et konferansehotell sør i hovedstaden Katmandu.

Når det i dag avholdes parlamentsvalg i Nepal, står landet ved et politisk veiskille. Valget er det første etter at en protestbevegelse i september tok over landets parlament og tvang den korrupte regjeringen til å gå av.

Ungdom som har ofret helse og liv for endring, håper nå at valget vil føre til reform, men frykter også at de gamle elitene vil kare seg tilbake til makta.

En av dem som prøver å posisjonere seg for å komme tilbake til makta, er Paudel. Under arrangementet har han lagt ut om hvordan partiet har endret seg. Men bak prat om «trust-building», «best practice» og «good governance» gjemmer Paudel en ubehagelig sannhet, som han, til tross for lovnadene om fornyelse, ikke klarer å svare på.

– Hvorfor har ingen i lederskapet deres blitt arrestert for korrupsjon enda?

– Nei takk, sier Paudel smilende, før han skynder seg ut og inn i bilen som venter på han utenfor arrangementet.

Klassekampen befinner seg i Nepal for å dekke det avgjørende parlamentsvalget, som også blir en kamp om arven etter det banebrytende opprøret i september.

Vi har innrømmet våre feil. Hvis vi ikke endrer oss, så går vi mot ruin.

En rapper som aldri gir intervjuer, en maoist­gerilja­ som er blitt rojalist – og en korrupt elite som nekter å gi fra seg makta

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden. 

Sangrash Bhusal (27) ble skutt to ganger da han stormet fram mot politiets blokader utafor det nasjonale parlamentet i Katmandu. En kule streifet hodet hans, den andre traff ham i magen.

Men opprøret han ledet, lot seg ikke stoppe. Bhusal var omgitt av tusenvis av andre unge og sinte nepalere. De så parlamentsbygget som et symbol på alt som var galt i landet deres, ett av verdens fattigste og mest korrupte land.

Dagen etter, i september i fjor, sto bygningen i brann, og Nepals statsminister erklærte at han gikk av. Bildene fra Katmandu gikk verden rundt. Nepals unge, de som gjerne kalles generasjon Z, hadde beseiret landets gamle, korrupte elite.

Verden hadde vært vitne til en historisk revolusjon: Den gjorde Nepal til midtpunktet i en ung, global bevegelse, som de siste årene har skremt korrupte eliter i en lang rekke land verden over.

I dag sitter politiets kule fortsatt i Bhusals mage.

– Hver dråpe blod jeg lot gå til spille den dagen, var verdt det, sier han når Klassekampen møter opprørslederen i Katmandu.

Men ordene hans er fylt med bitterhet. Om noen få dager skal Nepal holde sitt første valg etter opprøret, og en rapper kan bli Nepals nye statsminister. Men Bhusal frykter at revolusjonen han og tusenvis av andre ofret liv og lemmer for, kan være i ferd med å gå til spille.

Templene og palasskompleksene på Katmandus Durbar-torg har vokst fram gjennom århundrer. Det imponerende synet blir forsterket av de snødekte fjellkjedene som ruver rundt Katmandudalen. Det hele gir byen et majestetisk, nesten guddommelig uttrykk. Hvert år reiser rundt én million turister hit for å oppleve den rike kulturarven til en av verdens eldste byer.

Bare ved et lite bank på døra, så kollapset hele opplegget.

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen

Den amerikanske storbanken Bank of America har spurt internasjonale investorer hva finansfolket ser som den største trusselen mot egne porteføljer i 2026. Og for første gang peker et flertall av de spurte enorme satsingen på kunstig intelligens (KI) i USA.

De amerikanske tek-gigantene i Silicon Valley har de siste årene pøst store mengder kapital inn i KI.

Men selskaper som Mark Zuckerbergs Meta og Sam Altmans Open AI klarer foreløpig ikke omsette investeringene tjenester som genererer store i inntekter.

Foreløpig er KI-satsingen et stort tapsprosjekt og pengesluk. Dette skaper frykt for at verden nå står overfor en ny og potensielt katastrofal finansiell boble.

Jamie Dimon, sjef for verdens største bank JP Morgan Chase, er blant dem som mener KI-boomen minner om tida før den globale finanskrisa i 2008.

«Angstnivået mitt er høyt på grunn av dette», sa han på et arrangement denne uka.

Store deler av veksten på USAs børser de siste årene kommer fra KI-boomen. Dermed har USAs økonomi blitt mer og mer avhengig av denne satsingen, som også prioriteres av president Donald Trump.

Angstnivået mitt er høyt på grunn av dette.

Frykten for bobla hans vokser i USA

Mens Tyskland og Europa står i krise, reiser den tyske kansleren Friedrich Merz på statsbesøk til Kina i dag. Der skal han prøve å finne en løsning på ett av Tyskland største problemer: avindustrialisering.

Siden 2019 har Tyskland mistet over 200.000 arbeidsplasser, og eksperter advarer om en eksistensiell krise. Kina spiller en sentral rolle i denne utviklingen. Konkurransen fra øst ses av mange nemlig som Tysklands økonomiske hovedproblem.

Så hva bør Merz gjøre? I Tyskland er opinionen nå delt mellom dem som vil bryte båndene til Beijing, og dem som tvert imot mener den eneste løsningen er å åpne seg enda mer opp for kineserne.

Når Merz kommer til Kina i dag, har han med den største tyske næringsdelegasjonen Tyskland har sendt til Kina siden Angela Merkel var kansler. I dag skal de besøke Beijing, før reisa avsluttes på torsdag i byen Hangzhou, ett av Kinas hotspots for tek-innovasjon.

Hjemme i Tyskland er Merz under stort press, og han kommer til Kina med kofferten full av ulike formaninger.

«Våre ansatte minsker. Eksportene våre går ned. Vi kjenner virkelig presset fra Kina. Vi er i begynnelsen av Kina-sjokket», sier Oliver Richtberg, som leder Utenrikshandelsavdelingen i Tysklands forbund for maskinteknikk, til South China Morning Post.

Tysklands eksport til Kina har falt med 23 prosent de siste fire årene og bidratt til at det tyske handelsunderskuddet har vokst til 87 milliarder euro, en økning på 20 milliarder fra året før.

Bilindustrien er spesielt hardt truffet: Eksporten av tyske biler til Kina gikk mellom 2022 og 2025 ned med hele 66 prosent.

Jakter på kjærlighet i Beijing

Kina kommer styrket ut etter at Donald Trump gikk på tollsmell i USA. Det kan ramme Taiwan

I helga annullerte USAs høyesterett det rettslige grunnlaget for straffetollen som har blitt president Donald Trumps utenrikspolitiske signaturvåpen.

Avgjørelsen fører til at Trump må finne nye lover å legitimere tollen sin med. Det tror mange analytikere at han kan få til. Men det vil ta tid.

Igjen står en svekket Trump, som om noen uker skal inn i årets kanskje mest avgjørende bilaterale møte. I april reiser nemlig presidenten til Kina, der han håper på en solid avtale med Kinas president Xi Jinping.

Men med et sløvere tollsverd må Trump trolig bruke andre våpen for å få det som han vil. Det kan få konsekvenser for skjebnen til den omstridte øya Taiwan.

Trumps frustrasjon etter helgas dommeravgjørelse har skapt skadefryd hos presidentens motstandere.

Sannheten er likevel trolig at Trumps evne til å angripe andre med toll neppe er særlig svekket på lang sikt. Det som imidlertid endrer seg, er evnen til å bruke toll som en umiddelbar trussel mot land han vil tvinge til underkastelse.

Da Trump lanserte sin tollpolitikk under den såkalte frigjøringsdagen i april i fjor, brukte han en lov fra 1977 som gir presidenter rett til å innføre drastiske økonomiske tiltak i krisetider. Det USAs høyesterett nå sier, er at Trump må finne et nytt rettslig grunnlag for å innføre nye tollsatser.

Ifølge analytiker Wolfgang Münchau blir det en enkel sak. Han viser til at Trump allerede i går ville innføre en ny universal toll på 15 prosent. Den skal tre i kraft i dag, og bryter, ifølge Münchar, ikke med dommeravgjørelsen i USA.

Med et sløvere tollsverd må Trump trolig bruke andre våpen for å få det som han vil.

Kina står sterkere etter at Trump gikk på ny tollsmell i USA

Den Rwanda-støtta opprørsstyrken AFC/M23 møtte plutselig overmakta da de nylig havnet i strid i byen Uvira i Den demokratiske republikken Kongo.

Kampen sto mot de kongolesiske regjeringsstyrkene, som opprørerne hadde beseiret i bakkekamper flere ganger tidligere. Men denne gangen ble opprørerne også angrepet fra lufta.

De kongolesiske regjeringssoldatene fikk denne gang nemlig hjelp fra en av Donald Trumps allierte, som også er blant USAs mest berykta menn: I Kongo bisto nå Erik Prince, den beryktede grunnleggeren av det amerikanske private leiesoldat-selskapet Blackwater, de kongolesiske soldatene med høyteknologiske droner.

Trumps regjering hevder selv at de ikke har koordinert med Prince. Men til Reuters forteller en kongolesisk sikkerhetsoffiser at Prince sin støtte var en del av en kontroversiell avtale USA og Trump inngikk med regjeringen i Kinshasa i desember.

Dermed står Prince nå ikke bare ved frontlinja i konflikten i Kongo. Han kjemper også Trump-regjeringens krig mot de globale interessene til Kina.

Med store ressurser av kobolt og kobber er Den demokratiske republikken Kongo et viktig sentrum i en global kamp om kontroll av forsyningskjeder for såkalte kritiske mineraler. Slike mineraler er avgjørende i alt fra biler til avanserte våpensystemer. Kina dominerer feltet, og store deler av USAs militære utstyr avhenger av Kina-dominerte forsyningskjeder. Dette er en situasjon Trump nå har et sterkt ønske om å endre på.

4. desember i fjor reiste DR Kongos president Félix Tshiseked til Washington og signerte en mineralavtale med Trump. Dermed har Trump sikret USA en slags kolonial kontroll over landets mineralressurser. Ikke minst har amerikanerne nå «førsterett» på markedsførte mineralressurser, noe som gir amerikanske selskaper forrang i alle nye mineralprosjekter.

USA har også blitt eksklusivt tildelt et «Strategic Asset Reserve», en liste over områder med mineralressurser. Dermed har det blitt «praktisk talt umulig for Kina å etablere nye mineralprosjekter i Kongo», skriver C. Géraud Neema Byamungu, Afrika-redaktør i mediet China Global South Project i en e-post til Klassekampen.

Trumps åpenbare imperialisme bidrar til at forsyningskjeder og handelsruter blir omgjort til geopolitiske våpen.

Trumps krigs-Prince kjemper om mineraler for USA i Kongo

I Japan gjorde den sittende regjeringskoalisjonen et brakvalg denne helga. Dermed fortsetter konservative Sanae Takaichi som landets statsminister, samtidig som koalisjonen styrket sitt grep om parlamentet, med godt over to tredjedeler av setene i underhuset.

Nettopp Takaichi, som leder Det liberaldemokratiske parti (LDP), får nå mye av æren for suksessen. Ryuki Shibata, en ung politisk analytiker som tilhører Takaichis parti, skriver i en tekstmelding til Klassekampen at statsministeren nå «har blitt tildelt en historisk tillit til å lede landet i turbulente tider».

Andre er mindre begeistret. Takaichi tilhører nemlig en av de mer ytterliggående høyrefløyene i LDP og beskrives ofte som en hardbarka nasjonalist.

Blant hennes største politiske kampsaker finner man kontroversielle skattekutt og opprustning av Japans militære styrker. Slike planer gjør ikke minst Takaichi til en meget kontroversiell figur i nabolandet Kina.

Takaichi tok over fra forgjenger Shigeru Ishiba i september i fjor og utlyste deretter nyvalg. I motsetning til Ishiba har Takaichi opplevd høy oppslutning blant befolkningen etter overtakelsen, en popularitet hun nå har kapitalisert på.

Etter valget har LDP nå 316 av de 465 setene i parlamentets underhus, mens den libertarianske koalisjonspartneren Japan Innovation Party vant 36 seter.

– Dette valget innebærer store politiske skifter, spesielt i budsjettpolitikken og styrkingen av sikkerhetspolitikken, sa Takaichi i et TV-intervju etter seieren var klar.

Også ytterliggående høyrepartier gjorde et godt valg. Det raskt voksende og Maga-inspirerte partiet Sanseito gikk fra to til 15 seter.

Sikret seier med «personlighetskult» og Kina-rivalisering

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Kina dominerer i dag forsyningen av kritiske mineraler – råvarer som er blitt uunnværlige i alt fra forsvarsteknologi og mobiltelefoner til fornybar energi. For USA har dette utviklet seg til et strategisk mareritt.

Store deler av amerikansk militærutstyr er nemlig avhengig av Kina-dominerte forsyningskjeder. I teorien kan Beijing med et pennestrøk påføre USAs forsvarsindustri enorme kostnader, noe de truet med under handelskrigen i fjor.

Det ble en vekker for Trump-administrasjonen, som nå har lagt fram en plan for å svekke Kinas grep: å etablere en ny, eksklusiv handelsblokk av allierte land som skal subsidiere byggingen av en Kina-uavhengig forsyningskjede.

Da initiativet ble lansert i Washington denne uka, hadde over 55 land sendt sine representanter. Men det spørs om det hjelper: Få land viste nemlig vilje til å forplikte seg til samarbeid med USA, og diplomater har beskrevet møtet som preget av dyp mistillit til Trump-administrasjonen – også blant nære allierte.

Flere analytikere mener splittelsen i Vesten er blitt så alvorlig at Kina har lite å frykte i kampen om de avgjørende mineralene.

Ideen til USA er enkel: Kinas forsprang i utvinning er så stort at landet kan tilby avgjørende mineraler til priser så lave at amerikanske produsenter blir slått ut før de rekker å komme på beina.

USA vil derfor at flere land går sammen om å etablere et beskyttende prisgulv – høyere enn Kina-prisen – slik at deres egne mineralselskaper får tid og rom til å bygge opp kapasitet. Land som slutter seg til blokka, forplikter seg til å kjøpe mineraler fra hverandre til priser over dette gulvet.

– Handelsblokka skal garantere amerikansk tilgang til amerikansk industriell makt (…) vi kommer aldri til å være avhengig av noen utenom hverandre for kritiske mineraler, sa USAs visepresident JD Vance da han åpnet det første møtet for den nye handelsblokka i Washington på onsdag.

Det er Trumps illusjon at USA skal greie å opparbeide seg en liknende kapasitet som Kina på kort tid.

Slik er USAs plan for å knuse Kinas mineralvelde

Ukraina og Russland startet i går en ny runde med fredsforhandlinger i De forente arabiske emirater, mer presist i Abu Dhabi, i et forsøk å få en slutt på den snart fire år lange krigen.

Forhandlingene følger det samme formatet som forrige runde i januar. Det vil si at ukrainske og russiske representanter møtes til direkte samtaler, med representanter fra USA som meklere. Samtalene skal vare ut dagen i dag.

Kvelden forhandlingene kom i gang, rammet et stort, russisk angrep energiinfrastrukturen i flere ukrainske byer. Det har fått Volodymyr Zelenskyj til å tone ned alle forventningene i forkant av møtet. Han sier at Ukraina har justert forhandlingsposisjon sin.

Likevel sier anonyme kilder til flere internasjonale medier at de ser et positivt «toneskifte» fra Russland – og at begge sider er blitt «mer konstruktive».

Det var natt til onsdag at Russland bombet flere store, ukrainske byer, inkludert Kyiv, Kharkiv, Sumy og Odesa, med 450 droner og 71 missiler, ifølge det ukrainske forsvaret.

Missil- og droneangrepene rammet deler av disse byenes energiinfrastruktur. Det har resultert i at flere husholdninger nå må møte ei bitende vinterkulde uten varme.

Bare i Kyiv var det i går godt over tusen boligblokker uten varme, mens temperaturene sank helt ned til nitten minusgrader i hovedstaden.

Zelenskyj mente at de russiske angrepene var et brudd på en avtale mellom Russland og USA. Avtalen gikk ut på å midlertidig stanse bombingen mot landets energiinfrastruktur.

Territoriet er viktig, men mennesker er likevel ­viktigere.

Ser tegn til russisk toneskifte

Kinas statlige medier godtet seg da det kinesiske ordet «zhanshaxian» – eller «henrettelsessonen» – entret det amerikanske vokabularet for rundt to uker siden.

Ordet stammer fra data­spillsjargong, og det beskriver tilstanden som inntreffer når en spiller har så lite liv igjen at et lite slag fra en motspiller er nok til å bli slått ut.

Kinesere tok ordet i bruk for å beskrive situasjonen til amerikanske arbeidere, der et lite uhell – som ei helseregning etter et brukket bein, eller nedbemanning på jobben – kan være nok til å sende folk ut i hjemløshet.

Unge, desillusjonerte amerikanere plukket det opp og brukte «henrettelsessonen» for å kritisere sin egen samfunnsmodell, som de kontrasterte med det de påstår er en mer arbeidervennlig kinesisk modell. Kinesiske propagandister bisto velvillig med spredning av trenden, og fenomenet fikk også god dekning av flere store medier, som New York Times og The Economist.

Men i helga fikk ordet ­plutselig en renessanse. Denne gangen ønsker kinesiske myndigheter å legge lokk på trendordet, som har vist seg å bli et tveegget sverd.

, en programmerer for det Shenzhen-basert tek-selskapet CTVE, døde egentlig allerede i november i fjor. Det er derimot først den siste uka at hans dødsfall har fått oppmerksomheten den fortjener.

Gao kom opprinnelig fra Henan-provinsen, men flyttet til storbyen Guangzhou for å ta utdanning. Da han var ferdig på universitetet fikk han «drømmejobben» på CTVE, som er en av verdens største tilbydere av tek-komponenter for interaktive skjermer.

Det Gao ikke visste, var at drømmejobben snart skulle ta livet av han.

Gao klatret raskt i bedriftsstigen. I 2021 ble han forfremmet til avdelingssjef og fikk stort ansvar i selskapet.

USAs egen, ofte løgnaktige propagandamaskin mister grepet om fortellingen om Kina

USA og Kina i henrettelsessonen

Yngvild Gotaas Torvik

Dette mener Kina og Russland om splittelsen mellom USA og Europa

Etter militære trusler, sanksjoner, økonomiske tvangsmidler og et skred av diplomatiske fornærmelser, likner USA stadig mer på en fiende av Europa, enn en venn.

I kampens hete har europeiske stater begynt å kartlegge sensitive sektorer med høy Amerika-avhengighet og truet med å gjengjeldende økonomiske angrep. Samtidig ser de til Latin-Amerika og Asia for nye partnerskap.

Mens den vestlige alliansen knaker i sammenføyningene, har mange påpekt at to andre stater har all mulig grunn til å juble.

«Kina og Russland må ha det kjempegøy», skrev EUs utenrikssjef Kaja Kallas på X, da forholdet mellom USA og Europa for alvor begynte å surne tidligere denne måneden.

Klassekampen har intervjuet to profilerte eksperter tett på makta i Moskva og Beijing. Vi har også kikket på aviser og offisielle uttalelser i et forsøk på å forstå hva Vestens tradisjonelle fiender egentlig tenker om den transatlantiske samlivskrisa.

I Kina er de fleste enige om at bruddet byr på en mulighet til å etablere et bedre forhold til Europa. Dette er noe Kina har ønsket seg lenge.

Både regjeringsrådgivere, diplomater og medier framstiller Europa og Kina som naturlige partnere uten store motsetninger. De tror dette vennskapet holdes tilbake av USA. Dette angivelig fordi USA frykter tett eurasisk sammenveving.

­Europas ­tilnærming med å kopiere USAs syn på Kina som en konkurrent, er utdatert.

Dragen, bjørnen og krisa i Vesten

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp. 

Var Tiktok friere når appen var eid av et kinesisk selskap? Det mener tusenvis av amerikanske brukere.

Kontrollen over Tiktoks operasjoner i USA ble i forrige uke overlatt til amerikanske investorer. Nå rapporterer brukerne om at politisk innhold blir fjernet fra feeden deres, og at de ikke får til å sende ord som «sionisme» og «Epstein» i direktemeldinger til andre brukere.

En gammel dame, som sier hun er på venstresida og pleide å få matoppskrifter, søte kattevideoer og videoer om venstreideologi, sier at hun nå «nesten utelukkende får KI-genererte videoer om Gud og Jesus». Hun ville heller sett at Kinas kommunistparti spionerte på dataen hennes, skriver hun i et innlegg på Reddit.

I en presseuttalelse skylder Tiktoks nye amerikanske sjefer på et strømbrudd, og at de jobber med å ordne opp i saken.

Mange tror derimot at det er et forsøk på å innføre sensur på plattformen.

I flere år har en tverrpolitisk konsensus i Washington forsøkt å tvinge fram en overtakelse av den vilt populære kinesiske appen. Ifølge seniorrådgiver for Washington-tenkesmia Quincy Institute, Kelley Beaucar Vlahos, har grunnen vært todelt.

Den ene grunnen er frykt for at den kinesiske regjeringen bruker Tiktok som en bakdør inn til sensitiv persondata for amerikanske borgere. Men noen politikere anklager også Tiktok for å ha endret unge amerikanere sitt syn på Israel.

Mens andre medieplattformer i USA har vært tilbøyelig til å sensurere innhold fra Gaza, har Tiktok stort sett vært et åpent vindu inn til lidelsene.

Tiktok anklages for Israel-sensur

Kulene flyr utenfor et hotell i Beijing. Inne sitter Kinas president Xi Jinping i dekning, mens livvaktene hans skyter mot påståtte kuppmakere fra Folkets frigjøringshær.

Generalene Zhang Youxia og Liu Zhenli blir arrestert, anklaget for å ha ledet opprøret. Slik lyder forklaringen på det nylige fallet til to av Kinas mektigste menn.

Gustav Gillund

Artikler

Fortellingen om en strategisk seier mot Kina sprer seg i Washington D.C.

Trumps forslag om å dra Kina inn i USAs krig mot Iran er absurd

Teheran vurderer å kun la varer som er betalt i kinesiske yuan passere Hormuzstredet. Det kan true USAs dollarhegemoni.

Tror ikke USA tenker på Kina

Asiatiske land må rasjonere drivstoff og stenge fabrikker som følge av Irans blokade av Hormuzstredet. Kina ser derimot ut til å være godt forberedt.

Nei, Kina bryr seg ikke så mye om hvem som styrer i Teheran

Hundrevis av nepalere har de siste dagene krysset elver og fjell for å stemme ved parlamentsvalget

En rapper som aldri gir intervjuer, en maoistgerilja som er blitt rojalist – og en korrupt elite som nekter å gi fra seg makta

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Hva ser internasjonale investorer som den største økonomiske trusselen? Den amerikanske KI-boomen.

Er Kina problemet eller løsningen for Europa? Det er spørsmålet tyske eksperter mener kansler Friedrich Merz må finne svar på når han besøker Beijing i dag.

Kina står sterkere etter at Trump gikk på ny tollsmell i USA

USAs globale krig mot Kina utspiller seg midt i Afrika.

Ved hjelp av landets unge gjorde konservative Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Ser tegn til russisk toneskifte

Et kinesisk trendord har utløst en intens propagandakrig.

Dette mener Kina og Russland om splittelsen mellom USA og Europa

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Har det skjedd et kuppforsøk i Kina?

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk partnerskap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Korte dramaserier laget for mobiltelefon er blitt Kinas nye kultureksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk imperialisme.

Ber om et samlet Europa

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-partnerskap.

Beijing er trygge på sin posisjon i Latin-Amerika.

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Fortel­lingen om en strategisk seier mot Kina sprer seg i Washington D.C.

Trumps forslag om å dra Kina inn i USAs krig mot Iran er absurd

Teheran vurderer å kun la varer som er betalt i kinesiske yuan passere Hormuz­stredet. Det kan true USAs dollar­he­ge­moni.

Tror ikke USA tenker på Kina

Asiatiske land må rasjonere drivstoff og stenge fabrikker som følge av Irans blokade av Hormuz­stredet. Kina ser derimot ut til å være godt forberedt.

Nei, Kina bryr seg ikke så mye om hvem som styrer i Teheran

Hundrevis av nepalere har de siste dagene krysset elver og fjell for å stemme ved parla­ments­valget

En rapper som aldri gir intervjuer, en maoist­gerilja­ som er blitt rojalist – og en korrupt elite som nekter å gi fra seg makta

Nepals generasjon Z ofret alt for revo­lu­sjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Hva ser inter­na­sjo­nale investorer som den største økonomiske trusselen? Den ameri­kanske KI-boomen.

Er Kina problemet eller løsningen for Europa? Det er spørsmålet tyske eksperter mener kansler Friedrich Merz må finne svar på når han besøker Beijing i dag.

Kina står sterkere etter at Trump gikk på ny tollsmell i USA

USAs globale krig mot Kina utspiller seg midt i Afrika.

Ved hjelp av landets unge gjorde konser­va­tive Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

USA tar opp kampen om Kinas mine­ralvelde, men Beijing har lite å frykte

Ser tegn til russisk toneskifte

Et kinesisk trendord har utløst en intens propa­ganda­krig.

Dette mener Kina og Russland om split­tel­sen mellom USA og Europa

Ameri­kanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Har det skjedd et kuppforsøk i Kina?

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk part­ner­skap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Korte drama­se­rier laget for mobil­te­lefon er blitt Kinas nye kultur­eksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk impe­ria­lisme.

Ber om et samlet Europa

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-part­ner­skap.

Beijing er trygge på sin posisjon i Latin-Amerika.

Mens globa­li­se­ringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Fortellingen om en strategisk seier mot Kina sprer seg i Washington D.C.

Teheran vurderer å kun la varer som er betalt i kinesiske yuan passere Hormuzstredet. Det kan true USAs dollarhegemoni.

Asiatiske land må rasjonere drivstoff og stenge fabrikker som følge av Irans blokade av Hormuzstredet. Kina ser derimot ut til å være godt forberedt.

Hundrevis av nepalere har de siste dagene krysset elver og fjell for å stemme ved parlamentsvalget

En rapper som aldri gir intervjuer, en maoistgerilja som er blitt rojalist – og en korrupt elite som nekter å gi fra seg makta

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Hva ser internasjonale investorer som den største økonomiske trusselen? Den amerikanske KI-boomen.

Ved hjelp av landets unge gjorde konservative Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Et kinesisk trendord har utløst en intens propagandakrig.

Dette mener Kina og Russland om splittelsen mellom USA og Europa

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk partnerskap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Korte dramaserier laget for mobiltelefon er blitt Kinas nye kultureksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Mark Carney vil alliere verden mot amerikansk imperialisme.

Vil beskytte autonomi gjennom Kina-partnerskap.

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika