#fff

#000

Minnearbeid 15 år etter

Speider etter røyk

Frp fyres opp av Sp-utspill

har begynt å spørre seg hva som vil skje om for­fatteren blir danket ut av en språkmodell.

Jan Kjærstad

Stolthet, fordom og alt imellom: Skal man forstå den moderne musikkhistorien, kommer man ikke utenom det skeive.

Noen andre jeg må være

brukte sju år på å følge en tragisk rettssak i Australia.

Helen Garner

Gjennom fem tiår har Iron Maiden fungert som en overgangsrite til voksenlivet, skriver Torkil Torsvik.

Seremonimestere

forteller ­spøkelses­historier for vår tid.

Ali Smith

Cmat får ikke lov å se ut som hun gjør. Hvorfor er kroppene til kvinnelige popstjerner alles anliggende?

Stramme rammer

Samtidspoesien synger ikke, den fester seg ikke i leseren, skriver Fredrik Parelius.

Ny lyrikk nå!

Jeff Buckley var en typisk 90-tallsartist som samtidig ikke passet inn i sin egen samtid.

Meg eier alle

skriv om tankar som om dei var levande ting.

Amina Cain

Livet er et snøskred

Forteljingar for barn

Uferdige kjensler

Roman

Sammenbitte tenner

Roman for barn

Billie og Bo trår vannet

Sakprosa

Vår tid var då

Film

Apokalyptisk list

Føre si tid

Aktuell klassikar

Serie

Grinebitarsoga

Samlealbum

Er det goth nok?

Album

Hipt liv

Mixtape

Hiphops datter

Syng for livet

Maria Høgetveit Jølle

Tom Henning Bratlie

Geir Pollestad (Sp) tror VM-roingen kan samle nordmenn mot EU

I en trebåt på Akerselva i Oslo sitter stortingsrepresentant fra Senterpartiet Geir Pollestad ikledd en norsk fotballdrakt med «Braut Haaland» på ryggen.

Pollestad har nylig kommet tilbake fra USA etter å ha sett sambygdingen fra Bryne briljere på fotballbanen. Han tror at den nasjonale selvtilliten har blitt forsterket av prestasjonen i fotball-VM, og det i en tid hvor spørsmålet om norsk EU-medlemskap igjen kan bli aktuelt.

29. august skal Island ha folkeavstemning om å gjenoppta forhandlingene med EU om medlemskap. Hvis Island stemmer ja til EU, blir Norge det eneste landet i Norden utenfor unionen.

Norsk ja-side håper at dette vil gi vind i seilene for en ny EU-debatt, tror Pollestad.

Han mener imidlertid at nei-sida har et ess i ermet: Roingen under fotball-VM har gjort nordmenn mer samlet – og med det mer motstandsdyktige mot EU-press, tror han.

I Senterpartiet står motstanden mot norsk EU-medlemskap sterk.

– Hvis det ender med ja til EU på Island, så er jeg helt sikker på at den norske ja-sida vil bruke det veldig tydelig til å få fart på den norske medlemskapsdebatten, sier Pollestad og legger til:

– På samme måte som man i 1994 hadde en plan om at først skulle Finland gå inn i EU, så skulle Sverige gå inn, og så skulle Norge bli tatt av et slags «svenskesug».

Roingen er en type nasjonal­bygging som har vært veldig, veldig viktig.

Tror Norge ror seg unna EU

Eivin Kristensen Vangsnes

Disse tre ville ikke ro på Stortinget

– Pollestad må ha fått solstikk

Sofie Grønntun Nissen

Andy Burnhams nye regjering skal endre Storbritannia

Disse skal styre Storbritannia

Storbritannia

Torunn Skottevik

Ufør og folkevalgt

Egentlig ventet jeg at telefonen skulle komme: Nominasjonskomiteen i kommunepartiet mitt ringte og spurte om jeg ville ta gjenvalg til fylkestinget. Likevel takket jeg for tilliten og ba om noe betenkningstid. Mest fordi jeg mistet førerkortet for få uker siden.

Sånne som meg er ikke overrepresentert rundt bordet der beslutninger tas. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør i underkant av 20 prosent av befolkningen, men er nærmest fraværende i folkevalgte forsamlinger. Men demokratiets legitimitet hviler på at de folkevalgte kjenner livene til dem de bestemmer over. Politikk handler ikke bare om å forvalte systemer og fordele ressurser, men også om å forstå konsekvensene når systemene svikter.

 selv vært fylkestingsrepresentant med ulike lederverv og vært med på store, kostnadskrevende og til tider kontroversielle beslutninger – opprettelsen og den senere avviklingen av Viken blant dem. I likhet med de fleste andre fylkespolitikere har jeg takket ja til vervene jeg har blitt plassert i, og Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser ble et slik lenge før jeg selv ble syk.

Plutselig ble jeg hun som stadig gnålet om at universell utforming ikke er en tilleggsytelse, men en forutsetning for lik deltakelse. At brukerrepresentanter må inn i prosjekteringsfasen når fylkeskommunale bygg vedtas – ikke inviteres når våre bygg står ferdig. Fylket jeg stadig representerer, er også blant landets fremste på tilgjengelighet. Likevel har vi sovet i timen. Og det er pinlig å innrømme at jeg først fullt ut forsto konsekvensene av vedtak vi fatter da jeg selv ble rammet.

av mai gjennomgikk jeg ti strålebehandlinger mot hjernen. Kreften som ble oppdaget i 2021, hadde spredt seg, med kraftige epileptiske anfall som konsekvens. Jeg mistet umiddelbart retten til å kjøre bil på permanent basis. Jeg respekterer selvsagt vedtaket, men det kjentes som tusen volt i hjertet. Bilen har vært en viktig frihet i en krevende hverdag – en mulighet til å komme seg ut, få luft og hente krefter. Overlegen som formidlet budskapet og jeg lo begge da jeg sa «Jaja, så ble jeg hun med TT-kort.» Søknaden ble sendt umiddelbart.

Smertene og angsten under og etter strålingen av hjernen er umulig å beskrive, men ordinær kollektivtransport er ikke et reelt alternativ. Ufrivillige og plutselige skritt til siden, som om man er på dagsfylla, er ikke gøy. I hvert fall ikke når man er edru. Et hardtslående møte med en av de mange selvsentrerte sparkesyklistene traff meg allerede etter et kvarter første dag jeg tok min nyinnkjøpte trillebag til butikken og gjør at jeg ikke forsøker igjen.

kom avslaget på søknaden om TT-kort. Begrunnelsen var kort: Ifølge legens vurdering har jeg en livsvarig diagnose, men forventet levetid er under to år. Da faller man utenfor ordningen. Du får beskjed om at du ikke forventes å leve lenge nok til å kvalifisere for tilrettelagt transport.

Så hva skal vi som ikke får kjøre bil og ikke kan ta offentlig transport gjøre? Tenker norske politikere at vi som har kortest tid igjen, som ufrivillig sitter på «death row», skal ha minst støtte til å delta i samfunnet mens vi faktisk lever?

kreft tar den gjerne alt du er, med mindre man tilhører de privilegerte i samfunnet med ressurser til å sikre seg via forsikringer som dekker det meste. Mange har ikke det, og vi mister lappen, jobben og økonomien. Det kan jeg leve med. Men å miste friheten til leve en kortvarig framtid med barn, barnebarn og venner oppleves urimelig. Verdigheten til å påpeke dette gir jeg ikke slipp på. Heller ikke kampviljen.

Vedtaket kjentes som tusen volt i hjertet

Jeg mista lappen — bør jeg takke ja til gjenvalg?

Brage Arctander Dingsøyr

Tore O. Sandvik: Mangler en tydelig retning, dømmer juryen

Etter å ha samlet Trøndelag i ett fylke og vært fylkesordfører i 20 år, annonserte Tore O. Sandvik i 2023 at han var ferdig i politikken. Den eneste gangen Sandvik brøt lydmuren i valgkampen det året, var et nådeløst oppgjør med folk som mater Trondheims «flygende rotter», altså måker.

Men den politiske pensjonisttilværelsen ble kortvarig. To måneder etter valget hentet Jonas Gahr Støre ham inn som statssekretær, og i dag er Sandvik forsvarsminister med et Nato i fullt kaos, et naboland i krig og med 1854 milliarder kroner å bruke fram mot 2036.

Forsvarets langtidsplan har nemlig sikret Forsvaret formidable økonomiske muskler. Planen skal revideres i Stortinget hvert år. Den må holde tritt med den teknologiske utviklingen ved fronten i Ukraina, forsvarsindustriens kapasiteter og pengene Sandvik sikrer innad i regjeringen. Det er ingen lett oppgave, mener redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven i Forsvarets Forum.

– Å forvalte langtidsplanen og beholde den tverrpolitiske enigheten er nok det viktigste Sandvik blir målt på, sier hun.

I år gikk tautrekkingen om planen på overtid. Det skyldtes ikke politiske uenigheter, men Sandviks departement var seint ute med å levere det korrekte tallgrunnlaget forhandlerne trengte. Det forteller kilder som var del av prosessen, til Klassekampen.

At de først fikk motstridende tall, og at det riktige materialet kom på plass ved siste sving, skapte frustrasjon hos stortingsrepresentantene. Det gikk likevel greit, og samtlige partier stile seg bak planen.

Sandvik inntok forsvarsdepartementet kun dager etter Donald Trump ble president i USA. Siden den gang har alliansens mektigste mann truet med å forlate Nato, invadere Grønland, trekke støtta til Ukraina og gått til handelskrig mot allierte. I møte med dette har Norge dreid seg i retning andre samarbeidspartnere.

Under Sandvik har regjeringen sikret seg forsvarsavtaler med Tyskland, England og Frankrike. Men både Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet har også deltatt i disse prosessene.

I en tid med krig og konflikt i Europa kreves mye sterkere politisk styring.

Sikkerhetsministeren

Josefine Gjerde (tekst)

Ketil Blom Haugstulen

– Folk kommenterer at jeg er en lands­sviker 

Folk kommenterer at jeg er en landssviker. Da er det jo noe som skurrer.

– Mange forstår kanskje ikke helt hva 22. juli var

Hanne Aukrust Waagan

Jeg er en del av den dystre statistikken om ofrene som skammer seg

Jeg er en del av den dystre statistikken om ofrene som skammer seg, skriver Hanne Aukrust Waagan

Kroppen min reddet meg på Utøya, men har forrådt meg alle ganger siden

Kroppens territorium

Selma Stormyren Larsen

Ketil Blom

22. juli markerte et skille i norsk samtids­litteratur, ifølge professor Tonje Vold

22. juli markerte et skille i norsk samtids­litteratur, ifølge forsker Tonje Vold

Da verden kom til Norge

Ingrid Fadnes

Årene som har gått, har ikke leget alle sår

Aldri tie

15 år siden 22. juli

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet. Årene som har gått, har ikke leget alle sår. Traumene er ikke borte. Minnene sitter igjen i kroppene til dem som var der, til de pårørende og til alle som kan huske dagen. Men årene har også gitt oss en helt ny generasjon, en som ikke kan huske terrorhandlingen selv. Den eneste måten de kan få vite om det på, er gjennom at andre forteller.

 har videoprosjektet «77 historier», et samarbeid mellom AUF, Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli og LO blitt lagt ut på Tiktok, Instagram og Facebook. Til nå har filmsnuttene blitt avspilt over 22 millioner ganger. Hvert videoklipp handler om én av de drepte. På knapt halvannet minutt får vi et innblikk i levde liv og kjennskap til hvem de vi mistet var. De kom fra hele landet, fra steder som Stjørdal, Namsos, Bardufoss, Mandal og Drammen. En fellesnevner for alle var et uttalt engasjement for samfunnet. Å være likegyldige var ikke et alternativ for ungdommene som samlet seg på AUF-leiren sommeren 2011. Kampen mot hat forente dem. «Hat aldri, vær aldri sjalu. Hat og sjalusi forgifter hjertet», skrev georgiske Tamta i sin dagbok. Den 23 år gamle jenta var en av de internasjonale gjestene på sommerleiren. Hat tok også Tamtas liv.

terrorangrepet ble av mange opplevd som samlende. Så var det noe som brast. Rasismen og hatet pipler fram igjen og har tatt nye liv i Norge. Sist var Tamima Nibras Juhar. Nettopp derfor er denne kampanjen så viktig. Den må spres, og den må overdøve stemmene som «forgifter hjerter». Hver og en av filmsnuttene avsluttes på samme vis med en oppfordring til oss alle: Snakk sant om 22. juli. Det handler om å ikke glemme, men kanskje viktigst av alt å aldri tie i møte med hat og rasisme.

Emilie Jonsson Godal

Hannah Bull Thorvik

USA signaliserer at utenlandske korrespondenter er uønsket, ifølge NRKs Tove Bjørgaas

– Det har skjedd mange urovekkende ting siden Trumps andre presidentperiode begynte i 2025, sier Tove Bjørgaas, mangeårig USA-korrespondent for NRK.

Bare den siste uka er det blitt kjent at Trump-administrasjonen har tatt ut stevninger mot tre journalister i The New York Times etter avisas avsløringer om sikkerhetsmangler ved det Qatar-donerte Air Force One-flyet som er tiltenkt presidenten. Videre har forsvarsminister Pete Hegseth opprettet en ny lekkasjegruppe for å etterforske lekkasjer til pressen og straffeforfølge kilder som står bak.

Nå strammes det også inn på reglene for journalistvisum for utenlandske pressefolk.

Endringene innebærer at utenlandske journalister kun får visum for 240 dager om gangen. Ved søknad om dette må de bevise at de planlegger å dra etter utløpsdatoen. Dette vil ifølge Bjørgaas kunne få store konsekvenser:

– Dette vil være en radikal endring som vil gjøre det mye vanskeligere for journalister å rapportere fra bakken.

Tidligere har visum for korrespondenter vart i tre år, og det har vært enkelt å få fornyelse.

– Dette vil både ramme kvaliteten på dekningen og de økonomiske forutsetningene for mediehus utenfor USA til å dekke derfra. Det er veldig viktig for korrespondenter å ha mulighet til å være i et land over lengre tid.

Bjørgaas tror at dersom utenlandske journalister må fornye visumet etter mindre ett år kan det bli uforutsigbart og kostbart for mediehus å ha korrespondenter der.

– Man føler man er fienden

– Signaliserer at utenlandske korrespondenter er uønsket

Fransesca Borri

italiensk journalist og forfatter

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog

Vi snakker bare om iranerne. Slik vi i går snakket om russerne og afghanerne. Når skal de bli kvitt ayatollaene? Putin? Taliban? Vi snakker bare om de andre. Men hva med amerikanerne?

han var president, i 2025, tjente han over to milliarder dollar: tre ganger så mye som året før. Og det skyldes definitivt ikke hans nyskapende evner, men at transaksjoner i aksjemarkedet sammenfaller med hans beslutninger om tolltariffer, om Hormuz, om Venezuela, om høyteknologisektoren.

Dette er innsidehandel. Tidligere presidenter har forfulgt USAs interesser. Nå har de en president som forfølger sine egne – bokstavelig talt sine egne selskapers interesser.

Og ingen har visst noe å si om det. Selv om det denne gangen er vi som betaler prisen. Det påvirker økonomien vår, livet vårt.

 reiser du. Du forsøker å forstå et land, en hendelse – ikke gjennom bøker, men gjennom møter med folk. Det har også noe å si hvem du ikke møter. Hvem som mangler. Og det er lenge siden jeg møtte på en europeer. Hvor er det vi har endt opp?

Jeg mener ikke at det ikke finnes europeere rundt meg. I Midtøsten, som er det området jeg oftest befinner meg i, er det ingen mangel på noen som helst. Men europeerne er vanligvis stedfortredere, ministre, forskere og NGO-arbeidere som er her på det de kaller faktasøkende oppdrag. De kommer for å finne ut av det som alle allerede vet: bosetterne i Palestina, smuglerne i Libya. Og for å ta selfies. Overalt tas det selfies.

Eller de kommer for å diskutere EU-finansiering, anbud, prosjekter, tekniske initiativer – innenfor fastsatte grenser. Et sykehus her, en sanksjon der. Men uten noen underliggende forståelse av det som er i ferd med å skje.

På den ene siden ser vi oppsmuldringen av det internasjonale systemet som ble bygget etter 1945. FNs sikkerhetsråd gjenspeiler ikke lenger den faktiske maktbalansen. Derfor forholder det seg enten taust, lar være å gripe inn eller begrenser seg til å ratifisere valg som er foretatt andre steder.

Når Europa er fienden

Sol Simona Nag

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

For over 60 år siden gikk startskuddet for Norges oljeeventyr. Den lille riggen «Ocean Traveler» skulle bli den første av mange da den startet boringen i Atlanterhavet 19. juli 1966. Akkurat «Ocean Traveler» skulle ikke finne noe olje, men det skulle det bli mer av seinere.

I dag står Olje- og gassindustrien for over halvparten av norsk handelseksport, og oljefondet har verdier på over 20 billioner kroner.

Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke

– Vi har ikke bare lykkes som en industri, men som en nasjon, i å ta vare på ressursene og utnytte det til gode for folk flest, sier Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke.

Fagforeningen har desidert flest medlemmer i olje- og gassbransjen. I dag jobber ti prosent av alle i privat sektor i oljebransjen. Alfheim peker på at land etter land i Europa må lånefinansiere eller kutte i tjenester for å få budsjettene til å gå opp.

– Det slipper Norge, og det er på grunn av oljesektoren. Mye på grunn av grepene vi gjorde, som å sikre oss en enorm del av Nordsjøen under norsk kontroll. Samt at vi nasjonaliserte så mye av eierskapet og bygde opp så mye industri her. Så skal man heller ikke glemme Oljefondet, sier Alfheim.

Fagforeningstoppen mener sektoren har bygd opp en enorm kunnskapsindustri, som både har gitt folk jobber og Norge et forsprang i en rekke andre næringer, som fiskeri, lagring og fangst av karbon og havbunnsmineraler.

– Jeg vil jo si at det vi i Norge gjør på havbunnen er minst like avansert som romkappløpet.

Alfheim, som selv ble «oljesekretær» i LO i 1998, mener bransjen har vært et fyrtårn for fagforeninger både i Norge og internasjonalt. Rundt 90 prosent av bransjen er fagorganisert i dag, anslår Alfheim. Han mener forhandlingsmakta deres er større enn noen annen sektor.

Ser tilbake på seks tiår med oljealder

Hanna Mortensdatter Vandeskog

Flere tusen demonstranter krever utdannings­ministerens avgang

’Kakerlakkene’ har allerede vunnet ved å overleve.

Gen Z tar kampen mot Modi

India

Kongsberg Gruppen svarer ikke på om USA kan bruke norske missiler i Iran

Norge er en attraktiv aktør i USAs krigs­marked.

Selger norske missiler til USA

Forsvar

Kåre Bulie

På Bomuldsfabrikens hvite vegg står adressen skrevet med store sorte bokstaver: Kruses gate 11. Aagot Hein Sørensens (1917—2006) hjemby var Arendal – et 1800-tallsmaleri av patrisiereiendommen hun vokste opp på, er inkludert i utstillingen – men hun endte i en standsmessig moderne leilighetsgård på Frogner i hovedstaden. Hjemmet tapetserte hun med bilder.

I Oslo deltok nemlig Lulla, som kvinnen var kjent som, i storbyens kunstliv – både gjennom arbeidet sitt ved Galleri K og gjennom egen samleaktivitet. «Velkommen inn i Lulla Sørensens leilighet», ønsker Bomuldsfabriken, institusjonen som holder til i Arendal, i sommer, 20 år etter at hun døde. Like ved henger et fotografi i svart-hvitt av en elegant kvinne: hovedpersonen som ung.

Kunsthallen har altså gitt utstillingen av kunsten Sørensen eide, leilighetspreg. En stokk, et speil, store gulvtepper og «Mid-Century Modern»-aktige møbler understreker samlingens private karakter: Den hørte til i et hjem.

, har Bomuldsfabriken døpt utstillingen. «Venner har fortalt at ingen kunne overtale henne til å kjøpe et verk; hun samlet utelukkende det som traff henne i hjertet», understreker institusjonen om samlingen, som den omtaler som «høyst personlig». Både interiøret og undertittelen «Å velge med hjerte» er nærliggende å oppfatte som kjønnsbetinget: Kunsten på veggene antyder at Sørensen samlet ikke bare med hjertet, men også med hodet, og ville verkene til en mannlig samler ha blitt presentert i en lignende sammenheng?

I tid spenner mønstringens 67 bidrag fra 1864 til 2026 (verket fra sistnevnte år er en video som viser den frodige utsikten fra hovedpersonens balkong). Sørensen samlet imidlertid i all hovedsak på samtidig kunst. Flesteparten av arbeidene hun kjøpte, ble til mellom 1970 og 2000. I leiligheten hennes befant også grafikk, skulpturer og fotografi seg, men først og fremst er «Con Amore» en maleriutstilling. Et bilde laget av den fortsatt aktive tyske stjernen Albert Oehlen er fellesskapets mest markante unntak: Sett bort fra én er alle de øvrige kunstnerne i mønstringen norske.

 å ha hatt en forkjærlighet for farger og varianter av figurasjon. Særlig i dagens engasjerte, høyrøstede kunstklima virker samlingen hennes stillfaren: Formatene er beherskede, og politiske og samfunnsmessige problemstillinger preger i liten grad kunsten hun valgte. Nærheten til Galleri K-stallen er derimot åpenbar: Nyromantikere derfra som Svein Strand og og Eilif Amundsen dominerer den første salen, og også K-signaturer som malerne Johannes Vinjum og Thore Heramb og skulptøren Kristian Blystad er representert. Flotte malerier signert John David Nielsen og Arvid Pettersen ruver, og Kjell Torriset har flest bidrag med. Verkene er gruppert etter sjanger og motiv.

Eldre innslag av Arnold Haukeland og Jakob Weidemann utfyller bildet. På datidens vis er mennene i overtall, men Mari Slaattelid, Mette Tronvoll og Anne-Karin Furunes – alle med lang fartstid hos Galleri K – er representert. De fleste navnene i samlingen er forblitt kjente, men også en og annen glemt signatur er representert.

, har Sørensens kunst vært del av Bomuldsfabrikens samling. Hun er i det hele tatt en viktig skikkelse i distriktsinstitusjonens historie: Foruten kunstsamlingen fikk Bomuldsfabriken et høyt pengebeløp av henne. Lignende gaver til kunsthallen stod nok en nå avdød kvinne fra Arendal, Dagny «Nyba» Ottersland, bak. Et portrett av henne henger i industribygningens inngangsparti. Minneutstillingen over en tredje sentral figur i Bomuldsfabriken-fortellingen, den lokale maleren Leonard Rickhard, befinner seg passende nok vegg i vegg med Sørensen-mønstringen, hvor han dessuten er med.

«Con amore» er særlig betimelig fordi den tematiserer et fenomen som er lite synlig her til lands: den kvinnelige kunstsamleren. Både internasjonalt og i Norge finnes eksempler: Amerikanske Peggy Guggenheim og tyske Helene Kröller-Müller har fått hvert sitt museum oppkalt etter seg, henholdsvis i Venezia og nær nederlandske Otterlo. Det samme har norske Sonja Henie i Bærum. Fredriksen-søstrene og deres omstridte avtale med Nasjonalmuseet utgjør en helt egen historie om norske kvinner som samler. Fortsatt er privatsamleren likevel først og fremst en mannlig figur.

Sørensen later til å ha hatt en forkjærlighet for farger og varianter av figurasjon

Hennes samling

Amal A. Wahab

For Lindsey Graham var Hiroshima og Nagasaki eksempler til etterfølgelse

Den republikanske senatoren Lindsey Graham (71) døde 11. juli – bare fire måneder før han skulle stille til valg. Ifølge New York Times var han en klar favoritt til å bli gjenvalgt for en femte periode.

Amerika har mistet en statsmann, ifølge senator Tim Scott. Tidligere president George W. Bush beskriver Graham som «en snill og morsom mann som elsket landet sitt».

President Donald Trump kaller ham «en av de største menneskene og senatorene jeg noen gang har kjent» og «en ekte amerikansk patriot».

Men offentlige ledere blir ikke bare husket av familie, venner og politiske allierte, de blir også husket av menneskene som lever med konsekvensene av politikken og retorikken deres.

Vi skal ikke tale vondt om de døde, heter det. Det er sant – med visse forbehold. Når en offentlig person dør, skal de selvsagt få hvile i fred. Å omskrive historien eller pynte på ettermælet er noe helt annet.

Som politiker vil Graham først og fremst bli husket for å være en politisk kameleon – og en kompromissløs støttespiller til Israel.

bedre illustrasjon på Grahams politiske reise enn forholdet til Trump.

I 2015 kalte han Trump en mann som spilte på rasehat, var fremmedfiendtlig og en religiøs fanatiker. Han mente Trump var uskikket til å være øverstkommanderende og advarte om at republikanerne ville bli knust – og fortjene det – dersom de gjorde ham til presidentkandidat.

For Graham var Hiroshima og Nagasaki eksempler til etterfølgelse

Lindsey Grahams mørke ettermæle

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

– Brannfly 02 klar for avgang fra Rakkestad, melder Nils Vik fra cockpiten til det lokale brannvesenet.

Med fastspent setebelte og en spypose i fanget ligger alt til rette for en behagelig flytur rundt Østfold og Akershus. Flyturen har imidlertid et mørkt bakteppe. Det varme været har ført til skogbrannfare flere steder over hele landet.

3000 fot over store skogområder i et lite gult fly har Alexander Boulland (24) og Nils Vik (59) et oppdrag. På brannvesenets bestilling flyr de to timers lange runder og ser etter skogbrann i området.

Fredag forrige uke brøt det i Krokstadelva utenfor Drammen ut en storbrann. Over 100 boliger gikk tapt.

På mandag skrev VG at brannvesenet har lagt opp til brannslukking i ti dager til.

– Selv om dette var en boligbrann, så vil økt skogbrannfare føre til økt fare for at brannen sprer seg, sier statsmeteorolog Pernille Borander.

Hun sier at det er mye større potensial for at en brann sprer seg fort når det er lange tørre og varme perioder, noe det har vært den siste tida mange steder i Sør-Norge.

Skogbrannfaren er nå litt varierende på Østlandet, hvor det har vært litt nedbør, men det blir en tørr uke framover.

De menneskeskapte klimaendringene endrer også litt sesongene her til lands.

Alexander (24) har brannvakt på 3000 fot

Endre Ugelstad Aas

Årets VM kan bli et veiskille for fotballen

vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille.

fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag. Skyhøye billettpriser og innføringen av reklamepauser skjult som «cooling breaks», har blitt møtt med fordømmelse blant annet i Europa. Både i Norge og på resten av kontinentet frykter man nå en amerikanisering av idretten, hvor det flytende, spontane og pulserende spillet brytes opp av pauser og show i jakta på profitt. Samtidig kan utviklingen også leses inn i et større bilde, hvor fotball-makta er i ferd med å forskyve seg fra Europa til Asia, Midtøsten- og USA. Paradokset er at samtidig som fotballen spres til stadig flere hjørner av verden, sementerer Infantino og et stadig mer moralsk skruppelløst Fifa sin kontroll over næringskjeden. Årsaken er Fifas omstridte valgsystem, hvor hvert land innehar én stemme ved presidentvalg. Få vet dette bedre enn Fifa-president Gianni Infantino. Men et slikt system er som skapt for korrupsjon når premiepengene til de nasjonale forbundene havner i lomma på korrupte fotballedere og ikke grasrota.

 ikke påberope seg eierskapet til fotballen. Inkluderingen av flere lag i VM har langt på vei vært et positivt grep, og i en stadig mer polarisert tid kan fotballen spille en avgjørende rolle for brubygging og forsoning – noe sommerens VM-fest her til lands ikke minst er et tydelig eksempel på. Vi kan ikke fortsette å se på at verdens største og mest samlende kulturfenomen rives ned fra toppen.

Årets VM kan bli et veiskille for fot­ballen

Geir Pollestad (Sp) tror VM-roingen kan samle nordmenn mot EU

Disse tre ville ikke ro på Stortinget

Andy Burnhams nye regjering skal endre Storbritannia

Jeg mista lappen – bør jeg takke ja til gjenvalg? spør Torunn Skottevik.

Tore O. Sandvik: Mangler en tydelig retning, dømmer juryen

15 år siden 22. juli

– Folk kommenterer at jeg er en landssviker

Jeg er en del av den dystre statistikken om ofrene som skammer seg, skriver Hanne Aukrust Waagan

22. juli markerte et skille i norsk samtidslitteratur, ifølge forsker Tonje Vold

Årene som har gått, har ikke leget alle sår, skriver Ingrid Fadnes.

– Signaliserer at utenlandske korrespondenter er uønsket

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog, skriver Fransesca Borri.

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Flere tusen demonstranter krever utdanningsministerens avgang

Kongsberg Gruppen svarer ikke på om USA kan bruke norske missiler i Iran

Lulla Sørensen hadde blikk for sin tids kvalitetskunst, skriver Kåre Bulie.

Filmanmeldelser

For Lindsey Graham var Hiroshima og Nagasaki eksempler til etterfølgelse, skriver Amal A. Wahab.

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

Årets VM kan bli et veiskille for fotballen, skriver Endre Ugelstad Aas.

Langer ut mot Sp: – Hukommelsestap

Høyre, SV og Rødt vil kreve mer av utenlandske aktører, men Ap sier nei

Kraftkaren har sete lengre enn nokon annan

Flere uker etter opptøyene i Belfast slapper Zuhal og sønnen enda ikke av

«Fracking»: Åpner for omstridt gassutvinning

– Dette minner om Putins lederstil, sier analytiker om Zelenskyjs valg

Bokanmeldelser

Rusbrukere mangler et sted der de bare kan være: – Vi føler oss uglesett

– Musk gjør jo noe rett, selv om det virker galt, Quinn Slobodian

Fotball-VM har vist at vi fremdeles er flokkdyr, skriver Bjørn Vassnes.

Cuba: «At en æra er over, det tror jeg vi kan slå fast»

Morgenbrevet

VM-merchen: – Havner på en skraphaug i Afrika

Nye korrupsjonssaker rundt kretsen til statsminister Pedro Sánchez øker presset

Nyhetsbrev

Geir Pollestad (Sp) tror VM-roingen kan samle nordmenn mot EU

Disse tre ville ikke ro på Stortinget

Andy Burnhams nye regjering skal endre Storbri­tannia

Jeg mista lappen – bør jeg takke ja til gjenvalg? spør Torunn Skottevik.

Tore O. Sandvik: Mangler en tydelig retning, dømmer juryen

– Folk kommen­terer at jeg er en lands­sviker

Jeg er en del av den dystre stati­stikken om ofrene som skammer seg, skriver Hanne Aukrust Waagan

22. juli markerte et skille i norsk samtids­litteratur, ifølge forsker Tonje Vold

Årene som har gått, har ikke leget alle sår, skriver Ingrid Fadnes.

– Signa­li­serer at uten­lands­ke korre­spon­denter er uønsket

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog, skriver Fransesca Borri.

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Flere tusen demon­stranter krever utdannings­ministerens avgang

Kongsberg Gruppen svarer ikke på om USA kan bruke norske missiler i Iran

Lulla Sørensen hadde blikk for sin tids kvali­tets­kunst, skriver Kåre Bulie.

Filmanmeldelser

For Lindsey Graham var Hiroshima og Nagasaki eksempler til etter­føl­gelse, skriver Amal A. Wahab.

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

Årets VM kan bli et veiskille for fotballen, skriver Endre Ugelstad Aas.

Langer ut mot Sp: – Hukom­mel­sestap

Høyre, SV og Rødt vil kreve mer av uten­lands­ke aktører, men Ap sier nei

Kraftkaren har sete lengre enn nokon annan

Flere uker etter opptøyene i Belfast slapper Zuhal og sønnen enda ikke av

«Fracking»: Åpner for omstridt gassut­vinning

– Dette minner om Putins lederstil, sier analytiker om Zelenskyjs valg

Bokanmeldelser

Rusbrukere mangler et sted der de bare kan være: – Vi føler oss uglesett

– Musk gjør jo noe rett, selv om det virker galt, Quinn Slobodian

Fotball-VM har vist at vi fremdeles er flokkdyr, skriver Bjørn Vassnes.

Cuba: «At en æra er over, det tror jeg vi kan slå fast»

Morgenbrevet

VM-merchen: – Havner på en skraphaug i Afrika

Nye korrup­sjons­saker rundt kretsen til statsmi­nister Pedro Sánchez øker presset

Andy Burnhams nye regjering skal endre Storbritannia

– Folk kommenterer at jeg er en landssviker

Jeg er en del av den dystre statistikken om ofrene som skammer seg, skriver Hanne Aukrust Waagan

22. juli markerte et skille i norsk samtidslitteratur, ifølge forsker Tonje Vold

– Signaliserer at utenlandske korrespondenter er uønsket

Flere tusen demonstranter krever utdanningsministerens avgang

Lulla Sørensen hadde blikk for sin tids kvalitetskunst, skriver Kåre Bulie.

For Lindsey Graham var Hiroshima og Nagasaki eksempler til etterfølgelse, skriver Amal A. Wahab.

Langer ut mot Sp: – Hukommelsestap

Høyre, SV og Rødt vil kreve mer av utenlandske aktører, men Ap sier nei

«Fracking»: Åpner for omstridt gassutvinning

Nye korrupsjonssaker rundt kretsen til statsminister Pedro Sánchez øker presset