Artikler
Lesedebatt, sier du? For 250 år siden holdt ei ny ABC-bok på å utløse borgerkrig i Sør-Tyskland.
1–0 til Putin
Gjennom angrepet på Iran har Trump brutt ikke bare folkeretten, men også forsikringene han ga sine egne velgere i fjor høst.
Ravioli, ravioli!
Forsøk på å si noe pent om en gjest som ikke kjente sin besøkelsestid.
«Thomas Mann stjal både setninger og ideer fra sine norske favorittforfattere»
NRK er havnet i selvforskyldt tidsnød
«Er løpebølgen den nye punken?» Uæh.
Blod i sugerørene og 158 tønner dritt
Sverige har fått skitt på hjernen.
Europeisk motkultur? Sjekk denne fyren som ramser opp kinesiske retter på cockney-dialekt!
Få norske kunstnere kan måle seg med Dag Solstad
Nærer Klassekampens kulturredaksjon en «lengsel etter figurativ kunst»? Vår kulturredaktør svarer Morgenbladet.
Finansbobler
Se godt på dette bildet. Det viser hvordan finanskapitalen ødelegger kulturen, ifølge en ny bok.
Norges rause litteraturpolitikk hviler på at forlagene gir noe tilbake
Det hjelper ikke at datanerden Mark Zuckerberg plutselig trener jiu-jitsu og sprader omkring med chains
Er skjermkritikerne «populister»?
Mediemakt på færre hender
Det norske ordet «konsern» har samme opphav som engelske «concern» – begge stammer fra concernere, middelalderlatin for å «blande (noe) sammen». På engelsk er det også et verb: to concern betyr å angå, vedrøre, men også bekymre – nesten synonymt med to worry. Det er leit at denne bibetydningen ikke finnes på norsk, for økt konsernmakt burde nettopp bekymre, særlig når utviklingen finner sted i feltet for det frie ord. Medietilsynets årlige rapport om det norske mediemangfoldet gir oss en urovekkende oppdatering på stoda: Nesten 90 prosent av driftsinntektene i avismarkedet kommer nå fra aviser eid av seks mediekonsern. Aller størst er Amedia, Schibsted og Polaris, som til sammen kontrollerer 73,1 prosent av avisopplaget – en økning fra 66,4 prosent i 2018. At andelen ikke er enda høyere, skyldes at Medietilsynet i den samme perioden har begynt å samle tall fra flere aviser. Særlig sterk er eierkonsentrasjonen i lokal- og regionalmarkedet, der Amedia kontrollerer 45,8 prosent av det samlede opplaget.
Johan Harstad skriver kjedelig. Men kanskje er det kjedelig på den rette måten?
Om å slite forelskelsens trapper.
Mediene glemmer hva de lever av – igjen.
Breddekultur
Gi unga et horn før fotballen tar dem, sier man i korpskretser. Men fotball og musikk er ikke likestilte fritidsaktiviteter for barn og unge i dag. Selv om akademier og høyere treningsavgifter har gjort fotballen mer klassedelt, er det fortsatt riktig å kalle ballsporten en «breddeidrett». Kulturaktiviteter som dans, musikk og teater har ikke det samme folkelige preget. Som Klassekampen skrev i forrige uke, deltar bare én av ti norske barn på kulturskolen, og nesten alle har foreldre med høy utdannelse. Pris er åpenbart en faktor. I Oslo koster en kulturskoleplass omkring 4500 kroner i året.
Jakta på perfeksjon gjør oss til dårlige beslutningstakere.
Tre av fire amerikanske aviser unnlot å støtte en av presidentkandidatene.
Forfatter Maren Uthaug boikotter Weekendavisen.
Hans lille land
Det begynte med noen ekstra øyer og skogkruller strødd utover Romsdalskysten. I morgen fyller Edvard Hoem 75 år.
Er ikke dogmene «kvalitet» og «originalitet» for lengst avslørt som luftige trylleformularer?
Billigbokrevolusjonen skulle gi bøker til prisen av ei pakke sigaretter. Det har visst norske forlag glemt