Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag. «Kunnskapsgrunnlaget vårt peiker ikkje på at framandspråk bør være felles for alle», skriver direktoratet.
«På landsbasis er halvparten av elevene i fransk 3 og tysk 3 borte.»
Ikke overraskende er språklærere i harnisk over forslaget, som beskrives som «radikalt». At hylekoret ikke er enda større, skyldes nok at antallet språkelever allerede er kraftig redusert. Fra 2028 fjernes tilleggspoengene for fordypning i fremmedspråk i den videregående skolen, og kunngjøringen har allerede fått konsekvenser. På landsbasis er halvparten av elevene i fransk 3 og tysk 3 borte, mens 25 prosent av elevene i spansk 3 er forsvunnet, ifølge Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Østfold. I landets hovedstad er det nå bare to skoler som tilbyr tysk fordypning. Oslo-elever som vil lære seg språket som snakkes i EUs mest folkerike land, risikerer med andre ord å måtte reise på tvers av byen for å rekke tysktimene sine.
«Vi lever i en globalisert verden, og framtidas norske kandidater vil konkurrere med folk fra andre land som snakker tre–fire språk flytende», uttalte Anja Pietzuch, leder i Tyskforum, til Klassekampen tirsdag. Dette er ikke tomme trusler. Storbritannia, som ellers beskyldes for å ha «vendt Europa ryggen» gjennom brexit, har de siste ti årene gjort flere grep for å styrke fremmedspråkundervisningen i grunnskolen, blant annet gjennom egne programmer for latin og mandarin. Her hjemme virker det som regjeringen tenker at vi i framtida skal klare oss med norwenglish og KI-oversettelser. Det er en merkelig holdning i en verden som skriker etter ikke-anglifisert kultur og dialog over landegrensene.