Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg. I tillegg kommer den moralske ansvarsfraskrivelsen: USAs kriger er lenge blitt utkjempet av guttemenn i gamingstoler, bevæpnet med joysticker, men nå kan selv disse bli overflødige. De militære lederne blir forelagt ferdige «bombepakker» som det bare er å godkjenne med et klikk.
«En maskin plukker ut bombemål mange ganger raskere enn et menneske.»
Claude skal også ha vært til nytte for amerikanerne da Venezuelas president Nicolás Maduro ble tatt til fange i januar. Nå har samarbeidet likevel slått sprekker. Rett før de første bombene falt over Iran, ble Claude bannlyst av USAs forsvarsminister Pete Hegseth. Årsaken er at eierselskapet Anthropic nekter å la Pentagon anvende teknologien til masseovervåking og autonome våpensystemer. Inntil videre har USAs militære fortsatt å bruke Anthropic-verktøyene, men det trenger ikke vare ved. Elon Musks xAI har ingen innsigelser mot Pentagons krav, og det har tilsynelatende heller ikke Sam Altmans Open AI. Begge har underskrevet avtaler med det amerikanske forsvaret de siste ukene.
Nå seiler Anthropic på en sympatibølge, og 2,5 millioner mennesker skal ha sluttet seg til boikottkampanjen «QuitGPT», rettet mot Open AI. Men ifølge The Atlantic er det en misforståelse at Anthropic er imot autonome våpensystemer – selskapets ledere er bare usikre på om teknologien er moden nok. Når milliardkontrakter og politisk velvilje står på spill, er det nok bare et spørsmål om tid før slike forbehold blir kastet over bord.