Leder

KI-krigen

Bendik Wold

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg. I tillegg kommer den moralske ansvarsfraskrivelsen: USAs kriger er lenge blitt utkjempet av guttemenn i gamingstoler, bevæpnet med joysticker, men nå kan selv disse bli overflødige. De militære lederne blir forelagt ferdige «bombepakker» som det bare er å godkjenne med et klikk.

«En maskin plukker ut bombemål mange ganger raskere enn et menneske.»

Claude skal også ha vært til nytte for amerikanerne da Venezuelas president Nicolás Maduro ble tatt til fange i januar. Nå har samarbeidet likevel slått sprekker. Rett før de første bombene falt over Iran, ble Claude bannlyst av USAs forsvarsminister Pete Hegseth. Årsaken er at eierselskapet Anthropic nekter å la Pentagon anvende teknologien til masseovervåking og autonome våpensystemer. Inntil videre har USAs militære fortsatt å bruke Anthropic-verktøyene, men det trenger ikke vare ved. Elon Musks xAI har ingen innsigelser mot Pentagons krav, og det har tilsynelatende heller ikke Sam Altmans Open AI. Begge har underskrevet avtaler med det amerikanske forsvaret de siste ukene.

Nå seiler Anthropic på en sympatibølge, og 2,5 millioner mennesker skal ha sluttet seg til boikottkampanjen «QuitGPT», rettet mot Open AI. Men ifølge The Atlantic er det en misforståelse at Anthropic er imot autonome våpensystemer – selskapets ledere er bare usikre på om teknologien er moden nok. Når milliardkontrakter og politisk velvilje står på spill, er det nok bare et spørsmål om tid før slike forbehold blir kastet over bord.

Leder

Rettfer­dige streike­krav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger.

Mari Skurdal

Falskt flagg

Sylvi Listhaug er åpenbart inspirert av Donald Trump og Magas suksess i USA. Den nyeste importvaren er å slenge om seg med påstander om at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er løgnere. Ja, Ap driver ikke mindre enn en trollfabrikk på Youngstorget. Dette har til nå vært talemåter som ikke har vært akseptable i den politiske debatten i Norge, selv om den florerer i understrømmer på nettet, der Støre hyppig kalles «Løgner-Jonas». Retorikken skaper et klima der man ikke anerkjenner forskjeller og uenigheter annet enn som ondskap og bedrag. Den rasjonelle samtalen opphører – bare bitter uforsonlighet gjenstår. Politisk strid og uenighet er kjernen i folkestyret, men engasjementet hviler også på en samhørighet som går utover de politiske kontroversene.

Bjørgulv Braanen

Det finnes ingen plan

Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser». Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning.

Ole Øyvind Sand Holth