Hamskiftet
Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet.
«Det norske fredsbidraget endret karakter etter Oslo-avtalen.»
Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale fredsjetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser. Dette hamskiftet ble drevet fram av «skiftende politiske ledelser i UD, som syntes det var gøy å sitte i paneler i Washington og New York og Genève», som han sa på Politisk kvarter.
Norge utviklet seg etter hvert til en humanitær stormakt, der milliardene rullet til stiftelser og tenketanker, som Rød-Larsens International Peace Institute (IPI), men også til Brookings, Carnegie Endowment og Atlantic Council. Over 100 amerikanske institusjoner, tenketanker og konsulentfirmaer er blitt støttet de siste 15 årene, skriver Panorama. Bare Qatar og De forente arabiske emirater har gitt mer. «Millionbeløp er overført uten at Norge har stilt spørsmål om resultatene har stått i forhold til kostnadsnivået hos de samme aktørene», sier Stein Hansen, med lang erfaring fra global utvikling og bistand, til avisa. I høringen denne uka var tidligere utviklingsminister Erik Solheim svært tydelig på at pengene ble bevilget for å påvirke amerikansk politikk og skaffe innpass for norske politikere. UD har gitt ikke mindre enn ti milliarder kroner til stiftelser og tenketanker siden 2000. Det er penger som skulle ha gått til å hjelpe verdens fattige og forfulgte.
