Bjørgulv Braanen
Artikler
Mafiaråd
Stadige drøyere avgifter for folk flest er ikke politisk bærekraftig.
Den norske overklassen vet at Frp alltid står på deres side
Politisk håndverk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.
Stortinget kan sette opp avgifter uten EU-godkjenning, men hvis de skal ned, så er det Brussel som bestemmer.
EU har presset gjennom et markedssystem for kraft som nå har brakt europeiske strømpriser til Midt-Norge. Neste stopp er Nord-Norge.
Domstolene skal tre i karakter i krisesituasjoner, men holde fingrene av fatet når demokratiet virker, mener Hans Petter Graver.
Kalddusj i våronna
Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er nå i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.
Vi har ikke råd til å gi bort nasjonalstaten til de høyrereaksjonære.
Garantist for sosial likhet
Trump har trampet i stykker de siste rester av USA som «invitert imperium».
Vel blåst
Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.
Når Mette-Marits pusteapparat blir en falskt flagg-operasjon.
Frp og Høyre har flertall aleine på Klassekampen og Nationens aprilmåling
Dyrtidsjokket
Økonomisk modelltyranni
Er sentralbanksjef Ida Wolden Bache den nye Nicolai Rygg?
Etterkrigstida er over
De kongelige er bare mennesker som alle oss andre. Syndige og feilbarlige.
Valg i Danmark: En skadeskutt Mette Frederiksen søker fornyet tillit
Ruttes fallitt
Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.
Danmark går til urnene i dag.
Tilsynelatende radikale argumenter om at lavere matmoms og strømstøtte bare bør gå til de fattigste, baner vei for høyrepolitikk.
Hvordan har vi havnet der vi er i dag, spør Bjørn Vassnes.
Lokal forankring
Vi trenger alternativer til den generiske, globale estetikken.
Hengemyr
Trumps valgløfter var ikke verdt lydstyrken de ble framført med.
