En spøkelseshistorie

Hva er det vi gjør med gjenferdene vi arver, spør Ali Smith.

Carline Tromp (tekst) og Maria Høy Hansen (foto)

I Lillehammer: Ali Smith snakket til en fullsatt sal på Litteraturfestivalen forrige uke.

Ali Smith insisterer på å ta ett spørsmål til fra salen. Klokka er allerede noen minutter over tida, og noen gulkledde festivalfrivillige vifter frenetisk med hendene, men Smith vinner. Spørsmålet hun får, er om hun noen gang føler at romanpersonene hennes hjemsøker henne.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Nordisk råd

Hatprat i poetiske gevant

Påstanden om at høgreorientert dikting blir halde nede av eit venstreorientert parnass minner om kritikken vi pla høyre frå dei såkalla ‘woke’.

Bodil Skovgaard Nielsen (journalist)

HØGREFLØY: Berlingske sin konservative huspoet Emil Salzer vitja Deadline i DR i april. Seinare skapte ein annan høgreorientert diktar, Frederik Lind Køppen, furore der. FOTO: FAKSIMILE FRÅ FACEBOOK

Den største debatten i dansk litteratur den siste tida handlar stadig om høgreorientert poesi. Eller skal vi seie høgreorientert politikk? Som kollegaen min Tue Andersen Nexø skreiv i ei spalte her i Klassekampen for nokre veker sidan, har debatten ulma i eit par månadar, men fekk vind i segla etter eit sjølverklært høgreorientert poesiarrangement på ein innrøyka bodega i hovudstadsenklaven Frederiksberg.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Roman

Gutte-Lolita

Gudmund Vindlands nye roman innlemmes neppe i den skeive kanon.

Bjørn Ivar Fyksen

SKEIV KLASSIKER: Gudmund Vindland ga ut «Villskudd» i 1979. Her er han fotografert i VG året etter. FOTO: STEIN FJESME, NTB

Gudmund Vindland

Lystseilas mot finere strøk

Måken Forlag 2026, 650 sider

Ynglingen er en kjent og kjær figur i det homoerotiske fiksjonsunivers, fra antikkens Hellas til Timothée Chalamet i filmen «Call Me by Your Name» (2017). At skjønnhet og ungdom er tiltrekkende, er knapt en brannfakkel – aller minst sett fra den heterofile kunsthistoriens synsvinkel – men man kan la seg overraske over hvor unge disse begjærsobjektene kunne være, historisk sett: I Platons «Symposion» diskuteres kjærlighetsforholdet mellom krigerne Patroklos og Akilles, og da slås det fast at Akilles ikke bare var den vakreste av alle sagnhelter, men «dessuten langt den yngste av de to og uten hår på haken».

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.