Pernille Solheim

Maria Høy Hansen

#fff

#000

På et gatehjørne i al-Tur i Øst-Jerusalem er mødrene Asma, Siham og Rania samlet i skyggen rundt et campingbord. De sender arabiske ka’ak-brød fra hånd til hånd og dypper bitene i hummus mens de småprater seg imellom.

Bare noen meter unna ligger alt de eier gjemt under steinmassene i en gigantisk haug.

Kvinnenes femetasjes leilighetsbygg sto der intakt natt til i går. Nå fins det ikke lenger.

– Vi hadde invitert dere inn hvis vi hadde et hus, og gitt dere mat og drikke. Vi liker å ha gjester, sier Ranias sønn Yousef.

Han har allerede bydd oss på både brød og iste.

Det har gått litt over et døgn siden beboerne her fikk uanmeldt besøk av israelske soldater, rivningsarbeidere og selveste Itamar Ben-Gvir – Israels nasjonale sikkerhetsminister. Midt i den israelske valgkampen kom den beryktede ministeren hit for å lage sosiale medier-innhold av gravemaskiner som knuste hjemmet til nærmere 70 palestinere.

Resultatet ble en video publisert på X, der Ben-Gvir selv snakker til kameraet fra førersetet i en gravemaskin.

«I min styringsperiode river og river og river og river vi», sier han oppglødd i videoen.

Hvis det var en eneste jøde i denne bygningen, hadde ikke dette skjedd.

– Vi hadde invitert dere inn hvis vi hadde et hus

Knut Gjerseth Olsen

– Institusjon har ikke vært bra for meg. Når ministeren sier at institusjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun ikke forstått noe, sier barnevernsbarnet «Alex».

Når Klassekampen møter ham, har han akkurat flyttet ut av institusjonen han har bodd på de siste årene. Av hensyn til hans anonymitet, har ikke Klassekampen vært i kontakt med institusjonene han har bodd på. Det er heller ikke den enkelte institusjon han ønsker å kritisere, men systemet.

Alex mener barnevernsbarn kommer til et oppbevaringssted heller enn et hjem når de havner på institusjon. Barna selv har liten eller ingen påvirkning på hvor de havner. Mange rykkes opp fra sine lokale miljø og nettverk og blir ensomme, sier han.

– Jeg har selv alltid sagt at jeg ikke skal på institusjon, men jeg fikk ikke bestemme noe. Mitt inntrykk er at mange institusjonsbarn opplever at de ansatte ikke gir omsorg og trøst, men snarere er der for å kontrollere deg. Mange ansatte opptrer som at de er sjef, at de har en rett på å være der, sier han og legger til:

– Man tråkker på glasskår konstant, lister seg fram og tilbake, redd for å gjøre feil. Da føles det ikke som et hjem.

Selv har han blitt flytta mye på gjennom barndommen: fosterhjem, beredskapshjem og institusjon. Han sier det typiske er at man ikke får påvirke hvor man sendes og at man sjelden vet hvor lenge man skal være et sted før man flytter igjen.

Uforutsigbarheten er slitsom for mange, sier han. Følelsen av å bli kontrollert og ikke ha privatliv, gjør det vanskelig å finne en trygghet.

Han mener rettssikkerheten ikke er god nok. På institusjon kan mange barn oppleve lite frihet, mener han.

De fleste har opplevd å bli kasteballer i systemet.

– Har ingen stemme som blir hørt

– Jeg har elsket Bibi helt siden jeg var tre år.

Israelske Shlomo står i bakeriboden sin på utendørsmarkedet i Hatikva, sørøst i Tel Aviv.

Det er ikke bare fredag, men høytid her i Israel, og markedet koker. Eldre kvinner kjemper seg gjennom folkemengden med trillevesker fulle av grønnsaker og nybakte flettebrød. Selgere i bodene rundt brøler for å overdøve den intense musikken bare timer før byen stenger ned.

Tempoet er høyt selv for Shlomo, som driver bakeriet sammen med foreldrene sine. Han putter bokser med sjokoladecroissanter i røde poser mens han snakker om mannen på bildet som henger bak ham på veggen: Benjamin «Bibi» Netanyahu.

– Han er den beste lederen i verden, sier Shlomo.

I front fyker faren Izhar på kryss og tvers i bakeriet. «Bibi er konge», roper han gjentatte ganger.

Izhar tar seg til slutt tid til å utdype:

– Hvis det ikke var for Bibi, hadde staten Israel vært utslettet.

Netanyahu er den ­beste ­lederen i ­verden.

– Hvis det ikke var for Bibi, hadde staten Israel vært utslettet

Aleksander Åsnes

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har sett i gang noko han kallar for prosjekt X. Eit forsøk på å få kommunar og sjukehus til å samarbeide betre på. No varslar Vestre at regjeringa vil føre forsøka vidare og ta delar av dei i bruk over heile landet.

– Noko av denne metodikken kjem vi til å innføre nasjonalt i den nye helsereforma, seier han.

Fleire helseministrar før han har forsøk å få dei ulike delane av helsevesenet til å samhandle betre, mellom anna den mykje diskuterte samhandlingsreforma til helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) ifrå 2009 til 2012.

Eitt av grepa han trekkjer fram frå prosjekt x, er ein felles inngang til psykisk helsehjelp. I dag har kommunane og sjukehusa kvar sine tilbod, og pasientane risikerer å bli sende mellom dei.

– Men målet er å sikre ein felles inngang til den psykiske helsetenesta.

I Sandefjord er eit slikt mottak allereie på plass. Gjennom forsøket «Én vei inn» arbeider behandlarar frå kommunen og Sykehuset i Vestfold i dei same lokala og vurderer saman kva hjelp pasientane treng.

Vaksne med psykiske plager kan bestille time sjølve eller bli tilviste av fastlegen. Etter vurderinga kan dei få vidare hjelp i mottaket, hos fastlegen, i kommunen eller ved distriktspsykiatrisk senter.

Tanken er at pasienten ikkje skal måtte finne fram til rett teneste på eiga hand. Dei som tek imot, skal saman finne ut kvar vedkomande kan få hjelpa som trengst. Målet er at ingen skal bli avviste eller sende fram og tilbake mellom tenestene.

Med «prosjekt x» vil helseminister Jan Christian Vestre gjere reform

Selma Stormyren Larsen

– Hvor skal man begynne? spør arkitekturhistoriker Mari Hvattum.

– Her høres det ut som om modernismen og hele det 20. århundret var én ting. Det er helt galt.

Hvattum, som er professor ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, lot seg ikke overbevise av arkitekt 

Gaute Brochmanns kritikk av modernismen i Klassekampen forrige uke

– Jeg syns han maler med en veldig brei pensel. Det er ingen tvil om at det bygges mye dårlig, men å gi en eller annen merkelig «modernisme» skylda, blir for meg helt meningsløst, sier Hvattum.

– Tenk absurditeten om andre kulturuttrykk skulle si: Er du for eller imot moderne kunst? Liker du historisk eller moderne litteratur?

I boka «Ut av arkitekturen» argumenterer Brochmann for at arkitektfaget er modent for revisjon. Modernismen har dominert for lenge, og det har ført til lave standarder og dårlig byggeri, ifølge ham.

Hvattum har ikke lest boka, men reagerer på Brochmanns uttalelser i Klassekampen.

– Modernismen, som jeg underviser den, er en periode fra om lag slutten av første verdenskrig til litt etter andre verdenskrig. Det er en mangfoldig historisk periode, som har sine problemer. Men problemene vi ser på Økern og Ensjø i dag, er ikke modernismens skyld, sier hun.

Mye av det som bygges i dag, er ræva. Men det har alltid vært bygget mye dårlig.

Brochmann bommer, mener arkitekturhistoriker: – Å gi modernismen skylda er meningsløst

Med ein kniv i handa kjem Elin Ørjasæter springande langs stien ved ei rullesteinsstrand utanfor Larvik. Ho har fått auge på fleire store parasollsoppar.

– Dette er trestjerners matsopp. Verkeleg god matsopp. Og folk går rett forbi. Dei har ikkje greie på det. Dei har for låg kulturell kapital.

Ho skjer soppane av. Hunden Laban snusar langs stien medan Ørjasæter leitar vidare i den karrige kystlyngheia.

Ho er ein dårleg kokk, seier ho. Mannen kan lage saus av fangsten. Ho veit kva soppar og plantar som kan etast.

– Det hender at eg vaknar nervøs klokka fem på morgonen og tenkjer på tredje verdskrigen. Då gir det tryggleik å vite kva slags planter eg kan ete. Eg skal vere nyttig for familien min i ein slik situasjon.

Elin Ørjasæter underviser ved Høyskolen Kristiania. Før det fann ho leiarar til kulturbransjen. Undervegs har ho skrive om arbeidsliv, innvandring og andre emne ho meiner folk har misforstått.

Trygda folk er ein del av lønsadelen i Noreg, har ho hevda. Kvinner manglar 

-instinktet som skal til for å verte toppleiar. Det unge jenter opplever som sovevaldtekt meiner ho berre er «mislykka fyllesex».

– Eg trur ikkje at det eg seier, er den endelege sanninga. Eg seier det meir fordi eg meiner at synspunktet trengst.

Eg er veldig sint på den boka, for mor mi målar eit roseraudt bilete

Mors verste barn

Sol Simona Nag

Høstens nye produkter fra Apple inntok offisielt butikkene i går. Christian (32) var blant dem som så på selskapets nye smartklokker.

– Jeg kunne godt tenkt meg å oppgradere fra klokka jeg har i dag, men jeg tror nok ikke jeg i så fall vil benytte med av de nye KI-innstillingene. Jeg syns det er ubehagelig å tenke på at klokka kan lytte med hele dagen, sier han.

I butikken står det utstilt to smartklokker som kan bli en hjelpende hånd for deg som sliter med å huske hva som ble sagt på morgenmøtet, i undervisningen eller under livsoppdateringen fra vennen du møter på kafé. Når du hører en ukjent, men fengende sang spilt på bussen, kan klokka fortelle hva den heter, og den lar deg spole tilbake i samtalen når du innser at ikke har fulgt med.

Apples kjente stemmestyrte tjeneste «Siri» fikk nylig mellomnavnet «AI». I de nye klokkene kalt Apple Watch Series 12 og Apple Watch Ultra 4 kan Siri AI lytte til og oppsummere samtaler for deg.

Løpende lytte og ta notater av alle samtaler du har i løpet av en dag. Deretter gir den deg en skriftlig oppsummering.

Spole 15 sekunder tilbake i samtaler du står i, og få et sammendrag om hva som ble sagt.

Varsle brukeren om lyder som sirener og dørklokker, «spesielt nyttig for personer som er døve eller har nedsatt hørsel», ifølge Apple selv.

Slike produkter er med på å skape et overvåkingssamfunn vi ikke ønsker oss.

Ny klokke tar opp og lagrer hele dagen din

Brage Arctander Dingsøyr

Ansatte i både Telenor og konsulentselskapet Bovet har denne høsten mottatt samme beskjed fra ledelsen: Så lenge de er på kontoret, er bruk av KI-briller totalforbudt.

Fagforeningen Tekna mener regjeringen må følge etter og innføre nasjonalt forbud mot KI-briller på alle arbeidsplasser. Fagforeningen har 115.000 medlemmer med teknologi- og realfagsbakgrunn.

– KI-brillene med kroppsnære kamera som er vanskelig å få øye på, er samfunnsendrende. Vi vil ikke ha et samfunn der folk skal være redd for å bli filma, og da må vi ta grep raskt, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap) varslet nylig at regjeringen skal sette ned en ekspertgruppe for å vurdere forbud mot KI-briller. Haugsbø mener det er å somle.

– Hvis kolleger eller folk går rundt med KI-briller, gjør det noe med hvordan man oppfører seg. Vi har et strengt regelverk for overvåking på arbeidsplassene, men med disse brillene er det nesten umulig å vite om en blir filmet eller ikke, sier Haugsbø, som har master i kybernetikk og robotikk fra NTNU.

Haugsbø peker på at flere store bedrifter har fått på plass forbud mot KI-brillene, og sier at mindre arbeidsplasser mangler ressurser til å gjøre gode vurderinger.

– Det kan være vanskelig for både arbeidsgiver og arbeidstaker å si at den andre ikke får gå rundt med KI-briller, og de små selskapene kunne trengt avlastingen som et forbud gir, sier Haugsbø.

Når ikke myndighetene setter inn forbud, kan vi gjøre det lokalt.

Telenor forbyr KI-briller på jobb

Ida Søraunet Wangberg

I talen sin til Arbeiderpartiets landsstyremøte tirsdag advarte statsminister Jonas Gahr Støre mot å la Frp komme til makta i kommunene, fordi de blant annet «vil overlate sykehjem til kommersielle konserner».

16 barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt har kriminelle koplinger

, viser en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg. Tre av dem har drevet barnevernsinstitusjon.

I kjølvannet av nyheten har flere tatt til orde for at barnevernstjenester ikke bør settes ut til kommersielle selskaper. Når Klassekampen spør barne- og familieminister Lene Vågslid i møtesalen rett etter Støres tale, har hun ingen betenkeligheter med å sette ut barnevernsinstitusjoner til kommersielle aktører.

– Vi kommer til å trenge en miks av statlige institusjoner og private. I diskusjonen om arbeidslivskriminalitet og kriminelle nettverk som kan infiltrere seg i velferden, er det en forenkling å redusere det til en diskusjon om kommersielle, sier hun.

Statsråden understreker at det også er ideelle aktører blant foretakene med kriminelle koplinger, og at kriminelle i Sverige har klart å infiltrere offentlige velferdstjenester.

– Hvorfor er det ille å sette ut sykehjem til kommersielle, men ikke barnevernsinstitusjoner?

– Vi ønsker et sterkt statlig barnevern og en økt grunnkapasitet i det statlige barnevernet. Men for at vi skal klare å gi et godt nok tilbud til de barna som trenger det, har vi behov for å bruke både ideelle og kommersielle, sier Vågslid.

Hun understreker at målet til Ap er å styrke det statlige barnevernet.

Vi kommer til å trenge en miks av statlige institusjoner og private.

Statsråden freder de kommersielle

Frida Fliflet

med kompromiss for tida, seier Andreas Rotevatn.

– Det er liksom litt feigt eller flaut. Poppar ikkje i algoritmen, sant. Du skal ha eit veldig klart og tydeleg bodskap, som eg synest er litt uheldig, uansett kva det er. Så eg vil slå eit slag for kompromisset.

Trombonisten, komponisten og produsenten Rotevatn snakkar om det nye albumet «Mellom saltvatn og sola», som kjem ut i dag. Bodskapet hans om kompromiss er uunngåeleg klart og tydeleg. Men dette med saltvatn og sola, yin og yang, den gylne middelveg, finn du igjen mange stadar i historia, fortel Rotevatn:

– Etter Svartedauden kom renessansen. Kjipe ting fører til bra ting, men medaljen har også si bakside. På den eine sida kan du ikkje vinna. Samtidig: Viss det går skikkeleg til helvete, kjem du til å læra eit eller anna veldig viktig. Så kanskje det einaste valet du har, er om glaset er halvfullt eller halvtomt? Glaset er det same uansett.

– Synest du det er halvfullt eller halvtomt?

– Eg trur det er halvfullt, frå dag til dag i alle fall. Kanskje viss eg får tenkt meg om … Nei, det er nok halvfullt.

Sjansen er stor for at du har høyrt Andreas Rotevatn si trombone. Sjansen er også stor for at du ikkje er klar over det. Han har spelt live og på plate med namn som Cezinando, Gabrielle, Fieh, Razika, Jaga Jazzist, Bigbang – og ein drøss andre. I likskap med kollega, fløytist og sambuar Henriette Eilertsen, har han dei siste åra vore med å forma lyden av norsk jazz-og-omegn med instrumentet sitt.

At det akkurat blei trombone, tilskriv han rein slump:

Det avanserte musikkfeltet har godt av å snobbe seg ned litt

Eit slag for kompromisset

Fram til kongegravferda neste veke skal ikkje partia på Stortinget uttale seg om eller debattere politiske saker.

I ein e-post til alle medlemmer av presselosjen på Stortinget heiter det: «Partiene på Stortinget er også blitt enige om å innstille all politisk virksomhet i sørgjeperioden».

Men det er ikkje full einigheit om dei nye reglane blant partia på Stortinget. Retningslinene er heller ikkje laga av alle partia, men av dei to største partia, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet.

Torsdag i førre veke var sekretariatsleiarane i Arbeidarpartiet og Framstegspartiet samla i møte for å diskutere korleis partia skulle forhalde seg til situasjonen. Tidlegare på dagen melde Slottet at kongens helsetilstand var forverra. På møtet blei Ap-sekretariatsleiar Martin Ulvestad Østerdal og hans Frp-kollega Liv Lønnum einige om ei rekke punkt som set grenser for den politiske verksemda i sørgjeperioden.

Etter møtet ringte Østerdal til representantar for dei andre partia for å snakke om retningslinene.

Klassekampen er kjent med at fleire av partia på Stortinget tykkjer at retningslinene er for strenge. Minst to parti stadfestar at dei har ytra ønske til Arbeidarpartiet om at «borgfreden» blir endra etter eidsavlegginga tysdag ettermiddag.

I retningslinjene som vart sende frå Arbeidarpartiet, står det mellom anna at dei skal, om ikkje strengt nødvendig, la vere:

Ap og Frp blei einige om å setje politikken på pause

Ingrid Fadnes

Lukta var det første María Luisa kjente. Så kom røyken, så ilden. Alt gikk fort. Brannen stormet mot nabolaget Encinar del Alberche nordvest for Madrid i Spania og mot huset der hun og mannen hennes Manolo har bodd i over tjue år.

Et evakueringsvarsel kimte fra telefonen, så kom samme ordre fra en megafon på en bil som i rasende fart kjørte opp og ned gatene i nabolaget. Alle måtte ut. Nå!

– Det var ingen tid til å få med seg noe som helst. Vi satte oss i bilen og kjørte, forteller María Luisa.

I sju dager var de evakuert fra huset sitt uten å vite om det var borte eller ei.

– Det er trist, bare trist. Alt har gått til helvete, sier Manolo og løfter oppgitt på skuldrene.

Dråper fra den våte badebuksa hans drypper ned på den sotete bakken. Det er kveld, men gradestokken viser fortsatt over 30 grader. Manolo har forsøkt å avkjøle seg i bassenget.

María Luisa koster aske ut av grillen i hagen foran huset. Den er ikke fra deres egen grillfest. Det er sporene etter storbrannen som kastet seg inn over nabolaget i slutten av juli.

Flammene jafset i seg trær, busker og hekker og slang seg som en lang tunge inn i nabolaget. Hele hus er borte. Det samme er biter av gater, strømkabler, hager og biler. Flammene nådde ikke helt inn til María Luisa og Manolos hus hvor barna deres vokste opp, og hvor de lekte i skogen rett utenfor gjerdet.

Rundt dem er det bare et svidd landskap igjen.

Jeg trodde Spania var under angrep. Det var som om droner slapp bomber overalt

– Alt har gått til helvete

– Jeg trodde Spania var under angrep

Flammene jafset i seg trær, busker og hekker og slang seg som en lang tunge inn i nabolaget. Hele hus er borte. Det samme er biter av gater, strømkabler, hager og biler. Flammene nådde ikke helt inn til María Luisa og Manolos hus hvor barna deres vokste opp, og hvor de lekte i skogen rett utenfor gjerdet.
Rundt dem er det bare et svidd landskap igjen.

Ny dansk maktutgreiing: – Vi har flytta makt til noko vi ikkje kan kontrollere

Lengre avstand mellom folk og folkevalde, eit svekka fellesskap og ein fragmentert offentleg samtale er nokre av funna som så langt har kome fram i den andre danske maktutgreiinga.

Professor Michael Bang Petersen ved Aarhus Universitet seier at det er ulike krefter og endringar som verkar saman for å få det til å skje.

– Vi har flytta makt frå det danske samfunnet og det danske demokratiet, til noko vi ikkje kan kontrollere. Dei store teknologiselskapa har enorm økonomisk makt, men også det ein kan kalle infrastrukturell makt, seier Petersen.

Det danske Folketinget samla seg i 2022 om å oppdatere maktutgreiinga som vart gjennomført ved tusenårsskiftet. Arbeidet med «Magtudredningen 2.0» tok til i 2024 og blir leia av Petersen.

Målet er å undersøkje korleis makta og vilkåra for demokratiet har endra seg dei siste tjue åra.

I tillegg til følgjene av digitalisering, fortel Petersen at det mest påfallande er at embetsverk, departement og lobbyistar har styrka makta si på kostnad av parlamentet og den folkevalde makta.

– Vi får ein politisk klasse som liknar svært mykje på kvarandre når det gjeld haldningar, karriereveg og utdanning. Det er i dette miljøet politikken i stor grad blir forma, seier han.

I Noreg har det vore gjennomført to store maktutgreiingar, den siste frå 1998 til 2003. I mars føreslo Raudt at regjeringa skulle setje ned ei ny utgreiing om korleis vilkåra for folkestyret har endra seg sidan tusenårsskiftet.

Vi har ­dokumentert at Folketinget har gitt frå seg makt.

Fann forfall i demokratiet

To MDG-profiler melder seg på i toppstriden i Oslo

Tidlegare fylkesleiar og gruppenestleiar i Oslo MDG, Sigrid Heiberg, vart vraka som toppkandidat av nominasjonsnemnda i partiet.

No varslar ho at ho vil utfordre både den innstilte kandidaten Margit Martinsen Bye og utfordraren Eivind Trædal.

Heiberg fortel at hennar politiske prosjekt er å kapre fleire borgarlege veljarar for MDG.

– Det er litt uklart for meg kva som er den politiske visjonen til Margit for partiet i Oslo. Eivind står veldig fast på det vi allereie har gjort og den linja vi har hatt. Eg meiner oppriktig at vi har eit stort rom for å vekse også blant borgarlege veljarar.

– Eg vil ha eit meir blomstrande næringsliv. Vi må avbyråkratisere, fjerne smådritt som skaper unødvendig styr og ekstra byråkrati, og bli ein ja-kommune som hjelper gründerar og verksemder med å lukkast.

Heiberg tykkjer partiet Venstre bør kjenne seg heime i eit byråd der MDG sit. Sjølv har ho planar om å nå ut til nettopp dei som i dag røystar på Venstre.

– Vi må vere partiet som står for den politikken Venstre-veljarane eigentleg vil ha. Til og med Venstre-veljarane vil ha eigedomsskatt for å finansiere velferda, men Venstre leverer ikkje det.

Det er litt uklart for meg kva som er den politiske visjonen til Margit.

Hard toppstrid i MDG

Saga Eline Jonsson Hoff

– Jeg lagrer alt på skrivebordet, og så sletter jeg det når semesteret er ferdig, sier Mikkel Mauritzen (24).

Studenten har rigget seg til på Blindern i Oslo tidligere enn de fleste. Han viser oss rundt i sitt virtuelle bibliotek på datamaskinen.

Mauritzen studerer økonomi og administrasjon ved NTNU og har etter alt å dømme orden på det 

skrivebordet. En spiralblokk med håndskrift ligger pent plassert til høyre for pc-en hans.

Men også den går i papirkurva når semesteret er over, sier han.

– Hvor lagrer du så informasjonen? I topplokket?

Mauritzen sier systemet hans er bygget på sporadiske mønstre og egentlig er helt tilfeldig.

– Samtidig fungerer det fordi alt er kaos. Det er bedre enn å prøve seg på et ryddig mappesystem, men måtte gi opp halvveis fordi det ikke funker, sier han.

Jeg tror mappa er blitt som telefonrøret. Man skjønner ikke helt hva det er for noe.

Ut av mappa, opp i skyen

Endre Ugelstad Aas

– Jeg er her for The Cure – som jeg nok allerede burde ha sett siden jeg er så gammel, sier Emma Shepheard fra Norfolk med et glimt i øyet.

Hun og ektemannen Paul Drobig har funnet seg godt til rette på det nye VIP-området på Øyafestivalen. Fra bordet de sitter ved, har de god utsikt til hovedscenen, mens Oslos skyline ruver i bakgrunnen.

Årets festival er den 27. i rekka, og nytt av året er at festivalpublikummet kan kjøpe seg tilgang til et utvidet VIP-område helt på toppen av Tøyenparken.

Tilbudet beskrives som «den perfekte kombinasjonen av festival og komfort», og inkluderer blant annet egen inngang, egne barer og en «fiksestasjon» med kostbare styling- og hygieneprodukter. Videre kan man kjøpe seg inn på egne øl- og vin­smakinger.

Prisen for oppgraderingen er 799 kroner per festivaldag eller 2399 for hele festivalen (fire dager).

– For oss handlet det om at det var et område med sitteplasser. Siden det er en byfestival, kan du ikke ta med egne stoler, sier Drobig.

Men skaper også VIP-tilbudet et klasseskille på festivalområdet?

En av dem som er kritiske til konseptet, er Ida Wammer, redaktør i Bokvennen Litterær Avis og spaltist i Klassekampen. I et nyhetsbrev fra Bla skriver hun at Øya har «brutt festivalen sin ned, bit for bit, til ulike segmenter av betalingsvillighet».

Man ønsker å maksimere betalingsvilligheten i stedet for å ha en flat billettpris.

Øya lokker med dyre såper og vinsmaking

Jo Røed Skårderud

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Tror venstresida kan få presidenten

Josefine Gjerde

tyske imamen Seyran Ates anklager venstresida

 for å ha berøringsangst i møte med homofobi i muslimske miljøer, og mener en fraværende venstreside gir fritt spillerom for innvandringskritiske røster.

Verken Arbeiderpartiet og SV mener kritikken treffer.

– Dette arbeidet skal ikke bare være en fotomulighet for politikere som vil snakke om disse utfordringene. Det handler om å lage trygge møterom for vanskelige samtaler.

Det er ikke berøringsangst som er utfordringen, ifølge Hussein.

– Min opplevelse da jeg ble en del av den norske venstresida, var at berøringsangsten man snakket om da, heller handlet om mangel på kunnskap, utdyper SV-nestlederen.

Hun har særlig arbeidet med muslimske kvinner, og å fremme deres posisjon i moskeen.

– Jeg har møtt mange på venstresida som var overrasket over at det fantes muslimske feminister som både brukte hijab og snakket om at man burde kunne skille seg.

Det pågår ­reelle, utfordrende ­samtaler.

SV: Ikke berøringsangst for å snakke om homofobi og islam

På nyåret i fjor satte Martin Bech Holte dagsorden med boka «Landet som ble for rikt». Diagnosen fra den tidligere McKinsey-toppen gikk ut på at oljepengene har gjort norsk økonomi mindre produktiv og ført til at offentlig sektor har est ut. Medisinen som foreskrives i boka og i oppfølgeren «Alternativt statsbudsjett» er blant annet å kutte flere hundre milliarder i offentlige utgifter og store skattekutt.

Nå gir Ali Esbati ut antologien «For rikt for hvem? Fakta, myter og framtidsvisjoner i norsk økonomisk politikk», der ulike bidragsytere går i rette med Holtes analyser. Samtidig peker de ut hvilke problemer og løsninger innenfor økonomisk politikk de mener vi heller burde diskutere.

Maria Høy Hansen

Artikler

En palestinsk families tragedie er Itamar Ben-Gvirs valgflesk.

Når barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier at institusjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun misforstått, mener «Alex».

Om tre uker går Israel til sitt første valg etter den største sikkerhetskatastrofen i landets historie. For mange er Benjamin Netanyahu fortsatt den eneste som kan redde dem.

Med «prosjekt x» vil helseminister Jan Christian Vestre gjere reform

Gaute Brochmann henger bjella på feil katt, ifølge arkitekturhistoriker Mari Hvattum. – Problemene vi ser på Økern og Ensjø i dag, er ikke modernismens skyld.

Elin Ørjasæter har skyhøg kulturell kapital, men er ikkje interessert i kultur.

Apples nye smartklokke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Telenor forbyr KI-briller på jobb

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) vil få kriminelle ut, men ønsker fortsatt at kommersielle skal drive barnevernsinstitusjoner.

Andreas Rotevatn leitar etter balansen mellom det folkelege og det intellektuelle.

Før helga gjekk Ap og Frp saman om reglar for kva Stortinget ikkje kan gjere fram til kongegravferda. I dag kan reglane bli endra.

– Alt har gått til helvete

– Jeg trodde Spania var under angrep

Ny dansk maktutgreiing: – Vi har flytta makt til noko vi ikkje kan kontrollere

To MDG-profiler melder seg på i toppstriden i Oslo

Ut av mappa, opp i skyen

Festivalens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombinasjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Tysk imam kritiserer venstresida for å ikke tale om homofobi i moskeen. – Jeg opplever ikke at det er en taushet om dette, sier SVs Marian Hussein.

Vil ta oppgjør med Martin Bech Holte i motbok

Etter enda et avslag fra Kulturrådet legger Verdensteatret ned drifta. - Sender et fryktelig dårlig signal når det er så vanskelig for kompanier i verdensklasse å overleve, sier Therese Bjørneboe.

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Eg trur eg vart øydelagd av å lese litteratur for tidleg, seier poeten

I denne kommunen er Sylvi Listhaug en soleklar vinner

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Etter Berlin-terroren har flere bedt om at religiøse ledere kommer på banen i kampen mot homofobi. Vi jobber kontinuerlig for mangfold, forteller imam Faruk Terzic.

Finn.no lar KI skrive salgstekstene dine. – Latmannseffekt, sier språkforsker

En palestinsk families tragedie er Itamar Ben-Gvirs valgflesk.

Når barne- og fami­lie­mi­nister Lene Vågslid (Ap) sier at insti­tu­sjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun mis­for­stått, mener «Alex».

Om tre uker går Israel til sitt første valg etter den største sikkerhets­katastrofen i landets historie. For mange er Benjamin Netanyahu fortsatt den eneste som kan redde dem.

Med «prosjekt x» vil helse­mi­nister Jan Christian Vestre gjere reform

Gaute Brochmann henger bjella på feil katt, ifølge arki­tek­tur­his­to­riker Mari Hvattum. – Problemene vi ser på Økern og Ensjø i dag, er ikke moder­nismens skyld.

Elin Ørjasæter har skyhøg kulturell kapital, men er ikkje inter­essert i kultur.

Apples nye smart­klok­ke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Telenor forbyr KI-briller på jobb

Barne- og fami­lie­mi­nister Lene Vågslid (Ap) vil få kriminelle ut, men ønsker fortsatt at kommer­si­elle skal drive barne­verns­in­sti­tu­sjoner.

Andreas Rotevatn leitar etter balansen mellom det folkelege og det intel­lek­tu­elle.

Før helga gjekk Ap og Frp saman om reglar for kva Stortinget ikkje kan gjere fram til konge­grav­ferda. I dag kan reglane bli endra.

– Alt har gått til helvete

– Jeg trodde Spania var under angrep

Ny dansk maktut­greiing: – Vi har flytta makt til noko vi ikkje kan kontrol­lere

To MDG-profiler melder seg på i topp­stri­den i Oslo

Ut av mappa, opp i skyen

Festi­valens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombi­na­sjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstre­side, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Tysk imam kritiserer venstre­sida for å ikke tale om homofobi i moskeen. ­– Jeg opplever ikke at det er en taushet om dette, sier SVs Marian Hussein.

Vil ta oppgjør med Martin Bech Holte i motbok

Etter enda et avslag fra Kultur­rådet legger Verdens­teatret ned drifta. - Sender et fryktelig dårlig signal når det er så vanskelig for kompanier i verdens­klasse å overleve, sier Therese Bjørneboe.

Flere kommuner opplever at alle flykt­nin­gene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Eg trur eg vart øydelagd av å lese litteratur for tidleg, seier poeten

I denne kommunen er Sylvi Listhaug en soleklar vinner

Elsparke­sykkel: Skylder på Høyre

Etter Berlin-terroren har flere bedt om at religiøse ledere kommer på banen i kampen mot homofobi. Vi jobber konti­nu­erlig for mangfold, forteller imam Faruk Terzic.

Finn.no lar KI skrive salgs­teks­tene dine. – Latmanns­ef­fekt, sier språk­fors­ker

Når barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier at institusjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun misforstått, mener «Alex».

Om tre uker går Israel til sitt første valg etter den største sikkerhetskatastrofen i landets historie. For mange er Benjamin Netanyahu fortsatt den eneste som kan redde dem.

Med «prosjekt x» vil helseminister Jan Christian Vestre gjere reform

Gaute Brochmann henger bjella på feil katt, ifølge arkitekturhistoriker Mari Hvattum. – Problemene vi ser på Økern og Ensjø i dag, er ikke modernismens skyld.

Elin Ørjasæter har skyhøg kulturell kapital, men er ikkje interessert i kultur.

Apples nye smartklokke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) vil få kriminelle ut, men ønsker fortsatt at kommersielle skal drive barnevernsinstitusjoner.

Andreas Rotevatn leitar etter balansen mellom det folkelege og det intellektuelle.

Før helga gjekk Ap og Frp saman om reglar for kva Stortinget ikkje kan gjere fram til kongegravferda. I dag kan reglane bli endra.

Ny dansk maktutgreiing: – Vi har flytta makt til noko vi ikkje kan kontrollere

To MDG-profiler melder seg på i toppstriden i Oslo

Festivalens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombinasjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Tysk imam kritiserer venstresida for å ikke tale om homofobi i moskeen. – Jeg opplever ikke at det er en taushet om dette, sier SVs Marian Hussein.

Etter enda et avslag fra Kulturrådet legger Verdensteatret ned drifta. - Sender et fryktelig dårlig signal når det er så vanskelig for kompanier i verdensklasse å overleve, sier Therese Bjørneboe.

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Etter Berlin-terroren har flere bedt om at religiøse ledere kommer på banen i kampen mot homofobi. Vi jobber kontinuerlig for mangfold, forteller imam Faruk Terzic.

Finn.no lar KI skrive salgstekstene dine. – Latmannseffekt, sier språkforsker