Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tiltakende krigskritikk

Til nå er det bare Spanias statsminister Pedro Sánchez som direkte og åpent har utfordret USA etter angrepet på Iran. Sánchez har kalt krigen ulovlig og krevd at kamphandlingene stanser og konflikten kommer inn på et diplomatisk spor. Etter hvert som det blir tydeligere for flere at USA har gått inn i krigen uten noen klar plan, uttrykker stadig flere europeiske statsledere seg kritisk. Det gjør også Italias statsminister Giorgia Meloni, som i en tale til parlamentet i Roma sa at den amerikanske intervensjonen ikke var i tråd med internasjonal rett. Hun fordømte også angrepet på en jenteskole sør i Iran, som hun omtalte som en massakre. Meloni avviste også at italienske baser kan brukes til angrep mot Iran.

«Den lunkne responsen blir ikke godt mottatt i Det hvite hus.»

At dette kommer fra Meloni, vekker oppsikt, ettersom hun regnes som en politisk alliert av president Donald Trump. Hun var blant annet eneste sittende statsleder fra Europa som deltok på innsettelsen av ham i januar i fjor. Men også flere av de mer sentrumsorienterte statslederne uttrykker seg nå mer kritisk etter hvert som krigen påvirker regional stabilitet, internasjonal flytrafikk og oljeprisen. Både Nederlands statsminister Rob Jetten og Frankrikes president Emmanuel Macron sa forrige uke at angrepene på Iran ikke var i tråd med folkeretten. Tyskland har avvist at Nato har noen som helst rolle i Hormuzstredet og sagt at de israelsk-amerikanske angrepene ikke er Natos krig.

Bildet som tegner seg, er av et Europa som er mer kritisk til Iran-krigen enn kontinentet har vært til USAs tidligere kriger. Den lunkne responsen blir ikke godt mottatt i Det hvite hus. I et intervju med Financial Times i går ber Donald Trump en håndfull land sende krigsskip for å eskortere oljetankere ut til verdensmarkedet. Sier de nei, truer Trump med at «det vil innebære en svært dårlig framtid for Nato». Krigen mot Iran begynner å likne stadig mindre på den raske seieren USA så for seg innledningsvis, og stadig mer på de hengemyrene Trump har raljert mot tidligere. Den tiltakende kritikken fra USAs allierte i Europa er positiv og bør bare forsterkes i tida som kommer.

Naturligvis

Dumbo er trygg

Fire års stans i gruvedrift på havbunnen gir oss frihet til å jobbe med andre saker.

Anna Blix (Biolog, forfatter og rådgiver for Rødt på Stortinget)

POSTER BOY: Blekkspruten Grimpoteuthis, som har fått kallenavnet «Dumbo», kan inntil videre svømme i fred for gruvedrift på havbunnen. Foto: NOAA/Wikipedia

I dyphavet lever flere arter av en utrolig søt blekksprut. Den har fått kallenavnet «Dumbo» etter de store øre-lignende finnene den har over øynene. Slekten av blekkspruter har det vitenskapelige navnet Grimpoteuthis, og den er observert også her, utenfor vår kyst. Armene dens er korte og sammenrulla, kroppen tjukk og rund, og den har søte, svarte øyne. Den ligner på de populære runde kosedyrene ungene mine higer etter som om det var dop i fyllet, og den er en perfekt poster boy i kampen mot ødeleggelse av de dype områdene i havet – områder vi vet altfor lite om.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Fokus

Folk flest motsetter seg bombing av eget land

Trumps valgløfter var ikke verdt lydstyrken de ble framført med.

Bjørgulv Braanen

USA og Israels folkerettsstridige krig mot Iran fortsetter med uforminsket styrke. Det israelske militæret innledet i går nye angrep på Irans hovedstad Teheran og to andre storbyer Shiraz og Tabriz. Målet for krigen har vært uklart fra begynnelsen av, men håpet i Washington og Tel Aviv var at intensiv bombing ville føre til et massivt folkelig opprør eller dyp splittelse i det religiøse og politiske lederskapet. Det har så langt ikke skjedd. Ideen om at bombing vil knekke moralen og få befolkningen til å vende seg mot sine egne ledere, er gammel, men like fullt diskreditert, skriver forfatter og historiker Ian Buruma i en artikkel gjengitt i Agenda Magasin. I stedet har bombing av eget land som regel den motsatte virkningen. Det gjør folk sinte, noe som kan mobilisere støtte selv til svært upopulære regimer. Da Hitler bombet London i 1941 for å demoralisere innbyggerne, førte det til sterkere samhold og kampvilje. Heller ikke de alliertes bombing av byer i Nazi-Tyskland, som Essen, Dresden, Hamburg, Dortmund, Düsseldorf, Leipzig og Nürnberg, førte til folkelige opprør mot Hitler-regimet. Og i Ukraina, der Russland så seint som i morgentimene i går angrep hovedstaden Kyiv, ser vi det samme. Den utrettelige bombingen har ikke ført til regimefall eller folkelig opprør. Ukraina står sterkere som nasjon enn noen gang. Et fremmed lands bombing har i stedet en tendens til å svekke den hjemlige opposisjonen. Når noen iranske regimekritikere i Teheran projiserer det israelske flagget på en boligblokk midt under det mest intense israelske og amerikanske bomberegnet, blir det oppfattet som femtekolonnevirksomhet, uavhengig av hvordan de selv ser på det.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.