Det knyter seg for alvor i magen hvis jeg forestiller meg omfattende rave-fester med alternativ åndelighet og tidlig 2000-talls-backpacker-estetikk som sentrale komponenter – fester arrangert av noen som har bestemt seg for å være Erasmus-utvekslingsstudent helt frem til pensjonsalderen. Ordentlig ille blir det hvis den krampaktige frilyntheten blander seg sammen med tech bro-fenomener som Burning Man – når frihetslengselen finner sin make i unge voksne fellesskap som bruker store deler av døgnet på å optimalisere hjerterytmen, spise rå oppdrettslaks, flikke på KI-språkmodeller eller handle med kryptovaluta langt ut i de sene nattetimer.