Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable».

«USA som var en venn, har blitt en fiende.»

Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet. Mange av forsvarssystemene er fullstendig avhengig amerikansk teknologi og etterretning. Det gjør også at USA har fullstendig innsikt i det danske forsvaret, med mulighet for å sette det ut av spill i en krise- eller krigssituasjon. Når Danmark nå skal forsvare riksfellesskapet og Grønland, er det med en utdatert forsvarspolitikk, som baserte seg på at USA var en venn – ikke en fiende.

Danmarks knipe er et sinnbilde på hele Europas situasjon. Europeiske ledere er fullt innforstått med at USA ikke lenger er til å stole på, men de velger smisking og kryping fordi de ikke selv kan levere tilstrekkelig sikkerhetspolitisk og økonomisk styrke. I stedet for å stå imot og bygge nye allianser, for eksempel med Brics og Kina, lar de seg drive med i et ydmykende spill, som ytterligere vil svekke motstandskrafta. EU-kommisjonen foreslår nå å fjerne toll på amerikanske industriprodukter i håp om at USA senker tollen på europeiske biler. Denne ettergivende og underdanige politikken står i skarp kontrast til hvordan land som Kina og India møter den amerikanske utfordringen. De innser at USA er upålitelig og vilkårlig kan straffe dem. Ut av det har de trukket lærdommen at de må styrke egne økonomier, samtidig som de søker sammen. EU har nå valget mellom å følge samme strategi eller fortsatt sette sin lit til at Donald Trump vil begunstige dem med noen klinkekuler.