Ikke lenge etter at Donald Trump ble USAs 45. president, begynte deler av den liberale medieoffentligheten å avkreve et spesifikt sett med nyanser som kanskje kunne lede til selvransakelse og valgseier neste gang. Hva besto de egentlig i? Å si at det fantes ubehagelige former for tribalisme på den amerikanske venstresida? At identitetspolitikk kan være splittende? At også velgere i rurale strøk med rød caps kan være gode på bunnen? Eller at oppslutningen om Maga ikke bare handlet om hvitt ressentiment, men også om nyliberalismens kollaps?