Martine de Pierro

Tom Henning Bratlie

#fff

– Vi er bekymret for at dette vil utvide det uorganiserte arbeidslivet. Det kan utnyttes av uærlige arbeidsgivere, sier LO-sekretær Frode Engen.

Engen har ikke tro på at regjeringens forslag om integreringsstønad vil få flyktninger raskere ut i reell jobb. Han kjøper ikke retorikken om at hvis du får dårlig nok råd, vil du finne deg jobb. Derimot er han redd for at den forverrede økonomiske situasjonen som foreslås, vil føre flere inn i svart arbeid.

Regjeringen foreslår å endre flyktningers stønader fra dagens ordning. I dag får nyankomne flyktninger introduksjonsstønad og har rett til å søke om både sosialhjelp og bostøtte.

Med regjeringens forslag vil flyktningene miste retten til både bostøtte og sosialhjelp og heller få én stønad, nemlig integreringsstønad. Satsene på denne ytelsen vil for de fleste flyktningene være lavere enn hva de får i dag.

Avdelingsleder for nasjonalt arbeid og migrasjon i Caritas, Herdis Nundal, synes det er synd at dette foreslås i en tid hvor matkøene ser ut til å ha kommet for å bli.

Hun reagerer sterkt på at man fjerner retten til sosialhjelp, som ellers har vært et sikkerhetsnett, og kaller forslaget diskriminerende.

– Dette forslaget er ganske radikalt, sier Nundal.

Overgangen fra en behovs­prøvd ordning til flate satser kan medføre et behov for å dekke det økonomiske gapet som sosialhjelpa nå utfyller for mange. En konsekvens kan bli at det blir mer svart arbeid, spår hun.

Hvis arbeidsgivere er ryddige, er det ikke et problem, men arbeidskriminalitet er utbredt, spesielt blant lavlønnsyrker.

Frykter flyktninger vil jobbe mer svart

Åse Brandvold

#000

Salam Norge, en organisasjon for skeive muslimer, er lammet av en opprivende intern konflikt som ble behandlet i Oslo tingrett i går.

– Vi har ikke engang penger til å kjøpe dopapir, sa styreleder i Salam Benyamin Farnam i sin forklaring.

– Når vi har medlemssamlinger, må vi betale mat og drikke fra egen lomme, la han til.

Farnam har saksøkt Magne Richardsen, Salams økonomiansvarlig gjennom en årrekke, for å ha overført alle organisasjonens likvide midler til en sperret klientkonto hos advokatkontoret Spjelkevik. Det er snakk om drøye 600.000 kroner, som er det organisasjonen har tilgjengelige når lønn og grunnleggende driftsutgifter er betalt. Pengene har vært sperret siden 6. januar.

Nå har Farnam begjært arrest i pengene for å gjøre dem tilgjengelige for organisasjonen.

Richardsen mener på sin side at styret Farnam representerer, ikke er et gyldig valgt styre, og at pengene må sikres på klientkontoen til forsvarlig drift av organisasjonen er sikret.

, som oppsto i november i fjor. Siden da har to fraksjoner stått steilt mot hverandre. Beskyldningen hagler fra begge sider om inhabilitet, illojalitet og maktmisbruk.

Det er også kommet flere varsler om kritikkverdige forhold i administrasjonen, både knyttet til økonomi og arbeidsmiljø.

Det er ikke første gang det er uro i Salam.

Salam har ikke råd til dopapir

Martin Bjørnersen

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Jeg har ikke gjort noe annet enn å 

, på hele denne skiva, sier Chirag Patel.

Mae er enig: Konseptet og formen på «Mae & Raggen: New Music Friday» beskrives best på selve skiva, ikke ved å snakke om den.

– Det er som å forklare en vits, det blir ikke noe morsommere da. Det er sikkert ikke så lett å skrive det heller, sier Mae med et snev av sympati for journalisten og anmelderens arbeid.

Stort sett hele Norge er på fornavn med Chirag fra Karpe. I den nye duoen som ble etablert på overraskelsesslippet forrige fredag, er han Raggen i Mae og Raggen. Med bare seks spor ville det kanskje blitt kalt en ep eller et minialbum i «gamle dager» – i dag heter det et 

, i alle fall i en type musikkbransjespråk som i sarkastisk form gjennomsyrer «New Music Friday».

Mae, som sitter side om side med Raggen over bordet, er en notorisk mediesky norsk rap-ringrev. Etter den engelskspråklige albumdebuten som Opaque i 2001, det klassiske Tee Production-albumet «Gourmet Garbage», har han trukket seg stadig lenger tilbake. Helst vil Mae bare være i studio. Men av respekt for den dyrebare tida til mentor og musikalsk nærmeste Tommy Tee, må han og låtene ut i offentligheten iblant.

Og slippene har kommet med stadig jevnere mellomrom siden debuten på norsk i 2018: kultalbumet «Proletar Adel» under artistnavnet Mae. Låta og musikkvideoen til «Loff», som ble sluppet i forkant av albumet, etablerte en åpenbar rapkjemi med Chirag.

Seks år seinere har kjemien resultert i en utgivelse som, takket være Raggens stjernestatus, gjør at Mae må ut i offentligheten. Han må til og med stille opp på intervju. Journalistens og anmelderens arbeid har Mae slitt litt med å finne respekt og empati for, han husker fortsatt hvor skuffa han blei da han leste anmeldelser da han var yngre. Om «Tommy Tees mørke, atmosfæriske og minimalistiske beats».

– Det var alt de hadde å si, om to års arbeid, liksom, sier rapveteranen, med mer stoisk «ja ja» enn bitterhet i tonen.

Oppmerksomhet er det siste han der er hypp på

Nye regler

Pernille Ekornrud Grøndal

Neste uke legger Etterretningstjenesten (E-tjenesten) fram sin årlige, ugraderte trusselvurdering, kalt 

Vurderingen vil være farget av den økende stormaktsrivaliseringen mellom Kina, USA og Russland, mener forfatter og tidligere NRK-journalist Bård Wormdal, som har dekket forsvar, sikkerhet og etterretning i en årrekke.

Han har følgende spådommer for det neste året:

At E-tjenesten for første gang vil omtale Norges forhold til USA i trusselvurderingen.

At Kina, i løpet av året, vil vedta å plassere atomubåter i Arktis.

Utplassering av kinesiske atomubåter er ikke science fiction, bedyrer Wormdal:

– Reint militært er det å ha en atomubåt i nordområdene utrolig gunstig.

Wormedal presiserer at han med «atomubåt» mener ubåter som har kapasitet til å avfyre kjernefysiske våpen.

Militært sett er det utrolig gunstig med atomubåter i Arktis.

Tror Kina vil sende ubåter til Arktis

I løpet av ett år har Jumaa fullført fire års utdanning

Fatima Feysel Jumaa flyktet fra Sudan, via Libya og Romania, før hun og de tre barna hennes kom til Moss som kvoteflyktninger for to år siden.

– Da jeg kom hit, ble jeg litt sjokkert, for man skal være så selvstendig og passe barna og alt. Jeg er aleinemor, så det er litt vanskelig for meg, sier Jumaa.

Før hun kom til Norge, hadde hun aldri gått på skole.

Tross utfordringene er hun godt i gang med både norskkurs og samfunnsopplæring og tok nylig samfunnskunnskapsprøve på norsk, en prøve mange andre tar på morsmålet.

Hun forteller at hun i løpet av ett år har fullført et skoleløp som hennes veiledere estimerte ville ta over fire.

Jumaa og de tre barna hennes bor i en leilighet med husleie på 16.000 kroner. Med dagens stønadsnivå og bostøtte har familien allerede lite penger til overs etter bokostnadene er dekket.

Ann-Kristin Solholt Johnsen, fagkoordinator i Flyktningtjenesten i Moss kommune, sier flyktningene de har bosatt som er enslige forsørgere, i dag lever under fattigdomsgrensa.

Får regjeringen flertall for forslaget sitt om nye tak på stønader til flyktninger, vil Jumaa få rundt 300.000 kroner i året før skatt. Det vil gi henne og de tre barna i overkant av 5000 kroner i måneden å rutte med etter at skatt og husleie er betalt, ifølge Klassekampens beregninger. Hun vil heller ikke ha rett på bostøtte og sosialhjelp.

Da kan vi ikke bosette enslige mødre lengre.

Fatima (32) kan miste bostøtte

Ida Søraunet Wangberg

Andre tar Coop til retten – saken kan endre norsk arbeidsliv

Det nærmet seg påske og høysesong på Coop Obs Bygg utenfor Sarpsborg da André Kaldal begynte der i arbeidspraksis i 2019.

Han ble raskt lærling på byggevarehuset og fikk fagbrev som selger i 2022. Fordi han hadde planer om å studere, var han ikke interessert i full stilling. I stedet ble han tilkallingsvikar, og fikk etter hvert en ti prosent stilling, som etter en stund økte til 20 prosent. Men som mange andre deltidsansatte, jobbet han mye mer enn det.

I en fireårsperiode mellom 2022 til 2025 jobbet Kaldal 2845 timer utover stillingsprosenten sin, ifølge LOs beregninger.

Disse timene krever han nå etterbetalt overtidstillegg for, med LO i ryggen. Rettssaken starter i dag, og kravet er på 384.000 kroner, i tillegg til saksomkostninger.

I den norske arbeidsmiljøloven regnes overtid som arbeid som varer «ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid», altså ni timer om dagen og 40 timer i uka.

Men to avgjørelser i EU-domstolen kan sette den regelen til side, mener LO.

EU-domstolen har nemlig fastslått at det er forskjellsbehandling å ikke gi deltidsansatte overtidstillegg for timene de jobber utover sin faste stilling. Dermed er det i strid med EUs deltidsdirektiv, som også er innlemmet i norsk lov.

Nå prøves dette i norsk rett gjennom Kaldals sak. Parallelt har Fagforbundet gått til sak på vegne av et deltidsansatt medlem som jobber i Hamar kommune og to medlemmer som jobber ved sykehuset i Innlandet.

Det er spennende å være med på noe som kan gi andre i lave stillingsprosenter mer forutsigbarhet.

I retten for deltidsansatte

Mari Brenna Vollan

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Hvis du støter på politiet i Sverige eller Danmark, er sannsynligheten stor for at du får et kroppskamera rettet mot deg.

Nå kan også norske betjenter få et kamera på brystet.

Politidirektoratet er i ferd med å fullføre et forprosjekt om bruk av kroppskamera som har vart siden mars i fjor.

– Kroppskamera brukes av politiet i mange andre land, og erfaringer derfra tyder på at det kan gi ganske store gevinster. I Sverige har de blant annet sett at det har redusert vold og trusler mot politiet betraktelig. I tillegg kan det styrke rettssikkerheten for innbyggerne, sier politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i Politidirektoratet.

Noe av bakgrunnen for prosjektet er at politiet selv har uttrykt behov for å dokumentere hendelser fra eget ståsted, forteller hun.

– Politiet filmes oftere av publikum og blir ofte gjenstand for debatt, og har derfor behov for å sikre et objektivt bilde av hva som skjer, sier Sylju.

Forprosjektet dreier seg om å belyse spørsmål knyttet til personvern, informasjonssikkerhet, etikk, hjemler for bruk og tekniske løsninger, forteller politiinspektøren.

– Vi skal ha trygge og gode rammer før vi tester det ut i politidistriktene, sier Sylju.

Tester kroppskamera i politiet

Lara Rashid

Lammet av maktkamp

I åtte år har den frivillige organisasjonen Salam jobbet for et inkluderende miljø for skeive muslimer. Under slagordet «ingen er født haram» har de arrangert sosiale samlinger, og fremmet kunnskap om homofili i islam.

Nå er imidlertid organisasjonen satt sjakk matt av en intern maktkamp. Salams styre og ledelse er delt i to. Det er full splid om hvem som representerer organisasjonen.

Beskyldninger om skittent spill hagler mellom partene. Organisasjonens økonomiansvarlig er politianmeldt for grovt underslag. Daglig drift er lammet, og begge sider har engasjert advokat. Driftsstøtta fra Barne- og familiedirektoratet er i spill, fordi tilskuddsavdelingen ikke vet hvem de skal forholde seg til.

30. januar skal retten avgjøre hvem som skal få disponere midlene, og dermed hvem som representerer organisasjonen.

Salam betyr fred. Hvordan havnet de i en slik opprivende konflikt?

13. januar i år ble det avholdt et ekstraordinært årsmøte. Vanligvis kommer det ikke så mange på årsmøtene til Salam. Denne gangen var det mobilisert fra begge sider av konflikten. Mer enn 70 var til stede, og mange av dem var nyinnmeldte. Flere av deltakerne hadde bakgrunn fra Oslo Rødt og Rød ungdom. 

Kveldens agenda var valg av et nytt styre. Det var styreleder Benyamin Farnam som sto bak innkallingen. På årsmøtet ble han gjenvalgt.

Nå kan imidlertid Klassekampen fortelle at tre medlemmer, som til sammen utgjør flertallet i det gamle styret, verken anerkjenner årsmøtet eller det nye styret ved Farnam. De mener at møtet var rigget for å fjerne Salams grunnlegger, og assisterende generalsekretær, Thee Yezen Al-Obaide for godt. Han ble først permittert, og siden suspendert fra organisasjonen i november i fjor.

Hvis det går som jeg håper, så er det fortsatt jeg som er en del av flertallet i styret til Salam.

Full splid i Salam

Guri Kulås

Virkelighetslitteraturen griper inn i ml-bevegelsens historie i romanen «Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død». Boka følger jeg-forteller og forfatter Hilde Charlotte Blomberg gjennom ett år etter at mora Wenche Blomberg tar sitt eget liv høsten 2023.

For dattera blir dødsfallet en sped start på en tilfriskningsprosess fra en oppvekst som har gitt henne posttraumatisk stresslidelse og gjort henne ufør.

– Nå tenker jeg mindre og mindre på mamma, for nå kan det ikke komme mer fra den kanten, sier Hilde Charlotte Blomberg da Klassekampen møter henne hjemme i Ørje.

De som har lest Klassekampen lenge, vil kjenne Wenche Blomberg fra spaltene som institusjonskritisk psykiatrihistoriker og aktivist for barnevernsbarn og skogfinner, som prisvinnende barnebokforfatter og forskningsformidler, som språkpetimeter og mye mer.

Hun ble også tidlig aktiv i AKP (m-l), og flere vil ha erfaring med henne som en formidabel politisk motstander og utholdende pådriver i saker som engasjerte henne.

– Jeg anerkjenner at mamma har gjort mye bra, sier Hilde Charlotte Blomberg.

– Jeg er også takknemlig for at hun ga meg lysten til å lære, til å lese bøker og til å skrive. Det sa jeg også til henne. I gode stunder leika vi mye med ord og vendinger, det var en felles interesse og noe av det morsomste med mamma.

Bare om jeg gjorde meg liten og lei meg, kunne hun romme mine følelser.

Traumebåndet

Oslos effektiviseringsråd vil gi elevene kortere skoledag. Uaktuelt, svarer skolebyråden.

Høyre ser nå ut til å snu i spørsmålet om de yngste i skolen bør ha flere skoletimer.

Partiets forslag om å gi førsteklassingene en ekstra skoletime i uka møtte mye motstand, og nå går partiets skolepolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde inn for å skrote det som Høyre-politikk.

«Høyre vil beholde dagens timetall på småtrinnet og ikke utvide skoledagen», står det i forslaget til en såkalt storresolusjon om skole som skal vedtas på Høyres landsmøte i februar.

Men i Oslo er ekstra skoletimer på 1.–4. trinn fremdeles viktig Høyre-politikk.

I Oslo innførte Høyre en ekstra skoletime i uka på 1.–4. trinn da partiet satt i byråd forrige gang. Da Høyre igjen inntok byrådskontorene, forskriftsfestet de de 238 ekstra skoletimene.

Nå foreslår byrådets eget Effektiviseringsprogram, som har gått gjennom alle kommunens tjenester for å lete etter mulige kutt og sparetiltak, å kutte de 238 ekstra timene. Det kan gi en årlig innsparing på 100 millioner kroner, ifølge forslaget.

Men byrådet kommer ikke til å gå videre med forslaget, slår Høyres utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden fast allerede nå.

– Det er ikke aktuelt å kutte de ekstra skoletimene. Det er noe byrådet aktivt har gått inn for å beholde ved å forskriftsfeste i Oslo, så det er penger vi kommer til å fortsette å bruke, sier hun.

I en så presset økonomisk situasjon er det spesielt at byrådet ikke vurderer å kutte de ekstra timene.

Tviholder på ekstra skoletimer

Dag Eivind Undheim Larsen

På ti år har bibliotekene fått 29 prosent mindre å handle bøker for: – Totalt misforhold

Innkjøpsbudsjettene til norske folkebibliotek skrumper inn. I perioden mellom 2015 og 2024 er bibliotekenes samlede mediebudsjett blitt redusert med over 29 prosent – om vi korrigerer for veksten i bokprisene.

– Folkebibliotekene er spesielt utsatt i en presset kommuneøkonomi, sier Helene Voldner, leder i Norsk bibliotekforening.

I fjor kom det en rapport fra Telemarksforsking som undersøkte kultursektoren i lys av den pressede kommuneøkonomien.

Her kom det fram at bibliotek er blant budsjettpostene som vil bli rammet hardest når kommunene må stramme inn livreima.

Voldner forteller at folkebibliotekenes innkjøpsbudsjetter står laglig til for hogg når kommunene skal spare penger.

– Bibliotekene har en rekke faste utgifter hvor det ikke er rom for kutt, som husleie og lønnskostnader. Medieinnkjøp er derimot en post hvor det er enklere å redusere kostnader, sier hun.

Mediebudsjettet skal dekke alt fra innkjøp av bøker, tidsskrifter og aviser, men også dataspill og musikk. Likevel går den største andelen til innkjøp av bøker.

Det hjelper ikke på situasjonen at bokprisene de siste ti årene har økt med 51,6 prosent – mens konsumprisindeksen «bare» har steget 33,6 prosent.

Folke­bibliotekene er spesielt utsatt i en presset kommune­økonomi.

Mindre penger til bokinnkjøp

Anne Kari Hinna

Nestleiar Henrik Asheim og påtroppande partileiar Ine Eriksen Sørheim i Høgre opnar for kutt i sjukelønnsordninga, og ønsker eit forlik på Stortinget i 2027. Forslaget har til no fått lite støtte, men laurdag kom det fram at det også internt i Senterpartiet er krefter som opnar for kutt. I tillegg vil Venstre kutta.

Kreftforeininga snakkar for mange som er prisgitt sjukelønnsordninga. Dei tar gjerne ein debatt om endringar.

– Me meiner det er rom for at sjukelønnsordninga kan bli betre, seier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeininga.

Kreftforeininga meiner dagens sjukelønnsordning er for rigid og ønsker ein debatt om korleis ordninga kan bli meir fleksibel.

Ross fortel at mange alvorleg sjuke kreftpasientar ikkje er ferdige med behandlinga etter eitt år. Dei mistar tilknyting til jobben og får store kutt i inntekta når dei må over på arbeidsavklaringspengar.

– Sjukelønnsordninga er ikkje dimensjonert for lange behandlingsløp eller for ei framtid der fleire av oss kjem til å leva med kronisk kreft, seier Ross.

Det viktigaste innspelet frå Kreftforeininga er at sjukelønnsordninga må endrast slik at det er rom for gradert uttak over to år. Då vil kraftpasientar som er i behandling kunne jobba i periodar.

– Kreftbehandling er slik at ein kan vera sjuk rett etter ein cellekur, så kan ein ha gode dagar og veker etterpå. Viss ein kan jobba i gode periodar, vil fleire kunne stå i arbeid.

Ønsker sjukelønn i to år

Inger Brokka de Ruiter (SV) bryter alle sine valgløfter som varaordfører i Arendal

Det var ingen fare. SV hadde jo aldri hatt en ordfører eller varaordfører i kommunen. Dette var tross alt Arendal.

Det var det sosiallæreren Inger Brokka de Ruiter tenkte da hun takket ja til å være SVs ordførerkandidat i sørlandsbyen ved kommunevalget i 2023. Heltidspolitiker skulle hun ikke bli.

Så kom valgnatta, og SV fikk over 11 prosent av stemmene.

– Jeg fikk granatsjokk! Det var ikke et vanskelig regnestykke å skjønne av SV ville få varaordføreren, sier hun.

– Jeg elsket jobben min som sosiallærer og hadde mange barn jeg skulle fortsette å følge opp. Men nå måtte jeg søke permisjon fra jobben de neste fire årene, sier hun.

De Ruiter og SV hadde gått til valg på å prioritere elementære velferdsordninger som bedre eldreomsorg og oppvekst – og blitt belønnet med varaordførerposten.

To år seinere har Inger Brokka de Ruiter brutt alle sine valgløfter.

Jeg må gå med alarmklokke fordi han har blitt såpass stor og sterk, men mangler språk for å få utløp for tanker og følelser

Opprøreren

Mylena Kifle

Én av tre bøker lånes ut på kveldstid ved Oslos lokalbibliotek, skrev Klassekampen i går. Det er enda et tegn på at man bør bygge ut tilbudet om meråpne bibliotek, mener Remi Sølvberg, stortingsrepresentant for Rødt.

– Jeg tror det er mange politikere som ikke forstår verdien av dette. For ungdommene er det en sosial arena, og du drar dit kanskje ikke for å lese, men som bieffekt blir også leselysten vekket, sier Sølvberg.

I Oslo trues tilbudet om meråpent etter at byrådet vedtok å kutte Deichman-bibliotekenes budsjetter med 7,2 millioner kroner i 2026.

Det reagerer Sølvberg på. Han vil tvert imot gi mer midler til landets folkebibliotek.

Biblioteksjef Merete Lie sa i gårsdagens avis at meråpent-tilbudet ikke står i samme fare nå som i fjor høst. Det skyldes byrådets ekstrabevilgninger til bibliotekene på Furuset, Stovner og Holmlia.

Likevel består kuttet på 7,2 millioner kroner, og det er ennå usikkert hva Deichman skal kutte. Det er også planlagt at de skal få et ytterligere kutt på 13,1 millioner kroner i 2029.

Oslo er ikke aleine. Over hele landet må biblioteker kutte i tjenestene sine. Før jul skrev Klassekampen at det er foreslått reduksjon i bibliotektilbudet i minst 20 kommuner. I tillegg er tolv filialer foreslått lagt ned.

– I 2023 fikk vi mange nye Høyre-kommuner, og folkebibliotekene er en av institusjonene som har vært under angrep. Lokalt har vi jobbet for å beholde bibliotekenes plass, sier Sølvberg.

Meråpent kan ikke brukes som et spare­tiltak.

Rødt vil ha kveldsåpne bibliotek i hele landet

Aleksander Åsnes

Leiaren for kommunalkomiteen på Stortinget, Hanne Stenvaag frå Raudt, fortel at dei om kort tid kjem med eit framlegg i Stortinget der dei tek initiativ til å evaluere samanslåinga av norske kommunar som skjedde under den borgarlege regjeringa.

Det skjer etter at finanspolitisk talsperson i Høgre Nikolai Astrup har teke til orde for ei ny runde med samanslåingar dersom Høgre på nytt får makta.

– Me vil kome med eit forslag i Stortinget om å evaluere den førre kommunereforma. Særleg Høgre har vore tydelege på at den einaste vegen vidare er meir kommunesamanslåing. Men no har me hatt kommunesamanslåing for ikkje så lenge sidan, då er dette eit godt tidspunkt å evaluere det som har skjedd, seier Stenvaag.

Ho meiner at det er lurt å gjere det før ein går vidare med fleire samanslåingar.

Klassekampen har denne veka skrive at det er politisk usemje på borgarleg side om i kva grad det er naudsynt med ei ny nasjonal kommunereform i Noreg.

Stenvaag meiner at alle parti bør vere interesserte i å få til ei evaluering, uansett kva dei meiner om kommunesamanslåingar.

– Eg tenkjer at dette bør partia vere samde om uavhengig av korleis dei stiller seg til kommunesamanslåing. Kunnskap er alltid bra, seier ho.

Raudt vil sjå på kommunereforma

Ble syk av arbeidsmiljøet i akademia

Angst, nervøsitet og rastløshet: Det ser ut til at arbeidsmiljøet ved norske universiteter og høyskoler er utfordrende.

I en fersk rapport kommer det fram at en stor andel av vitenskapelige ansatte i Norge sliter med psykiske plager som følge av jobben. To av tre rapporterer at de opplever nettopp angst, nervøsitet og rastløshet i jobbsammenheng.

Over 40 prosent av stipendiatene melder om søvnproblemer.

– Det er blitt mange søvnløse netter, ja, sier Ingvild Bergom Lunde.

Hun var godt i gang med en karriere i norsk akademia og har lagt bak seg en doktorgrads- og postdoktorperiode på ti år. Nå har hun imidlertid gått av hamsterhjulet.

– Det var nødvendig for å ta vare på min egen helse, sier Lunde, som nå kaller seg «fri forsker».

Hun forteller at det var arbeidsmiljøet som gjorde henne syk. Lunde forteller at hun har slitt med depresjon og utbrenthet. Hun peker på høyt publiseringspress, tidsbegrensede engasjementer og usunne makthierarkier som sentrale årsaker.

– Det kan virke som arbeidshverdagen ved de akademiske institusjonene er organisert ut ifra tanken om at forskerne må lide for å skape vitenskapelige gjennombrudd. Jeg drømmer derimot om et akademia hvor omsorg er en sentral verdi, sier hun.

Det er blitt mange søvnløse netter, ja.

Jonas Henmo

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er ikke særlig bekymret over Donald Trumps trusler mot Grønland.

Da statsminister Jonas Gahr Støre talte på NHOs årskonferanse i går, adresserte han USAs fornyede trusler mot Grønland. Støre fortalte blant annet at det siste Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa til han da de møttes denne uka, var at «nå er det alvor».

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er på sin side langt mindre bekymret. Overfor Klassekampen sier han at han skulle ønske Støre heller brukte mer av taletida sin på å snakke om hvordan vilkårene for norsk næringsliv kan bli bedre.

– Beskjeden fra det internasjonale publikummet her er jo klar: Dere har mye penger, dere har gjort en del bra, men skjerpings. Jeg synes ikke Jonas tok den helt på vristen, sier Andresen.

– Jeg tenkte kanskje at Støre skulle snakke litt mindre om Grønland og litt mer om hva vi kan gjøre noe med. Å være offer for hva som kommer fra USA hele tida, må vi bare legge til side.

Andresen sier det er et stort behov i Norge for å bruke mer penger på forskning og utvikling, og at det legges til rette for mer kommersialisering.

– Det offentlige er ikke på ballen når det gjelder dette. Det er en pragmatisme i næringslivet, men en voldsom seighet i regjeringen.

– Er du ikke bekymret for truslene mot Grønland?

Det skjer ikke noe dramatisk i markedene.

Ikke skremt av USA: «Markedene chiller»

Pål Hellesnes

Blant NHOs viktigste budskap under sin årskonferanse er at de vil ha slutt på snakk om å reforhandle EØS-avtalen. I stedet bør Norge knytte seg nærmere til EU. NHOs styreleder Svein Tore Holsether viste i sin åpningstale til at striden med EU om toll på ferrolegeringsindustrien har vekket uro i næringslivet.

– Her hjemme er det flere som skaper usikkerhet om EØS. Den usikkerheten kan ikke næringslivet leve med i lengden, sa han.

LO-leder Kine Asper Vistnes har en annen tilnærming enn NHO.

– Vår tilnærming er ikke å banke gjennom flest mulig direktiver for å please EU. Som medlem av EØS-avtalen må vi alltid klare å ivareta våre interesser samtidig som vi har en god dialog med Europa, sier hun til Klassekampen.

Vistnes deler NHOs ønske om å sikre EØS-avtalen og understreker at LO-kongressens vedtak om å forsvare EØS står ved lag. Hun mener det løses best ved å være i forkant.

– Vi må bruke krefter på å være mer i forkant av beslutninger som tas i Brussel, så vi kan ivareta norske interesser, sier hun.

Samtidig retter hun en advarende pekefinger til NHO.

– Vi vet at det som skaper debatt i LO-familien er knyttet til arbeidsliv og næringspolitikk, og der er det viktig å ivareta våre interesser. Jeg vil peke på NHO, at de må være ansvarlige og ikke bidra til å skape EØS-motstand ute i bedriftene, ved å drive og fly til Esa, sier hun.

Lover ikke LO-støtte

Anders Baasmo pleier å kreve mye mer, dersom det kommer et jobbtilbud i form av en koffert med penger

På vei. 10 min unna. Kan sitte til 16.30.

Tom Henning Bratlie

Artikler

Regjeringen vil kutte i støtta til flyktninger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Salams penger er sperret. Spørsmålet om hvem som er rettmessige representanter for organisasjonen, ligger nå hos Oslo tingrett.

Mae og Chirag leker med både regler og regler på sin ferske ep, «New Music Friday».

Tror Kina vil sende ubåter til Arktis

I løpet av ett år har Jumaa fullført fire års utdanning

Andre tar Coop til retten – saken kan endre norsk arbeidsliv

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Lammet av maktkamp

Mora til Hilde Charlotte Blomberg viet livet til å kjempe for samfunnets små og utstøtte. Selv følte dattera at hun aldri fikk lov til å blomstre.

Oslos effektiviseringsråd vil gi elevene kortere skoledag. Uaktuelt, svarer skolebyråden.

På ti år har bibliotekene fått 29 prosent mindre å handle bøker for: – Totalt misforhold

Ønsker sjukelønn i to år

Inger Brokka de Ruiter (SV) bryter alle sine valgløfter som varaordfører i Arendal

I Oslo er tilbudet om meråpne bibliotek truet. Nå sier Rødts Remi Sølvberg at han vil jobbe for å gjøre tilbudet landsdekkende.

Før ein går vidare med fleire samanslåingar, vil Raudt evaluere korleis det gjekk med Solberg-regjeringa si kommunereform.

Ble syk av arbeidsmiljøet i akademia

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er ikke særlig bekymret over Donald Trumps trusler mot Grønland.

NHO vil frede EØS-avtalen. Men LO-leder Kine Asper Vistnes kan ikke love å si ja til alle EU-direktiver framover.

Anders Baasmo pleier å kreve mye mer, dersom det kommer et jobbtilbud i form av en koffert med penger

Bekymret for voldsutsatte

Hjemme hos muslimske Rabia Musavi blir det julefeiring i år igjen

Musiker Tuva Syvertsen er ikke redd for å røre i gryta.

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste

Diagnose: Gutt født seint på året

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriksforskar og diplomat Henrik Thune.

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbehandling, akkurat som i helsevesenet ellers.

Etter 38 år i arbeidslivet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.

Regje­ringen vil kutte i støtta til flykt­nin­ger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Salams penger er sperret. Spørsmålet om hvem som er rettmes­sige repre­sen­tanter for orga­ni­sa­sjonen, ligger nå hos Oslo tingrett.

Mae og Chirag leker med både regler og regler på sin ferske ep, «New Music Friday».

Tror Kina vil sende ubåter til Arktis

I løpet av ett år har Jumaa fullført fire års utdanning

Andre tar Coop til retten – saken kan endre norsk arbeidsliv

Politi­in­spektør Cathrine Kveseth Sylju mener kropps­ka­mera kan styrke retts­sik­ker­heten.

Lammet av maktkamp

Mora til Hilde Charlotte Blomberg viet livet til å kjempe for samfunnets små og utstøtte. Selv følte dattera at hun aldri fikk lov til å blomstre.

Oslos effek­ti­vi­se­ringsråd vil gi elevene kortere skoledag. Uaktuelt, svarer skole­by­råden.

På ti år har biblio­te­kene fått 29 prosent mindre å handle bøker for: – Totalt misforhold

Ønsker sjukelønn i to år

Inger Brokka de Ruiter (SV) bryter alle sine valgløfter som varaord­fører i Arendal

I Oslo er tilbudet om meråpne bibliotek truet. Nå sier Rødts Remi Sølvberg at han vil jobbe for å gjøre tilbudet lands­dek­kende.

Før ein går vidare med fleire saman­slå­ingar, vil Raudt evaluere korleis det gjekk med Solberg-regjeringa si kommune­re­form.

Ble syk av arbeids­mil­jøet i akademia

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er ikke særlig bekymret over Donald Trumps trusler mot Grønland.

NHO vil frede EØS-avtalen. Men LO-leder Kine Asper Vistnes kan ikke love å si ja til alle EU-direktiver framover.

Anders Baasmo pleier å kreve mye mer, dersom det kommer et jobbtilbud i form av en koffert med penger

Bekymret for volds­ut­satte

Hjemme hos muslimske Rabia Musavi blir det jule­fei­ring i år igjen

Musiker Tuva Syvertsen er ikke redd for å røre i gryta.

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste

Diagnose: Gutt født seint på året

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriks­forskar og diplomat Henrik Thune.

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbe­hand­ling, akkurat som i helse­ve­senet ellers.

Etter 38 år i arbeids­livet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.

Regjeringen vil kutte i støtta til flyktninger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Salams penger er sperret. Spørsmålet om hvem som er rettmessige representanter for organisasjonen, ligger nå hos Oslo tingrett.

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Oslos effektiviseringsråd vil gi elevene kortere skoledag. Uaktuelt, svarer skolebyråden.

På ti år har bibliotekene fått 29 prosent mindre å handle bøker for: – Totalt misforhold

Inger Brokka de Ruiter (SV) bryter alle sine valgløfter som varaordfører i Arendal

I Oslo er tilbudet om meråpne bibliotek truet. Nå sier Rødts Remi Sølvberg at han vil jobbe for å gjøre tilbudet landsdekkende.

Før ein går vidare med fleire samanslåingar, vil Raudt evaluere korleis det gjekk med Solberg-regjeringa si kommunereform.

Ble syk av arbeidsmiljøet i akademia

Bekymret for voldsutsatte

Hjemme hos muslimske Rabia Musavi blir det julefeiring i år igjen

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriksforskar og diplomat Henrik Thune.

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbehandling, akkurat som i helsevesenet ellers.

Etter 38 år i arbeidslivet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.