Aleksander Åsnes

Brage Arctander Dingsøyr

Tom Henning Bratlie

#fff

Raud Israel-seier på Stortinget: – Dette har vi kjempa lenge for

I går varsla regjeringa at dei vil forby all handel med israelske busetnadar i Palestina. Desse busetnadane er ulovlege etter folkeretten, men det bur likevel meir enn 600.000 israelarar der.

For SV-leiar Kirsti Bergstø er denne avgjerda noko å feire.

– Dette er eit historisk gjennomslag for palestinasolidaritet og folkeretten. No slår vi hòl på den straffridomen som Israel har hatt frå angrepa sine på palestinarane, seier ho.

Bergstø meiner lova er naudsynt for at det ikkje skal løne seg for Israel å halde fram okkupasjonen.

– Dette er eit viktig grep for å strupe økonomien i dei ulovlege busetnadene. Desse busetnadene tek meir og meir palestinsk land, bit for bit, og det er ein viktig del av israelsk politikk. Dette er ein tydeleg beskjed om at dei må stoppe, seier ho, og legg til at ho vonar resten av Europa lèt seg inspirere.

Lovforslaget stammar frå budsjettforhandlingane mellom dei fire raudgrøne partia i fjor, men det er fyrst no at det faktisk ligg føre. Også Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen meiner at det sender eit viktig signal til Israel.

– Det er fyrste gongen Stortinget skal vedta ein målretta sanksjon mot Israel. Dette har vi kjempa for lenge, seier ho.

– Det er jo ikkje så mange varer vi importerer frå desse busetnadene?

Innfører historisk forbod

Sol Simona Nag

#000

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

– 1. juni publiserte Se og Hør et bilde av Marius Borg Høiby sittende i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte i Oslo fengsel. Hvorfor var dette bildet av interesse for dere?

– Vi lever av eksklusive bilder. Som jeg alltid har sagt: Tekst kan alle stjele eller sitere, men det kan man ikke med bilder. Vi har fulgt Marius-saken veldig tett helt fra start. Da vi skjønte at det eksisterte et bilde av Marius i et svømmebasseng i fengsel, jobbet vi ganske intenst for å få tak i det. Vi mener bildet har en nyhetsverdi og er av offentlighetens interesse. Snaut to måneder tidligere hadde jo forsvarerne søkt om soning med fotlenke fordi han hadde det så tøft i fengsel og var veldig isolert. Det står ikke i stil med det bildet viser.

– Få minutter etter publisering ble saken tatt ned. På bildet hadde Høiby fått seks fingre, og tatoveringene hans hadde forflyttet seg. Medieoppslag kunne fortelle at bildet var manipulert. Ta oss gjennom prosessen fra publisering til fjerning.

– Jeg har ikke så lyst å gå helt i detalj, men når vi endelig får tak i bildet, er det litt for grovt og kornete. Da prøver vi, som i mange tilfeller, å klare det opp litt. Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.

– Var du noen gang i tvil om bildet var ekte?

– Hvor ofte bruker Se og Hør KI-verktøy til å redigere bilder?

– Det har aldri blitt gjort før, og jeg forstår ikke hvorfor i all verden vi gjorde det. Vi har gode nok programmer som ikke er KI. Hvis vi ikke klarer å fikse småjusteringer med Photoshop og de programmene vi alltid har brukt, skal vi ikke publisere bildet. Det er mitt ansvar og min skyld at vi publiserer et KI-redigert bilde.

– Hvilke rammer har dere for hvor mye redigering som er innafor?

Nå: Se og Hør-sjefen snakker ut om bildetabben

Åse Brandvold

Det er som å betale for en Fiat og så ønske seg en Ferrari.

Slik oppsummerer daglig leder i Antirasistisk Senter Umar Ashraf måten staten ser på organisasjonene som sitter representert rundt et møtebord i Antirasistisk senters loftslokale i Oslo sentrum.

Organisasjonene er Minotenk, Likestilling, integrering og mangfold (LIM), Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) – og organisasjonen han selv leder: Antirasistisk Senter.

Disse fire har i en årrekke hatt fast plass på statsbudsjettet under posten «ressursmiljøer på integreringsfeltet».

Før jul ble ordningen endret til en søkbar ordning for «ressurssentre på integreringsfeltet» forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) etter en forskrift. 

I april fikk Minotenk, OMOD og LIM kuttet sin støtte. Antirasistisk senters støtte ble redusert.

Etter en klagerunde har Imdi opprettholdt avslagene med en ganske liknende begrunnelse: De når ikke mange nok innvandrergrupper og de har ikke stor nok geografisk spredning. De anerkjennes for å levere kunnskap og analyse, men får likevel ikke støtte fordi de ikke tilbyr mange nok tiltak og tjenester til hele innvandrerbefolkningen. Dette er en begrunnelse de ikke kjenner seg igjen i.

Ashraf mener det nærmest er umulig å møte alle de detaljerte kravene Imdi viser til i avslagene. Det er derfor han griper til «Ferrari for en Fiat»-metaforen.

– Disse to har fått to millioner i årlig støtte, sier han og peker på Sarah Gaulin (LIM) og Akhenaton de Leon (OMOD), som sitter på andre siden av bordet.

– Med disse to millionene skal de levere kunnskapsformidling og tjenester i minst tre forskjellige fylker over hele landet. Se på budsjettene deres. Det går ikke opp.

Regjeringen tvinger dem i armene på hverandre

KrF-leder Dag Inge Ulstein vil gjøre drivstoffkameratene som overkjørte regjeringen og kuttet drivstoffavgiftene, til en mer varig konstellasjon. Han kaller Frp, Høyre, KrF og Sp for «sunn fornuft-alliansen» og vil gjerne se hva mer den kan utgjøre.

Sp-lederen har gitt Ulstein en kald skulder, men flere på grunnplanet i Trygve Slagsvold Vedums parti er entusiastiske.

Blant andre Mariann Skotte, Sp-ordfører i Lesja.

– Jeg har sansen for den alliansen. Når man ser antallet saker vi finner sammen med de tre i, og ikke bare de rødgrønne, kan man ikke lenger si at det samarbeidet er umulig, sier hun.

Skotte beskriver seg som mer borgerlig enn sosialistisk. Hun trekker fram helsepolitikken som et naturlig samarbeidsområde for de fire partiene.

– Jeg ble skuffet da fritt behandlingsvalg ble tatt bort forrige stortingsperiode. Der tenker jeg partiene kan finne sammen.

– Men Sp får ikke mye på landbruk hos de borgerlige?

 Det kan godt være. Jeg mener at årets jordbruksoppgjør bare må berømmes, der regjeringen kom til enighet med faglagene. Samtidig skal det nevnes at bønder er selvstendig næringsdrivende, og det er noe borgerlig side forstår, sier Skotte.

Sp-ordførere tror på KrF-allianse

Ida Søraunet Wangberg

Nytt liv for abortkampen

For omtrent 40 år siden helte presten Børre Knudsen et fat med saueblod over seg selv utenfor Stortinget i en aksjon mot selvbestemt abort.

På lørdag gjør «Ja til livet»-aksjonen comeback med en ny markering utenfor Stortinget. Der aksjonen for 40 år siden ble ledet av middelaldrende menn, frontes lørdagens aksjon av en ny generasjon unge kristenkonservative, mange av dem kvinner.

Rania Louhibi (25) er en av flere som skal holde appell under markeringen.

– Jeg ser en problematisk normalisering av abort i samfunnet, hvor de som er for fri abort, ikke har et prinsipielt verdigrunnlag bak meningen sin, sier hun.

Da hun selv ble uplanlagt gravid som 21-åring, opplevde hun at vennene hennes var uforstående til at hun ville beholde barnet.

– Min livssituasjon kunne ikke påvirke mitt barns rett til å leve. Abort kan ikke være et verktøy for selvrealisering og bør sees på som et stort etisk dilemma, sier Louhibi.

Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti Joel Ystebø (24) deler oppfatningen om at abort i dag er for normalisert. Han skal også holde appell under lørdagens «Marsj for livet».

Det skal også leder av KrFs ungdomsparti, Ingrid Olina Hovland (21), som i fjor høst skapte debatt da hun sa at hun ikke ville tatt abort selv dersom hun hadde blitt utsatt for voldtekt.

I enkelte kretser snakkes det om abort som om det var en enkel paracet.

Maner til ny abortkamp

Josefine Gjerde

– Det kommer til å ramme oss kraftig hvis disse aksjene faller.

Det sa Jens Stoltenberg fra scenen under feiringen av Oljefondet sin trettiårsdag i Oslo på mandag.

Foran Oljefondets leder Nicolai Tangen og en rekke skoleklasser, «framtidas arvinger» av oljefondet, fortalte Stoltenberg om fondets store suksess.

Fra ungdommene fikk både Stoltenberg og Tangen spørsmål om den potensielle KI-bobla, og hva som vil skje dersom den sprekker.

Stoltenberg er overhodet ikke bekymret for hva en boblesprekk kan gjøre med Oljefondets langsiktige verdi. Klassekampen møter finansministeren på markeringen av Oljefondets bursdag.

– Fordi vi har et så langsiktig fond er det bedre å være med både på opp- og nedturene. Over tid er det flere oppturer enn nedturer.

Finansministeren understreker at man skal være forberedt på at kursene kan falle, og peker på finanskrisa og den såkalte dot com-bobla som eksempler på at sprekker er uunngåelige. Dot com-bobla var en finanskrise i 1995–2001 hvor verdiene i mange nye internettbaserte selskaper ble handlet til stadig høyere priser, som ikke reflekterte deres reelle verdi.

– Sikkerheten ligger i å eie en liten andel av over 7000 selskaper. Noen kommer til å gå dårlig, andre kommer til å gå bra. Jeg er trygg på at det å være spredt og langsiktig fortsatt er den beste strategien.

Det er bedre for oss å være med både på opp- og nedturene.

Frykter ikke boblesprekk

Jo Røed Skårderud

Da regjeringen innførte norgespris på strøm i fjor, var det for å skjerme husholdningene i Norge fra høye og uforutsigbare strømregninger.

Nå viser det seg at mange av de fattigste husholdningene i praksis er stengt ute fra ordningen.

– Det er veldig uheldig at en ordning som skal sikre folk mot høye strømpriser, utestenger mange av de mest økonomisk sårbare, sier Lene Hollseter, energirådgiver og markedssjef i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).

Foreningen legger til rette for norske kommuner på ulike områder, blant annet energi. Gjennom arbeidet gjorde flere av medlemskommunene foreningen oppmerksom på et felles problem: Store deler av beboerne i kommunale boliger er i praksis utestengt fra å få norgespris.

Nå mobiliserer de og flere andre kommuner for å få endret regelverket.

Klassekampen møter Hollseter og Åse Lekang Sørensen, fagansvarlig for energi i Bærum kommune Eiendom, utenfor en av de største kommunale boligblokkene i Bærum.

Blokka har 136 kommunale leiligheter, og beboerne bruker til sammen oppimot en million kilowatt-timer (kWt) på oppvarming i løpet av et år. Med dagens regelverk får man kun norgespris på 4500 kWt i måneden per strømmåler, og avlesningen i kommunale boligblokker fungerer på en annen måte enn for eksempel et borettslag.

– Det sier seg selv at det ikke hjelper noe særlig på å holde energikostnadene nede når støtta dekker en så liten del av forbruket, sier Sørensen.

Dette må være en utilsiktet skeivhet i ­regelverket.

Fattige får ikke norgespris

Sofie Grønntun Nissen

(tekst)​

Vi befinner oss i Washington, D.C., i 2035. Det er ti år siden «den store restaurasjonen», og USA er blitt verdens rikeste bedriftsstat. Den «gamle, korrupte og dekadente republikken» er avgått ved døden, og kongen av Amerika, populært kalt Big Boss, styrer nå landet ved hjelp av sitt enorme overvåkingsapparat.

Demokratiets tid er forbi. Et teknokratisk enevelde styrer i dets sted.

Slik innleder den franske idéhistorikeren Arnaud Miranda boka «Mørk opplysning», som nå er ute på norsk. Framtidsscenarioet kan virke hentet fra en dystopisk film, men illustrerer i høyeste grad visjonen til den nyreaksjonære bevegelsen i USA – en digital motkultur som vokste fram i internettets avkroker på slutten av 2000-tallet, men som siden har funnet veien via Silicon Valleys tekoligarker og helt inn i Det hvite hus.

Det som skiller de nyreaksjonære fra tradisjonelle konservative, er ifølge Miranda at de ikke vil bevare dagens samfunnsorden – de vil bygge en helt ny.

– De nyreaksjonære er på mange måter høyresidas revolusjonære, forklarer franskmannen når Klassekampen møter ham i Oslo.

– De vil ikke inngå kompromisser med demokratiet. De vil avskaffe det og erstatte det med noe annet.

For å forstå hvordan en ideologi som vokste fram blant anonyme bloggere på internett, kunne få innflytelse i kretsen rundt Donald Trump, må vi tilbake til USA på slutten av 2000-tallet.

Ifølge Miranda vokste nyreaksjonismen fram i kjølvannet av det han beskriver som nykonservatismens sammenbrudd. For mange på den radikale høyresida ble nemlig krigene i Irak og Afghanistan et bevis på at prosjektet om å eksportere liberalt demokrati var totalt feilslått.

De nyreaksjonære er på mange måter høyresidas revolusjonære.

– De nyreaksjonære har erobret ­forestillingen om framtida

Ansatte i førstelinjetjenestene, altså instanser som møter innbyggerne direkte, er utsatt for trusler og vold på jobb. Når de ansattes sikkerhet blir tatt på alvor, kan man likevel avverge alvorlige hendelser, viser erfaringer fra Nav.

– God samhandling mellom ansatte og ledere gir god effekt, forteller Teodor Kjell, som arbeider på Nav St. Hanshaugen i Oslo.

Denne uka avsluttes rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet på Tamima Nibras Juhar. Hun ble drept på jobb, på et botreningstiltak betalt av barnevernet. 18-åringen var under barnevernets omsorg, og det hadde lenge vært knyttet bekymring til ham.

At slike alvorlige hendelser, som drapet på Tamima, kan skje, er ingen overraskelse, ifølge Alida Skiple. Hun er forsker ved seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern ved Oslomet, og arbeider blant annet med ekstremisme.

– For meg, som har jobbet med både forebygging av radikalisering og barnevernets forebyggende rolle, opplevdes drapet på Kampen som en varslet katastrofe, sier hun.

Teodor Kjell har fått kjenne på kroppen hvor viktig gode sikkerhetsrutiner er. I august i fjor ble Nav St. Hanshaugen utsatt for en skyteepisode. Ingen kom til fysisk skade.

– Alle visste hva man skulle gjøre, og vi kom oss i sikkerhet. Skyteepisoden er et eksempel på at det kan gå bra når ansatte vet hva de skal gjøre, sier han.

Kjell er stolt av sikkerhetsgruppa på kontoret. I etterkant har de hatt mange felles samtaler, fått tilbud om psykolog, og rutinene har blitt evaluert.

Vi får tilbakemeldinger fra ansatte om at de ikke føler seg trygge på jobb.

Nav-ansatt ber ledere ta ansvar for sikkerhet

Mylena Kifle

Endre Ugelstad Aas

Ser man på hvor mye tid de rapporterer å bruke på studiene, kan det virke sånn. Ifølge Studiebarometeret har studenter ved norske utdanningsinstitusjoner aldri brukt mindre tid på å studere.

Dét har imidlertid ikke gått utover karakterene deres. Snittkarakteren ligger stadig på C – og faktisk har det vært en liten økning:

I 2005 lå snittkarakteren på under C, mens dagens studenter får over C, ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

I kantina i Oslomets lokaler – som en gang huset Frydenlund bryggerier – møter Klassekampen de tre studentene Fanny Nordheim, Emilie Fredriksen og Haakon Roneng. De studerer alle kunst og samfunn på masternivå.

– For min del er studiet nesten som en fulltidsjobb. Det blir som vanlige arbeidsdager, sier Nordheim.

I 2016 brukte heltidsstudenten i gjennomsnitt 35,5 timer i uka på undervisning og egenstudier. I 2025 brukte heltidsstudenten 32,1 timer på studiene.

Det betyr at studentene bruker 3,4 færre timer i uka og 408 timer mindre i løpet av en treårig bachelorgrad, ifølge Khrono.

Det er jo utrolig gledelig,men vi klør oss i hodet.

Studerer mindre og får bedre karakterer

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

For å stoppe ungdom fra å bli radikalisert må flere voksne være til stede på de unges nettforum, mener Erik Kruse.

Han har viet store deler av sitt yrkesliv til arbeid med barn og unge. Kruse har jobbet som utekontakt i Oslo, miljøterapeut i skolen og jobbet med rus- og kriminalitetsforebygging i Fredrikstad.

Nå leder han Oslo-kontoret til Nordic Safe Cities, som jobber med radikalisering, ekstremisme og demokratibygging.

Denne uka har rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet mot Tamima Nibras Juhar gått i Oslo tingrett. Juhar ble drept mens hun var aleine på jobb på botreningstiltaket 18-åringen bodde på. I retten kom det fram hvordan tiltalte ble radikalisert på nett ved å se på nazistisk propaganda og voldelige videoer og delta i høyreekstreme nettforum.

– I utekontakten er logikken at barna skal møte trygge og profesjonelle voksne der de er. Det samme må gjelde for ungdom som bruker store deler av tida si på nett, sier Kruse.

Ifølge Kruse innebærer arbeid mot radikalisering veldig mye mer enn å arbeide direkte med ekstreme holdninger.

– Etter min erfaring jobber man ofte med andre sårbarhetsfaktorer enn den faktiske ekstremismen. Det kan være utfordringer knyttet til skole, hjemmet eller psykisk uhelse, sier han.

Kruse etterlyser klarhet i hva ansvaret til kommunalt ansatte er.

Ber flere voksne logge seg på

Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun var på jobb i et privat botreningstiltak på Kampen i august i fjor.

Mandag åpnet rettssaken mot den tiltalte – en 18-åring som bodde i boligen i regi av barnevernet.

Mannen som nettopp hadde fylt 18 da Juhar ble drept, har helt siden pågripelsen vært tydelig på at drapet var politisk motivert.

Tore Bjørgo, professor ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, fulgte rettssakens første dag – og ble sterkt preget av drapshandlingens groteske beskrivelser.

– Det gjorde et stekt ­inntrykk for alle til stede. Det må ha vært særlig ­grusomt for de nærmeste. Dette reflekterte jo også at denne gjerningspersonen har hatt en voldsom voldsfascinasjon, sier han.

Ifølge Bjørgo er det flere ting med gjerningsmannen som minner om liknende saker.

– Radikaliseringsprosessen var et tydelig eksempel på en veldig dødelig miks vi har sett mange ganger de siste årene: av personer – ofte unge menn – med mental uhelse, grotesk voldsfascinasjon og innflytelse fra høyreekstrem, rasistisk og nazistisk tankegods.

At radikalisering oftere skjer på internett, ifølge ­professoren, gjør det utfordrende å forebygge voldelig utfall.

I noen tilfeller er det de nærmeste som har størst mulighet til å oppdage faresignalene.

Gjenkjennelig gjerningsmann

Dag Eivind Undheim Larsen

Sjangerlitteratur eller formellitteratur. Science fiction eller fantasy.

Det er mange merkelapper å velge i når man skal rubrisere fabulerende litteratur. Men selv om det heter seg at kjært barn har mange navn, er sjangeren lite populær blant norske bokanmeldere.

Dét hevder i hvert fall litteraturkritikerne Carline Tromp og Joanna Rzadkowska.

– Det virker som en del litteraturkritikere har berøringsangst for denne sjangeren, sier Tromp.

Denne uka skal hun og Joanna Rzadkowska løfte fram sjangerlitteraturen under et seminar på Norsk Litteraturfestival, som går av stabelen på Lillehammer.

Her spør de om hvorfor norske litteraturkritikere tradisjonelt har vært lite interessert i sjangerlitteratur.

– Dette er en underdekket sjanger, sier Tromp.

– Det virker som litteraturkritikerne har sovet i timen, for oppgaven deres er jo å dekke det som rører seg i Bok-Norge, sier Rzadkowska.

Hun peker på at det gjennom de siste årene har oppstått en økt interesse for fantasy og science fiction. Ikke minst skjedde det et skifte rundt 2015, forteller Rzadkowska.

Det er få kritikere som kan nok om denne litteraturen eller som skriver om den med nysgjerrighet.

Hvem er redd for små, grønne menn?

I går åpnet rettssaken mot den 18 år gamle mannen som er tiltalt for å ha drept Tamima Nibras Juhar i august i fjor.

Juhar ble drept mens hun var på jobb på det private botreningstiltaket på Kampen, som tiltalte bodde på, i regi av barnevernet. Tiltalte har helt siden pågripelsen vært tydelig på at drapet var politisk motivert.

I rettssakens første dag brukte tiltalte mye tid på å fortelle hvordan han lot seg fascinere av voldelige videoer og nazistisk propaganda i tida før drapet.

– Det gjorde noe med meg når jeg så de videoene, sier tiltalte i retten.

Tiltalte beskriver hvordan han fra ungdomsskolealder lot seg fascinere av gamle videoer om historie, særlig om keiserriker og herskere fra 1800-tallet. Etter hvert også propagandavideoer om Nazi-Tyskland.

Tiltalte sier at han så opp til Adolf Hitler, som han ikke vil nevne ved navn. I løpet av året han bodde på Kampen, leste han mer om høyreradikal terror. I retten trekker han blant annet fram Brenton Tarrant og Anders Behring Breivik som han uttrykker at han støttet på den tida, både i handling og ideologi.

Ingen av partene i saken bestrider at drapet var planlagt eller rasistisk motivert. Det gjør inntrykk på Sonia Nemati fra Antirasistisk Senter.

– Det er dypt meningsløst og vondt å ta inn over seg at et ungt menneske ble drept på grunn av hvem hun var og hvordan hun så ut, sier Nemati til Klassekampen.

Det er provoserende å høre ham si at han er lei seg på vegne av de ­pårørende.

Opprørt over forklaringene

– Jeg heter Ashraf, og jeg er et menneske

Slik introduserer presten Ashraf Tannous seg for drøyt 60 tilhørere i Bøler kirke i Oslo onsdag kveld denne uka. Han har studert teologi i Libanon og tatt praktikum i Tyskland. Han snakker engelsk med enkelte tyske ord.

– Jeg må minne meg selv om at jeg er et menneske. At vi er mennesker. Vi er alle Guds barn. Ingen har lov til å dehumanisere oss, sier presten.

Menigheten hans er luthersk og ligger i en landsby sør for Betlehem i Palestina. Den heter Beit Sahour, arabisk for «Hyrdenes hus». Der han holder preken hver søndag, skal englene i sin tid ha sunget «Fred på jorda»

Fredsbudskapet vi kjenner fra juleevangeliet, føles fjernt når den palestinske presten formidler lidelsen og dehumaniseringen som råder på Vestbredden. Han forteller om voldelige angrep fra bosettere, annektering av land, ødelagte landsbyer, om arbeidsledighet, fattigdom og daglige ydmykelser.

Det palestinske kristne økumeniske nettverket han er en del av, har nylig forfattet en oppdatert versjon av dokumentet «Kairos Palestina», eller «sannhetens øyeblikk». Opprop bruker termer folkemord, kolonialisme og apartheid om situasjonen i Palestina. Det skriker etter internasjonal handling, solidaritet og rettferdig fred.

Tannous ber sine norske trosfeller om å snakke sant om det som skjer.

– Dette er ikke tida for myke ord, sier han.

Som kristen må jeg gjøre som Jesus. Han sto opp mot imperiet og talte sannhet til makta.

Ropet fra Jesu fødeby

Frida Fliflet

– Hvorfor har ingen sammenlignet meg med Jahn Teigen?

Hva gjør man når man i tjue år har vært en nyskaper i sjangeren sin, når man begynner å bli middelaldrende i sjangeren sin, en sjanger som først og fremst assosieres med ung råskap og overmot, når man skal slippe sitt niende album i sjangeren sin og alt krutt virker oppfunnet allerede, hva gjør man da? Hvis man heter Lars Vaular, gjør man det motsatte av hva man har pleid: man prøver å 

være nyskapende. På sitt nye album, «Episoder av evighet», vil Vaular heller perfeksjonere det han er best på. Og hva er så det? «Kompromissløs lyrikk, rytmisk presisjon og originale bilder stablet opp i uventede mønstre og assosiasjoner» – i alle fall ifølge presseskrivet.

– Det er veldig skummelt å lage et album som dette, som er helt klassisk, trad hiphop, når du er vant til å overraske, sier Vaular.

– Men det er en god ramme for å leke med ord. I denne sounden er jeg trygg til å vandre i hodet mitt. Og mimringen er ikke sånn «Åh, i 93, når vi hørte på Wu-Tang…», heller.

– Det virker jo litt som et identitetspuslespill –

– Å ja. Er det dette som er midtlivskrisen?

– Det er kanskje det. Dette er i alle fall brukskunst. Det er et album for kokker.

– Ja. Jeg tror kokker hører på høy, klassisk hiphop mens de står og lager dyr mat. Så går de ut og sigger av og til.

Jeg er jo en kunstner fanget i en utrolig underholdende kropp

Bra til sist?

Selma Stormyren Larsen

– Det var fint lite å utsette på det litterære arbeidet, sier Ingvild Bræin.

Litteraturkritikeren anmeldte Helene Uris bok «I mitt lune hi» for Dag og Tid da den utkom i vinter – en god roman, ifølge Bræin.

Derfor ble hun overrasket da boka nylig ble avslått av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, altså «nullet», som Morgenbladet har omtalt denne uka.

Med det blir den ikke kjøpt inn av Kulturrådet, slik de aller fleste skjønnlitterære utgivelser for voksne blir. I stedet må forlaget selv betale for bøkene som er distribuert til landets biblioteker.

– Det syns jeg ikke rimer med den romanen jeg har lest. Jeg mener det er meningsløst å nulle den av kvalitative grunner, sier hun.

«I mitt lune hi» har allerede vært gjenstand for debatt. Romanen siterer direkte fra en virkelig dom i sak der en mor og en datter ble overvåket med skjulte kameraer i leiligheten sin.

I vinter gikk de fornærmede ut i Aftenposten og ba om at boka skulle stanses. Uri understreket da at personene og hendelsene i boka er fiktive.

Også kritikerne var delte. Selv om Ingvild Bræin i Dag og Tid anerkjente at stoffet var besværlig, vurderte hun den som en roman.

Det hadde vært opplysende om komiteen pekte på hva som var så himla dårlig litterært.

Kritikerne er uenige om nulling av roman

I en ny erklæring enes Europarådets medlemmer om en rekke kontroversielle temaer innen asylfeltet etter lengre tids debatt.

Danmark, Storbritannia og Italia har lenge ønsket å flytte behandlingen av asylsøknader til tredjeland. I 2023 slo Høyesterett i Storbritannia fast at landet ikke har lov til å sende asylsøkere til Rwanda for asylbehandling. Italia har på sin side allerede begynt å sende asylsøkere til Albania.

Den nye enigheten åpner nå for bruk av tredjeland i asylprosessen og for å gjøre det enklere for stater å returnere utledninger som de ser på som en trussel mot rikets sikkerhet.

Men hvilken betydning erklæringen faktisk vil ha å si for europeisk asyl- og innvandringspolitikk, er fortsatt usikkert.

– Enkelt og greit er nok svaret at det gjenstår å se, sier Kai Spurkland, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– På den ene siden sier den alle de riktige tingene om domstolens rolle og uavhengighet, men den åpner også opp for såkalte nye virkemidler, som asylbehandling i tredjeland.

Erklæringen springer ut av en lengre debatt om domstolens innblanding.

Omstridt asylpolitikk kan bli et faktum

Hans Christian Holte er Nav-sjefen som i fjor måtte gå av etter at det ble avdekket manglende loggføring i deler av Navs databaser. Nå er han tilbake i ny toppstilling i det offentlige, som landets nye KI-general.

I august tiltrer Holte som sjef for det nye statlige organet KI-Norge. Organisasjonen, som fortsatt er under etablering, skal bli spydspissen i arbeidet med å gjennomføre regjeringens nasjonale KI-satsing.

– Norges ivrigste KI-fan, oljefondssjef Nicolai Tangen, mener vi trenger ledere som er «gærne etter KI» for å få utnyttet potensialet i teknologien. Er du en KI-gærning?

– Jeg vil heller kalle meg KI-interessert. Hvis det er ett område jeg er en gærning, så er jeg nok mer en «forvaltningsgærning», sier Holte.

Tom Henning Bratlie

Artikler

Raud Israel-seier på Stortinget: – Dette har vi kjempa lenge for

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går organisasjonen Minotenk, Omod, LIM og Antirasistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

Sp-ordførere tror på KrF-allianse

Nytt liv for abortkampen

Potensiell børsnotering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finansministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regjeringen vil ikke endre regelverket.

– De nyreaksjonære har erobret forestillingen om framtida

Ansatte i førstelinja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyteepisode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennomfører mastergraden på normert tid.

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

Gjenkjennelig gjerningsmann

Litteraturkritikerne Carline Tromp og Joanna Rzadkowska vil heve science fiction-litteraturens status.

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkriminalitet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antirasistisk senter.

Presten Ashraf Tannous leder en kristen palestinsk minoritet som blir mindre hvert år. Denne uka besøkte han Bøler.

Bra til sist?

Å avslå Helene Uris roman fra innkjøpsordningen av litterære årsaker, er meningsløst, ifølge anmelder Ingvild Bræin.

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlendinger, og det åpnes for asylbehandling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneskerettighetstopp.

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig forvaltning enn på kunstig intelligens.

Ut av mørket

Lukas Moodysson dykker ned i den svenske 68-vänsterns mest ekstreme utslag.

Partiet er ikke interessert i å gå i regjering om miljøpartiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Kuttrunden har gått altfor fort, mener tillitsvalgt Tine Schmidt Haislund ved Munchmuseet.

KrF vil ta Munch ut av politikernes hender

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Mozzie Marvati holdt på å drukne under flukten fra Iran. Men det er det han ser på legekontoret, som holder han våken om natta.

SV-lederen mener et hjem skal preges av dem som bor der.

Raud Israel-seier på Stortinget: – Dette har vi kjempa lenge for

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går orga­ni­sa­sjonen Minotenk, Omod, LIM og Antira­sistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

Sp-ordførere tror på KrF-allianse

Nytt liv for abort­kam­pen

Potensiell børsno­tering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finans­ministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regje­ringen vil ikke endre regel­verket.

– De nyreak­sjo­nære har erobret fore­stil­lingen om framtida

Ansatte i første­lin­ja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyte­epi­sode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennom­fører master­graden på normert tid.

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

Gjenkjen­nelig gjer­nings­mann

Litte­ra­tur­kri­ti­kerne Carline Tromp og Joanna Rzadkowska vil heve science fiction-­lit­te­ra­turens status.

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkri­mi­na­litet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antira­sistisk senter.

Presten Ashraf Tannous leder en kristen palestinsk minoritet som blir mindre hvert år. Denne uka besøkte han Bøler.

Bra til sist?

Å avslå Helene Uris roman fra innkjøps­ord­ningen av litterære årsaker, er me­nings­løst, ifølge anmelder Ingvild Bræin.

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlen­dinger, og det åpnes for asylbe­handling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneske­ret­tig­hets­topp.

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig for­valt­ning enn på kunstig intel­li­gens.

Ut av mørket

Lukas Moodysson dykker ned i den svenske 68-vänsterns mest ekstreme utslag.

Partiet er ikke inter­essert i å gå i regjering om miljø­par­tiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Kuttrunden har gått altfor fort, mener til­lits­valgt Tine Schmidt Haislund ved Munch­mu­seet.

KrF vil ta Munch ut av poli­ti­kernes hender

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Mozzie Marvati holdt på å drukne under flukten fra Iran. Men det er det han ser på lege­­kontoret, som holder han våken om natta.

SV-lederen mener et hjem skal preges av dem som bor der.

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går organisasjonen Minotenk, Omod, LIM og Antirasistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

Nytt liv for abortkampen

Potensiell børsnotering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finansministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regjeringen vil ikke endre regelverket.

– De nyreaksjonære har erobret forestillingen om framtida

Ansatte i førstelinja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyteepisode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennomfører mastergraden på normert tid.

Gjenkjennelig gjerningsmann

Litteraturkritikerne Carline Tromp og Joanna Rzadkowska vil heve science fiction-litteraturens status.

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkriminalitet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antirasistisk senter.

Å avslå Helene Uris roman fra innkjøpsordningen av litterære årsaker, er meningsløst, ifølge anmelder Ingvild Bræin.

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlendinger, og det åpnes for asylbehandling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneskerettighetstopp.

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig forvaltning enn på kunstig intelligens.

Partiet er ikke interessert i å gå i regjering om miljøpartiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Kuttrunden har gått altfor fort, mener tillitsvalgt Tine Schmidt Haislund ved Munchmuseet.

KrF vil ta Munch ut av politikernes hender

Mozzie Marvati holdt på å drukne under flukten fra Iran. Men det er det han ser på legekontoret, som holder han våken om natta.