Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

#fff

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Tre år etter terrorangrepet i Israel 7. oktober 2023 skal ei rekkje organisasjonar markere støtta si til den palestinske motstandskampen.

I 2023 tok væpna grupper leidde av Hamas seg over grensa frå Gazastripa til Sør-Israel, samstundes som dei sende ei rekkje rakettar mot Israel. Om lag 1200 menneske, dei fleste sivile, vart drepne i angrepet, og 251 vart tekne som gissel og førte til Gaza, ifølgje israelske tal.

Leiar i Raud Ungdom Alexandra Fredwall fortel at lokallaget Oslo Raud Ungdom skal vere med på ei markering for å syne støtte til dei som yter motstand i Palestina.

– Lokallaget i Oslo er tilslutta den organisasjonen som støttar palestinarane sin motstandskamp. Vi støttar ikkje drap på sivile. Men det israelske angrepet har eskalert sidan 7. oktober, og difor er det rett å demonstrere den dagen, seier ho.

Israel svarte på angrepet 7. oktober med omfattande bombing av Gazastripa, ein total blokade og seinare ein bakkeinvasjon, med mål om å knuse Hamas og frigje gislane. Demonstrasjonen finn stad ved Jernbanetorget i Oslo, og det er ei gruppering som heiter Solidaritetsnettverket som har teke initiativ til han.

I tillegg til Raud Ungdom i Oslo er også FOR, Ungkommunistene, Motmakt, Revolusjonært kommunistisk forbund og Kampkomiteen med på demonstrasjonen.

– Var det rett av Hamas å angripe israelske sivile 7. oktober?

Fokuset bør liggje på at det er Israel som står bak folkemordet.

Demonstrerer for Palestina 7. oktober

Dag Eivind Undheim Larsen

#000

I boka «Terror», som nå er tilgjengelig hos norske bokhandlere, forteller forfatter Nikolai Sitter om terrorismens historie fra Bakunin til Hamas.

Litteraturanmelder Frida Skatvik mener imidlertid at utgivelsen er forbløffende lik ei bok samme forfatter ga ut i 2017 – med tittelen «Terrorismens historie».

– «Terror» er bare en slankere utgave av boka fra 2017. Man har tatt ut mange passasjer og klemt inn noen nye opplysninger her og der, men det er fjernet mer fra boka enn det er lagt inn noe nytt, sier Skatvik og legger til:

– Jeg kan vanskelig se at vi her snakker om et nytt og selvstendig verk.

Det var i forbindelse med en anmeldelse av boka Skatvik oppdaget at store deler av teksten var forbløffende lik innholdet i den ni år gamle «Terrorismens historie».

Hun tok derfor kontakt med Kulturdirektoratet, som forvalter innkjøpsordningen for sakprosa på vegne av Kulturrådet. Ordningen som garanterer forlagene et minstesalg på 773 eksemplarer av boka – dersom den blir innkjøpt.

Skatvik fikk da vite at «Terror» var påmeldt ordningen.

Et av kriteriene for å bli innkjøpt er at boka må framstå som ny.

Jeg kan vanskelig se at vi her snakker om et nytt og selvstendig verk.

Anmelder reagerte på likhetstrekk: – Bare en slankere versjon av boka fra 2017

Ida Søraunet Wangberg

Håvard Yttredal

Knut 
Gjerseth Olsen

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på institusjon med krim-kopling.

Kriminelle i barnevernet var tema på en raskt innkalt pressekonferanse hos Politidirektoratet onsdag. Tirsdag skrev Klassekampen om rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg, som avdekker at 

16 barnevernsvirksomheter i Sør-Øst politidistrikt

På pressekonferansen ble rapporten offisielt overlevert til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Bufdir informerte om at tre av de 16 selskapene A-krimsenteret har kartlagt, har vært godkjent som barnevernsinstitusjoner.

Institusjonene til ett av selskapene, Bevisstung Bolig AS, er nå stengt av Bufetat. Et annet selskap hadde ikke barn boende der da barnevernsmyndighetene fikk vite om de kriminelle koplingene. Det tredje selskapet driver fremdeles to institusjoner og har to barn boende hos seg, opplyste Johan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir på pressekonferansen.

Allerede 22. mai ble Barne- og familiedepartementet kjent med at A-krimsenteret hadde avdekket at kriminelle aktører har etablert seg i barnevernsinstitusjoner, ifølge en e-post Klassekampen har fått innsyn i.

Tre måneder etter bor altså fortsatt to barn på institusjon drevet at ett av selskapene.

Under pressekonferansen sa divisjonsdirektør Fremstad at disse to ungdommene nå er en prioritet.

– Da er det helt naturlig at vår oppmerksomhet knyttet til denne situasjonen er oppfølging av disse barna. Vi gjør en løpende vurdering av hva som er det beste for disse barna, eventuelt med fatting av akuttvedtak, sa han.

Lar sårbare barn bli boende

Mylena Kifle

I neste uke møtes folk fra alle deler av musikkbransjen til et ekstraordinært årsmøte i Tono.

Det har den siste tida nemlig stormet rundt forvaltningsselskapet, som krever inn penger på vegne av 46.000 låtskrivere, komponister og musikkforlag.

Kritikerne av Tono er særlig representert av managerne til landets mest innbringende artister. På årsmøtet vil managerne til blant annet Karpe, Sissel Kyrkjebø og Petter «Katastrofe» Kristiansen kreve en ekstern gransking av Tono. Ifølge VG vil de at en ekstern kommisjon skal se på:

Hvordan pengene fordeles mellom medlemmene.

Sammensetningen av Tonos styrende organer og utvalg – om ulike medlemsgrupper har vært representert på en balansert og lovlig måte.

Hvilke kriterier de såkalte kulturelle midlene fordeles etter.

Tono krever årlig inn 1,1 milliarder kroner i rettighetspenger på vegne av medlemmene sine. Pengene kommer blant annet fra radiokanaler, konsertarrangører og butikker som spiller bakgrunnsmusikk. Av disse går 60 millioner kroner til kulturelle midler. Én tredel av disse midlene går til stipendordninger og to tredeler går til musikerforeningene Nopa, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne.

De 60 millionene går med andre ord ikke direkte til musikerne som faktisk har blitt spilt. Kritikerne av dagens system ønsker at en større andel av pengene skal gå til musikerne Tono krever inn penger på vegne av.

Det er smålig å insistere på at en større andel skal gå til en selv.

Musiker tar Tono i forsvar: – Grenser til grådighet

Knut Gjerseth Olsen

Staten klarer ikke å stoppe hallikene i barnevernet

Når Bufetat godkjenner barnevernsinstitusjoner, er kontroll av politiattest del av rutinen. Men barnevernsmyndigheten sjekker bare attesten til eier av virksomheten, og bare dersom denne skal oppholde seg på institusjonen.

16 barnevernsvirksomheter i Sør-Øst politidistrikt har koplinger til kriminelle miljøer

, viser en fersk, hemmeligstemplet rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg, som Klassekampen omtalte mandag.

Straffehistorikken til ansatte, daglig leder og andre nøkkelpersoner sjekker ikke Bufetat. Den kontrollen er eieren forpliktet å stå for.

– Dagens system viser noen svakheter når det gjelder å utelukke at kriminelle aktører får jobb eller posisjoner i barnevernet, sier Torbjørn Seljevoll.

Han leder Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG).

Politiattesten hans enhet får når de sjekker virksomhetens eier, tegner heller ikke hele bildet av straffehistorikken.

Tyveri, bedrageri, skattesvik, dokumentfalsk, ordinær kroppskrenkelse og hallikvirksomhet dukker for eksempel ikke opp på attestene godkjenningsenheten får. Lovbrudd som ran og mishandling i nære relasjoner forsvinner etter en viss tid.

Nylig ble to barnevernsaktører avskiltet av Seljevolls enhet: Næromsorg og Bevisstung Bolig. I Kristiansand-baserte Næromsorg var personer som aldri hadde jobbet der, oppført som ansatte. I drammensselskapet Bevisstung ble det avdekket at flere ansatte, også sentrale personer, hadde straffehistorikk som gjorde at BEG vurderte dem som uegnet til å jobbe med barn.

Systemet fanger ikke opp halliker i barnevernet 

Bjørn S. Kristiansen

På uteplassen til Odd Gunnar Tveit og kona Sigrun står et to meter høyt portrett av Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug. På plaketten under står det: «Ingen over, ingen ved siden.»

– Det er to kvinner i ditt liv, Odd Gunnar?

– Nei, jeg ville skrive «utenom Sigrun», men hun ville ikke det.

Ekteparet bor på Steinsland i Birkenes kommune, sammen med en katt, en hane og 48 hvite italienere.

Området på tomta der portrettet står, kaller Tveit «Den himmelske blå plass». Tveit er lokallagsleder for Frp i Birkenes, og beundringen for formann Listhaug er ikke ny. For ti år siden, da Siv Jensen var partileder, innledet Tveit talen sin på Frps landsmøte slik: «Kjære landsmøte og kjære Siv, og vi i Aust-Agder, vi elsker Sylvi Listhaug. Det har vi alltid gjort.»

Landsmøtet i 2016 var preget av flyktningkrisa året før, og Sylvi Listhaug deltok som nyslått innvandrings- og integreringsminister. Det Tveit først og fremst hadde bitt seg merke i, var imidlertid at Venstre, den gang støtteparti for regjeringen, hadde gått inn for å øke avgiftene på drivstoff.

Det er egentlig litt rart, når du tenker på at vi er en av de største industrikommunene i forhold til folketall, at Arbeiderpartiet aldri har stått sterkt.

Sylvi, strøm og sionisme på Sørlandet

I ei stille sidegate i Arendal står partileiarane og frys mellom væpna politifolk.

Dei har kome utan ytterklede. Medan dei ventar på å bli sleppte inn til årets viktigaste partileiardebatt, trippar dei på asfalten og helsar på kvarandre som gamle klassekameratar etter sommarferien.

Ein mann i raud trailercaps og ring i øyret går omkring mellom dei. Han helsar ikkje så mykje. Han studerer.

Om nokre dagar skal Steinar Suvatne ta over som fast programleiar i «Debatten» etter Fredrik Solvang.

– Eg har god sjølvtillit. Betre sjølvtillit enn sjølvkjensle.

– Eg har kanskje ti prosent lågare sjølvkjensle enn det folk trur. Eg må jobbe litt kvar dag for å føle at eg får ting til. Eg tenkjer ikkje om meg sjølv at eg er ein jævlig smart fyr.

Kvelden før ligg seinsommarsola over eit kvitt trehus utanfor Arendal. Ei lang rekkje dresskledde menn går mot hagen.

Eg har kanskje ti prosent lågare sjølvkjensle enn det folk trur

Ein heilt vanleg fyr

Sara Hegna Hammer

Planlegger du å rane noen på Kløfta stasjon, bør du tenke deg godt om. For på andre siden av veien, gjennom sprekkene i plankegjerdet, sitter sannsynligvis Unni Askeland på verandaen sin og følger deg med argusøyne.

– I går tømte en fyr søppel ulovlig, og her om dagen var det en som feilparkerte. Jeg lurte på om jeg skulle si ifra, men så tenkte jeg at «nei, nå setter du deg ned og leser!». Det får være grenser, sier Askeland og ler godt.

Nabokjerring er hun blitt det siste året. Der hun før pleide å tilbringe dagene på atelieret i Jessheim, har et virus på balansenerven tvunget henne til å ta det med ro.

– Jeg har litt ork på morgenen til å holde på med ting, men så er det stopp. Da må jeg bare gå litt rundt i hagen og drive med gåtrening inne på Kiwi og sånn, sier Askeland og nikker mot matbutikken ved siden av huset.

– Er det derfor det står en grønn handlevogn på trappa di?

– Ja, Pushwagner. Haha! Ham kjente jeg jo godt.

Unni Askelands romslige trevilla er full av kunst, signert storheter som Anders Zorn og Bjarne Ness, men også hennes kjente kunstnervenner Bjarne Melgaard, Per Heimly og eksmannen Sverre Bjertnæs.

Det største maleriet i stua har hun laget selv: et enormt Picasso-inspirert verk fra 1980-tallet kalt «Etter dansen». Men her finnes også en Jakob Weidemann: et lite portrett av en tørklekledd kvinne.

Jeg har aldri spinket eller spart til noe som helst. Jeg vil leve!

Nabokjerringa på Kløfta

Brage Arctander Dingsøyr

Josefine Gjerde

Et opprop startet av fastleger for å reversere de nye takstene, har fått over 2000 underskrifter. En av dem er lege Kimberly Kleftås, som er bekymret for pasientenes tillit.

– Sykemelding skal begrunnes medisinsk og ut ifra kjennskap til pasienten. Disse endringene gjør at pasienten kan sette spørsmålstegn ved legens vurdering og motivasjon.

De nye legetakstene belønner fastleger når de avslår eller bruker gradert sykemelding, framfor å skrive ut full sykemelding til sine pasienter.

I et brev sendt til alle partienes helsefraksjoner inviterer Rødt til å overkjøre regjeringen og skrote de nye legetakstene for sykemelding.

– Det er den medisinske vurderingen som skal ligge til grunn. Og det kan ikke være sånn at vi har systemer som prøver å påvirke de medisinske vurderingene eller den tilliten mellom pasienten og legene, sier helsepolitisk talsperson i Rødt Seher Aydar.

Fra før har Frp, KrF, SV, Sp og MDG kritisert de nye takstene, ifølge

. Dermed er det et flertall på Stortinget som er skeptisk til ordningen.

– Vi håper å finne en felles løsning med alle partiene, sier Aydar.

Takstene skal egentlig kompensere for dokumentasjonsarbeidet med sykemelding til Nav. Før fikk fastlegene 26 kroner for både gradert sykemelding og full sykemelding, men ingenting for å avslå sykemelding, ettersom det ikke krever papirarbeid.

Leger får spørsmål fra pasienter om de gir gradert sykemelding fordi de får bedre betalt.

Fastlegeopprop kan få drahjelp av Rødt

Mari Brenna Vollan

Oppgaven er tilsynelatende enkel. Tre kompiser går inn på Kiwi for å handle inn til taco. Influenser Snorre Rein har denne fredagen invitert barndomsvennene på spillkveld, men først er det tid for tortillas.

– Skal jeg finne noe, Snorre? spør Reidar.

– Tacokrydder, tacolefser … Raid texmex-hylla for alt du finner, svarer Snorre, mens han begynner å plukke tomater og koriander.

Det er en målrettet mann vi følger. Han trenger ingen handleliste, men rasker med seg chili og løk i et effektivt tempo. Og seterrømme, det har han lært av Arne Brimi.

Borte ved texmex-hylla oppstår imidlertid den første bøygen. Reidar og Mathias har valgt tacokrydder fra First Price. Snorre rynker på nesa.

– Får jeg lov til å ta Santa Maria? spør han.

Han får ønsket innvilget. Når alt er på plass i handlekurven, kommer de til kassa og kveldens andre – og viktigste – hinder. Hvem skal betale? Mathias henvender seg til Snorre:

Det er noe skambelagt med å ha lite penger igjen

Skal jeg vippse deg?

Carl Martin Eggesbø

Jeget i sangen er en som er vant til å få det hun trenger ved å være på en viss måte. Men i låta stikker hun hull på illusjonen og uttrykker et ønske om å bli gjennomskuet, sier April Alexandersdottir.

Klassekampen er på utkikk etter den beste norskspråklige låta etter år 2000. Forfatter Alexandersdottir er på tur gjennom byen, men setter seg ned seg ned på en benk for å tenke høyt med oss.

– Dette er en sang du både kan danse og gråte til. Teksten er så sann i hvordan den tar for seg ønsket om å ville opphøre i et annet menneske og bare få. Som i refrenget: «Si det til meg om igjen, gjør det med meg om igjen».

I 2011 platedebuterte de fire 19-åringene i poprock-bandet Razika med «Program 91», et nikk til bandmedlemmenes fødselsår, men også til det bergenske nyveivbandet Program 81.

Fire år seinere kom tredjeplata «Ut til de andre». Låta «Om igjen» spør blant annet: Hvem er jeg når jeg ikke kan stå aleine?

Det ga drivkraft til Alexandersdottir da hun skulle skrive debutromanen «Ruby baby» som kom ut i fjor. For også den 19 år gamle tittelkarakteren Ruby baler med sitt endeløse behov for bekreftelse.

Hun spør selv: «Hvem var jeg hvis jeg ikke var karismatisk og skarp, spilte godt sosialt og var lett og kjapp i kommentaren.»

– Det er en følelse av å ha solgt seg inn som sikrere enn det man er, i håp om å bli sett og elska.

Jeg er veldig glad i sanger som en kan pakke opp litt etter litt.

– En sang du kan danse og gråte til

Anne Kari Hinna

Over helga går han av som leiar for Pensjonistforbundet, og med det set Davidsen punktum etter fleire tiår som sentral aktør i norsk arbeids- og samfunnsliv. Men det er lite vemod å spora hos mannen som i førti år har trekt i trådane i maktas kulisser.

Davidsen var med å stoppa norsk EU-medlemskap og blei ein sentral strateg bak det raudgrøne regjeringsprosjektet. Og då brannmannen gav seg som forbundsleiar i Fagforbundet i 2013, tok det ikkje lang tid før han dukka opp att som leiar for Pensjonistforbundet. Kva har han sjølv å seia om si eiga rolle i historia?

– Tenk på alle menneska som opp gjennom tidene har vore i ulike posisjonar, og som var utruleg viktige der og då, men som ikkje ein kjeft hugsar i etterkant. Det er å lura seg sjølv å tru at noko står igjen etter den eine eller andre. Eg håpar ein har klart å gjera det ein kan gjera der og då, og det er det.

Sjølv er Davidsen opptatt av at han har hatt mange flinke folk rundt seg, og peiker heller på dei enn å framheva seg sjølv. Han kan til tider framstå som noko så sjeldan som ein beskjeden bergensar, ikkje brautande, men på talarstolen kunne han dirra. Like spente som andre kunne taleskrivarane stå å høyra på. Dei kunne ha jobba lenge med ein tale, men på talarstolen heldt Davidsen seg sjeldan til manus.

I pressa har Davidsen fått tilnamnet «den mektige».

Eg var ikkje skule­moden, men eg var jævlig tidleg kjønnsmoden

Ut av manesjen

Selma Stormyren Larsen

«Jeg vil ikke legge ned rådet, men det bør definitivt reformeres betydelig», sa professor Tore Wig til 

Han er ikke aleine om å mene at deler av de elleve milliardene Forskningsrådet forvalter i dag, i stedet bør gå rett til norske universiteter. I dag bruker offentlig ansatte professorer i snitt åtte prosent av arbeidstida si på å søke om slike konkurranseutsatte forskningskroner.

Rådet selv er, kanskje ikke overraskende, lite entusiastisk til ideen.

– Jeg tror ikke svaret er at vi sender pengene til de ulike aktørene, sier direktør Mari Sundli Tveit.

I dag konkurrerer forskere ved universiteter mot forskningsinstitutter, næringslivet og andre deler av offentlig sektor om rådets midler.

Forskningsrådets oppdrag går altså langt ut over å finansiere forskning ved universitetene.

– Å bidra til samarbeid på tvers av sektorene er en av våre viktigste roller framover, sier Tveit.

– Jeg er helt enig i at universitetene bør ha solid grunnfinansiering. Men det er egentlig et annet spørsmål.

Vi har vært gjennom veldig, veldig store kutt.

Forskningsrådet frykter en strøm av KI-søkere

På Nato-toppmøtet i Madrid 2022 er verdenslederne stuet sammen i det majestetiske Prado-museet. Med Goya og Velázquez på veggene småprater de på diplomaters vis. Mens de går slik og utveksler høfligheter, kommer Jonas Gahr Støre i prat med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Hun forteller det han minst av alt vil høre: Galopperende energipriser gjør at EU vurderer å innføre makspris på gass.

Det sier politisk redaktør i Aftenposten Kjetil B. Alstadheim. Han har fulgt Støre tett gjennom håndteringen av Ukraina-krigen og står bak boka «Jonas og krigen». Som Europas ledende gassleverandør ville en makspris ført til milliardtap for Norge.

– Støre tok i bruk det han har av kontakter og nettverk for å hindre at EU satte en makspris, sier Alstadheim.

Mye tyder på at det virket. Maksprisen ble aldri noe av. Men det er ikke den eneste krisa som har havnet på Støres bord i hans tid som statsminister. Fra handelskriger til Ukraina, Iran, Gaza og Grønland har internasjonale kriser kommet på løpende bånd etter at Støre inntok statsministerboligen. Og Støre har holdt tritt, mener Alstadheim.

– Å håndtere de løpende internasjonale krisene har vært definerende for Støres statsministergjerning.

Engasjementet på utenriksfeltet har krevd forsakelser på hjemmebane. Da statsbudsjettet for 2023 skulle legges fram, brukte Støre heller tida på å lobbe mot makspris på et toppmøte i Praha.

Støre rakk knapt å vinne stortingsvalget i 2021 før Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina. Det snudde ikke bare opp ned på utenrikspolitikken, men også hvordan den blir til. Mye av dialogen mellom land ble flyttet fra utenriksministeren til regjeringssjefer.

Når Støre spør om noe, så får han svar.

Med verden i fanget

Jo Røed Skårderud

Ida Wangberg

SV krever å endre de politiske spillereglene på strømområdet. Denne høsten skal de rødgrønne partiene bli enige hva nordmenn må betale i Norgespris fra 1. januar 2027.

Planen er at ordningen diskuteres i forhandlingene om statsbudsjettet i oktober. Men nå tar SV-leder Kirsti Bergstø til orde for ekstraordinære kraftforhandlinger, helt på siden av budsjettprosessen.

– Vi mener Norgespris bør fortsette på dagens nivå, men det holder ikke lenger å diskutere Norgesprisen isolert. Vi trenger egne forhandlinger på rødgrønn side for å finne løsninger på de økende utfordringene knyttet til krafta, Bergstø.

Dagens Norgespris sikrer forbrukerne strøm til 50 øre kilowatt-timen. Bergstø møter Klassekampen ved Stortinget, sammen med partifelle Lars Haltbrekken. De trekker fram flere forhold som taler for et rødgrønt krafttak: Rekordlite vann i magasinene, utsikter til høye priser i høst og vinter, samt kraftig pågang fra datasenteraktører.

– Samtidig trengs det mer kraftproduksjon, og Norgesprisen går ut ved nyttår. Vi rødgrønne må ta større grep som kan sikre forutsigbarhet både for nok kraft og for pris for folk og bedrifter, sier Haltbrekken.

Kraft og strøm er et splittende politikkområde for de rødgrønne. De er uenige om alt fra havvind og vindkraft på land til Acer og regulering av utenlandskabler.

Bergstø understreker at hun ikke vil ikke reforhandle hele energipolitikken. I stedet vil SV avgrense forhandlingene til temaer hvor de rødgrønne kan sikre større stabilitet, som datasentre, forsyningssikkerhet og Norgespris (se faktaboks for fullstendig liste).

Fredag varslet regjeringens varsla tiltak for raskere kraft- og nettutbygging. Også deler av denne planen bør opp til drøftelser blant de rødgrønne, mener SV.

Det holder ikke lenger å diskutere Norgesprisen isolert.

SV vil ha ekstra­ordinære forhandlinger om krafta

Ada Louise Andreassen

De rødgrønne partiene møtes igjen i dag til et nytt forhandlingsmøte om energi og drivstoffpriser.

Foreløpig er de langt unna å lande en felles løsning om energipriser.

– Det er lenge til 1. september, og det er med politisk arbeid som med skolearbeid: Dersom fristen er 1. september, så holder du på til det.

Det sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen etter møtet mellom Arbeiderpartiet, MDG, SV, Senterpartiet og Rødt torsdag ettermiddag. Der har partiene delt hva de mener om energipriser og en urolig verden.

Bakgrunnen for møtet er at den midlertidige avgiftslettelsen på drivstoff oppheves 1. september.

Både Sp, Frp og Rødt har tatt til orde for å videreføre avgiftslettelsen.

I mars gikk Sp med borgerlig side og sikret flertall for forslag om kutt i en rekke avgifter på drivstoff. Det førte til voldsomme reaksjoner blant rødgrønne budsjettpartnerne.

Sp, Høyre, Frp og KrF sikret flertall for midlertidige kutt i vegbruksavgifta og CO₂-avgifta fra april til september. Vedtaket kostet 5,5 milliarder kroner, og skapte hodebry i forkant av forhandlingene av revidert nasjonalbudsjett.

Vi har litt ulike hensyn og litt ulik forståelse av hvor vi står akkurat nå.

Spår langvarig drivstoffstrid

Når bør graset til ei melkeku høstes? Hvordan utnyttes havren best til dyrefôr, og hvor ofte bør melkegeiter få kje?

Dét er noen av spørsmålene som forskes på i fjøset på Ås – Senter for husdyrforsøk, som det også heter.

Drøvtyggerne skjøttes av de ansatte ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), blant andre professor Egil Prestløkken.

– Skal man få mest mulig ut av ressursene, er man nødt til å drive litt forskning på det. Gras er ikke gras, sier han.

Men selv om Prestløkken er ansatt som forsker ved et offentlig universitet, er han og kollegaene avhengige av eksterne forskningsmidler for å få gjennomført prosjektene sine.

– Det går utrolig mye tid til å skrive søknader. Hvis du er prosjektleder for søknadene, er det en fulltidsjobb i minst to–tre uker, sier Prestløkken.

har fullfinansiering i stillingene sine i staten, bruke masse tid på søknader?» 

spurte Hannah Løke Kjos i gårsdagens Klassekampen.

Sosiologen har nylig disputert med en avhandling om styring og frihet i akademia, og hun hevder at forskere ansatte ved norske universiteter bruker for mye tid på å søke om eksterne midler.

Alternativet til å skrive søknader er å legge det ned.

Bruker ukevis på å søke støtte til Dagros

Eivin Kristensen Vangsnes

Datasentre står for over halvparten av prosjektene som har reservert eller venter på kraft i Norge. Resten av Norden opplever en lignende utvikling.

De neste tre åra er bransjens strømforbruk ventet å skyte i været. Det har ført til flere politiske forslag om å regulere bransjen.

Selv om Norge skulle stanse nye utbygginger, kan imidlertid datasentre i nabolandene presse opp norske strømpriser, forteller kraftanalytikere til Klassekampen.

Det nordiske kraftsystemet er tett sammensydd gjennom en felles kraftbørs. Landene er i også koplet sammen gjennom en rekke utenlandsforbindelser.

Ifølge Anders Strand Ryssdal i energianalysebyrået Thema fører det til at en datasenter-boom kan påvirke norske strømpriser på tvers av landegrensene.

– Selv om Norge skulle slutte å bygge datasentre, kan særlig svenske utbygginger føre til en betydelig priseffekt her, sier han til Klassekampen.

Han forklarer at dette henger sammen med import og eksport av kraft. Norge har totalt 17 utenlandsforbindelser. Ni av disse går til Sverige. I tillegg er Norge tilkoplet Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

– Prismessig er det større sammenheng mellom Sør-Sverige og Sør-Norge enn det er mellom Sør- og Nord-Norge. Dersom svenskene forbruker mer strøm, vil de eksportere mindre til Norge. Når det blir mindre kraftoverskudd, går prisene opp.

Alt forbruk i ­Norden vil på­virke ­norske kraftpriser.

Varsler nordisk prishopp på strøm

: Skal man tro søknadene om forskningsmidler som forfattes i dette landet, er det flust av forskere som brygger på banebrytende prosjekter.

Mange av dem bruker månedsvis på å utarbeide ­søknadene. Likevel er det bare et fåtall som får støtte – det store flertallet får ingenting.

– Det er verdt å spørre seg om hvorvidt dette er den beste bruken av tid for fast ansatte ved norske universiteter, sier sosiolog Hannah Løke Kjos.

Tom Henning Bratlie

Artikler

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Forlaget Dreyer meldte opp boka «Terror» til innkjøpsordningen – selv om en nesten lik utgave ble kjøpt inn i 2017. Frekt, mener anmelder Frida Skatvik.

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på institusjon med krim-kopling.

Musiker tar Tono i forsvar: – Grenser til grådighet

Staten klarer ikke å stoppe hallikene i barnevernet

Kristelig Folkeparti var for sosialistisk for Odd Gunnar Tveit. I Birkenes velger kristenfolket Fremskrittspartiet.

Sveisarsonen Steinar Suvatne vil berre at folk skal forstå at han er flink.

Nabokjerringa på Kløfta

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlegetakstene svekker pasientenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

Penger kan skape mye trøbbel i vennskap. Men ingen vil snakke om det.

Forfatter April Alexandersdottir mener «Om igjen» fra bergensbandet Razika er århundrets beste norske låt.

Ut av manesjen

Flere har hevdet at Norge bruker for mye ressurser på forskningsbyråkrati og at Forskningsrådet bør innskrenkes. Rådet forsvarer egen posisjon.

Jonas Gahr Støre er elsket av verdenslederne. Norske velgere er det verre med.

Strømpolitikken er blitt for vanskelig til å forhandle om i statsbudsjettet, mener SV. Nå ber de Støre stille i ekstraordinære kraftforhandlinger i høst.

Spår langvarig drivstoffstrid

Hvis forskerne i fjøset på Ås ikke får eksterne midler, stopper arbeidet opp. Professor Egil Prestløkken bruker ti prosent av tida si på søknader.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etableringer i nabolandene presse opp kraftprisene, ifølge analytikere.

Universitetene bør klare seg uten Forskningsrådet, mener sosiolog Hannah Løke Kjos. Hun vil bytte ut pengesøknadene med et lotteri.

Some-ministeren: «Tough on crime» og utydelig

Nok er nok for kabinansatte i SAS. 67 prosent av Parats medlemmer i flyselskapet stemte nei til arbeidsgivers nye lønnstilbud, ifølge tillitsvalgt Martinus Røkkum.

Fiskeriministeren lar bransjen styre skuta

68 datasenteraktører venter på kraft til nye prosjekter i Norge. De største planlagte prosjektene er utenlandskeide og skal forsyne tekgiganter.

Populær, trygg og gjerrig

Kommunalminister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldrebølgen.

Ro, ro

Geir Pollestad (Sp) tror VM-roingen kan samle nordmenn mot EU

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Forlaget Dreyer meldte opp boka «Terror» til innkjøps­ord­ningen – selv om en nesten lik utgave ble kjøpt inn i 2017. Frekt, mener anmelder Frida Skatvik.

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på insti­tusjon med krim-kopling.

Musiker tar Tono i forsvar: – Grenser til grådighet

Staten klarer ikke å stoppe hallikene i barne­ver­net

Kristelig Folkeparti var for sosia­listisk for Odd Gunnar Tveit. I Birkenes velger kristen­folket Fremskritts­par­tiet.

Svei­sar­sonen Steinar Suvatne vil berre at folk skal forstå at han er flink.

Nabokjer­ringa på Kløfta

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlege­taks­tene svekker pasi­en­tenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

Penger kan skape mye trøbbel i vennskap. Men ingen vil snakke om det.

Forfatter April Alexan­ders­dottir mener «Om igjen» fra bergens­bandet Razika er århundrets beste norske låt.

Ut av manesjen

Flere har hevdet at Norge bruker for mye ressurser på forsk­nings­by­rå­krati og at Forsk­nings­rådet bør inn­skren­kes. Rådet forsvarer egen posisjon.

Jonas Gahr Støre er elsket av verdens­lederne. Norske velgere er det verre med.

Strøm­po­li­tikken er blitt for vanskelig til å forhandle om i stats­bud­sjettet, mener SV. Nå ber de Støre stille i ekstra­or­di­nære kraft­for­hand­linger i høst.

Spår langvarig driv­stoff­strid

Hvis forskerne i fjøset på Ås ikke får eksterne midler, stopper arbeidet opp. Professor Egil ­P­restløkken bruker ti prosent av tida si på søknader.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etable­ringer i nabolan­dene presse opp kraft­pri­sene, ifølge analy­ti­kere.

Univer­si­te­tene bør klare seg uten Forsk­nings­rådet, mener sosiolog Hannah Løke Kjos. Hun vil bytte ut penge­søk­na­dene med et lotteri.

Some-ministeren: «Tough on crime» og utydelig

Nok er nok for kabin­an­satte i SAS. 67 prosent av Parats medlemmer i flysel­skapet stemte nei til arbeids­givers nye lønns­til­bud, ifølge til­lits­valgt Martinus Røkkum.

Fiskeri­mi­nis­teren lar bransjen styre skuta

68 datasen­ter­ak­tører venter på kraft til nye prosjekter i Norge. De største planlagte prosjek­tene er uten­landsk­eide og skal forsyne tekgi­ganter.

Populær, trygg og gjerrig

Kommu­nal­mi­nister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldre­bøl­gen.

Ro, ro

Geir Pollestad (Sp) tror VM-roingen kan samle nordmenn mot EU

Forlaget Dreyer meldte opp boka «Terror» til innkjøpsordningen – selv om en nesten lik utgave ble kjøpt inn i 2017. Frekt, mener anmelder Frida Skatvik.

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på institusjon med krim-kopling.

Staten klarer ikke å stoppe hallikene i barnevernet

Kristelig Folkeparti var for sosialistisk for Odd Gunnar Tveit. I Birkenes velger kristenfolket Fremskrittspartiet.

Sveisarsonen Steinar Suvatne vil berre at folk skal forstå at han er flink.

Nabokjerringa på Kløfta

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlegetakstene svekker pasientenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

Forfatter April Alexandersdottir mener «Om igjen» fra bergensbandet Razika er århundrets beste norske låt.

Flere har hevdet at Norge bruker for mye ressurser på forskningsbyråkrati og at Forskningsrådet bør innskrenkes. Rådet forsvarer egen posisjon.

Jonas Gahr Støre er elsket av verdenslederne. Norske velgere er det verre med.

Strømpolitikken er blitt for vanskelig til å forhandle om i statsbudsjettet, mener SV. Nå ber de Støre stille i ekstraordinære kraftforhandlinger i høst.

Spår langvarig drivstoffstrid

Hvis forskerne i fjøset på Ås ikke får eksterne midler, stopper arbeidet opp. Professor Egil Prestløkken bruker ti prosent av tida si på søknader.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etableringer i nabolandene presse opp kraftprisene, ifølge analytikere.

Universitetene bør klare seg uten Forskningsrådet, mener sosiolog Hannah Løke Kjos. Hun vil bytte ut pengesøknadene med et lotteri.

Nok er nok for kabinansatte i SAS. 67 prosent av Parats medlemmer i flyselskapet stemte nei til arbeidsgivers nye lønnstilbud, ifølge tillitsvalgt Martinus Røkkum.

Fiskeriministeren lar bransjen styre skuta

68 datasenteraktører venter på kraft til nye prosjekter i Norge. De største planlagte prosjektene er utenlandskeide og skal forsyne tekgiganter.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldrebølgen.