De gangene jeg drar på biblioteket, pleier jeg å hente fram et lass med bøker. Jeg liker å lese i flere bøker om gangen. Kanskje jeg lider av en litterær variant av ADHD. Jeg merker fort om melken er sur, og da er det ikke noe vits å hale seg gjennom et dusin kapitler. Det er fullt mulig å lese bitte litt før man legger den til side; det får ingen med seg, utenom bibliotekarene som må rydde opp etter meg. En av de mange fordelene med metoden er at man kan skryte av at man har lest svært mange bøker.