La meg bare få si én ting nå, straks og med én gang (som politimester Bastian sa): Å anmelde barnefilmer er vrient. Altfor ofte finner man som voksen feil, mangler og andre skavanker som man mener bør bemerkes og legges til grunn for «poeng­trekk» – for så å oppleve at barna filmen er ment for, ikke bryr seg om de voksnes innsigelser i det hele tatt. Eller – hvis man har lyst til å føle seg ekstra teit – så kan man la seg omfavne av sitt eget, indre barn og gi filmen kjempeomtale fordi man bare «vet» at barn vil elske den, for så å oppleve at de synes den er treig, sær, kjedelig, dum eller noe i den stil.