Labour i Storbritannia under Keir Starmers ledelse lovte vel egentlig ingen skatteøkninger i valgkampen, men finansminister Rachel Reeves har nå likevel gått løs på det som karakteriseres som «hullet» i det britiske statsbudsjettet. Partiet har nå definitivt forlatt nedskjæringspolitikken, og både i fagbevegelsen, på venstresida og blant mange analytikere mottas den nye, mer investeringsvennlige politikken positivt. Skatteinngangen øker med til sammen 40 milliarder pund, eller 570 milliarder norske kroner, samtidig som de offentlige utgiftene øker betydelig. Den laveste satsen for kapitalbeskatning øker fra 10 til 18 prosent, mens den øverste stiger fra 20 til 24 prosent. Den største endringen, som vil gi det største bidraget til statskassa, er økning i arbeidsgiveravgifta med 1,5 prosentpoeng til 15 prosent. Regjeringen velger parallelt å øke bevilgningene til utdanning, helse og regioner, fylker og kommuner. Til tross for den tydelige sosiale profilen i budsjettet vil det ikke oppheve virkningen av 14 år med nedskjæringspolitikk. Det er likevel et klart skritt i riktig retning.

«Et klart skritt i riktig retning.»

I Norge har Ap/Sp-regjeringeni enda større grad ført en omfordelende politikk, i kontrast til tidligere regjeringers skattekutt for de rikeste og svekkelse av offentlig velferd. I et svar fra Finansdepartementet til Frp framgår det at regjeringen de fire siste årene har økt skatter og avgifter med til sammen 27 milliarder, der grunnrenteskatt og formuesskatt står for det meste av veksten. Formuesskatten har økt med 10,3 milliarder, mens regjeringen har kuttet omtrent det samme i inntektsskatten for folk flest. Skatten på utbytte har økt med 6,3 milliarder. Likevel har ikke skatten økt like mye for de rikeste som de borgerlige kuttet under Solberg. Landets rikeste er derfor bedre stilt i dag enn de var for 11 år siden. Skatteregningen for en aksjeformue på 25 millioner var 8 prosent høyere i 2013 enn i dag. «Solberg kuttet aksjeskattene mer enn Støre har økt dem», slår Finansavisen fast. Sett fra vanlige lønnsmottakeres ståsted blir det likevel stadig større politisk forskjell mellom dagens regjering og de borgerlige. Det understrekes av den siste økningen i overføringene til kommunene på 5 milliarder, med løfte om det samme neste år. Hvis vi legger til Ap og Sps løfte om å slå ring om sykelønna, øker den politiske avstanden ytterligere.