– Et arnested for desinformasjon

Gründeren bak Telegram ville at plattformen skulle være en frihetens kanal. At han ble pågrepet, viser utfordringen med et «liberalt» forhold til moderering, mener medieforsker.

Endre Ugelstad Aas og Dag Eivind Undheim Larsen

Protest: Unge russere kastet i 2018 papirfly formet som Telegram-logoen i protest mot russiske myndigheters forsøk på å få tilgang på krypteringsnøkkelen til meldingstjenesten. Appen brukes både av myndighetene og dissidenter i Russland. Foto: Olga Maltseva, AFP/NTB

– Hvor mye og hvor strengt skal en plattform reguleres uten at det går på bekostning av ytringsfriheten? Dette er et tilbakevendende problem, sier Petter Bae Brandtzæg, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, til Klassekampen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

NRK og Gyldendal lanserer podkast

Utgir lydbøker gratis i NRK Radio-appen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Essay

Kritikeren som spyttet på Hegel

Nå som nasjonalgalleriet i Roma sier fra seg arkivet etter kunstkritiker Carla Lonzi, bør Nasjonalmuseet kjenne sin besøkelsestid.

Marianne Heier (kunstner)

Kvinnekamp: En feministisk demonstrasjon i Milano i Italia under banneret «Kvinner – det er bra å reise seg». Italiensk feminisme og Rivolta Femminile er, tross sin originale historie, lite kjent utenfor landets grenser, og dens sentrale tekster har aldri vært oversatt til nordiske språk. Foto: Adriano Alecchi, Getty Images

I juli 1970 dukker et radikalfeministisk manifest signert Rivolta Femminile (Kvinnelig Opprør) opp i italienske byer. Forfatteren var kunstkritiker Carla Lonzi, bildekunstner Carla Accardi og forfatter Elvira Banotti. Manifestet går mye lenger enn norsk feminisme har våget, og teksten er fortsatt drøy lesning i dag, over femti år senere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn