Dag Eivind Undheim Larsen

#fff

Fritt Ord er en koloss i norsk kulturliv. Årlig deler stiftelsen ut om lag 120 millioner kroner til kunst, kultur og ulike ytringsfrihetsprosjekter.

I høst ble det kjent at Fritt Ord skulle gjøre en kursendring – eller en «strategiomlegging», som det heter i stiftelsens egne dokumenter. Det skal satses på nye temaområder. I tillegg skal innsatsen internasjonalt, spesielt i Øst- og Sentral-Europa, økes betraktelig.

I sommer sendte derfor Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås inn en søknad til Stiftelsestilsynet om få endret vedtektene – men nå er denne søknaden blitt avvist.

Tilsynet mener begrunnelsen for vedtektsendringen ikke er god nok og etterlyser mer dokumentasjon. Det viser dokumenter Klassekampen har fått tilgang til.

Direktør Knut Olav Åmås forteller at Fritt Ord nå vil sende en ny søknad.

– Avvisningen i første runde er en formalitet underveis i saksbehandlingen, så vi fullfører prosessen, sier Åmås.

Dersom utenlandssatsingen skal bli en realitet, må Fritt Ord endre vedtektene. I formålsparagrafen ligger det nemlig en begrensning på stiftelsens internasjonale aktivitet: «I særlige tilfelle kan FRITT ORD bidra til å fremme ytringsfriheten i andre land».

– Det er ikke selve volumet på utenlandsmidlene som er saken for Stiftelsestilsynet, men det at vi kan vise at formuleringen «i særlige tilfelle» er misvisende, forklarer Åmås.

Fritt Ords styre kan nå neppe gjøre noe annet enn å legge seg flatt.

Fikk ikke godkjent ny formålsparagraf

Christopher Olssøn

#000

Vi er blitt utsatt for det jeg vil kalle ugrei behandling, sier Oskar Kvasnes, seniorrådgiver i stiftelsen Fritt Ord.

Sammen med kollegene Elin Bech Lutnæs, Ingvild Bjerkholt, Kjersti Bjørkmo og Karsten Korbøl er han nå i ferd med å oppdatere CV-en og blankpusse LinkedIn-profilen.

Årsaken er at Fritt Ord skal skifte ut deler av staben. Av i alt elleve personer – inkludert direktør Knut Olav Åmås – forsvinner nå nærmere halvparten ut døra av den staselige Fritt Ord-villaen bak slottet i Oslo.

Det er snakk om tre fulltidsstillinger og to deltidsansatte. Alle har takket ja til sluttpakke, men nå forteller de at det ikke har skjedd helt av egen vilje.

– Det føles som en form for tvungen frivillighet, sier Oskar Kvasnes.

Alle de durkdrevne kulturbyråkratene som møter Klassekampen til en prat, er betegnende nok over femti år gamle. De frykter det kan bli en tung motbakke når de nå skal søke lykken på ny i arbeidsmarkedet.

I mange år har Fritt Ord stått klar med sjekkheftet når sakprosaforfattere og dokumentarister har trengt penger. De siste årene har stiftelsen delt ut om lag 120 millioner kroner årlig.

De Fritt Ord-ansatte – som nå sitter rundt et kafébord i Oslo sentrum og snakker med Klassekampens utsendte – har nettopp hatt som sin primære arbeidsoppgave å behandle små og store søknader fra hele Norge.

Det føles som en form for tvungen frivillighet.

Føler seg presset ut av Fritt Ord

Rikke Løe Hovdal

– Vi tilbyr boktitler og produkter man ikke finner andre steder, sier bokhandler Martin Berdahl.

I forrige uke åpnet han dørene til en ny og uavhengig bokhandel – midt i Oslo ­sentrum – med navnet Bokeriet.

Martin Berdahl er ikke ukjent med rolla som kulturell kjøpmann. I flere år har han drevet forlaget Kontur, som blant annet er kjent for sin breie katalog av kunst- og hobbybøker.

Nå har han, i tospann med makkeren Lars Undli, åpnet et splitter nytt utsalgssted for bøker. Adressa må sies å være eksklusiv – bokhandelen ligger nemlig strategisk plassert ved foten av hovedstadens paradegate Karl Johan.

Åpningen kunne neppe vært bedre timet, for julesalget er som kjent svært viktig for bokbransjen, og Berdahl håper å kunne sluse inn kunder fra sentrumsgatene.

– Vi satser mye på skrivemateriell i tillegg til bøkene – jeg tror det kan være med på å trekke kunder til bokhandelen. Jeg har også sagt til alle som har vært innom, at jeg håper de kommer tilbake for å se hvordan butikken utvikler seg, sier en optimistisk Berdahl.

Bokeriet ønsker å profilere seg på kresent utvalg av romaner, krim og sakprosa. Ikke minst legger de vekt på bøker innen sjangrer som interiør, design, kunst og hobby.

I tillegg kan de altså by på et bredt vareutvalg av skrivesaker, notatbøker, spill, leker og ulike gaveartikler.

Vi ønsker å presentere oss som en annerledes bokhandel.

Gutta mot bokstrømmen

Mylena Kifle

Aftenposten vinker farvel til kulturen. Antallet egenproduserte kulturnyheter stuper.

Gjennom mange år var avisa Aftenposten kjent for sin sterke og livskraftige nyhetsjournalistikk på kulturfeltet.

De siste årene kan det se ut til at nyhetstrykket har avtatt – i hvert fall for leserne som forholder seg til papirutgaven eller e-avisa.

En telling Klassekampen har gjort, viser at antallet egenproduserte nyhetssaker om kulturpolitikk og kulturinnhold er blitt betydelig redusert på få år.

Innkjøpt stoff fra NTB har på sin side økt betraktelig.

I tidsrommet 20. oktober til 20. november 2022 besto inngangssidene i Aftenpostens kulturseksjon av 30 egenproduserte artikler. Med andre ord: Avisa kunne hver dag presentere en større kulturartikkel suget fra eget bryst.

I år er dette tallet betydelig lavere. Ser vi nærmere på perioden 20. oktober til 20. november 2025, finner vi bare 17 egenproduserte kulturnyheter – mens hele ni hovedsaker er hentet fra NTB.

Tre saker er også lånt fra Schibsted-avisene Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

Cecilie Asker er kulturredaktør i Aftenposten. Hun er ikke med på at avisa nedprioriterer kulturstoffet.

Kvantitet er ikke det samme som kvalitet.

Færre egenproduserte kultursaker i papiravisa

Endre Ugelstad Aas

– Det vil jo være svært underlig om klasserommet blir det eneste stedet barna ikke kommer i kontakt med engelsk, sier Anne Dahl.

Hun er professor i engelsk språkvitenskap ved NTNU og er skeptisk til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitt ferske forslag om å fjerne engelsk fra timeplanen de første skoleårene.

Det var i forrige uke at Nordtun i et intervju med Aftenposten foreslo å kutte ut engelsk, samfunnsfag og KRLE for de minste elevene.

Bakgrunnen er at Nordtun vil styrke undervisningen i de grunnleggende ferdighetene i småskolen, altså i lesing, skriving og regning. I tillegg mener Nordtun det er viktig for elevene å være i aktivitet, skape vennskap og jobbe med problemløsning gjennom praktiske og estetiske fag.

Dahl, som blant har forsket på engelskfagets betydning i småskolen, er bekymret for at kan oppstå store sosiale ulikheter om skolen ikke lenger skal ta ansvar for engelskundervisningen.

Hun er ikke aleine om å stille spørsmål ved Nordtuns forslag.

– Engelsk er et kjernefag i norsk skole og det er ikke mindre relevant nå enn før, sier Lisbeth M. Brevik til Klassekampen.

Brevik, som blant annet forsker på elevers bruk av engelsk i og utenfor skolen, påpeker at elevene bruker engelsk mye i hverdagen. Internasjonalt er det også viktigere enn noensinne å være god i nettopp engelsk.

Engelsk er ikke mindre relevant nå enn før.

Tar engelskfaget i forsvar

Tom Henning Bratlie

Se og Hør har 50 millioner klikk på Høiby-saken: – Det er klart vi har tjent mye penger

Sjefredaktør Ulf André Andersen har nettopp oppsummert Se og Hørs redaksjonelle etos.

Helt siden oppstarten i 1978 har ukebladet bidratt til å bryte nytt land i det norske medielandskapet. Uten nevneverdig skamfølelse har de gjort kjendisjakt og dyneløfting til sin paradegrein. De er blitt kjent for å ha nærgående journalister og påtrengende kameralinser. Se og Hørs vilje til å betale for informasjon, også kalt sjekkheftejournalistikk, har gitt dem status som Presse-Norges smertensbarn – «enfant terrible».

Ulf André Andersen ser ut til å trives godt med karakteristikkene.

– Vi går tett på den private sfæren, så jeg forstår godt at folk oppfatter oss om kyniske. Og det er helt greit, sier han.

Nå har han tatt oss med på omvisning i redaksjonslokalene på Hasle i Oslo. Se og Hør er tidligere blitt ledet av framoverlente brumlebasser, men det ingen god beskrivelse av Andersen. Han beveger seg derimot gjennom korridorene med en stødig og lavmælt framtoning.

Likevel er det ingen tvil om at det er han som er det kulørte magasinets ubestridte prinsipal. Vi kommer ikke lenger enn til kaffemaskinen før vi blir møtt av en medarbeider på trippende føtter.

Redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen venter utålmodig på en kommentarartikkel som sjefen arbeider med. Den omhandler et tema Se og Hør har viet svært mye oppmerksomhet det siste året.

Mennesket er grunnleggende sett egoistisk

Kulørt kyniker

I mange år har norske myndigheter støttet norskundervisning ved utenlandske universiteter gjennom ordningen for norgeskunnskap, men nå kan det være slutt.

Regjeringen har foreslått å avvikle ordningen fra 2027.

– Det vil være et stort tap om dette blir en realitet, sier oversetter og litteraturforsker Andrea Romanzi på telefon fra Milano.

Han er blant dem som har kunnet nyte godt av ordningen hvor norske sende­lektorer er blitt sendt til utlandet for å undervise studenter i norsk språk og kultur.

Som ung bachelorstudent ved Sapienza-universitetet i Roma var Romanzi nysgjerrig på de skandinaviske landene. Et møte med den norske sendelektoren Turid Mangerud gjorde at valget falt på norsk.

– Det var en tilfeldighet, men viser hvor viktig det er at man møter gode representanter for faget.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen, med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i spissen, å skrote ordningen for norgeskunnskap. Gjennom mange år har denne støttet opp under norsk språkundervisning i utlandet gjennom ulike tilskuddsordninger.

Da Klassekampen skrev om dette i starten av november, sa Pål Aasen – som er sendelektor ved Universitetet i Strasbourg – at dette er «en merkelig og uforståelig avgjørelse».

Norskundervisning i utlandet er et billig tiltak som gir stort utbytte.

Advarer mot norsk-kutt

Hvert år gjennomføres det nasjonale prøver i norsk skole. Formålet med prøvene er å hente ut kunnskap om elevenes ferdigheter i regning, lesing og engelsk. I Kunnskapsdepartementet, som har det overordnede ansvaret for norsk utdanningspolitikk, blir prøveresultatene fulgt med falkeblikk.

Nå foreligger resultatene fra årets prøver, og det er nedslående nyheter for alle som bryr seg om leseferdighetene til våre unge og håpefulle. Blant elevene på 5. trinn er det flere enn før som sliter med lesing.

På dette trinnet har elevenes leseprestasjoner hatt en fallende kurve siden 2022. Andelen som presterer på laveste mestringsnivå i lesing, har økt med seks prosentpoeng tre år – det tilsvarer nærmere 3400 flere elever.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) erkjenner at det ikke er noe annet å gjøre enn å brette opp ermene.

«Resultatene bekrefter at vi fortsatt har et stort arbeid foran oss. Vi må legge til rette for at flere elever lærer mer og opplever mestring», uttaler Nordtun i en pressemelding.

I tillegg kommer det fram at regjeringen vil endre de nasjonale prøvene, «slik at de gir mer og bedre informasjon om elevenes læring». Bakgrunnen for dette er at flere utredninger har vist at dagens nasjonale prøver ikke fungerer godt nok.

Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde er ikke bare bekymret for de svake prøveresultatene, men også urolig for regjeringens forslag om å skrote dagens nasjonale prøver.

Prøver med nedslående resultat

Det britiske bokmarkedet har nå fått en tilvekst med norske røtter. Camilla Hagen, dattera til forretningsmannen Stein Erik Hagen, har nemlig etablert forlaget Akoya Publishing – som har base i London, nærmere bestemt i området North Kensington.

Forlaget, som ble grunnlagt i fjor, har åtte ansatte – inkludert Hagen. I høst har de lansert sine to første utgivelser.

Samtidig har de kjøpt rettigheter til flere verk av norske forfattere.

Pedro Carmona-Alvarez’ roman «Chiquitita», reiseskildringen «Det jeg leste i bølgene» av Veronica Skotnes og Kathrine Nedrejords roman «Sameproblemet» er blant bøkene som nå er under utgivelse i engelsk språkdrakt på Akoya Publishing.

«Felles for våre utgivelser er at de åpner verden og samtidig får oss til å se oss selv tydeligere. Det er litterære verk som utforsker temaer som eksistens, moral, menneskets natur, identitet og samfunnets strukturer», skriver Camilla Hagen i en e-post til Klassekampen.

I mange år har hun hatt sentrale roller i norsk og internasjonalt næringsliv. Her hjemme har Hagen hatt styreverv i familieselskapet Canica og i norske bedrifter som Komplett og Jernia.

Ifølge TV 2 sto hun i 2023 oppført med en formue på 950 millioner kroner.

Hagen leser imidlertid mer enn bare regnskap og årsrapporter. Tidlig på 00-tallet studerte hun litteratur i London og hadde sommerjobb i Kagge Forlag.

Litteratur alltid vært en stor del av livet mitt.

Hagen-arving satser på bøker

Den britiske statskanalen BBC – gjerne kalt «alle kringkasteres mor» – er nå i hardt vær.

I helga ble det kjent at både kringkastingssjef Tim Davie og nyhetsdirektøren Deborah Turness forlater sine stillinger.

Bakgrunnen er avsløringene rundt en BBC-dokumentar hvor det ble brukt manipulerte opptak for å få det til å se ut som om president Donald Trump direkte oppfordret til stormingen av den amerikanske kongressen i januar 2021.

– Det som skjer rundt BBC nå, er alvorlig, sier medieprofessor Vilde Schanke Sundet.

Hun viser til at den britiske statskanalen ser ut til å ha havnet i en tillitskrise.

– Tillit er kjernevalutaen til alle redaksjonelle medier, ikke minst gjelder det allmennkringkastere. Dersom det oppstår en tillitskrise med tanke på BBCs nyhetsdekning, kan det lett spre seg til andre deler av virksomheten.

Det var omstendighetene rundt dokumentaren «Trump: A Second Chance?», sendt på flatene til det anerkjente BBC-programmet «Panorama», som er foranledningen til direktørenes avgang.

De manipulerte opptakene av USAs president ble omtalt i en internt notat, som seinere ble lekket til avisa The Telegraph.

BBC er nødt til å verne om tilliten de har i befolkningen.

BBC mister folkets tillit

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen, med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i spissen, å skrote ordningen for norgeskunnskap.

Gjennom mange år har denne støttet opp under norsk språkundervisning i utlandet gjennom ulike tilskuddsordninger.

Et av de viktigste tiltakene har vært å sende norske lektorer til utenlandske universiteter for å undervise i norsk – noe som blant annet er blitt sett på som relevant for å rekruttere studenter og forskere til Norge.

– Det er både en merkelig og uforståelig avgjørelse, sier sendelektor Pål Heggøy Aasen på telefon fra Frankrike.

Han mener ordningen for norgeskunnskap i utlandet har bidratt til å opprettholde kunnskapen om norsk språk og kultur i Europa. Ordningen har sørget for at det i dag er norske sendelektorer ved universiteter i land som Frankrike, Italia og Polen.

Ikke minst har dette vært viktig for land som ligger i Øst-Europa, påpeker Aasen.

– Land som Estland og Bulgaria har et lønnsnivå som gjør det vanskelig å rekruttere kvalifiserte norskbrukere til å undervise ved universitetene. I disse tilfellene har den økonomiske støtta fra Norge vært avgjørende, sier han.

Det er en oppsiktsvekkende kulturell retrett.

Norskfaget kan bli svekket i utlandet

Anniken C. Mohr

Snart rydder satellittforsker Souvik Bose pulten sin i Palo Alto og drar til Norge. Han har fått nok av Trumps forskningskutt.

– Vi håper å tiltrekke gode hoder til Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Hun står i lokalene til Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern i Oslo. Her forskes det på kosmologiske fenomener og astronomiske objekter – og snart får instituttet påfyll av internasjonal hjernekraft.

Tidligere i år lanserte regjeringen en ordning – med ei ramme på 300 millioner kroner over tre år – for å tiltrekke utenlandske forskere til Norge. Det er allerede inngått avtaler med en håndfull personer.

Nå kommer det ytterligere 13 forskere – ti av dem fra anerkjente institusjoner i USA.

– Vi håper dette vil styrke norske forskningsmiljøer ytterligere, sier Aasland.

Det er ikke tilfeldig at flere USA-baserte forskere velger å søke lykken i Norge.

Det siste året har president Donald Trump og hans administrasjon gjennomført en rekke økonomiske kutt som rammer både forskning og utdanning. Spesielt er forskningsområder innen helse og klima blitt rammet.

Enkelte har advart om at dette kan føre til en såkalt hjerneflukt fra De forente stater.

Den akade­miske friheten er absolutt blitt satt under press det siste året.

Henter forskere fra USA

Elise Winterthun

Anders Heger mener det vil være en skandale hvis Marius Borg Høibys forsvarere lykkes med å stoppe boka «Hvite striper, sorte får»

Det var spent stemning da Aschehoug forlag og Marius Borg Høibys forsvarere møttes i Oslo tingrett i går. Klassekampen var til stede i retten.

Striden står om sakprosaboka «Hvite striper, sorte får», skrevet av Dagbladet-journalistene Øistein Monsen og Torgeir Pedersen Krokfjord. Høibys advokater ønsker å få boka stoppet på grunn av det de mener er krenkende og feilaktige passasjer.

Særlig skal det gjelde en passasje der det hevdes at politispanere observerte Høiby selge kokain på Karl Johan. Et viktig bevis i denne forbindelse er et lydopptak hvor Høiby snakker med to politispanere.

Men partene tolker lydopptaket ulikt: Ifølge Høibys advokat avslører samtalen at spanerne ikke selv har observert Høiby i en salgssituasjon. Aschehougs advokat mener derimot at det fullstendige lydopptaket understøtter bokas påstander.

I går var det mye pressefolk til stede i sal 616 i Oslo tingrett. På tilhørerbenken satt blant annet direktør i Den norske Forleggerforening, Trine Skei Grande. Til stede var også tidligere Ap-politiker Jan Bøhler, som har skrevet positivt om boka i Nettavisen.

Høibys advokater hadde innkalt sakprosaprofessor Johan L. Tønnesson som vitne i retten. Han omtalte kildebruken som «en skandale» og viste til det han mente var mangelfulle henvisninger til kilder som Facebook og svenske politidokumenter.

Dette er eksempler på slurv som svekker bokas etterrettelighet, uttalte Tønnesson.

I retten fortalte Aschehoug-sjef Mads Nygaard at forlaget har brukt mye tid på å kontrollere bokas faktagrunnlag. En del av personene som omtales, har også fått mulighet til å gi samtidig imøtegåelse.

Dette er en veldig underlig sak, bare tøv.

– En ekstrem handling i norsk sammenheng

Selma Stormyren Larsen

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regjeringens forslag om kutt i skolestipend

– Man må få lov til å si fra om man er uenig. Og akkurat her er jeg veldig uenig med mitt eget parti.

Det sier Unn-Elisabeth Tronstad Kristiansen, som er ordfører i Inderøy kommune. Hun representerer Arbeiderpartiet, og sammen med et dusin andre ordførere går hun nå ut mot regjeringens forslag om å kutte i støtta til elever på folkehøgskole.

– Vi er en del ordførere som har folkehøgskoler i vår egen kommune. Vi ønsker å bevare tilbudet til ungdommen, uavhengig av partitilhørighet, sier Kristiansen.

 om at regjeringen nå vil redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent. Blir forslaget vedtatt, vil det altså bli betydelig dyrere å gå et år på folkehøgskole.

Sindre Lysø (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, har på sin side uttalt til Klassekampen at de håper å spare nærmere hundre millioner kroner på kuttet.

I forrige uke samlet Kristiansen i Inderøy ti ordførere fra Trøndelag for å vise motstand mot kuttet, noe NRK tidligere har omtalt.

Nå har flere ordførere fra andre deler av landet sluttet seg til kritikken, som Ap-ordfører Øystein Morten i Buskerud-kommunen Rollag.

Selv om initiativet er tverrpolitisk, er det altså mange Ap-ordførere å finne på lista – slik tilfellet er med kommunene Gloppen, Steinkjer, Grong, Selbu, Orkland og Melhus.

Selv om dette er min regjering, må jeg få si at her er jeg uenig.

Ap-ordførere rykker ut mot kutt i skolestipend

– Det er ikke mye som har forandret seg siden 1973, sier Vibeke Løkkeberg.

Filmskaperen har gjennom mange år vært en markant stemme i norsk kulturliv – både som regissør og forfatter. Ikke minst er hun kjent for sitt tydelige feministiske standpunkt.

Lørdag er det premiere på dokumentarfilmen «The Long Road to the Director’s Chair», som er basert på Løkkebergs egne arkivopptak fra 1973, da hun intervjuet kvinnelige filmskapere i det daværende Vest-Tyskland.

I arkivopptakene snakker de om hvilke utfordringer de møter i det daglige, som for eksempel at de må arbeide ekstra hardt for å overbevise mannlige kolleger om at de duger.

Det intervjuobjektene sier, er fremdeles høyaktuelt, mener Løkkeberg.

– Det viser også reaksjonene jeg har fått når jeg har vist filmen i utlandet. De samstemte tilbakemeldingene er at vi strever med akkurat den samme ukulturen i dag.

– Filmbransjen har vel endret seg mye siden 1970-tallet?

– Jo da, og det ble også lagt til rette for kvinnelige regissører den gangen. Men da handlet det mye om å få fram det usagte og at vi skulle ­fortelle om våre egne liv. ­Samtidig er det slik, den gang som nå, at de mannlige film­skaperne stikker av med de største produksjonsbudsjettene.

Jeg er var på alle former for urettferdighet.

Retter søkelyset mot ukulturen

30.000 sier nei til regjeringens kuttplaner for folkehøgskolene

– Det er mange som føler seg tråkka på, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet.

De som bryr seg om folkehøgskolene rundt om i landet, fikk seg en kalddusj da regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for to uker siden. Her ligger det inne et forslag om å redusere stipendandelen til elever som velger å ta et år på folkehøgskole.

Regjeringen vil kutte denne andelen fra 40 prosent til 15 prosent. På denne måten vil folkehøgskoleelevene bli likestilt med studenter som tar et årsstudium på høyskole eller universitet.

Det vil innebære en innsparing på nærmere 100 millioner kroner i budsjettet for neste år.

Forslaget har vakt oppsikt, og bare i løpet av noen dager har nærmere 30.000 personer signert en underskriftskampanje i protest mot regjeringens planer.

Anne Tingelstad Wøien i Folkehøgskolerådet forklarer det sterke engasjementet med at mange nordmenn har et forhold til folkehøgskolen som institusjon.

– Derfor blir det reaksjoner når regjeringen nå vil gjøre det vanskeligere for mange unge å ta et år på folkehøgskole. Det er rett og slett uforståelig, sier Wøien.

– Er det ikke rimelig å likestille folkehøgskoleelever med studenter som tar et årsstudium?

En folkehøgskole ­genererer folk, inntekt og arbeids­plasser i ei lita bygd.

Kutt i skolestipend kan ramme Utkant-Norge

Presserådgiveren frykter VGs skattesmell vil bremse lydsatsing hos andre medier

Skatteetaten vil fjerne momsfradraget til VG+ og har varslet et skattekrav på 500 millioner kroner.

– Dette vil slå ut negativt for alle norske medier som forsøker å nå de unge, sier Rune Hetland, som er presserådgiver i Landslaget for lokalaviser (LLA).

Det er altså Vend Marketplaces, som tidligere eide Schibsteds medievirksomhet, som nylig har fått varsel fra Skatteetaten om mulig merverdiavgift på abonnementstilbudet til VG+. Det opplyste selskapet i en pressemelding i forrige uke.

Stine Halla, finansdirektør i Schibsted, sier at de har bedt om en utdypning fra Skatteetaten siden varselet mangler en konkret begrunnelse.

Perioden det dreier seg om, er fra juli 2020 til desember 2024. Ifølge Vend er det i dette tidsrommet anslått en ubetalt moms på en halv milliard kroner. Halla mener den foreløpige konklusjonen ikke vil være i tråd med Stortingets intensjon da momsfritaket ble innført i 2016.

Klassekampen har spurt Skatteetaten om hvilken begrunnelse som ligger bak momsvarselet. Presseansvarlig Erlend Fossbakken svarer i en e-post at de ikke kommenterer enkeltsaker.

– Det jeg tipper at har skjedd, er at Skatteetaten har gjort en opptelling av VG+ sitt innhold og regnet seg fram til at lyd og video utgjør mer enn 50 prosent av produktet VG+. Dersom de har for få saker i tekst som er forbeholdt abonnentene, kan det fremmes et krav om tilbakebetaling av moms, sier Tellef Raabe.

Frykter skattesmell vil bremse lydsatsing

På starten av 1900-tallet hadde det vokst fram et rikt og mangfoldig musikkliv i den norske hovedstaden. Det fantes korforeninger og kammerorkestre – og i Stortingsgata var det til og med en egen opera- og operettescene.

Men noe manglet, og det var et «førsterangs symfoniorkester». I 1918 la skipsreder Anton Fredrik Klaveness 500.000 kroner på bordet – i datidas pengeverdi – til opprettelse av Oslo-Filharmonien.

Det var en anselig sum i 1918, men skipsrederen hadde tjent gode penger under første verdenskrig og følte seg forpliktet til å bidra med noe overfor samfunnet.

Han har ikke vært aleine om å åpne lommeboka i kulturens navn.

Forretningsmennene Rasmus Meyer og Christian Langaard levde også etter mottoet om at penger og rikdom forplikter. Begge bygget opp store kunstsamlinger som i dag utgjør sentrale deler av samlingene til Kode i Bergen og Nasjonalmuseet i Oslo.

Industrilederen Johan Throne Holst bygget opp Freia sjokoladefabrikk på Rodeløkka i Oslo og hyret inn kunstneren Edvard Munch til å dekorere spisesalen.

Skipsredersønnen Hans Aall bygget opp Norsk Folkemuseum på Bygdøy delvis ved hjelp av egne midler.

Forretningsmannen Rolf Stenersen brukte mye penger på å kjøpe inn Munch-malerier, men også verker av andre norske kunstnere. Dessuten forærte han også det funksjonalistiske praktverket Villa Stenersen til den norske stat, slik at det kunne tjene som statsministerbolig. Deler av Stenersens kunstsamling, med blant annet verker av Pablo Picasso og Paul Klee, ble donert til Bergen kommune.

Rikingen som forsvant

Tettstedet Svullrya i Grue kommune har i overkant av 200 innbyggere. Likevel omtales det gjerne som «hovedstaden» på Finnskogen. Nå har Svullrya – i likhet med hovedsteder flest – også fått et nasjonalt kulturbygg.

– Vi har hatt mange muligheter til å gi opp, men vi har ikke benyttet oss av noen av dem, sier Dag Raaberg, direktør ved Norsk skogfinsk museum.

Sammen med styreleder Jan Larsson viser han vei inn i det splitter nye museumsbygget – tegnet av arkitektene Juráš Lasovský, Hanna Johansson, Filip Lipinski – som ligger plassert mellom en rad majestetiske furutrær på den ene sida og elva Rotna på den andre.

Når Klassekampen er på besøk tre dager før åpning, er det hektisk aktivitet inne i bygningen – hvor det lukter markant av nytt treverk. Håndverkere og museumskuratorer løper i beina på hverandre.

Det gjelder å få hovedutstillingen på plass. Fredag, det vil si i dag, skal dronning Sonja stå for den offisielle åpningen av det nye bygget.

Det blide åsynet til Jan Larsson og Dag Raaberg avslører at de er svært tilfreds med resultatet.

– Jeg er så glad at jeg nesten føler på et slags vemod, sier Raaberg.

Og det er kanskje slik det kjennes når man ser det manifeste resultatet av det man har kjempet for i 22 år – som er det tidsrommet Norsk skogfinsk museum har brukt for å få realisert et nytt museumsbygg.

Dag Eivind Undheim Larsen

Artikler

Fritt Ord har skiftet ut halve staben for å satse internasjonalt. Nå er søknaden om vedtektsendring avvist av Stiftelsestilsynet.

Etter mange år i stiftelsen er flere ansatte på vei ut dørene. De forteller om en «brutal» prosess.

Det blir stadig færre bokhandlere i Norge, men i forrige uke åpnet det frittstående Bokeriet midt på Karl Johan.

Færre egenproduserte kultursaker i papiravisa

Skoleforskere mener det vil være lite gjennomtenkt å fjerne engelsk fra timeplanen til de yngste elevene.

Se og Hør har 50 millioner klikk på Høiby-saken: – Det er klart vi har tjent mye penger

Andrea Romanzi har oversatt både Fosse og Stoltenberg til italiensk. Om støtta til norskundervisning i utlandet kuttes, vil det være et stort tap, mener han.

Prøver med nedslående resultat

Camilla Hagen har etablert forlaget Akoya Publishing i London. Neste år lanserer de flere norske forfattere på engelsk.

Både toppsjefen og nyhetsdirektøren i BBC har trukket seg. Nå får høyresida vann på mølla, tror medieviter Vilde Schanke Sundet.

Regjeringen vil kutte støtta til norskundervisning ved utenlandske universiteter. – Uforståelig, sier sendelektor.

Henter forskere fra USA

Anders Heger mener det vil være en skandale hvis Marius Borg Høibys forsvarere lykkes med å stoppe boka «Hvite striper, sorte får»

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regjeringens forslag om kutt i skolestipend

Regissør Vibeke Løkkeberg er aktuell med dokumentarfilm basert på opptak fra 1973.

Kutt i skolestipend kan ramme Utkant-Norge

Presserådgiveren frykter VGs skattesmell vil bremse lydsatsing hos andre medier

Aschehoug er til salgs, men finnes det lenger norske kapitalister som vil bruke penger på kulturformål?

I dag åpner skogfinnenes etterlengtede museumsbygg. Det hadde ikke gått uten utallige lobby-turer til Oslo, sier styrelederen.

Lesernes mester

Sparebankstiftelsen DNB har så langt ikke diskutert oppkjøp av Aschehoug.

Aschehoug forlag er til salgs. Medieforsker Helge Rønning håper norske investorer kjenner sin besøkelsestid.

Einar Duenger Bøhn er populærfilosof, nyutnevnt Odd Nerdrum-ekspert og – for noen – en diktator.

Arvegods til høystbydende

Det er ingen grunn til at norske jøder skal miste tilliten til HL-senteret, mener forfatter Bjørn Westlie.

– Et stort antall av våre medlemmer føler seg forrådt av Holocaustsenteret

Knut Gørvell er ferdig i Cappelen Damm. Nå har bransjenestoren kommet seg på Tiktok – og startet podkast.

Fritt Ord har skiftet ut halve staben for å satse inter­na­sjo­nalt. Nå er søknaden om vedtekts­endring avvist av Stiftel­ses­til­synet.

Etter mange år i stiftelsen er flere ansatte på vei ut dørene. De forteller om en «brutal» prosess.

Det blir stadig færre bokhand­lere i Norge, men i forrige uke åpnet det fritt­stå­ende Bokeriet midt på Karl Johan.

Færre egenpro­du­serte kultur­saker i papiravisa

Skole­fors­kere mener det vil være lite gjen­nom­tenkt å fjerne engelsk fra timeplanen til de yngste elevene.

Se og Hør har 50 millioner klikk på Høiby-saken: – Det er klart vi har tjent mye penger

Andrea Romanzi har oversatt både Fosse og Stol­ten­berg til italiensk. Om støtta til norsk­un­der­visning i utlandet kuttes, vil det være et stort tap, mener han.

Prøver med nedslående resultat

Camilla Hagen har etablert forlaget Akoya Publishing i London. Neste år lanserer de flere norske forfattere på engelsk.

Både toppsjefen og nyhets­di­rek­tøren i BBC har trukket seg. Nå får høyresida vann på mølla, tror medieviter Vilde Schanke Sundet.

Regje­ringen vil kutte støtta til norsk­undervisning ved uten­lands­ke univer­si­teter. – Ufor­ståe­lig, sier sende­lektor.

Henter forskere fra USA

Anders Heger mener det vil være en skandale hvis Marius Borg Høibys forsvarere lykkes med å stoppe boka «Hvite striper, sorte får»

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regje­ringens forslag om kutt i skole­sti­pend

Regissør Vibeke Løkkeberg er aktuell med doku­men­tarfilm basert på opptak fra 1973.

Kutt i skole­sti­pend kan ramme Utkant-Norge

Presse­råd­gi­veren frykter VGs skatte­smell vil bremse lydsatsing hos andre medier

Aschehoug er til salgs, men finnes det lenger norske kapi­ta­lister som vil bruke penger på kultur­formål?

I dag åpner skog­finnenes etter­leng­tede muse­ums­bygg. Det hadde ikke gått uten utallige lobby-turer til Oslo, sier styre­le­deren.

Lesernes mester

Spare­bank­stif­telsen DNB har så langt ikke diskutert oppkjøp av Aschehoug.

Aschehoug forlag er til salgs. Medie­fors­ker Helge Rønning håper norske investorer kjenner sin besø­kel­sestid.

Einar Duenger Bøhn er popu­lær­fi­losof, nyutnevnt Odd Nerdrum-ekspert og – for noen – en diktator.

Arvegods til høyst­by­dende

Det er ingen grunn til at norske jøder skal miste tilliten til HL-senteret, mener forfatter Bjørn Westlie.

– Et stort antall av våre medlemmer føler seg forrådt av Holocaust­senteret

Knut Gørvell er ferdig i Cappelen Damm. Nå har bransje­nes­toren kommet seg på Tiktok – og startet podkast.

Fritt Ord har skiftet ut halve staben for å satse internasjonalt. Nå er søknaden om vedtektsendring avvist av Stiftelsestilsynet.

Det blir stadig færre bokhandlere i Norge, men i forrige uke åpnet det frittstående Bokeriet midt på Karl Johan.

Færre egenproduserte kultursaker i papiravisa

Skoleforskere mener det vil være lite gjennomtenkt å fjerne engelsk fra timeplanen til de yngste elevene.

Andrea Romanzi har oversatt både Fosse og Stoltenberg til italiensk. Om støtta til norskundervisning i utlandet kuttes, vil det være et stort tap, mener han.

Både toppsjefen og nyhetsdirektøren i BBC har trukket seg. Nå får høyresida vann på mølla, tror medieviter Vilde Schanke Sundet.

Regjeringen vil kutte støtta til norskundervisning ved utenlandske universiteter. – Uforståelig, sier sendelektor.

Roald Aga Haug og en rekke andre Ap-ordførere rykker ut mot regjeringens forslag om kutt i skolestipend

Regissør Vibeke Løkkeberg er aktuell med dokumentarfilm basert på opptak fra 1973.

Kutt i skolestipend kan ramme Utkant-Norge

Presserådgiveren frykter VGs skattesmell vil bremse lydsatsing hos andre medier

Aschehoug er til salgs, men finnes det lenger norske kapitalister som vil bruke penger på kulturformål?

I dag åpner skogfinnenes etterlengtede museumsbygg. Det hadde ikke gått uten utallige lobby-turer til Oslo, sier styrelederen.

Sparebankstiftelsen DNB har så langt ikke diskutert oppkjøp av Aschehoug.

Aschehoug forlag er til salgs. Medieforsker Helge Rønning håper norske investorer kjenner sin besøkelsestid.

Einar Duenger Bøhn er populærfilosof, nyutnevnt Odd Nerdrum-ekspert og – for noen – en diktator.

Arvegods til høystbydende

– Et stort antall av våre medlemmer føler seg forrådt av Holocaustsenteret

Knut Gørvell er ferdig i Cappelen Damm. Nå har bransjenestoren kommet seg på Tiktok – og startet podkast.