Endre Ugelstad Aas

#fff

Litteraturhuset i Oslo skal frigjøre plass til flere arrangementer og mer utleievirksomhet. Tirsdag ettermiddag ble det kjent at Fritt Ord, som eier bygget i Wergelandsveien, spytter inn titalls millioner for å anlegge fire nye saler i de to øverste etasjene.

Skribentorganisasjonene og forfatterne som har hatt kontorplass på «Skriveloftet», kastes dermed ut av bygningen.

Ingvild Christine Herzog er daglig leder i Norsk Forfattersentrum, som har kontor på huset. Hun reagerer på beslutningen.

– Et viktig poeng med et levende litteraturhus er at skrivende folk skal føle seg hjemme der. At de kan gå ned i kafeen og spise lunsj eller ta seg en øl, og besøke egne organisasjoner, sier hun.

– Jeg har vanskelig for å forstå at det skal ha en så stor verdi å gjøre om dette til utleiesaler.

Herzog setter også spørsmålstegn ved huseier Fritt Ords rolle i prosessen. I et innlegg publisert på Bok365 skriver hun at Fritt Ord «i stedet for å bruke av sin enorme velstand til å sikre uavhengig drift og fri programmering av Litteraturhuset, vil forvandle huset til noe som ligner mer på et konferansesenter».

Hun utdyper overfor Klassekampen at Fritt Ord på sine hjemmesider skriver at Litteraturhuset skal være en møteplass for alle som har interesse for litteratur, samt at kulturinstitusjoner vil bruke det til å inspirere til debatt og økt interesse for skjønn- og faglitteratur.

– Derfor synes jeg det er utrolig merkelig at Litteraturhuset har måttet gå flere år med lua i hånda for å sikre videre drift. Hadde det ikke vært bedre om Fritt Ord bidro med en fast driftsstøtte? spør Herzog.

Kritisk til ombygging

#000

– Vi synes det er forferdelig synd at et slikt fellesskap brytes opp. Det er et tett og godt miljø, og det er blitt produsert mye litteratur der oppe, sier styreleder i ­Oversetterforeningen Hilde Lyng.

I toppetasjen til Litteraturhuset i Oslo finnes et åpent kontorlandskap med 39 arbeidsplasser, kjent under navnet «Skriveloftet». Her har forfattere, oversettere, ­kritikere og andre ­bidragsytere til det litterære ordskiftet kunnet søke om arbeidsplass for en lav månedlig sum.

Nå må brukerne av loftet finne seg et annet sted å jobbe. Det gjelder også organisasjonene som leier i huset.

Onsdag ble det nemlig kjent at skriveloftet skal legges ned. Stiftelsen Fritt Ord, som eier bygningen i Wergelandsveien, ønsker å frigi plass til fire nye, store formidlingssaler i de to øverste etasjene.

For å utvide kapasiteten på huset mottar Stiftelsen Litteraturhuset flere titalls millioner fra Fritt Ord.

Målet er en dobling av kapasiteten innen 2027, kommer det fram i en pressemelding. Dermed kan Litteraturhuset trolig også øke leieinntektene betraktelig.

Litteraturhusets leder Susanne Kaluza sier til Klassekampen at de har en svært sårbar økonomi, og at de derfor har vært nødt til å finne nye løsninger for å kunne fortsette drifta.

– Derfor vedtok styret vårt etter mange runder å bygge ut arealene i 3. og 4. etasje til nye formidlingssaler.

Dette er ikke et grep vi gjør for å tjene penger.

Legger ned skriveloftet

Anniken C. Mohr

Hva slags kompetanse trenger samfunnet i framtida, og hvem skal sikre den?

Regjeringen vil styrke samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning og lanserer i den forbindelse et nytt verktøy: «kompetansebudsjettet». Formålet er å fordele pengene til kunnskapssektoren dit samfunnet får mest igjen for dem.

Minister for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland (Ap) utdyper:

– Dette er en oppfølging av regjeringens plan for Norge. Behovet for kompetanse er en rød tråd gjennom alt vi ønsker å få til.

Ministeren forklarer tanken bak kompetansebudsjettet overfor Klassekampen i Kunnskapsdepartementets ærverdige lokaler i Kirkegata i Oslo. Hun påpeker at arbeidskraft er den knappeste og viktigste ressursen Norge trenger framover, og at det derfor er behov for å bruke den på en god måte.

Blant annet er det stor etterspørsel etter helsearbeidere, lærere, fagarbeidere, teknologer og realister.

– Det vi ønsker å gjøre med dette, er å skape et bedre samsvar mellom individets- og den enkelte institusjons planer på den ene siden, og samfunnets behov og langsiktighet på den andre.

Budsjettet skal oppdateres årlig og inngå i de årlige budsjettproposisjonene. Verktøyet, som Aasland kaller det, har tre hovedoppgaver:

Vi har ikke like mange studenter å fylle på med. Da må vi prioritere hardere.

Tar nye grep etter «tullefag»-debatten

Dag Eivind Undheim Larsen

Dette sier fotball­­idiotene om VM

Bør årets fotball-VM i USA boikottes?

16. november 2025 var en merkedag i norsk idrettshistorie. For første gang på 25 år hadde det norske herrelandslaget i fotball kvalifisert seg til et internasjonalt mesterskap. Bragden ble kronet med en 4–1-seier mot selveste Italia på selveste San Siro i Italia.

I gledesrusen i Milano tenkte nok de færreste med norsk hjerte over at VM i 2026 spilles i et helt annet USA enn det «Drillos» reiste til i 1994. Siden årsskiftet har Donald Trumps rasling med sablene overfor Grønland satt Nato-samarbeidet på spill. Ekstrem maktbruk fra Ice-agenter mot tilfeldige ofre og innvandrere bidrar heller ikke til å styrke bildet av USA som en åpen og velkommen vertsnasjon.

Riktignok tonet USAs sterke mann ned truslene mot Grønland foran verdenseliten i Davos tidligere denne uka. Men presidentens uforutsigbarhet på hjemme- og bortebane har for alvor satt det smertelige spørsmålet på dagsordenen i flere europeiske land:

Bør sommerens fotball-VM i USA boikottes?

Kulturredaktør i Morgenbladet Bernhard Ellefsen har et pessimistisk syn på norsk VM-deltakelse. Brannfakkelen slapp han i en kommentar i avisa denne uka:

«Det gjør vondt bare å skrive det: Men det blir jo ikke noe fotball-VM på Norge.»

– Jeg står for det jeg har skrevet, følger han opp på telefon til Klassekampen.

Ellefsen mener det nesten er umulig å forestille seg en utvikling fram til 11. juni som ikke gjør norsk VM-deltakelse både uakseptabel og urealistisk.

Det er åpenbart et ­arrangement som vil bli brukt som et propaganda­stunt for Maga. 

Redaktør tror ikke fotball-landslaget drar til USA-VM

Den amerikanske forfatteren Marilynne Robinson er invitert til å holde årets utgave av Fosseforedraget, mens den nederlandske oversetteren Paula Stevens vinner Fosseprisen for årets oversetter, meldte regjeringen i går.

«Marilynne Robinson er en egenartet forfatter og tenker som skriver med en sterk tro på mennesket og den krafta som bor i oss», uttaler kulturminister Lubna Jaffery i en pressemelding.

Der berømmes Paula Stevens for å ha brakt norsk litteratur ut til nye lesere gjennom sitt livsverk som formidler og oversetter fra norsk til nederlandsk.

Fosseforedraget og Fosseprisen for oversettere ble opprettet av regjeringen for å hedre Jon Fosse, som vant nobelprisen i litteratur i 2023.

Både foredraget og prisutdelingen vil finne sted på Slottet 23. april.

Marilynne Robinson ble født i 1943 i Sandpoint i Idaho, USA. Hun debuterte med romanen «Over brua» i 1980, som handler om en kvinne som reiser tilbake til barndomsbyen for å ta vare på sine foreldreløse nieser. Romanen tar for seg temaer som tap og hjemløshet.

Robinsons neste roman, «Gilead», kom i 2004 og utgjør sammen med oppfølgerne «Home» (2008), «Lila» (2014) og «Jack» (2020) den såkalte Gilead-kvartetten. Romanene er frittstående, men følger to familier i den samme tidsperioden. Gilead-bøkene tar for seg tema som eksil og hjemreise, og grunnleggende teologiske, historiske og filosofiske spørsmål. For «Gilead» vant hun Pulitzerprisen for fiksjon i 2005.

Robinson er også anerkjent for sine essayer og kulturkritiske tekster.

Forhåpentligvis er hun litt mer ekstrovert enn den franske filosofen som holdt fore­draget i fjor.

Hun skal holde Fosseforedraget

Christopher Olssøn

Aftenpostens nye bokprofil vil være en veiviser inn i et nytt bokunivers

– Jeg kan ikke svare noe annet enn Nordahl Grieg, sier Emilie Teige Skrattegård.

I konkurranse med over 100 søkere har hun landet jobben som Aftenpostens nye bokprofil. Da slipper hun ikke unna det obligatoriske spørsmålet fra konkurrenten i arbeiderpressa: hvem er favorittforfatteren?

– Jeg oppdaget Grieg i tenårene, og han har vært en slags følgesvenn siden. Griegs samlede diktbok er min kompanjong og sier noe nytt til meg hvert år jo eldre jeg blir.

Det spørs om det blir en renessanse for Grieg i Aftenposten framover. Men mer søkelys på litteratur kan vi vente oss.

I stillingen skal nemlig Skrattegård bidra til å skape engasjement rundt avisas bokstoff. Det dreier seg i første omgang om en ettårig prosjektstilling.

I 2026 holder det ikke bare med en bokseksjon i papirutgaven på lørdager, mener Aftenpostens kulturredaktør Cecilie Asker.

Derfor har avisa over lengre tid jobbet med å etablere et nytt bokunivers. Planene omfatter blant annet en ny seksjon på nettsida, nye sosiale medier-kanaler og nyhetsbrev. Satsingen er inspirert av Aftenpostens Vink-suksess.

Den er særlig kjent for sine to profiler som formidler avisas mat- og utelivsstoff i sosiale medier og andre kanaler.

Griegs samlede diktbok er min kompanjong.

Hun er den nye bokprofilen til Aftenposten

Sommerfugleffekten beskriver hvordan små endringer i startbetingelsene for kaotiske systemer kan føre til store og uforutsigbare endringer over tid. Ideen kan spores tilbake til meteorologen Edward Lorenz, som i et foredrag i 1972 stilte spørsmålet: Kan vingeslagene til en sommerfugl i Brasil forårsake en tornado i Texas?

Flytter vi oss fra meteorologien til geopolitikken, kunne neppe noen av de 35 statslederne som signerte Helsinki-erklæringen 1. august 1975, forstå hvilken betydning dokumentet skulle få for Europas framtid.

Erklæringen sikret på den ene siden grenseoppsettingen i Europa etter andre verdenskrig. Men det fremmet også krav om menneskerettigheter og presse- og ytringsfrihet hos de signerende landene. Blant dissidenter og borgerrettsforkjempere i østblokklandene skulle nettopp det siste bli et viktig referansepunkt i årene framover. I 1989 falt Berlinmuren. Noen få år seinere gikk Sovjetunionen i oppløsning.

Som med de fleste andre politiske traktater og dokumenter er det sluttproduktet støpt i papir og blekk historien i ettertid bryr seg om. Men hvordan kunne i det hele tatt en slik erklæring komme i stand midt under den kalde krigen?

Dette spørsmålet stiller filmskaperen Arthur Franck i sin siste dokumentarfilm «Helsinki­effekten». Resultatet er en film i tolv kapitler om kunsten av sakte diplomati.

– Det var en historie som jeg følte få hadde klart å forklare meg på en interessant måte, sier Franck om hans motivasjon for å gi seg i kast med arbeidet.

– Dette er et eksempel på hvordan diplomatiet faktisk virker – og det på uforutsette måter, fortsetter han.

Filmen bygger på hundrevis av timer med arkivfoto og refererte samtaler fra arbeidet med erklæringen som fant sted mellom 1973 og 1975 – også kjent som Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE).

Det ble rett og slett mer morsomt når jeg kunne snakke med døde verdens­ledere fra den kalde krigen.

Historien om et tørt møte som forandret verden

Martine Wilhelmsen

Hvordan preger KI hverdagen til norske musikere og forfattere? Det har blitt undersøkt i en ny rapport fra Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, Fafo.

Blant hovedfunnene er at verken musikere eller forfattere merker betydelig nedgang i inntekt eller oppdrag. De fleste er mest bekymret for kvaliteten på det som produseres.

– Selv om de ikke merker det på sin egen bunnlinje, forsvinner likevel penger ut av den overordnede strukturen, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo.

– KI-motorene har trent seg opp på våre verk, og alle som har lagt ut noe, har allerede tapt penger.

Av rapporten framgår det at kulturarbeiderne er engstelige for hvordan arbeids- og oppdragsgivere vil ta teknologien i bruk.

Få er redde for at teknologien vil overgå dem i kvalitet, men en del mistenker at KI kan svekke forventningen til kvalitet i kulturfeltet.

Hans Ole Rian peker ut musikerne som en spesielt utsatt gruppe.

– En tredel av alt som er lastet opp på Spotify og andre strømmetjenester, er KI-generert, sier Rian.

KI-motorene har trent seg opp på våre verk.

Mister ikke oppdrag til KI – ennå

Retten i Istanbul hadde knapt rukket å sette seg innen beslutningen falt – den svenske journalisten Joakim Medin må vente ytterligere fire måneder før han får prøvet saken sin i en tyrkisk domstol. Ny dato er 7. mai, skriver SVT.

Rettssaken mot Medin skulle egentlig innledes i september 2025, men ble utsatt også den gangen. Medin befinner seg i Stockholm og mottok beskjeden med blandede følelser.

«Siden det svenske justisdepartementet ennå ikke har svart på Tyrkias søknad om at en svensk domstol skal gjennomføre forhøret, så ble mine advokater tvunget til å be om en utsettelse», sier han til det svenske fagbladet Journalisten.

«Vi har kjøpt oss mer tid, men samtidig vil jeg få avklart denne saken. Det ville jeg allerede i september», sier Medin.

Det var i slutten av mars 2025 at den anerkjente svenske utenriksreporteren ble pågrepet på flyplassen i Istanbul. Da hadde han vært på oppdrag i Tyrkia for den svenske avisa Dagens ETC.

Medin, som har dekket kurdiske spørsmål i mange år, ble anklaget av tyrkiske myndigheter for å ha koplinger til Kurdistans arbeiderparti (PKK), som av Tyrkia er stemplet som en terrororganisasjon. Etter pågripelsen satt han 51 dager i et tyrkisk høyrisikofengsel før han fikk reise hjem til Sverige.

Siden har det vært stille rundt Medins sak. Selv er han kritisk til den svenske regjeringen for at de ikke har svart på Tyrkias forespørsel etter at han kom hjem.

«Jeg er fortsatt en journalist som er blitt terroranklaget av en autoritær stat. Denne historien er ikke over bare fordi jeg er kommet hjem. Derfor hadde jeg håpet på et vedvarende engasjement», sier Medin til SVT.

Denne historien er ikke over bare fordi jeg er kommet hjem.

Rettssaken mot Joakim Medin utsettes – igjen

Tayiba Haji Hassan

Dagbladet må fikse ryktet sitt, ifølge styrelederen. Hvem kan gjøre jobben?

Dagbladet har vært på jakt etter en ny sjefredaktør siden Frode Hansen gikk på dagen i september. Mye tyder på at veien videre for avisa kan bli krevende.

Dagbladet har levert rekordsvake tall de siste årene. Ifølge 

 mistet avisa nærmere 400.000 daglig lesere på mobil i perioden 2022 til 2025.

Med et tungt fokus på klikk og sensasjon har de møtt kritikk fra flere hold.

Seinest denne uka innrømmet styreleder i Aller-konsernet Christopher Aller overfor Medier24 at avisa har fått «et renommé […] som vi ikke ønsker».

«Mange synes avisa er blitt for tabloid og at den kanskje har for mye stoff om sex», sa Aller, med henvisning til spørreundersøkelser Dagbladet har gjennomført blant leserne.

Styrelederen avviser ikke at hans ønske om en «viktig og kulturmessig interessant avis» var utslagsgivende for Frode Hansens avgang som sjefredaktør.

Hvem som nå tar over roret på Hasle, er foreløpig uklart. Men i kulissene sirkulerer flere tunge navn.

Knut Kristian Hauger, ansvarlig redaktør og daglig leder i Kampanje Media, støtter utspillet til Aller-sjefen.

Jeg tror ikke Dagbladet skal ha et så bra omdømme.

Hvem kan ta Dagbladet tilbake til røttene?

– Vi gikk ut av 2025 med flere abonnenter enn vi gikk inn i året med. Det er første gang på veldig lenge, sier Lars West Jonsen, sjefredaktør i Dagsavisen.

Etter mange krevende år med nedskjæringer, kutt og omorganisering peker pila sakte oppover for ­Dagsavisen. I løpet av 2025 har avisa fått 1000 nye opplags­tellende abonnenter, hvorav 400 av disse er fullt betalende.

Under første halvdel av 2025 hadde Dagsavisen et opplagstall på 14.003.

– Det har vært en veldig god høst, og utviklingen er veldig oppløftende, fortsetter Johnsen.

Siden Dagsavisen fikk et betydelig kutt i pressestøtte i 2022, har de hatt flere runder med nedbemanning og ansettelsesstopp. På tre år har avisa gått fra 76 til 33 årsverk. Seinest i februar 2025 ble det kjent at avisa måtte kutte ti årsverk.

Johnsen sier de har brukt 2025 på å «rydde opp» etter å ha prøvd ut mange veier som ikke har vært bærekraftige.

– Nå har vi en grunnmur som står igjen, og så er det opp til oss å bygge på denne, sier Johnsen og legger til at ambisjonene for avisa er store.

Grunnmuren består blant annet av en ny politisk ­redaktør. I oktober ble det kjent at Kristian Skard vender tilbake til journalistikken for å ­styrke avisas politiske posisjon.

Sakte vekst for Dagsavisen

Selma Stormyren Larsen

Gazas historie strekker seg mange tusen år tilbake. På det lille landområdet ved den ­sørøstlige delen av Middelhavet har både den jødiske, kristne og islamske kulturen satt sine spor. Nå ligger store deler av denne kulturarven i ruiner.

Ifølge en fersk Unesco-kartlegging er det dokumentert skade på 145 ­historiske steder i Gaza siden 7. oktober 2023. Det omfatter blant annet 110 bygninger av historisk og/eller kunstnerisk interesse, 14 religiøse steder, ni monumenter og åtte steder av arkeologisk verdi.

– Ødeleggelsene bryter med konvensjonen om å beskytte kulturverdier i væpnet konflikt. Også i krig har man et ansvar for å beskytte kulturen, sier Kyrre Lekve, leder for den norske Unesco-kommisjonen.

Majoriteten av de ødelagte stedene ligger i Gaza by. Både kirker, moskeer, gravplasser, bibliotek og museer er blitt hardt rammet av israelske luftangrep. Blant de mest kjente er:

Omari-moskeen: den eldste og største moskeen på Gazastripa. En bysantinsk kirke ble reist på stedet hvor moskeen står allerede på 400-tallet evt., men det antas at det også har ligget et gammelt filistertempel der.

Qasr al-Basha (også kjent som pasjaens palass): ble brukt som herskapshus og administrasjonsbygg i middelalderen og i osmansk tid. Seinere omgjort til museum.

Anthedon-havna: en hellenistisk handelsby som i 2012 ble ført opp på Palestinas tentative verdensarvliste.

I tillegg er nåværende kulturinstitusjoner som det palestinske musikkinstituttet, gallerier og teatre blitt ødelagt.

Gaza er blitt utslettet som samfunn, men en kan også snakke om en utslettelse av Gazas historie. 

Gjenoppbyggingen av kulturarven i Gaza vil ta minst ti år

Kampen for det frie ord har aldri vært enkel. Ei heller i 2025, hvor årets siste store kulturdebatt handlet om stiftelsen Fritt Ords strategiomlegging.

I midten av oktober varslet stiftelsen i en pressemelding om omorganisering og nye satsinger. «De store samfunnsendringene vi gjennomgår nå, krever nye prioriteringer og nye måter å jobbe på», sa nyinnsatt styreleder og tidligere SV-politiker Bård Vegar Solhjell.

Seinere ble det klart at det er felt som «teknologi og ytringsfrihet», samt «unge og ytringsfrihet» Fritt Ord vil satse mer på framover. I tillegg skal innsatsen internasjonalt, spesielt i Øst- og Sentral-Europa, økes betraktelig.

 krevdes også ny og spisset kompetanse, mente styret. Derfor opprettet stiftelsen tre nye prosjektstillinger, mens det ble inngått frivillige sluttavtaler med 3,7 av Fritt Ords 9,7 årsverk. Seinere på høsten ble det klart at staben ble slanket fra totalt elleve til seks ansatte. Tre fulltidsstillinger og to deltidsansatte forsvant ut dørene fra Fritt Ord-villaen bak slottet.

I en institusjon hvis oppgave det er å legge til rette for fri meningsbrytning, skjer ikke slike endringer uten debatt.

relativt stille før fem tidligere ansatte gikk ut i Klassekampen 6. desember mot prosessen rundt omleggingen. «Vi er blitt utsatt for det jeg vil kalle ugrei behandling», sa Oskar Kvasnes, seniorrådgiver i stiftelsen, til avisa. De fem mente at prosessen inngår i en større fortelling om brutaliseringen av det norske arbeidsmarkedet. Den nyttemaksimerende tenkningen går på bekostning av det verdigrunnlaget stiftelsen hadde arbeidet etter fra starten, mente de.

Tidligere Fritt Ord-direktør Erik Rudeng fant det paradoksalt at stiftelsen, med sin solide økonomi, «velger gå i bresjen for det mange vil betegne som nyliberalistisk personalpolitikk i norsk kulturliv». Styreleder Bård Vegar Solhjell argumenterte på sin side for at omstillingen er gjennomført på en ryddig måte og aviste at stiftelsen hadde tatt en ny ideologisk vending. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås poengterte at «strategiendringene krever ny kompetanse og andre arbeidsmåter for flere».

i Klassekampen var det mange som hadde sitt å si om Fritt Ords nye retning. Erik Rudeng gikk igjen hardt ut mot ledelsen da det ble kjent at en vedtektsendring i stiftelsens formålsparagraf som omhandlet dens internasjonale satsing, ikke ble godkjent av Stiftelsestilsynet før omleggingsprosessen ble satt i gang.

Tidligere styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn fulgte seinere opp kritikken og stilte spørsmål ved behovet for å bytte ut ansatte med mange tiårs erfaring. Åmås parerte med at avslaget fra Stiftelsestilsynet i første runde var en formalitet underveis i saksbehandlingen og understrekte at de ville sende inn en ny søknad.

Mange hadde sitt å si om Fritt Ords nye retning

Uro i Fritt Ord

Vilma Taubo

70 prosent av dem som besøkte Munch-museet i 2025, var turister

Det sier Leitva Giordano til Klassekampen. Hun og kjæresten Marco Magni har nettopp avlagt Munchmuseet i Oslo et besøk. Det er det første museet på lista over steder de vil oppleve i løpet av deres første tur til Norge. Magni synes spesielt den mye omtalte arkitekturen til bygningen er interessant.

– Museer er viktige fordi du får et bilde av kulturen i landet du besøker. Et museum forvalter kulturen til et sted, sier Magni som holder til i Milano.

Det italienske paret er langt fra de eneste med utenlandsk pass som svinger inn og ut av dørene på museet i Bjørvika den siste søndagen i året.

Blant de 750.000 som har besøkt Munchmuseet til nå i år, er nemlig om lag 70 prosent utenlandske besøkende. I andre enden av Oslohavna melder Nasjonalmuseet at antallet internasjonale besøkende har økt med 25 prosent dette året.

Klassekampen har samlet inn besøkstall for 2025 fra landets største kunstmuseer. Mens Munchmuseet allerede har passert fjorårets besøkstall på 746.000, styrer Nasjonalmuseet mot en liten nedgang fra fjoråret. 856.600 har vært innom museet så langt. Dermed er det et stykke igjen til de totalt 946.000 som besøkte museet i fjor.

Årets tydeligste trend synes imidlertid å være at andelen utenlandske besøkende er på vei opp.

«Dette skaper igjen store ringvirkninger for Oslo», skriver Munch-direktør Tone Hansen i en e-post til Klassekampen.

Turister strømmer til kunstmuseene

Det første minnet til fortelleren i Carl Frode Tillers dobbeltroman «Arbeidarhjerte» er fra sykehuset. Fem år gammel får han en gastropisk undersøkelse på sykehuset i Namsos. Det er en svært ubehagelig opplevelse for det lille barnet. Han stritter imot og må holdes tilbake med kraft av legene og sin egen far. Under basketakene biter han overlegen i fingeren.

Seinere skulle faren gjøre det om til en fortelling om hvordan gutten gjorde motstand mot autoriteter og overmakta – slik fødes en opposisjonell. Men er det faren eller gutten som egentlig har eierskap til fortellingen? Og i hvilken grad er slike fortellinger med å forme et helt liv?

«Kan det være at vi – uten å kunne sette ord på det – har vore klar over forteljingas makt, og at vi har brukt den, helt automatisk?» skriver Tiller.

Carl Frode Tiller mottar Neshornprisen 2025 for sine «fortellinger om oppløsningstendenser og forsoning i et klassedelt Norge».

Disse erfaringene kommer ikke minst til uttrykk hans seineste romanprosjekt i to bind, «Arbeidarhjerte».

Her ligger handlingen tettere på Tillers liv enn i hans tidligere romaner. Lik Tiller selv vokser hovedpersonen Trond opp på 1970- og 80-tallet med en far som jobbet på sagbruket og var aktiv i NKP. Mora kommer fra et pietistisk bedehusmiljø.

Etter studier i humanistiske fag i 1990-årene gifter han seg inn i en middelklassetilværelse i Trondheims kulturmiljø.

– I nesten alle bøkene mine handler det om en person som sitter og forteller om seg selv, sier Tiller.

I nesten alle bøkene mine handler det om en person som sitter og forteller om seg selv.

Fortellinger om Norge

Elise Winterthun

1 av 2 nordmenn mener Norge ikke bør delta i Eurovision

Spørsmålet om Israels deltakelse i Eurovision Song Contest har vært en av årets store kulturdebatter. Men hva mener egentlig folket?

En fersk undersøkelse Omnibus har utført på vegne av Fagforbundet, viser at 52 prosent mener Norge bør avstå fra å delta i konkurransen all den tid Israel også står på scenen.

EBU (den europeiske kringkastingsunionen) besluttet på et møte i starten av desember at Israel får være med i neste års Eurovision-finale. Etter dette bekreftet Spania, Nederland, Slovenia og Irland at de boikotter konkurransen. Seinere har Island fulgt etter.

NRK har imidlertid stått fast ved at de ikke vil boikotte Eurovision.

– Den umenneskelige situasjonen i Gaza er bare blitt verre og verre de siste årene. Det vitner om en dobbeltstandard når Russland kuttes ut fra konkurransen, mens Israel får fortsette å delta, sier Cathrine Ertsås.

Hun sitter i Fagforbundets ledelse, med ansvar for forbundets Palestina-engasjement.

– Vi ville undersøke om det er flere enn bare oss og artistene som er kritiske til Israels deltakelse.

NRKs servile, defensive holdning til denne saken er en dypt politisk handling.

– Avlys hele dritten

Rikke Løe Hovdal (foto)

Slik kan altså et juleminne se ut. Det tilhører Frida Ånnevik og formidles gjennom låta «Julekort og gammal dansk», som hun er aktuell med i disse førjulstider.

Låta er Ånneviks bidrag til Herbjørg Kråkeviks årlige julehefte «Juleroser». Under samme konsept står også Ånnevik, Kråkevik og Solveig Kloppen på scenen hver søndag i adventstida på Det Norske Teatret, hvor Klassekampen møter henne.

Hvem er det som skriver julekortene i sangen? Og hvem fører tradisjonen videre?

– I vennegjengen som sangen handler om, var det ei mor som hadde en greie med at hun skrev julekort mens hun nippa til gammeldansk.

gjorde det, fortsetter Ånnevik. Men budskapet forsvinner ikke av den grunn. Det blir en juletradisjon å fortsette å skrive julekort.

Ikke minst for å ta vare på relasjoner med venner og familie du ikke lenger har daglig kontakt med.

– Både mamma og mora til venninna mi var forbilder for oss når det gjelder å beholde sånne relasjoner over tid. Vi er en vennegjeng som har sett opp til hva mødrene våre gjorde, sier hun.

Du trenger ikke skrive fire håndskrevne sider til alle. Mannen min skriver god jul og godt nyttår.

Korte budskap, langvarig glede

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Bruce Springsteen i Bergen, Metallica på Tons of Rock og Kygo i Unity Arena er bare noen av konsertene som bidro til at 2024 ble et svært godt år for norsk musikkbransje.

Totalt omsatte bransjen for 7,2 milliarder kroner – en økning på ti prosent fra året før. Det viser Kulturdirektoratets årlige undersøkelse «Kunst i tall», som lanseres i dag.

Stadig mer av inntektene i musikkbransjen kommer fra konsertvirksomhet. Mellom 2023 og 2024 økte konsertinntektene i Norge fra 3,4 til rett i underkant av 4 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 17 prosent. I alt sto konsertvirksomhet for 60 prosent av inntektene i musikkbransjen i 2024. Det inkluderer konserter i utlandet.

Samtidig merker bransjeaktørene en endring blant publikum. De som går på konserter, går gjerne på færre konserter. I tillegg kjøper de billettene nærmere konsertdato.

– De store konsertene står for en større del av de totale inntektene, sier Marcus Zackrisson, avdelingsleder for kulturanalyse i Kulturdirektoratet.

Selv om bransjen som helhet har hentet seg inn igjen etter pandemien, rapporteres det også om en viss usikkerhet. Økte priser og et mer prissensitivt publikum gjør det vanskeligere for aktørene i å planlegge.

– Folk er mer selektive og kjøper billetter seinere. Det er samtidig vært en veldig kraftig kostnadsøkning de siste årene, som gjør at både innleie av folk, utstyr og honorarer blir dyrere, sier Zackrisson.

Det merkes også ved Kongsberg Jazzfestival, en av Norges eldste musikkfestivaler, som nylig rundet 60 år.

Superstjerner tar mer av kaka

Pernille Ekornrud Grøndal

På Landås kjemper lokalmiljøet for å holde liv i biblioteket sitt

Lasse Ingemårsen (4) står øverst på et tårn av firkantede puter og skuer utover hyllene med barnebøker.

– Se hva jeg har bygget! roper han triumferende, før han tar sats og hopper ned på gulvet.

Det er lørdag formiddag på Landås bibliotek, og den ellers så rolige atmosfæren er løftet et par hakk. Lasse og mamma Sunniva Ingemårsen er på sin ukentlige bibliotekvisitt og skal låne nye bøker.

Innestemme og hysjing er blitt byttet ut med protester og slagord ved Landås bibliotek denne høsten. Årsaken er at byrådet i Bergen foreslo å strupe støtta til biblioteket i neste års budsjett.

I fjor hadde biblioteket 42.000 besøkende. Mange av disse har deltatt i protestaksjoner og underskriftskampanjer for å redde biblioteket, inkludert forfattere som Sandra Lillebø og Frode Grytten.

Endre Ugelstad Aas

Artikler

Fritt Ord er i ferd med omgjøre Litteraturhuset til et konferansesenter, mener Ingvild Herzog i Norsk forfattersentrum.

Litteraturhuset i Oslo skal utvide kapasiteten. Samtidig kastes organisasjoner og skrivende ut av huset.

Regjeringen vil styrke samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompetansebudsjettet».

Dette sier fotballidiotene om VM

Bør årets fotball-VM i USA boikottes?

Den verdenskjente forfatteren Marilynne Robinson kommer til Oslo i april. – Et gledelig valg, sier redaktør Preben Jordal.

Aftenpostens nye bokprofil vil være en veiviser inn i et nytt bokunivers

Historien om et tørt møte som forandret verden

Norske kulturarbeidere har ikke merket KI på lommeboka, ifølge ny rapport. Foreningslederne er likevel bekymret for framtida.

Journalist Joakim Medin kritiserer svenske myndigheter for å ikke vise nok engasjement.

Dagbladet må fikse ryktet sitt, ifølge styrelederen. Hvem kan gjøre jobben?

Sakte vekst for Dagsavisen

Nesten 150 steder av historisk verdi er blitt ødelagt i Gaza siden oktober 2023, ifølge Unesco. Nå skal stumpene reddes.

Hvordan få mest mulig ytringsfrihet per krone?

70 prosent av dem som besøkte Munch-museet i 2025, var turister

Fortellinger om Norge

1 av 2 nordmenn mener Norge ikke bør delta i Eurovision

Mora til ei venninne lærte Frida Ånnevik å skrive julekort. Nå er hun selv blitt en av dem som pådrar seg skrivekrampe hver desember.

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Slåss for å redde biblioteket

På Oslo nye er antallet forestillinger i 2025 halvert fra året før. Sju av ti lokale teatre må kutte i produksjoner, ifølge Spekter.

Medieinitiativet Demo tar opp kampen mot algoritmene. Får de støtte fra 5000 personer, kan de starte publisering til våren.

90 minutter i Republikkens tjeneste.

Vil ha rørleggere og gründere i Kulturrådet

En ekstern gruppe skal vurdere om utvalgsmedlemmer bør få søke støtte fra Kulturrådet. Unødvendig ressursbruk, mener foreningsleder.

Kulturrådets forskningsutvalg ga 5,7 millioner til et prosjekt som utvalgslederen selv er involvert i. Nå krever flere at reglene endres.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kulturredaktør Victor Malm

Fritt Ord er i ferd med omgjøre Litte­ra­tur­huset til et konferanse­senter, mener Ingvild Herzog i Norsk forfat­ter­sen­trum.

Litte­ra­tur­huset i Oslo skal utvide kapa­si­teten. Samtidig kastes orga­ni­sa­sjoner og skrivende ut av huset.

Regje­ringen vil styrke samspillet mellom arbeids­livet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompe­tanse­bud­sjet­tet».

Dette sier fotball­­idiotene om VM

Bør årets fotball-VM i USA boikottes?

Den verdens­kjente forfat­teren Marilynne Robinson kommer til Oslo i april. – Et gledelig valg, sier redaktør Preben Jordal.

Aften­postens nye bokprofil vil være en veiviser inn i et nytt bokunivers

Historien om et tørt møte som forandret verden

Norske kultur­ar­bei­dere har ikke merket KI på lommeboka, ifølge ny rapport. Forenings­le­derne er likevel bekymret for framtida.

Journalist Joakim Medin kritiserer svenske myndig­heter for å ikke vise nok enga­sje­ment.

Dagbladet må fikse ryktet sitt, ifølge styre­le­deren. Hvem kan gjøre jobben?

Sakte vekst for Dagsavisen

Nesten 150 steder av historisk verdi er blitt ødelagt i Gaza siden oktober 2023, ifølge Unesco. Nå skal stumpene reddes.

Hvordan få mest mulig ytrings­frihet per krone?

70 prosent av dem som besøkte Munch-museet i 2025, var turister

Fortel­linger om Norge

1 av 2 nordmenn mener Norge ikke bør delta i Eurovision

Mora til ei venninne lærte Frida Ånnevik å skrive julekort. Nå er hun selv blitt en av dem som pådrar seg skrive­kram­pe hver desember.

Nordmenn går på stadig færre konserter – og priori­terer de største navnene

Slåss for å redde bi­blio­teket

På Oslo nye er antallet forestil­linger i 2025 halvert fra året før. Sju av ti lokale teatre må kutte i produk­sjoner, ifølge Spekter.

Medie­ini­tia­tivet Demo tar opp kampen mot algo­rit­mene. Får de støtte fra 5000 personer, kan de starte publi­sering til våren.

90 minutter i Repub­likkens tjeneste.

Vil ha rørleggere og gründere i Kultur­rådet

En ekstern gruppe skal vurdere om utvalgs­med­lemmer bør få søke støtte fra Kultur­rådet. Unødvendig res­surs­bruk, mener forenings­leder.

Kultur­rådets forsk­nings­utvalg ga 5,7 millioner til et prosjekt som utvalgs­le­deren selv er involvert i. Nå krever flere at reglene endres.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kultur­re­daktør Victor Malm

Fritt Ord er i ferd med omgjøre Litteraturhuset til et konferansesenter, mener Ingvild Herzog i Norsk forfattersentrum.

Litteraturhuset i Oslo skal utvide kapasiteten. Samtidig kastes organisasjoner og skrivende ut av huset.

Regjeringen vil styrke samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompetansebudsjettet».

Dette sier fotballidiotene om VM

Den verdenskjente forfatteren Marilynne Robinson kommer til Oslo i april. – Et gledelig valg, sier redaktør Preben Jordal.

Aftenpostens nye bokprofil vil være en veiviser inn i et nytt bokunivers

Norske kulturarbeidere har ikke merket KI på lommeboka, ifølge ny rapport. Foreningslederne er likevel bekymret for framtida.

Journalist Joakim Medin kritiserer svenske myndigheter for å ikke vise nok engasjement.

Dagbladet må fikse ryktet sitt, ifølge styrelederen. Hvem kan gjøre jobben?

Hvordan få mest mulig ytringsfrihet per krone?

Fortellinger om Norge

Mora til ei venninne lærte Frida Ånnevik å skrive julekort. Nå er hun selv blitt en av dem som pådrar seg skrivekrampe hver desember.

Nordmenn går på stadig færre konserter – og prioriterer de største navnene

Slåss for å redde biblioteket

På Oslo nye er antallet forestillinger i 2025 halvert fra året før. Sju av ti lokale teatre må kutte i produksjoner, ifølge Spekter.

Medieinitiativet Demo tar opp kampen mot algoritmene. Får de støtte fra 5000 personer, kan de starte publisering til våren.

90 minutter i Republikkens tjeneste.

Vil ha rørleggere og gründere i Kulturrådet

En ekstern gruppe skal vurdere om utvalgsmedlemmer bør få søke støtte fra Kulturrådet. Unødvendig ressursbruk, mener foreningsleder.

Kulturrådets forskningsutvalg ga 5,7 millioner til et prosjekt som utvalgslederen selv er involvert i. Nå krever flere at reglene endres.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kulturredaktør Victor Malm