Endre Ugelstad Aas

#fff

Nylig ble det kjent at Schibsted oppdaterer abonnementsvilkårene for sine nettaviser. For å slippe å dele persondata som skal brukes til markedsføring, må abonnentene betale en månedlig sum på 39 kroner. Det har åpenbart ikke falt i smak hos alle.

Innen mandag formiddag hadde Forbrukerrådet mottatt rundt 30 henvendelser om den nye praksisen.

– Det er absolutt et høyt tall når vi snakker om digitale saker, sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Myrstad påpeker at det som gjør saken spesiell, er at det dreier seg om en norsk aktør og en generell utfordring på internett, nemlig at personvernet vårt er under press.

– Vi mener retten til privatliv og personvern ikke er noe du skal behøve å betale for. Det er et veldig viktig prinsipp, sier han.

Forbrukerrådet har tidligere klaget inn Meta og deres samtykkeløsning til flere nasjonale datatilsyn. I 2023 rullet Meta ut en omstridt ordning hvor brukerne kunne betale for å slippe å se annonser eller samtykke til at selskapet bruker persondata til markedsføring.

EU-kommisjonen har seinere vurdert at denne løsningen er i strid med EU-regelverket, og saken er nå til behandling hos tilsynsmyndighetene.

– Vi har full forståelse for at det er en veldig presset medieøkonomi. Men hvis det er sånn at Schibsted ikke har en bærekraftig forretningsmodell, må myndighetene se på konkurransesituasjonen og sikre at man fortsatt har en fri og levedyktig presse.

Reagerer på nytt Schibsted-grep

#000

Australia stiller skatteultimatum til tek-selskapene: – Her bør Norge la seg inspirere

I forrige uke kom Australias kommunikasjonsminister Anika Wells med et ultimatum til tek-selskapene: Hvis ikke Meta, Google og Tiktok betaler australske medier for bruken av nyheter på deres plattformer, må de betale.

Wells og regjeringen foreslår å skattlegge plattformene med 2,25 prosent av det de tjener i Australia med mindre de inngår egne avtaler med mediene, skriver NTB. Pengene vil bli gitt videre til mediene basert på hvor mange journalister de har ansatt.

«Vi mener det er rettferdig at større teknologiplattformer bidrar til det harde journalistiske arbeidet som beriker feedene deres og er en drivkraft for inntektene deres», sa Wells til Reuters.

Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG, sier det australske ultimatumet vekker interesse.

– Dette har vært en viktig kamp for redaktørstyrte medier i mange år. Vi må få til grep som gjør at vi blir betalt for journalistikken vi bidrar med inn på plattformene, sier han.

Steiro forteller at dagens modell ikke bidrar til fri konkurranse. Årsaken er at de store tek-plattformene tar store andeler av det digitale annonsemarkedet, samtidig som de betaler svært lite i skatt.

– Det skaper en uheldig konkurransevridning. Om det blir aktuelt å gjøre noe lignende i Europa og Norge, vet jeg ikke, men det skal bli interessant å følge med framover og se hvor dette ender.

Steiro er lite begeistret for den kanadiske modellen, hvor Meta har blokkert tilgangen for nyheter på deres plattformer i landet etter å ha nektet å føye seg etter krav fra myndighetene. Det skjedde etter en lov som ble vedtatt av regjeringen i 2023.

Det er ingen god løsning hvis resultatet blir at man ikke får formidlet nyheter på plattformene.

Ber tek-gigantene om å bla opp

Alle som abonnerer på en av Schibsteds aviser, fikk forrige uke en e-post om endringer abonnementsvilkårene. For å unngå å dele data som skal brukes til personlig tilpassede annonser, må du nå betale en sum på 39 kroner i måneden.

Endringene har ingen betydning for det redaksjonelle innholdet. Både abonnenter og Datatilsynet er likevel svært kritiske til den nye modellen.

– Det er helt forkastelig, sier John Arne Moen, leder i tankesmia Mime, til Klassekampen.

Moen har tidligere vært redaktør i Trønder-Avisa, samt jobbet som journalist i Schibsted-avisa Aftenposten. Som protest mot de nye vilkårene for datadeling sier han nå opp avisa han har abonnert på i 35 år.

– Jeg mener det blir helt feil at jeg skal gi fra meg retten til mine brukerdata for at Aftenposten skal kapitalisere på det, samtidig som de tar seg mer betalt for å målstyre annonsene.

Ifølge Moen snur betalingsløsningen hele praksisen med å beskytte seg mot deling av brukerdata på hodet.

en sum for å dele mine brukerdata, sier han.

Moen mener videre at modellen kan bidra til å viske ut skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.

Dette er ikke gode nyheter for folks person­vern.

Langer ut mot nye Schibsted-vilkår

I forrige uke ble den algeriske forfatteren Kamel Daoud dømt til tre års fengsel i hjemlandet for boka «Houris». I tillegg fikk forfatteren en bot på 380.000 kroner.

Boka, som ble belønnet med den prestisjetunge Goncourt-prisen i 2024, behandler den algeriske borgerkrigen på 1990-tallet.

Daoud forklarer selv i et intervju med AFP at han er dømt på grunnlag av en lov som ble vedtatt i 2005 – det såkalte charteret for fred og forsoning – som skulle skape forsoning mellom islamister og sikkerhetsstyrker i kjølvannet av krigen. Selv mener forfatteren at dommen statuerer et eksempel:

«Ti år med krig, nærmere 200.000 døde ifølge estimater, tusenvis av benådede terrorister … og bare én skyldig part: en forfatter», sier Daoud til AFP.

– Daoud har lenge vært veldig kritisk til regimet i Algerie, sier Geir Uvsløkk, professor i fransk litteratur og områdestudier ved Universitetet i Oslo.

Daoud er født i Algerie og jobbet lenge som journalist i den opposisjonelle franskspråklige dagsavisa Le quotidien d’Oran («Orans dagblad»). I avisa hadde han en egen spalte der han blant annet kritiserte tidligere president Abdelaziz Bouteflika og algeriske islamister.

– Han fikk et kjempegjennombrudd med romanen «Meursault, contre-enquête» i 2014 (utgitt på norsk som «Meursault-saken» i 2016, journ.anm.), som er et slags speilbilde av Albert Camus’ «Den fremmede», der den drepte araberen i Camus’ roman får et navn og en identitet.

Det er imidlertid hans siste roman, nevnte «Houris», som har hisset opp algeriske myndigheter. Boka retter søkelyset mot ofrene for det som blir omtalt som «det mørke tiåret» i algerisk historie.

Daoud har lenge vært veldig kritisk til regimet i Algerie

Dømt for å skrive om blodig borgerkrig

Dette er stikkordene den unge danske statsviteren Emil Sondaj Hansen lander på når han blir bedt om å oppsummere sine ti måneder ved Harvard – verdens mest anerkjente universitet.

Det kan virke paradoksalt for en institusjon som lever av å utdanne verdens klokeste hoder. Men studieåret 2024–2025 var alt annet enn normalt. Det skulle nemlig bli en av de mest turbulente periodene i universitetets snart 400 år gamle historie.

I boka «Angrepet på Harvard» skriver Hansen om sine erfaringer fra innsida av campus da Donald Trump og Maga-bevegelsen forsøkte å ta kontroll over USAs universitetssektor.

– Når vi snakker om ord, er det interessant å trekke fram dem jeg 

bruker. Før jeg reiste over, hadde jeg forventet å bruke ord som sannhet, viten og frihet om Harvard, sier Hansen på video fra København.

Under høytidelige rammer mottok Hansen Kronprins Frederiks Legat ved Amalienborg slott i København i juni 2024. Legatet finansierte ett års studier ved Harvard Kennedy School, som er universitetets institutt for politikk og administrasjon.

Noen måneder etter at Hansen hadde funnet seg til rette på campus, vant Trump presidentvalget mot Kamala Harris.

– Jeg har et bilde i boka av unge, sinte amerikanske menn med røde Maga-capser som rett etter valget står og tisser på en statue av universitetets grunnlegger John Harvard. Det var som et forvarsel om det angrepet som var på vei, sier Hansen.

Frykt og beven på campus

Dag Eivind Undheim Larsen

Selma Stormyren Larsen

Marilynne Robinsons Fosseforedrag er en fantastisk gave, mener Marianne Heske. Andre er mer kritiske.

– Det er gjennomsyret av en glede ved troa som er helt fremmed for meg, sier forfatter Espen Søbye.

I går ettermiddag ble Fosseforedraget avholdt i en av Slottets fornemme saler for andre år på rad. Foredraget til ære for Jon Fosse ble opprettet av regjeringen etter at forfatteren mottok nobelprisen i litteratur i 2023.

I går var det den amerikanske forfatteren Marilynne Robinson som sto på talerstolen, foran en sal fullsatt av folk fra Kultur-Norge.

Foredraget hadde tittelen «Om tru og tankefridom» – og handlet nettopp om tilstanden til den frie tenkningen og den åndelige tro i vår tid.

Forfatter Espen Søbye opplever det altså som «fremmed». For å illustrere poenget sitt viser han til åpningssetningen i foredraget, som lyder som følger:

«Eg lærte av eit knippe amerikanske forfattarar at som menneske har eg kosmos som mitt naturlege habitat.»

– «At jeg som menneske har kosmos som mitt naturlige habitat», gjentar Søbye.

– Jeg tror nesten man må være en hvit, kristen amerikaner for å si noe sånt. Det kan minne om et pro-imperialistisk utsagn. Jeg ville nok lagt inn noen flere forbehold hvis jeg skulle sagt noe i den retning, sier han.

Jeg tror nesten man må være en hvit, kristen amerikaner for å si noe sånt.

Foredrag får både ros og refs

– Vi ønsker fortsatt en regelstyrt ordning på sikt. Men fram til det skjer, er det ennå mye som kan gjøres, sier Elisabeth O. Sjaastad, forbundsleder i norsk Filmforbund, til Klassekampen.

I går møttes aktører fra filmbransjen og regjeringen til et innspillsmøte om insentivordningen. Under møtet deltok både kulturminister Lubna Jaffery (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Ordningen er ment å lokke filmproduksjoner til Norge ved at staten refunderer 25 prosent av produksjonskostnadene. Hvis ordningen blir regelstyrt, betyr det at alle som oppfyller søknadskravene, automatisk vil få støtte.

Sjaastad sier hun opplevde møte som godt og konstruktivt. Hun understreker at det viktigste for bransjen i første omgang er å få økt rammene for ordningen.

– Vi er inne i en tid med et unikt momentum for norsk film, samtidig som bransjen står i en dyp krise. Dette paradokset mener jeg det er maktpåliggende at regjeringen jobber for å løse.

Flere aktører i filbransjen har tidligere ønsket å flytte insentivordningen fra kultur til næringsdepartementet. Sjaastad mener det er viktigere å diskutere hvordan ordningen kan endres, enn hvor den bør ligge.

– Slik den fungerer i dag, er det mulig å kombinere støtte fra Filminstituttet med utenlandske insentivordninger, men ikke den norske. Da ender vi med å flagge produksjoner ut og ikke hjem.

Kulturminister Jaffery forteller at dette var en utfordring som ble diskutert på møtet.

Ber regjeringen løse filmfloke

Tom Henning Bratlie

Skup er bare én av minst 37 prisutdelinger der mediebransjen hyller seg selv. Er det sunt?

Jubel, omfavnelser og sjampanje – det sto ikke på feiringen da VG vant Skup-prisen i Tønsberg i helga. Med ­prosjektet «Maskene til 100 millioner» avslørte ­journalistene Einar Otto Stangvik og Rolf J. Widerøe hvordan Forsvaret kjøpte gassmasker til Ukraina som ikke holdt mål.

Skup-prisen deles ut hvert år av Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (Skup) og regnes blant de gjeveste prisene en journalist kan motta i sin karriere. Konkurransen er beinhard.

Men Skup-prisen er langt fra den eneste utmerkelsen journalistene kjemper om. En opptelling Klassekampen har gjort, viser at det i 2025 ble arrangert hel 37 prisutdelinger som var rettet mot medienes arbeid. Mange av prisene, som Skup, har også flere underkategorier. Det reelle antallet enkeltpriser er derfor langt høyere.

Karl-Fredrik Tangen er førstelektor ved institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Han mener slike prisutdelinger er positive hvis de bidrar til å opprettholde kvalitetsstandarder.

– Men det finnes for mange priser til at de kan bli synlige, alle sammen. Da vil noen av prisene bli viktigst for dem som deler dem ut, sier Tangen.

I verste fall kan de mange prisene undergave den interne konkurransen mellom mediene, påpeker Tangen.

– Det blir en egen økonomi hvor de samme folkene jobber med å nominere, sitte i juryer og dele ut prisene. Men mediene blir best hvis de hele tida går løs på hverandre. Det er viktigere for mediene at de kritiserer enn at de hyller hverandre, sier han.

Tangen er usikker på om prisene evner å fange det mange medier faktisk gjør mest av, nemlig å levere fortløpende og ofte tabloid vinklet nyhetsjournalistikk.

Det er viktigere for mediene at de ­kritiserer enn at de hyller hverandre.

Prisbonanza i mediebransjen

Da venstresida vant valget i 2021, hadde universitets- og høyskolesektoren store forventninger til den nye Ap og Sp-regjeringen etter åtte år med borgerlig styre.

Nå har De Facto, som utfører analyser på vegne av fagbevegelsen, gjennomgått politikken som har vært ført for universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektoren de siste fire årene.

I rapporten, som har fått tittelen «Trangere tider», går det fram at halvparten av de tillitsvalgte mener at institusjonens økonomi er ganske dårlig eller svært dårlig.

Samtidig mener hele 87 prosent at økonomien er blitt noe eller mye dårligere i løpet av de fire siste årene.

– Kontrasten mellom forventningene sektoren hadde til Støre-regjeringen og opplevelsen av resultatene av politikken, er slående, sier Isak Lekve.

Han har utarbeidet rapporten for De Facto sammen med Paul Bjerke. I tillegg til offentlige dokumenter og statistikk bygger rapporten på åtte kvalitative intervjuer med nøkkelinformanter i sektoren, og en spørreundersøkelse som ble besvart av 92 tillitsvalgte.

Lekve viser til at regjeringen siden 2021 har gjennomført mye politikk på feltet. Det omfatter blant annet fire stortingsmeldinger og en ny universitetslov.

Han trekker fram to områder hvor respondentene er skuffet over Støre-regjeringens tiltak for sektoren. Det første handler om effektene av tillitsreformen, som har som mål å gi større faglig frihet og større handlingsrom til offentlig ansatte.

Har fått mindre å rutte med

– Dette har store konsekvenser for det norske bibliotekfeltet. Først og fremst er det brukere av bibliotek over hele landet som rammes, sier Helene Voldner, styreleder i Norsk bibliotekforening.

Tirsdag ble det kjent at Norsk Bibliotektransport (NBT) er konkurs, og at 120 ansatte mister jobben. Budselskapet frakter bøker til og mellom norske biblioteker, blant annet gjennom fjernlånsordningen.

Den gir brukere mulighet til å bestille bøker som ikke er inne ved deres lokale bibliotek, fra en annen filial. Det var Bok & Bibliotek som omtalte saken først.

– Norge er et veldig spredt land, og fjernlånsordningen sikrer lik tilgang til fysiske bøker til hele befolkningen, fortsetter Voldner, som mener det haster med å få på plass en ny løsning.

Det svært uklart hva som nå skjer med transporttjenestene NBT har hatt ansvar for.

Det er samvirkeforetaket Biblioteksentralen som eier NBT. Men informasjonsleder Kristin Lande har uttalt til Bok & Bibliotek at både transporten av fjernlånsbøker og andre oppdrag som NBT har løst for bibliotek og fylkeskommuner, ikke er deres ansvar.

Styreleder i Biblioteksentralen Terje Eid-Hviding sier til samme avis at disse spørsmålene må rettes til ny bostyrer. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det ennå ikke klart hvem som tar over boet.

Konkurs setter fjernlån på pause

– Lars West Johnsen, «Denne er til alle jævla joggere der ute», skrev du i Dagsavisen 20. mars 2020. Kommentaren var et spark mot alle som pustet og peset opp og ned langs Akerselva under nedstengingen. Er du fortsatt like forbanna på joggere?

– Hehe, nei. Jeg har aldri vært sinna på joggere. Det er viktig å få med seg premissene her. Dette var første helga etter nedstengingen, og alle var redde for dråpesmitte. Sjangeren var en petitartikkel og ikke en kommentar. Mitt perspektiv var det jeg så rett nedenfor gata hos meg: at joggerne sto på sin rett til å gjøre folk redde i veldig trange bygater. Men både poenget og petiten forsvant i et stort brøl.

– Og så var plutselig hele offentligheten i sving fra sitt kollektive hjemmekontor. Alt fra treningseksperter til forfattere mente du hadde tråkket over en linje. Er du overrasket over at teksten vakte så sterke reaksjoner?

– Jeg tror det var veldig forløsende for mange. For første gang under pandemien fikk man lov til å brøle litt. Reaksjonene var veldig todelte. Først fikk jeg mye ros og tommel opp. Men etter en Aftenposten-sak haglet det med sinte meldinger i innboksen. Jeg fikk til og med e-poster fra mødre fra Nordmøre som sa at døtrene deres hadde hatt veldig godt av løping som en del av deres terapi.

– Men det er vel ingen tvil om at du også drar på litt? «Ingen vil ha svette, stønnende folk i tights i trynet» og «Gå en tur i ro eller løp langs riksveien, egoister», skriver du. Tror du teksten hadde vekket like sterke reaksjoner om den var tydeligere merket som ironi?

– Reaksjonene var nok umulig å stoppe når ballen først hadde begynt å rulle. Problemet er at det er lettere for leserne å forstå de ulike sjangrene i de tradisjonelle avisformatene. Da vet leseren at dette er en petitartikkel. Men med overgangen til nett­aviser blir det mye vanskeligere. Der frontes teksten som en vanlig artikkel. Slik sett er petitartikkelen litt død i møte med medie-internett.

– Jo, jeg elsket å skrive saker med litt tullete skråblikk på livet, og petitsjangeren fungerer veldig godt til det.

– Dag Solstad sa en gang at «enhver veit jo at en jogger er ute og lufter sin egen dødsangst». Det må vel være en treffende beskrivelse av pandemijoggerne?

Redaktøren fikk nok av svette folk i tights

I forrige uke lanserte Norges Fotballforbund draktene skal spille med i sommerens fotball-VM. Det skjedde ikke uten debatt.

Kritiske røster har omtalt de svarte bortedraktene som kjedelige og «olje»-inspirerte. Mens andre, som Riksantikvaren, har hyllet mønsteret fra Urnes stavkirke i det blåhvite korset i hjemmedrakta.

Hvorfor vekker draktdebatten så sterkere følelser? Og hva kan egentlig en fotballdrakt uttrykke?

– En landslagsdrakt er en nasjonal identitetsmarkør. De er sterke visuelle uttrykk som både skal sikre gjenkjennelse internasjonalt og vekke følelser som er nasjonalt forankret, sier TV 2s fotballekspert Mina Finstad Berg.

Det er drakta man først og fremst tenker på når bildet av et fotballandslag dukker opp, mener fotballeksperten. Enten det er Argentinas blå og hvite vertikale striper eller at Brasil alltid spiller i gult og blått.

I tillegg er fotballdrakter noe de fleste kan være med å diskutere – også de som ikke er like interessert i fotball i hverdagen.

– Drakter åpner for en veldig inkluderende diskusjon. Alle kan være med på å diskutere om en drakt er fin eller ikke.

Lars Johnsen, som er redaktør i fotballtidsskriftet Josimar, trekker også fram hvordan det særegent nasjonale kommer til uttrykk i landslagstrøyene. Ikke minst gjennom historiske referanser.

Nasjonalfølelse i sømmene

– Har du mange roman­ideer som det aldri ble noe av?

– Det var noe veldig svevende greier om flere karakterer som levde i en hotellverden. Romanen hadde arbeidstittelen «Roma» etter navnet på hotellet, som også kunne henspille på 

 Men selve plottet husker jeg ikke så mye av.

– Husker du hva du var inspirert av da du skrev på boka?

– Jeg hadde lest mye surrealisme og postmoderne litteratur, og var særlig inspirert av den italienske forfatteren Alessandro Baricco. Målet var å skrive litt som ham – i magisk realisme-stilen.

– Alt ved hotellet var litt magisk og forlokkende. Det var et univers man ville være i. Men på et eller annet tidspunkt visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle komme meg videre, så jeg puttet inn en detektiv i fortellingen.

Det magiske hotellet som aldri åpnet

Hvorfor spilte lille Norge en så viktig rolle i ut­viklingen av internett?

På Stanford-universitetet i California henger det en plakett med 30 navn som var med å grunnlegge internett. Tre av dem er norske: Yngvar Lundh, Pål Spilling og Dag Belsnes.

Fra slutten av 1950-årene var de med å utvikle banebrytende datateknologi i samarbeid med amerikanske forskningsmiljøer. Sentrale komponenter i framveksten av det vi i dag kjenner som internett.

Historien om de norske datapionerene er godt kjent i IT-miljøer. Men for alle som ikke klarer å sette sammen en datamaskin – det vil vel si de fleste av oss – virker det som et usannsynlig eventyr.

Hvorfor spilte lille Norge en så viktig rolle i utviklingen av vår tids viktigste teknologiske oppfinnelse?

Spørsmålet har trigget nysgjerrigheten til Hilde Nagell, som er aktuell med boka «Helt på nett – da norske tekpionerer skapte datahistorie».

– For meg har det nesten vært en form for terapi å gå tilbake til tida før internett ble internett. Før tek-gigantene ble tek-oligarker, sier Nagell, som er rådgiver i Tankesmien Agenda og for tida i permisjon.

Men hvor begynner egentlig denne historien? Et naturlig sted å starte er ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller på 1950-tallet. Instituttet ble opprettet i 1946 etter et sterkt ønske fra blant annet forsvarsminister Jens Christian Hauge (Ap).

Oppgaven var å oppdatere myndighetene om utviklingen innen militærteknologi, samt å utvikle militært utstyr og bidra til utviklingen av norsk militærindustri. Her skulle også noen av de første datamaskinene bli viktige verktøy.

Disse norske tek-­pionerene var ikke så opptatt av å framheve seg selv.

Da Norge koplet seg på nett

Tysklands kultur­minister får refs: Som tatt fra en «autoritær verktøykasse», mener redaktør

Tysklands bokmesser går sjelden av stabelen uten en skandale. Forrige helg i Leipzig var intet unntak.

Tysklands kulturminister Wolfram Weimer ble buet på da han besøkte festivalen. Årsaken er at han kastet ut tre bokhandlere fra konkurransen om den tradisjonsrike tyske bokhandlerprisen, som skulle deles ut på messa.

De tre bokhandlene ligger i Berlin, Bremen og Göttingen. Weimer mener filialene bryter med bestemmelser i forfatningsbeskyttelsen («Verfassungsschutz») som skal forebygge ekstremisme i Tyskland.

Kritikerne mener begrunnelsen for utestengelsen ikke har rot i virkeligheten, og at Weimer bryter med prinsippet om en armlengdes avstand mellom kunst og politikk.

Det siste har blitt et viktig ankepunkt mot den kontroversielle kulturministeren.

Weimer ble utnevnt som kultur- og medieminister i bundeskansler Friedrich Merz’ regjering i mai 2025. Han kom fra en rekke profilerte stillinger i tysk mediebransje.

Blant annet har Weimer vært sjefredaktør i den tyske storavisa Die Welt, og han har vært med å grunnlegge det konservative magasinet Cicero.

I 2018 fikk han mye oppmerksomhet for boka «Det konservative manifest. Ti bud for den nye borgerligheten». Der argumenterte han for å styrke tradisjonelle konservative verdier som familie, tradisjon, kristentro og lov og orden.

Kultur­minister ble buet ut

I dag finnes det ingen merkeordninger i Norge for å skille bøker som er framstilt ved hjelp av kunstig intelligens (KI), fra bøker som aleine er skapt av mennesker. Det ønsker bokhandlerkjeden Norli å gjøre noe med.

Framover vil Norli nemlig oppfordre forlagene til å oppgi informasjon om KI-bruk. Denne informasjonen skal i første omgang være tilgjengelig under «Produktegenskaper» i Norlis nettbutikk.

– Vi er opptatt av transparens og åpenhet. Det er viktig at kundene vet hva slags produkter de kjøper, sier Caroline Heitmann, som er markeds- og informasjonsdirektør hos Norli.

Norli har definert fire områder hvor de ønsker at bøker skal KI-merkes, forteller Heitmann.

– Det gjelder omslag, oversettelse, om teksten i boka er KI-generert, og om illustrasjoner i boka er KI-generert.

Heitmann understreker at det er naturlig at det finnes ulike nivåer for KI-bruk i produksjonsprosessen.

– Definisjonen vil legger til grunn, er at teksten, oversettelsen eller illustrasjonene i hovedsak er generert av KI, og eventuelt bearbeidet av mennesker i etterkant.

Initiativet skjer i samarbeid med Bokbasen, som utvikler digitale tjenester for bokbransjen.

Det er ­viktig at kundene vet hva slags ­produkter de kjøper.

Bokhandler stiller krav om KI-merking

Spørsmålet om hvem som deltok i nazistenes terrorregime, har ifølge kulturhistoriker Helge Jordheim vært med å prege hele den tyske etterkrigstida. En ny søketjeneste kan gi flere svar.

Denne uka offentliggjorde nemlig USAs nasjonalarkiv medlemskortene til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) på nettsida si. Dermed blir materialet for første gang søkbart for allmennheten.

Der Spiegel, som var først ute med nyheten, omtaler det som «en liten historisk sensasjon».

– Jeg har flere gode tyske venner som stadig snakker om dette, sier Jordheim, som er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

– Hvordan forholder man seg til dette innad i en familie? Hvem var hvem mellom 1933 og 1945?

Rundt 8,5 millioner personer ble medlem av NSDAP fram til 1945. Ved riksdagsvalget i 1932, året før nazistenes maktovertakelse, fikk partiet en oppslutning på 37,4 prosent.

Anders Granås Kjøstvedt er førsteamanuensis ved Oslomet og forsker på nazismen. Han har nylig skrevet bok om Det tredje rikets historie. Kjøstvedt forteller at om lag 10 prosent av den tyske befolkningen var medlem av partiet i 1930-årene.

Dette vil kunne gjøre både forskning og mer personlig motiverte undersøkelser enklere.

Nå kan alle sjekke om bestemor var nazist

Svenskene vil merke KI-bøker. På høy tid også i Norge, mener Oversetterforeningen.

Hvordan kan du vite om boka du holder i hånda, er laget med hjelp av KI?

Med en ny kampanje håper den britiske forfatterforeningen å gjøre det lettere å skille mellom KI-genererte verk og bøker skrevet av mennesker.

Britiske forfattere kan nå laste ned en logo med bilde av en strekfigur og teksten «human authored» – «skrevet av et menneske» – til å trykke på bokomslagene, skriver The Guardian.

I Sverige diskuterer man en annen modell: Der er det ikke de KI-

bøkene som skal merkes, men oversettelser som er gjort ved hjelp av KI.

– For oss oversettere er dette en nobrainer, sier Hilde Lyng, leder i Norsk Oversetterforening.

Hun mener den svenske merkeordningen er en god idé.

– Vi mener leserne fortjener å vite hva slags produkter de leser. Er det framstilt av en maskin eller skrevet av et menneske?

Per nå er det ingen direkte dialog mellom de norske forfatter- og oversetterforeningene og forleggerne om KI-merking.

For oss oversettere er dette en nobrainer.

Ønsker merking av KI-bøker

Christopher Olssøn

Det er ikke ofte det skrives romaner om livet i Norge etter en fiktiv tredje verdenskrig. Men så lever vi sannelig også i interessante tider: I disse dager øver tusenvis av soldater på væpnet konflikt i Nord-Norge. Imens oppfordrer myndighetene befolkningen til å styrke egenberedskapen og være forberedt på en krisesituasjon.

Selv om en invasjon av Norge fortsatt føles langt unna, har de seinere års kriger i Ukraina og Midtøsten tvunget oss til å tenke nytt om temaer som forsvar, motstand og overlevelse.

I Sara Johnsens siste roman «Søsterbrødrene» har katastrofen allerede inntruffet. Storesøstera (Mika) i en familie på fire blir tatt ut fra skolen og sendt til fronten. Lillesøster (Lena) blir igjen med mor og far. Hun hører lite fra storesøster før Mika kommer hjem, gradert som kaptein, til farens begravelse. Fienden nærmer seg, og i flukten fra gården deres mister de mora.

For å overleve i ruinene etter krigen er søstrene nå helt avhengige av hverandre.

– Kanskje er det slik at man i forsøket på å forstå verden begynner med å prøve å forstå den som står en aller nærmest, sier Johnsen.

«Søsterbrødrene» er hennes fjerde roman og handler om Mika og Lenas forsøk på å bygge opp et nytt liv i Utkant-Norge etter en lengre storkrig.

Leseren får ikke vite noe om hva som ledet til krigen. Ei heller om dens forløp og omfanget av skadene. Det er forholdet mellom de to søstrene som står i sentrum av fortellingen.

– Jeg hadde ikke tenkt å skrive en dystopi. Mitt ønske var heller å undersøke hva det innebærer å ha en søster eller bror. Hvilke relasjoner oppstår i en situasjon hvor man er så avhengige av hverandre?

Det ligger noe håp i et vers, en rytme og en liten ­fortelling.

Opp fra ruinene

Regjeringen legger opp til «innholdslister» i skolen: – Mange spør om de kan bli styrende for undervisningen 

Hvilke tekster og sanger kan ungdommer fra Bodø, Kristiansand og Stavangersamles om når de begynner å studere en gang i framtida?

Spørsmålet ble løftet fram av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun i går presenterte forslagene til de nye innholdslistene for grunnskolen.

I fjor ga Nordtun Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide lister med eksempler på innhold som lærerne kan ta i bruk i grunnskolen. Bakgrunnen er at dagens læreplaner har blitt kritisert for å være vage og diffuse.

Formålet er både å gi lærerne en veileder og å gi elevene et felles referansegrunnlag som kan styrke samhold og identitet.

– Å bygge et sterkere samhold i landet vårt og fokusere på det som forener og binder oss sammen på tvers av generasjoner, mener jeg er viktig for å bygge motstandskraft i befolkningen. Særlig i den tida vi er inne i nå, sier Nordtun til Klassekampen.

Nå oppfordrer hun til en debatt om innholdet i listene.

I går ble listene for samfunnsfag, musikk og norsk og samisk sendt ut på høring. De er satt sammen av fire ekspertutvalg oppnevnt av Utdanningsdirektoratet.

I samfunnsfag er blant annet klemmen til Jens Stoltenberg og Eskil Pedersen etter 22. juli tatt med, mens musikklærere kan plukke fra en bukett med alt fra «Bro bro brille» og Knutsen & Ludvigsen, til Åge Aleksandersen, Dimmu Borgir og Tøyen-rapperen Musti.

Endre Ugelstad Aas

Artikler

Forbrukerrådet har mottatt 30 henvendelser om Schibsteds nye betalingsløsning for annonser.

Australia stiller skatteultimatum til tek-selskapene: – Her bør Norge la seg inspirere

Snart må Schibsted-abonnenter betale for å unngå datasporing. Tidligere redaktør sier opp Aftenposten i protest.

Dømt for å skrive om blodig borgerkrig

Emil Sondaj Hansen reiste til Harvard med forventninger om kunnskap og frihet. Han vendte hjem som «radikal europeer».

Marilynne Robinsons Fosseforedrag er en fantastisk gave, mener Marianne Heske. Andre er mer kritiske.

Kulturministeren vil se på hvordan insentivordningen er innrettet, men kan ikke love bransjen mer penger.

Prisbonanza i mediebransjen

87 prosent av tillitsvalgte mener de akademiske institusjonenes økonomi er svekket etter fire år med Støre, viser ny rapport.

Norsk Bibliotektransport er konkurs. Lånerne kan allerede merke konsekvensene.

Redaktøren fikk nok av svette folk i tights

Nasjonalfølelse i sømmene

Det magiske hotellet som aldri åpnet

Hvorfor spilte lille Norge en så viktig rolle i utviklingen av internett?

Tysklands kulturminister får refs: Som tatt fra en «autoritær verktøykasse», mener redaktør

Bokhandler stiller krav om KI-merking

Det tyske nazipartiets medlemsarkiv er blitt søkbart. Vi kan ikke se bort fra nye avsløringer, tror kulturhistoriker Helge Jordheim.

Svenskene vil merke KI-bøker. På høy tid også i Norge, mener Oversetterforeningen.

Sara Johnsens siste roman er et søskenportrett fra et dystopisk Norge – i verseform.

Dette skal skape samhold i landet

Både Dagbladet og Se og Hør går kraftig tilbake, viser ferske opplagstall. Samtidig mener Samtiden å ha snudd den negative trenden.

NRK splitter opp utenriksredaksjonen: – Feil ting å gjøre når verden brenner

Fatemeh Ekhtesari hylte av glede da det ble kjent at Irans øverste leder var død. Andre norsk-iranske kunstnere frykter at det kan bli enda verre.

Sjokkovergang i Medie-Norge

VG, Aftenposten og Nettavisen får iblant bakgrunnsinformasjon om kilders dårlige helse. Det stopper ikke alltid mediene fra å publisere saker om dem.

Flere mener Asle Toje ikke snakker sant om kontakt med holocaustfornekter

Mens andre språkfag sliter, strømmer studentene til for å lære seg ukrainsk

Forbru­ker­rådet har mottatt 30 henven­delser om Schibsteds nye beta­lings­løsning for annonser.

Australia stiller skatteul­ti­matum til tek-selskapene: – Her bør Norge la seg inspirere

Snart må Schibsted-­abon­nenter betale for å unngå data­spo­ring. Tidligere redaktør sier opp Aften­posten i protest.

Dømt for å skrive om blodig borgerkrig

Emil Sondaj Hansen reiste til Harvard med forvent­ninger om kunnskap og frihet. Han vendte hjem som «radikal europeer».

Marilynne Robinsons Fosse­fore­drag er en fantastisk gave, mener Marianne Heske. Andre er mer kritiske.

Kultur­mi­nis­teren vil se på hvordan insen­tiv­ord­ningen er innrettet, men kan ikke love bransjen mer penger.

Prisbo­nanza i medie­bran­sjen

87 prosent av tillits­valgte mener de akademiske insti­tu­sjo­nenes økonomi er svekket etter fire år med Støre, viser ny rapport.

Norsk Bibliotek­transport er konkurs. Lånerne kan allerede merke konse­kven­sene.

Redaktøren fikk nok av svette folk i tights

Nasjo­nal­fø­lelse i sømmene

Det magiske hotellet som aldri åpnet

Hvorfor spilte lille Norge en så viktig rolle i ut­viklingen av internett?

Tysklands kultur­minister får refs: Som tatt fra en «autoritær verktøy­kasse», mener redaktør

Bokhandler stiller krav om KI-merking

Det tyske nazipar­tiets medlems­arkiv er blitt søkbart. Vi kan ikke se bort fra nye avslø­ringer, tror kultur­his­to­riker Helge Jordheim.

Svenskene vil merke KI-bøker. På høy tid også i Norge, mener Overset­ter­for­eningen.

Sara Johnsens siste roman er et søsken­por­trett fra et dystopisk Norge – i verseform.

Dette skal skape samhold i landet

Både Dagbladet og Se og Hør går kraftig tilbake, viser ferske opp­lags­tall. Samtidig mener Samtiden å ha snudd den negative trenden.

NRK splitter opp utenriks­re­dak­sjonen: – Feil ting å gjøre når verden brenner

Fatemeh Ekhtesari hylte av glede da det ble kjent at Irans øverste leder var død. Andre norsk-iranske kunstnere frykter at det kan bli enda verre.

Sjokk­over­gang i Medie-Norge

VG, Aften­posten og Nettavisen får iblant bakgrunns­in­for­masjon om kilders dårlige helse. Det stopper ikke alltid mediene fra å publisere saker om dem.

Flere mener Asle Toje ikke snakker sant om kontakt med holo­caust­for­nekter

Mens andre språkfag sliter, strømmer studentene til for å lære seg ukrainsk

Forbrukerrådet har mottatt 30 henvendelser om Schibsteds nye betalingsløsning for annonser.

Australia stiller skatteultimatum til tek-selskapene: – Her bør Norge la seg inspirere

Snart må Schibsted-abonnenter betale for å unngå datasporing. Tidligere redaktør sier opp Aftenposten i protest.

Emil Sondaj Hansen reiste til Harvard med forventninger om kunnskap og frihet. Han vendte hjem som «radikal europeer».

Marilynne Robinsons Fosseforedrag er en fantastisk gave, mener Marianne Heske. Andre er mer kritiske.

Kulturministeren vil se på hvordan insentivordningen er innrettet, men kan ikke love bransjen mer penger.

Prisbonanza i mediebransjen

87 prosent av tillitsvalgte mener de akademiske institusjonenes økonomi er svekket etter fire år med Støre, viser ny rapport.

Norsk Bibliotektransport er konkurs. Lånerne kan allerede merke konsekvensene.

Nasjonalfølelse i sømmene

Hvorfor spilte lille Norge en så viktig rolle i utviklingen av internett?

Tysklands kulturminister får refs: Som tatt fra en «autoritær verktøykasse», mener redaktør

Det tyske nazipartiets medlemsarkiv er blitt søkbart. Vi kan ikke se bort fra nye avsløringer, tror kulturhistoriker Helge Jordheim.

Svenskene vil merke KI-bøker. På høy tid også i Norge, mener Oversetterforeningen.

Sara Johnsens siste roman er et søskenportrett fra et dystopisk Norge – i verseform.

Både Dagbladet og Se og Hør går kraftig tilbake, viser ferske opplagstall. Samtidig mener Samtiden å ha snudd den negative trenden.

NRK splitter opp utenriksredaksjonen: – Feil ting å gjøre når verden brenner

Sjokkovergang i Medie-Norge

VG, Aftenposten og Nettavisen får iblant bakgrunnsinformasjon om kilders dårlige helse. Det stopper ikke alltid mediene fra å publisere saker om dem.

Flere mener Asle Toje ikke snakker sant om kontakt med holocaustfornekter