Endre Ugelstad Aas

#fff

#000

– Vi gjennomfører en meget kraftig slankekur som får konsekvenser for hvordan vi driver teater.

Det sier Runar Honde, teatersjef ved Oslo Nye.

De siste årene har det tradisjonsrike teateret i hovedstaden kjempet i motbakke. Mens kostnadene knyttet til husleie, lønn, pensjon og produksjoner har skutt i været, har tilskuddet fra Oslo kommune vært mer eller mindre flatt.

Våren 2024 varslet teaterledelsen at de kunne gå konkurs uten umiddelbar pengehjelp fra kommunen. Hjelpa kom, men ikke uten krav om omstilling og kutt i driftstilskudd fra Oslo kommune.

– Vi har skalert ned 24 årsverk: fra 97 til 73. 2025 har vært et veldig krevende år på mange måter, sier Hodne.

Slik lyder også tilbakemeldingen fra andre kulturinstitusjoner rundt om i landet.

Hvert år kartlegger arbeidsgiverorganisasjonen Spekter den økonomiske situasjonen for deres kulturmedlemmer i hele Norge. Årets kartlegging viser blant annet at:

Nesten halvparten av kulturinstitusjonene som er delfinansiert lokalt av fylke og/eller kommune, venter en forverring av den økonomiske situasjonen de neste seks månedene. Åtte av ti har økt behov for omstilling av virksomheten.

Sju av ti lokale teatre kutter forestillinger

– Mange opplever at det er vanskelig å henge med, forstå verden og se de lange linjene når nyhetene overveldes av støy og spisse budskap, sier Ingrid Tinmannsvik.

Hun sa tidligere i år opp en lederstilling i NRK for å stifte medieinitiativet Demo sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås Gannestad. Mediegründerne jobber i disse dager med å utvikle en ny nyhetsplattform.

Målet er at den skal være en motvekt til den algoritmestyrte og klikkbaserte journalistikken som preger mye av dagens medielandskap.

– Det er mange som lengter etter dybde, men vil bruke mindre tid på skjerm. Dette vil vi bidra til å løse, fortsetter Tinmannsvik.

Demo er inspirert av det danske mediehuset Zetland, som ble startet i 2012. De publiserer et mindre antall lengre nyhetsartikler daglig og nådde i slutten av september 50.000 betalende medlemmer.

Tinmannsvik forteller at Demo trenger støtte fra minst 5000 betalende medlemmer før prosjektet kan sjøsettes, og derfor vil de starte en folkefinansieringskampanje etter nyttår.

– Når vi det målet, kan vi gå i gang med publisering allerede våren 2026, sier hun.

De tre medstifterne har vært på turné rundt omkring i landet for å lytte til hva folk ønsker av et nytt nyhetsmedium. Engasjementet ble raskt så stort at Demo allerede har utvidet staben med flere ansettelser, blant andre de tidligere NRK-journalistene Siamak Nematpoor og Charlotte Bergløff.

Satser på nyheter

Det gjør vondt å innrømme, men det skulle ta 31 år før jeg fikk satt mine føtter i Bergen. En helg i midten av september kunne jeg endelig legge 

død. En kompis med røtter solid forankret i Fyllingsdalen inviterte vennegjengen til en tur over fjellet med Brann-kamp på Stadion som det store trekkplasteret. Klassikeren Brann–Vålerenga sto på programmet. Og vi hadde billetter blant den syngende delen av hjemmefansen.

med absolutt null familietilknytning til byen mellom de sju fjell, hørte jeg vel egentlig ikke hjemme blant supporterne i Bataljonen. Samtidig kunne jeg forsvare min tilstedeværelse på Stadion som supporter av Vålerengas erkerival i hovedstaden. For alle andre var jeg vel bare en i mengden. Men for min egen selvrettferdighets skyld var det et godt prinsipp å støtte seg på.

Med premissene satt og promillen på vei opp, kastet vi oss på en overfylt bybane som gynget i takt med trampeklappene til hjemmefansen. Slike kollektivturer er fantastiske for de som skal på kamp, underholdende for de fleste turister og det skumleste i verden for de som søker trygghet i vestlandske bedehusmiljøer. «Gi meg en B.R.A.N.N.» – etter en fire–fem runder med «call and response» fra en forsanger som ikke kan ha hatt mye stemme igjen til selve kampen, var vi framme på Stadion.

 bestemt meg for å klare meg uten supportereffekter. Med helsvart allværsjakke, blå jeans og Adidas-sneakers kunne jeg glidd sømløst inn på en hvilken som helst europeisk tribune – riktignok mot en litt ekstra grundig sjekk ved inngangen. Men kompisen min klarte ikke å holde igjen, og plutselig satt jeg der i regnet med et rødt skjerf rundt halsen og brillene på snei. Ansiktsuttrykket sier mye om hva jeg følte på akkurat da: A.M.B.I.V.A.L.E.N.S.

Det meste av tvil ble imidlertid skjøvet til side da vi kom inn på tribunen og Bergens nasjonalsang «Nystemten» runget i retning Løvstakken. Pyroteknikken og synet av sola som glimtet over fjellet fikk meg et lite øyeblikk til å ønske at jeg var bergenser. Vålerenga tok en tidlig ledelse, men det tok ikke lang tid før hjemmelaget reduserte. 1–1. Jubelen sto i taket, og røde bøttehatter fløy mellom stolradene. Stillingen holdt seg til like etter pause, da Enga igjen gikk opp i ledelsen. Skulle det bli en sånn kveld? Brann slo likevel tilbake, og etter to mål på ti minutter var «vi» igjen i ledelsen. Nå gjaldt det bare å holde ut den siste halvtimen.

 tusen rødkledde medborgere – som nok helst skulle ønske de bodde i sin egen republikk – sto jeg og hyllet et lag som på ingen måte tilhørte meg. Jeg kommer aldri til å bli bergenser. Men skjerfet har jeg bevart som et minne om de 90 minuttene jeg ble tilstrekkelig revet med til å føle meg som en.

Røde bøttehatter fløy mellom stolradene

Bergenser, for en dag

Mylena Kifle

Kulturrådets fagutvalg deler årlig ut én milliard kroner til kulturlivet. Utvalgene består hovedsakelig av utøvende kunstnere, og det er de som bestemmer hvem i sitt felt som skal få tilskudd. 

Denne høsten er det blitt sådd tvil om dette systemet. Nettavisen og Subjekt har skrevet om utvalgsmedlemmer som selv har fått millionbeløp i støtte.

I forrige uke kunne også Klassekampen avsløre at Kulturrådets forskningsutvalg tildelte 5,7 millioner kroner til et prosjekt som utvalgslederen selv er tilknyttet.

Nå er det på høy tid å endre sammensetningen av dagens fagutvalg, mener kunstner Morten Traavik.

– Norge, og spesielt Oslo, er altfor lite til å ha fagutvalg som kun består av aktive kunstnere, sier han.

I samtlige av habilitetssakene mediene har skrevet om de siste månedene, er Kulturrådets habilitetsregler blitt fulgt. Utvalgsmedlemmene har ikke vært til stede mens utvalget har vurdert deres søknad.

Før helga åpnet Kulturrådet for å stramme inn reglene: De har bedt om en ekstern gjennomgang der det skal vurderes om råds- og utvalgsmedlemmer skal fratas muligheten til selv å søke tilskudd.

Traavik er blant dem som synes reglene ikke er strenge nok. Han mener det er dagens fagfellevurdering som skaper habilitetsproblemer.

Jeg tror de fleste foretrekker å få et nei fra fagfeller, framfor fra en vilkårlig sammensatt gruppe.

Vil ha rørleggere og gründere i Kulturrådet

Rikke Løe Hovdal

Skal kunstnere kunne få millionbeløp fra fagutvalg de selv sitter i?

Dagens regler tillater det i Kulturrådet, men snart kan det bli slutt på denne praksisen.

Det skjer etter en rekke saker i Nettavisen og Subjekt om utvalgsmedlemmer som selv har fått støtte. 

 at Kulturrådets forskningsutvalg ga 5,7 millioner kroner til et prosjekt som utvalgslederen selv er tilknyttet.

Flere i kulturfeltet reagerer på eksemplene og mener det er behov for å stramme opp habilitetsreglene.

Kulturrådet har lyttet til kritikken og har nå bestilt en ekstern gjennomgang. Der skal det vurderes om råds- og utvalgsmedlemmer skal ha mulighet til selv å søke tilskudd.

Det er unødvendig, mener Geir Egil Bergjord, styreleder i Norske Billedkunstnere.

– Ettersom Kulturrådet selv har erkjent problemet og er i gang med å se på utforming av regelverket, ser jeg egentlig ikke behovet for å bruke ressurser på en ekstern gjennomgang. Feltet er jo allerede underfinansiert, sier han.

Bergjord er blant dem som mener høstens habilitetssaker har avslørt behovet for strengere regler.

Det holder ikke å bare gå ut av rommet når din søknad vurderes.

Utvalgsmedlemmer kan bli nektet tilskudd

Kulturrådet deler ikke bare ut penger til utøvende kunstnere. Tidligere i år delte Kulturrådets forskningsutvalg ut 5,7 millioner kroner til et prosjekt tilknyttet Universitetet i Bergen (UiB).

Nå kan Klassekampen avsløre at Jan Fredrik Hovden, lederen av forskningsutvalget og et av Kulturrådets ni rådsmedlemmer, også har en tilknytning til prosjektet som mottok støtte.

Det lå bare to søknader på bordet da støttemidlene skulle fordeles. Hovden ble i tråd med reglementet meldt inhabil til behandlingen av begge.

Likevel endte tildelingsprosessen med at UiBs prosjekt fikk hele potten.

Hovden besvarte ikke Klassekampens spørsmål innen avisa gikk i trykken i går.

– Selv om alt tyder på at man har fulgt habilitetsreglene, så er det likevel regler publikum nok har store vansker med å forstå, sier teater- og mediekritiker Anki Gerhardsen.

– Her er det en åpning for vennskapskorrupsjon, og de mange eksemplene som nå er kommet fram i offentligheten, skaper en mistanke om at det er nettopp dét som har skjedd.

De siste månedene har Kulturrådet vært i hardt vær etter avsløringer i Nettavisen og Subjekt om at medlemmer av utvalg har fått tildelt millionbeløp i støtte.

Det er en styggedom at man kan søke om støtte selv om man sitter i et utvalg.

Kulturrådet får ny habilitetsrefs

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kulturredaktør Victor Malm

Medienes overgang til internett pekes gjerne på som hovedårsaken til at redaksjonene nedprioriterer kritikk. Klikkøkonomien gjør at kritikken taper terreng, sa forfatter Agnes Ravatn i Klassekampen i helga.

Det er en vanlig misforståelse, ifølge Victor Malm, kulturredaktør i svenske Expressen.

– Det er en populær forklaring, og jeg tror den var fullstendig legitim i 2015, 2016, 2017.

Men i dag skjønner stadig flere medier at man ikke tjener penger på klikk. Det er abonnementsmodellen som gjelder nå.

– Det kan hende at noen redaktører fremdeles bare bryr seg om klikk, men de smarte skjønner at en avis ikke bare kan levere de seineste nyhetene – da blir de bare en Google News. En avis må ha sjel og hjerte og klare å sjokkere og interessere leserne, og der er kritikken utmerket, sier Malm.

Likevel publiserer mediene færre anmeldelser enn tidligere, viser en stor rapport av Kulturdirektoratet. Fra 2019 til 2024 ble antall anmeldelser halvert.

Så hvis det ikke skyldes redaktørenes klikkjag – hva er da årsaken?

– Jeg tror det som har skjedd i løpet av 2000-tallet, er at folk ikke lenger bruker kultur for å signalisere status. Vi lever i en tid hvor kulturell kapital ikke er viktig, sier Malm og fortsetter:

Mediene må insistere på at de som hører på Taylor Swift, er litt dumme i hodet.

Kritikerne har mistet sin autoritet

Dag Eivind Undheim Larsen

– Det vil jo være svært underlig om klasserommet blir det eneste stedet barna ikke kommer i kontakt med engelsk, sier Anne Dahl.

Hun er professor i engelsk språkvitenskap ved NTNU og er skeptisk til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitt ferske forslag om å fjerne engelsk fra timeplanen de første skoleårene.

Det var i forrige uke at Nordtun i et intervju med Aftenposten foreslo å kutte ut engelsk, samfunnsfag og KRLE for de minste elevene.

Bakgrunnen er at Nordtun vil styrke undervisningen i de grunnleggende ferdighetene i småskolen, altså i lesing, skriving og regning. I tillegg mener Nordtun det er viktig for elevene å være i aktivitet, skape vennskap og jobbe med problemløsning gjennom praktiske og estetiske fag.

Dahl, som blant har forsket på engelskfagets betydning i småskolen, er bekymret for at kan oppstå store sosiale ulikheter om skolen ikke lenger skal ta ansvar for engelskundervisningen.

Hun er ikke aleine om å stille spørsmål ved Nordtuns forslag.

– Engelsk er et kjernefag i norsk skole og det er ikke mindre relevant nå enn før, sier Lisbeth M. Brevik til Klassekampen.

Brevik, som blant annet forsker på elevers bruk av engelsk i og utenfor skolen, påpeker at elevene bruker engelsk mye i hverdagen. Internasjonalt er det også viktigere enn noensinne å være god i nettopp engelsk.

Engelsk er ikke mindre relevant nå enn før.

Tar engelskfaget i forsvar

Alle som har besøkt Kristiansund, vet at det er en by av kontraster. Mellom stolte klippfisktradisjoner og moderne næringsutbygging. Et historisk borgerskap og en tydelig arbeider-identitet. Fire bydeler som er forbundet av Sundbåten – verdens eldste kollektivrute i kontinuerlig drift. Fiskeværet Grips rå og urørte natur og varmen i en porsjon «fishan» på kaia.

fra Kristiansund, vet også at det er to idretter som gjelder i byen: fotball og bryting. I hvert fall hvis vi skal ta forfatter og tidligere fotballspiller Arild Stavrums ord for god fisk. Han er tross alt en vaskeekte kristiansunder og har nok spist mer bacalao enn de fleste av oss.

Hovedpersonen i hans siste roman «Ukyssede sko» valgte brytingen. Albert Svendsvik er 22 år, jobber på klippfiskbrygga og trener hardt og målrettet mot arbeider-OL i Antwerpen i 1938. Fra et miljø hvor det er vanligere å gjøre opp med never enn med ord, følger vi den unge bryterens mange kamper. Det handler om klassekamp, kjærlighet, familie og anerkjennelse. Men aller mest om bryting.

– Historien om bryting i Kristiansund går tilbake til 1912. Ansgar Løvold hadde deltatt i OL i Stockholm og tok med seg idretten tilbake til hjembyen sin, sier Stavrum.

Der skulle den vokse seg større og større – ikke minst blant byens arbeidere. I «Ukyssede sko» har vi beveget oss fram til midten av 1930-tallet. På denne tida var byen en av landets mest klassedelte, forteller Stavrum: Mens klippfisk-direktørene var blant landets rikeste forretningsmenn, jobbet arbeiderne på brygga under tøffe og uforutsigbare forhold. Disse klassemotsetningene gjenspeilte seg ikke minst i idretten.

Albert bryter for Nordlandet sportsklubb, som lå under Arbeidernes idrettsforbund (AIF). AIF ble stiftet i 1924 i opposisjon til den offisielle idrettsbevegelsen, som mange i arbeiderbevegelsen mente var et redskap for borgerlig politikk. Rivaleriet mellom utøverne fra AIF og de borgerlige forbundene kunne derfor være stort.

– Jeg tar utgangspunkt i Kristiansund fordi det er et sted jeg kjenner veldig godt. Men også fordi jeg ville skrive om et bestemt miljø, sier Stavrum.

Det dreier seg her om byen slik den så ut før andre verdenskrig, da tyske bomber la store deler av den gamle trehusbebyggelsen i grus.

På klippfisk­brygga fikk arbeiderne mye av tren­inga gratis.

Klassekamp på matta

Nylig avslørte den britiske storavisa The Guardian et nettverk av falske forlag som ved hjelp av kunstig intelligens lokker både håp og valuta ut av godtroende forfatterspirer. Svindlerne har latt seg inspirere av den voksende trenden med selvpublisering i bokbransjen.

Både i Norge og internasjonalt er antallet «forlag» som mot betaling hjelper med redigering, trykking og markedsføring av bokprosjekter, på vei opp. Forfatterdrømmen har aldri vært nærmere – så lenge du kan bla opp.

 avisa viser til, er Melbourne Book Publisher. De har et navn som vekker umiddelbare assosiasjoner til det anerkjente – og 

– australske forlaget Melbourne Books. The Guardian kan videre fortelle om den unge forfatteren «Andrea», som etter å ha sendt inn et manus til en romantasy-roman ble invitert til et videomøte med en representant fra forlaget ved navn Marcus Hale. Der diskuterte de både en publiseringsplan og markedsføringsstrategi for utgivelsen.

«Andrea» betalte deretter en sum på 88 dollar til forlaget. Men da hun ringte for å følge opp bokprosjektet, ble hun oppmerksom på at det ikke jobbet noen i det 

 hvorfor «Andrea» lot seg lure. På nettsida til Melbourne Book Publisher fantes presentasjoner av både forlagets administrerende direktør og sjefredaktør. Om sistnevnte, Amelia Frost, en blond kvinne med et perfekt symmetrisk ansikt og et tillitvekkende smil, står det blant annet at hennes «skarpe blikk for fortellinger sørger for at alt vi publiserer, har dybde og appell». Bildene ble fjernet like etter at The Guardian konfronterte forlaget om de KI-genererte bildene. «Andrea» skal på sin side ha mottatt truende meldinger fra forlaget etter at hun forsøkte å få igjen pengene hun var blitt svindlet for. Går man inn på forlagets nettside i dag, blir man møtt med meldingen: «Vi er nede for vedlikehold».

Dataforsker Ashish Nanda sier til The Guardian at ondsinnede aktører nå har blitt langt mer sofistikerte i bruken av KI-verktøy. I bokbransjens tilfelle kan svindlerne både redigere tekster, kommunisere med klienten og gjøre andre handlinger som opprettholder et skinn av troverdighet uten å bli oppdaget.

Her hjemme vakte nettsida «Leserlyst.com» oppstyr for et drøyt år siden med sine falske KI-genererte bokanmeldelser. Aftenposten klarte til slutt å spore nettsida tilbake til en spansk entreprenør, som hadde skapt plattformen for å skape blest om sitt nye selskap i Norge. Selv om anmeldelsene inneholdt en flust med feil, var de troverdige nok for den utrente leser. Det er bare et spørsmål om tid før også profesjonelle lesere vil streve med å skille hva som er ekte og hva som er falsk.

 advart mot den voksende «drittifiseringen» (shitification) av internett. Eksemplene fra bokbransjen er langt på vei talende. Med så mye KI-generert tekst og falsk informasjon i omløp er det blitt vanskeligere å vite hva og hvem vi kan stole på. «Dritten» produseres også av tek-gigantene selv. Tidvis virker det som de har mistet kontrollen.

Et ferskt eksempel omtalt i The New York Times handler om en solcellebedrift fra Minnesota. Ifølge Googles KI-verktøy Gemini har bedriften vært utsatt for et søksmål på bakgrunn av misledende salgspraksiser. Omtalen har vært et rødt flagg for mange kunder og har ført til tap på flere hundre millioner kroner for selskapet. Bedriften har igjen gått til sak mot Google, og spørsmålet amerikanske domstoler nå må stille seg, er hvem som kan holdes ansvarlige når en ærekrenkelse ikke er fremmet av et menneske.

Hvis noe er for godt til å være sant, er det som regel det

Onde hensikter

Mandag 18.30 er et tidspunkt de fleste forbinder med middags­laging og kjøring av barn til diverse aktiviteter. Derfor var det en mektig opplevelse å være blant de anslagsvis 45.000 som hadde møtt opp for å hylle de norske fotball­heltene på Rådhusplassen i Oslo. For første gang på 25 år har herrelandslaget i fotball kvalifisert seg til et mesterskap i verdens ­største idrett. For første gang på 28 år erde klare for VM.

Én etter én ble de ropt inn på balkongen: Nyland, Ajer, Ødegaard, Nusa, Haaland …Dette var tross alt spillernes eget initiativ. At bragden også betyr så mye for aktørene ute på matta, har en åpenbar smitteeffekt. Verken Haaland eller Ødegaard var født sist gang Norge spilte i et VM. Satt på spissen er det vel egentlig bare på fotballbanen at den, la oss være ærlige, 

(og til tider kanskje litt for selvgode) idretts­nasjonen Norge har mislykkes de siste 25 årene. Denne byrden har herrelandslaget båret på sine skuldre. Derfor er gleden og lettelsen så stor.

 av dem som hadde møtt opp, var imidlertid å være vitne til assistenttrener Kent «Kenta» Bergersen og spilleransvarlig Brede Hangelands respektive kamper mot tårene. «Kenta» vokste opp og spilte fotball sammen med landslagstrener Ståle Solbakken i Grue i Innlandet, mens stopperkjempen Hangeland spilte sine landskamper i en periode der Norge gang på gang snublet på målstreken. Fotball, og idrett generelt, handler om historier. Da Solbakken fikk spørsmålet om hva som hadde vært høydepunktet i kvalifiseringen, svarte han: «å se en mann på to meter gråte foran 50.000 mennesker».

Selv var jeg et halvt år da herrelandslaget deltok i VM i USA og hadde (håper jeg) nettopp fullført pottetreningen da Norge slo Brasil i Frankrike sommeren 1998. Mitt første mesterskapsminne var da Zlatan Ibrahimovic scoret med hælen for Sverige mot Italia i EM i 2004. Men nå er endelig heltene norske, som kommentator i Aftenposten Daniel Røed-Johansen godt oppsummerte det i sin avis forrige uke. Vi har begge vokst opp med å velge våre idoler fra andre nasjoner gjennom utallige mesterskap. Dagens tiåringer har tidenes årgang med mannlige norske fotballspillere å se opp til. Ved siden av «Kentas» tårer var det nettopp entusiasmen til de mange unge jentene og guttene i Haaland- og Nusa-drakter som varmet meg mest på Rådhusplassen mandag kveld.

følger med at neste års VM skal arrangeres i et land med en bøllete leder som vil gjøre alt for å sette seg selv i sentrum, og ikke minst av en korrupt organisasjon (Fifa) som vil tyne mest mulig penger ut av fansen, er ikke til å komme utenom. Men før vi tar den debatten, vil jeg avslutte med et oppspark til alle som gleder seg til å følge landslaget på storskjermer sammen med tusenvis av andre nordmenn neste sommer. De taktfaste ropene og sangene satt nemlig ikke helt på Rådhusplassen mandag kveld. Kanskje var det tidspunktet og fraværet av promille som gjorde det. Men skal vi bli en skikkelig mesterskaps­nasjon, må nok enda noen lag av norsk sjenanse og ­sindighet ­overvinnes.

Vi kan bedre

I oktober la byrådet i Oslo fram budsjettet for 2026. Da fikk Deichman-bibliotekene et rammekutt på 7,2 millioner kroner, som øker til 13,2 millioner kroner i 2029.

For å spare inn denne summen foreslår Deichman å slutte med meråpne bibliotek – et tilbud som lar publikum med adgangskort bruke bibliotekene etter stengetid. Opposisjonen reagerte sterkt på kuttene.

«Det er rett og slett stygt gjort», sa tidligere kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV) til Klassekampen.

Torsdag la Oslo-byrådet fram tilleggsinnstillingen til budsjettet. Der kom det fram at byrådet skjermer tre biblioteker i Groruddalen for kutt som rammer meråpent.

Bibliotekene det gjelder, er Deichmans filialer på Stovner, Romsås og Furuset.

Bevilgningene er en del av en større pakke på 80 millioner. Ifølge Høyre/Venstre-byrådet skal tilleggsinnstillingen bidra til å bekjempe ungt utenforskap og ungdomskriminalitet i Oslo.

Klassekampen har tidligere snakket med ungdommer i bydeler på Oslos østkant som forteller at tilbudet er svært populært. De er bekymret for å miste en viktig møteplass.

Omar Samy Gamal fra SV sier han er glad byrådet tok til fornuft og reddet det meråpne tilbudet på Stovner, Romsås og Furuset «fra kuttene byrådet selv foreslo i september».

Kaller redningsaksjon «pinlig»

De lærde strides om Musks KI-leksikon

Mandag 27. oktober fikk Wikipedia, Store norske leksikon og andre leksikon en ny konkurrent: Grokipedia.

Den digitale encyklopedien ble lansert av Elon Musks selskap xAI, og innholdet er generert av kunstig intelligens. Navnet er basert på Musks språkmodell Grok.

Tjenesten har for øyeblikket rundt 885.000 artikler, mens den engelske utgaven av Wikipedia kan skilte med hele 7 millioner. Samtidig hevder Musk at Grokipedia allerede overgår konkurrenten. Målet er å bruke KI til å levere så nøytral og faktabasert kunnskap som mulig.

Men kan et KI-leksikon bli en seriøs utfordrer til Wikipedia og andre informasjonskilder som skrives og redigeres av mennesker?

Eva Stenbro, spaltist i Nettavisen og konserntillitsvalgt i Amedia, er positivt innstilt til Musks nyvinning.

– Jeg tror det er et gode at man får mer konkurranse, sier hun.

I en kommentar i Nettavisen viser Stenbro til at Wikipedia til tider har vært en «aktivistisk slagmark», blant annet gjennom forsøk på historieomskriving.

– Derfor synes jeg det er spennende at man tester ut en slik KI-modell.

Det blir spennende å se om en KI kan virke korrigerende, ­så man får flere artikler som er mer nøytrale.

Gruff og glede over Grokipedia

I begynnelsen av oktober ble tv-tekstere som søker oppdrag hos NRK, varslet om endringer i arbeidsvilkårene.

I en prøveperiode skal NRK innføre to nye oppdragstyper: maskinoversatt teksting og maskingenerert teksting.

Dette innebærer i praksis å bearbeide tekst som er oversatt ved hjelp av kunstig intelligens (KI).

Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio), som organiserer oversettere innen audiovisuelle medier som tv- og strømmetjenester, er svært kritiske til endringene. Honorarsatsen NRK tilbyr for slike oppdrag, ligger på drøyt en tredel av honoraret for fullteksting.

– Teksterne er bekymret for at timelønna i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt, sier Morten Gottschalk, styreleder i Navio.

KI-verktøy er ikke et nytt fenomen i tekstenæringen. Maskinoversatt teksting har vært i bruk på norsk tv siden 2004.

De siste årene har utviklingen skutt fart. Uten at det hever kvaliteten på oversettelsene – snarere tvert om, ifølge Gottschalk.

Den første oppdragstypen, maskinoversettelse, innebærer at NRK kjøper tv-teksting fra dansk eller svensk tv. Teksten blir så oversatt av en maskin til norsk, og teksternes oppgave blir å se over og redigere oversettelsen.

NRKs ­påstander om tids­besparelse bygger på et veldig tynt grunnlag.

NRK kutter i honoraret til tekstere

– Jeg tror virkelig dette er framtida, sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Fra og med neste år kan innbyggere i fire norske kommuner få utskrevet kulturopplevelser på resept. Pilotprosjektet er inspirert av liknende ordninger i andre land og skal finansieres med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Ramma er på 1,5 millioner over to år. Det er det ovennevnte kompetansesenteret som har ansvaret for å sjøsette og følge opp ordningen.

Kulturaktivitetene er for en gruppe personer som alle har fått skrevet ut en resept av helsetjenesten. Det kan være museumsbesøk eller teaterforestillinger – men også deltakelse i aktiviteter som kor og dans.

Tilbudet retter seg særlig mot pasienter som sliter med angst, stress og depresjon. Målet er å forbedre deres psykososiale helse gjennom deltakelse over tid i kulturaktiviteter for grupper.

– Dette er et selvhjelpsinitiativ på et lavt nivå i behandlingstrappa, som gir folk mulighet til å utvikle seg og komme seg videre i livet. Det er både en billig og snill måte å redusere helsekøene på og folk hjelper seg selv videre i livet.

De fire norske kommunene som skal delta i prosjektet, har valgt forskjellige målgrupper ut fra sine lokale utfordringer.

Jeg håper det innføres i alle kommuner på sikt.

Kultur på resept testes ut i Norge

Presserådgiveren frykter VGs skattesmell vil bremse lydsatsing hos andre medier

Skatteetaten vil fjerne momsfradraget til VG+ og har varslet et skattekrav på 500 millioner kroner.

– Dette vil slå ut negativt for alle norske medier som forsøker å nå de unge, sier Rune Hetland, som er presserådgiver i Landslaget for lokalaviser (LLA).

Det er altså Vend Marketplaces, som tidligere eide Schibsteds medievirksomhet, som nylig har fått varsel fra Skatteetaten om mulig merverdiavgift på abonnementstilbudet til VG+. Det opplyste selskapet i en pressemelding i forrige uke.

Stine Halla, finansdirektør i Schibsted, sier at de har bedt om en utdypning fra Skatteetaten siden varselet mangler en konkret begrunnelse.

Perioden det dreier seg om, er fra juli 2020 til desember 2024. Ifølge Vend er det i dette tidsrommet anslått en ubetalt moms på en halv milliard kroner. Halla mener den foreløpige konklusjonen ikke vil være i tråd med Stortingets intensjon da momsfritaket ble innført i 2016.

Klassekampen har spurt Skatteetaten om hvilken begrunnelse som ligger bak momsvarselet. Presseansvarlig Erlend Fossbakken svarer i en e-post at de ikke kommenterer enkeltsaker.

– Det jeg tipper at har skjedd, er at Skatteetaten har gjort en opptelling av VG+ sitt innhold og regnet seg fram til at lyd og video utgjør mer enn 50 prosent av produktet VG+. Dersom de har for få saker i tekst som er forbeholdt abonnentene, kan det fremmes et krav om tilbakebetaling av moms, sier Tellef Raabe.

Frykter skattesmell vil bremse lydsatsing

Magne Mellem Enoksen

Nå kan både CBS og CNN havne i hendene på en Maga-tilhenger

Tirsdag kunngjorde Warner Bros. Discovery at det legges ut for salg. Dermed kan det fort bli en budkamp om medieselskapet som blant annet eier CNN, HBO og filmstudioet Warner Bros.

Ifølge The New York Times skal David Ellison, eier av Skydance Media, være interessert i å utvide sitt medieimperium. Så seint som i september kjøpte han Paramount.

Paramount er ikke bare et filmstudio, men eier også den tradisjonsrike nyhetskanalen CBS. David Ellison er videre sønn av Trump-venn og verdens nest rikeste mann Larry Ellison.

Med andre ord: Skulle oppkjøpet bli en realitet, kan to av USAs viktigste nyhetskanaler havne under paraplyen til en Maga-støttespiller.

Henger du fortsatt med? Konsolidering av mediemakt er ikke noe nytt fenomen i USA – ei heller i Europa. Det nye er at oppkjøpene skjer i et raskere tempo, samtidig som Trump-administrasjonen viser en større vilje til å legge politisk press på aktørene i mediemarkedet, ifølge eksperter Klassekampen har snakket med.

– En av farene ved konsolidering er at du ender opp med enorme medieselskaper som velger å forsvare sine forretningsinteresser på bekostning av ytrings- og pressefriheten, sier Clayton Weimers på telefon fra USA til Klassekampen.

Han er daglig leder for det amerikanske kontoret til Reportere uten grenser. Organisasjonen jobber med å kartlegge og overvåke pressefriheten i alle verdens land.

De kommer til å prioritere de mer lønnsomme delene av virksomheten framfor nyhetene.

Trump-venn kan få to store nyhetskanaler

Elise Winterthun

Snart fyller Ibsen 200 år, men regjeringen har ikke satt av en krone til kalaset

20. mars 2028 ville Henrik Ibsen fylt 200 år. Jubileet skal markeres med et nasjonalt Ibsenår, som innledes med en offisiell åpning i fødebyen Skien på selve fødselsdagen.

Ansvaret for Ibsenåret har regjeringen delegert til Nasjonalbiblioteket. Men til forskjell fra flere tidligere dikterjubileer er det ikke satt av noen egen pengepott Ibsen-interesserte aktører kan søke prosjektmidler fra.

Det er ikke godt nok for markeringen av Norges største dikter gjennom tidene, ifølge forfatter og tidligere Fritt Ord-direktør Erik Rudeng. Han mener Ibsenåret burde være bedre finansiert – og langt mer synlig enn det framstår nå.

– Det er veldig få i den breie offentligheten som har noen som helst idé om hva som vil skje under jubileet, og med hvilken politisk støtte, sier Rudeng til Klassekampen.

Forrige Ibsen-jubileum ble avholdt i 2006, 100 år etter dikterens død. Rudeng var selv med under første del av planleggingen.

Den gang opprettet regjeringen en nasjonalkomité ledet av Lars Roar Langslet, og det ble avholdt store arrangementer i inn- og utland – blant annet en «Peer Gynt»-oppsetning ved pyramidene i Egypt, som ble kritisert i etterkant.

Staten punget ut med 60 millioner kroner, og i tillegg kom det inn over 30 millioner i sponsormidler.

Rudeng understreker at Nasjonalbiblioteket har erfaring med formidling i særklasse. Et Ibsenår er imidlertid svært komplekst og burde involvere flere sektorer, mener han.

Det går ikke an å improvisere et Ibsen-jubileum i utlandet.

Ibsenåret 2006: 60 mill. Ibsenåret 2028: 0,-

Lesernes mester

Henning har vært en markant kommentator og kritiker siden begynnelsen av 1990-tallet. Han har hevet himmelen over alt han har interessert seg for, sier Vagant-redaktør Audun Lindholm til Klassekampen.

Natt til søndag gikk forfatter og kritiker Henning Hagerup bort, 66 år gammel. Hagerup døde uventet og fredelig mens han sov på besøk hos sin bror i Fredrikstad, opplyser forlaget Kolon.

Lindholm konstaterer at Hagerups bortgang markerer slutten på en æra.

– Med sin evige opptatthet av klassikerne og sin detaljkunnskap om kulturhistorien bidro han til å sette romaner og dikt i en sammenheng som fikk leseren til å forstå hvorfor verket var viktig.

Hagerup ble født 16. februar 1959. Han vokste opp i et litterært hjem og var sønn av forfatter Helge Hagerup og barnebarn av dikteren Inger Hagerup.

Henning Hagerup markerte seg som kritiker, oversetter og essayist som en del av miljøet rundt kulturtidsskriftet Vagant på 1990-tallet. I 1994 mottok Hagerup Kritikerprisen som årets kritiker, og fire år seinere debuterte han som forfatter med essaysamlingen «Vinternotater».

Han har også skrevet biografien «Skjelett og hjerte» om forfatteren Tor Ulven sammen med Torunn Borge, samt flere romaner i samarbeid med samboeren Elin Brodin.

– Henning var en superb essayist, med et enormt tilfang og brei kunnskap om litteratur, filosofi, religion og historie, sier Kolon-forlegger Bjørn Aagenæs om sin venn og mentor.

Han var last of a kind – et barn av en lesekultur som ikke finnes lenger.

Selma Stormyren Larsen

Ap beskyldes for å overse distriktene i kulturbudsjettene

– Dette budsjettet svekker tilliten til Ap og regjeringen rundt om i landet, sier Erling Sande (Sp).

Forslag til statsbudsjettet for 2026 ble lagt fram i går, og særlig Senterpartiet er skuffet. De mener distriktet blir oversett til fordel for storbyene.

I revidert budsjett for 2025 ble det klart at regjeringen skulle opprette regionale kulturfond, og 75 millioner kroner ble lagt i potten. Nå foreslår de å kutte tilskuddet til 40 millioner.

I fjorårets budsjett lovte de også å slette studiegjelda til studenter som er bosatt i 189 distriktskommuner. Nå vil regjeringen droppe gjeldsslettingen i 101 av kommunene.

Endre Ugelstad Aas

Artikler

På Oslo nye er antallet forestillinger i 2025 halvert fra året før. Sju av ti lokale teatre må kutte i produksjoner, ifølge Spekter.

Medieinitiativet Demo tar opp kampen mot algoritmene. Får de støtte fra 5000 personer, kan de starte publisering til våren.

90 minutter i Republikkens tjeneste.

Vil ha rørleggere og gründere i Kulturrådet

En ekstern gruppe skal vurdere om utvalgsmedlemmer bør få søke støtte fra Kulturrådet. Unødvendig ressursbruk, mener foreningsleder.

Kulturrådets forskningsutvalg ga 5,7 millioner til et prosjekt som utvalgslederen selv er involvert i. Nå krever flere at reglene endres.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kulturredaktør Victor Malm

Tar engelskfaget i forsvar

Idretten er blitt altfor passiv i politiske spørsmål, mener Arild Stavrum. Hans siste roman handler om brytermiljøet i Kristiansund på 1930-tallet.

Svindlerne bruker kunstig intelligens på stadig mer kreative måter. Det stiller tøffere krav til vår digitale beredskap.

… Rådhusplassen da herrelandslaget i fotball ble hyllet av folket.

Kaller redningsaksjon «pinlig»

De lærde strides om Musks KI-leksikon

NRK skal effektivisere tekstingen ved hjelp av kunstig intelligens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut museumsbilletter av legen.

Frykter skattesmell vil bremse lydsatsing

Nå kan både CBS og CNN havne i hendene på en Maga-tilhenger

Snart fyller Ibsen 200 år, men regjeringen har ikke satt av en krone til kalaset

Lesernes mester

Kaller kulturbudsjettet distriktsfiendtlig

Espen Søbye kaller regjeringen på banen for å sikre at Aschehougs redaksjonelle miljøer ikke forsvinner.

Bonnier sikler etter Oktober forlag. Det gjør Tove Nilsen bekymret

Kirka setter foten ned for Marthe Ramm Fortuns performance ved Nidarosdomen. Det truer ytringsfriheten, mener kunstneren.

Arvegods til høystbydende

Bøkene til nobelpris-vinner Laszlo Krasznahorkai er bekmørke – men også komiske, ifølge kritikere

Bransjeveteran Trond Andreassen frykter at Aschehoug selges til utlandet

Linn Ullmann og minst 18 andre norske forfattere kan få titusener i erstatning for KI-tyveri

På Oslo nye er antallet forestil­linger i 2025 halvert fra året før. Sju av ti lokale teatre må kutte i produk­sjoner, ifølge Spekter.

Medie­ini­tia­tivet Demo tar opp kampen mot algo­rit­mene. Får de støtte fra 5000 personer, kan de starte publi­sering til våren.

90 minutter i Repub­likkens tjeneste.

Vil ha rørleggere og gründere i Kultur­rådet

En ekstern gruppe skal vurdere om utvalgs­med­lemmer bør få søke støtte fra Kultur­rådet. Unødvendig res­surs­bruk, mener forenings­leder.

Kultur­rådets forsk­nings­utvalg ga 5,7 millioner til et prosjekt som utvalgs­le­deren selv er involvert i. Nå krever flere at reglene endres.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kultur­re­daktør Victor Malm

Tar engelsk­faget i forsvar

Idretten er blitt altfor passiv i politiske spørsmål, mener Arild Stavrum. Hans siste roman handler om bryter­mil­jøet i Kris­tian­sund på 1930-tallet.

Svindlerne bruker kunstig intel­ligens på stadig mer kreative måter. Det stiller tøffere krav til vår digitale beredskap.

… Rådhus­plassen da herre­lands­laget i fotball ble hyllet av folket.

Kaller rednings­aksjon «pinlig»

De lærde strides om Musks KI-leksikon

NRK skal effek­ti­vi­sere tekstingen ved hjelp av kunstig intel­li­gens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut muse­ums­bil­letter av legen.

Frykter skatte­smell vil bremse lydsatsing

Nå kan både CBS og CNN havne i hendene på en Maga-tilhenger

Snart fyller Ibsen 200 år, men regje­ringen har ikke satt av en krone til kalaset

Lesernes mester

Kaller kultur­bud­sjettet distrikts­fiendtlig

Espen Søbye kaller regje­ringen på banen for å sikre at Aschehougs redak­sjo­nelle miljøer ikke forsvinner.

Bonnier sikler etter Oktober forlag. Det gjør Tove Nilsen bekymret

Kirka setter foten ned for Marthe Ramm Fortuns per­for­mance ved Nidaros­domen. Det truer ytrings­friheten, mener kunstneren.

Arvegods til høyst­by­dende

Bøkene til nobelpris-vinner Laszlo Kraszna­hor­kai er bekmørke – men også komiske, ifølge kritikere

Bransje­ve­teran Trond Andreassen frykter at Aschehoug selges til utlandet

Linn Ullmann og minst 18 andre norske forfattere kan få titusener i erstatning for KI-tyveri

På Oslo nye er antallet forestillinger i 2025 halvert fra året før. Sju av ti lokale teatre må kutte i produksjoner, ifølge Spekter.

Medieinitiativet Demo tar opp kampen mot algoritmene. Får de støtte fra 5000 personer, kan de starte publisering til våren.

90 minutter i Republikkens tjeneste.

Vil ha rørleggere og gründere i Kulturrådet

En ekstern gruppe skal vurdere om utvalgsmedlemmer bør få søke støtte fra Kulturrådet. Unødvendig ressursbruk, mener foreningsleder.

Kulturrådets forskningsutvalg ga 5,7 millioner til et prosjekt som utvalgslederen selv er involvert i. Nå krever flere at reglene endres.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kulturredaktør Victor Malm

Tar engelskfaget i forsvar

Idretten er blitt altfor passiv i politiske spørsmål, mener Arild Stavrum. Hans siste roman handler om brytermiljøet i Kristiansund på 1930-tallet.

Svindlerne bruker kunstig intelligens på stadig mer kreative måter. Det stiller tøffere krav til vår digitale beredskap.

… Rådhusplassen da herrelandslaget i fotball ble hyllet av folket.

Kaller redningsaksjon «pinlig»

NRK skal effektivisere tekstingen ved hjelp av kunstig intelligens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut museumsbilletter av legen.

Frykter skattesmell vil bremse lydsatsing

Snart fyller Ibsen 200 år, men regjeringen har ikke satt av en krone til kalaset

Kaller kulturbudsjettet distriktsfiendtlig

Espen Søbye kaller regjeringen på banen for å sikre at Aschehougs redaksjonelle miljøer ikke forsvinner.

Kirka setter foten ned for Marthe Ramm Fortuns performance ved Nidarosdomen. Det truer ytringsfriheten, mener kunstneren.

Arvegods til høystbydende

Bøkene til nobelpris-vinner Laszlo Krasznahorkai er bekmørke – men også komiske, ifølge kritikere

Bransjeveteran Trond Andreassen frykter at Aschehoug selges til utlandet