I forrige uke skar en kniv seg inn i den nederlandsk-flamske offentligheten. Den belgiske forfatteren Herman Brusselmans skrev i en spalte i ukebladet Humo om sitt raseri i møte med bildene fra Gaza. Når han ser en vettskremt palestinsk treåring som skriker etter mora si, som ligger begravd under ruinene, forestiller Brusselmans seg at det er hans egen sønn, «og jeg blir så rasende at jeg får lyst til å drive en spiss kniv rett gjennom halsen på hver jøde jeg møter». I neste setning tar han et forbehold om at man ikke kan dra alle under én kam – men voldsfantasien står der.