Jo, du må: Anne Lise Frøkedal kallar seg Noregs skralaste felespelar. Men når fela heng der og lyser på stoveveggen, og attpåtil er grunnstein i den nye plata, må musikaren pent finna seg i å posera med ho for fotografen.
I folkemusikken er musikk noko ein gjer i lag: ein sit på fest og speler saman, og det er låg terskel for å slenga seg med. Det er veldig langt frå der eg eigentleg kjem frå, seier Anne Lise Frøkedal.
En ny versjon av boksen «From Where I Stand» gir afroamerikansk country enda et løft.
Tom Skjeklesæther
Foregangskvinne: Countrysanger Linda Martell er et forbilde for Beyoncé. Foto: Plantation Records
«From Where I Stand: | The Black Experience inCountry Music»
Diverse artister
Album
Country Music Foundation/Warner Brothers
Den forenklede oppfatningen i populærmusikken er at country er hvite amerikaneres musikk, og soul og R&B er svartes. Men tar man en tur på Stax-museet i Memphis, starter omvisningen med et knippe videoklipp der mange av selskapets soulstjerner forteller at de vokste opp med å lytte til radiosendingene fra den såkalte «Mother Church of Country Music»: Grand Ole Opry. Realitetene i sørstatene på midten av 1900-tallet, da all denne musikken vokste frem, var at hvite og svarte hadde omfattende musikkulturell utveksling – begge veier. Men det betyr ikke at svarte artister slapp til på segregerte country-radiostasjoner.
Tamilsk-sveitsiske Priya Ragu sjangerblander på sitt eget vis.
Ninthu Paramalingam (tekst og foto), København
Jobbet seg opp: – Jeg pleide å spille live som en tjeneste for andre, og fikk tjenester tilbake. Jeg ble betalt i et måltid eller en hårklipp, sier Priya Ragu.
På Lille Vega Scene i København kommer Priya Ragu ut ikledd Adidas-joggebukse, hvite, knehøye plattform-støvletter og en grønn fotballskjorte fra det sveitsiske fotballaget St. Gallen – byen Ragu vokste opp i. Selv har hun langt rødbrunt hår, som hun gjemmer under en caps og et skjerf. Hun ser uanstrengt rå ut, der hun blander ulike klesstiler akkurat som hun blander ulike sjangre i musikken sin.