Frida Fliflet
Artikler
Ole Kirkeng har kommet frem til at han lager by-country. Og han har ikke tenkt å klage på musikerlivet i Norge.
Få artister borer seg like langt inn i menneskesinnet som Okay Kaya. I kveld står hun på scenen i Operaen.
Skal vi først bli oversvømt med KI-dritt, må vi i det minste få vite at det er KI.
Røtter og føtter
I forrige uke spurte NRK om jeg kunne stille opp i en sak om det norske musikkåret 2026, for å si noe om hvilke sjangere og artister jeg trodde kom til å gå bra i dette ferske året. Å spå framtida er alltid umulig, og å spå framtida for en så fragmentert, forvirret og virvelvindkjapp bransje som musikkbransjen er ekstra umulig. Men jeg sa ja, bablet litt om 2025s to store gjennombrudd, Ari Bajgora og Tobias Sten, om kommers-potensialet i den nye folkemusikkbølgen, og om Sassy 009 – som tilhører det sjiktet av norske artister som er såpass edgy at de blir større i utlandet enn her (tenk Smerz og Okay Kaya). Men mens jeg sto der, hyperbevisst på kameralinsen, glemte jeg å nevne det viktigste. Og det var at lyden av 2026 – som lyden av 2025, 2024 og 2023 – ikke var så mye lyden av en spesifikk sjanger, men heller lyden av noe breiere: nemlig det lokale. Eller tradisjonen, om du vil. Dette er ikke nytt, men tendensen synes bare å styrke seg. Verdens mest strømmede artist i fjor var, nok en gang, puertorikaneren Bad Bunny.
Veslemøy Narvesen ser ikke på seg sjøl som en popmusiker. Hun har bare laget et popalbum.
Silvana Estrada tviheld på både livsviljen og lyrikken.
Heida Karine Mobeck vil være i øyeblikket, lage kokebok om livet – og at Trondheim Jazzorkester skal «reke» mer.
Elevér jula!
… sofaen med Meghan Markles julespesial.
Tønes skriv om ting som alle kjenner til, men som ingen har skrive låtar om. Det gjeld også når det er jul.
Dagen då Celina Isabelle redda meg frå sol og folk.
Frida Fliflet
Finna på noko gale
Black Hauge går i en høyst uærbødig dialog med en død nasjonalskatt: Olav H. Hauge. Det tåler han, mener de.
Ingen skal tru at Daniel Kvammen, sjølvutnemnd emogut, lagar julemusikk for pengane si skyld.
Skal livet aldri bli lettere etter hvert? Det spør Iris Caltwait seg om på sitt nye album.
Ingen KI kunne lagd denne platen – og det kunne ingen gud heller
Tenkepause
Har hiphopen mistet sin posisjon som popkulturens hitkvernende tyngdepunkt?
Mindre indieselskap, som er tettare på artisten, vil bli vanlegare framover. Det trur Mathilde Orlien i Lun Music.
Den nordnorske folkemusikken er like dramatisk som naturen, meiner Hekla stålstrenga.
Den colombiansk-karibiske musikken er både motstand, feiring og en form for overlevelse, mener Edna Martinez.
Si mer, vær så snill
At hun kan være popstjerne, er åpenbart. Men hva har Sigrid, nå 29, å si?
Det nytter ikke å lage musikk du tror andre vil ha, mener Signe Marie Rustad. Du må lage det for dine egne ører.
Løft blikket, Eggen
To ferske kontroverser viser hvor det brenner hos amerikanske artister.
La solen gå ned!
«Midnight Sun» høres ut som en amerikansk, glatt romantisering av skandi-sommer.
Saksofonist Lina Langendorf trenger bare musikk for å bli høy. Men ikke prøv å sette henne i bås.
Hva trenger norsk rap mer av? Damer, mener Gunhild Roel. Som for eksempel henne selv.
