Er det én ting vi har lært av ekteskapsromanene til Dag Solstad, er det at kjærligheten ikke varer evig: På et tidspunkt vil din ubeskrivelig skjønne partner «ese ut» som Eva Linde i «Genanse og verdighet» eller, som Bjørn Hansen i «Ellevte roman, bok atten», deise demonstrativt ned i rullestolen. Oppmerksomme lesere av Klassekampen vil ha fått med seg at førstnevnte karakter har vært gjenstand for debatt her på kultursidene de siste ukene. Litteraturviter Grethe Fatima Syéd har argumentert for at Solstad reduserer Linde til et vakkert, men tomt skall – en fange i det kjærlighetsløse ekteskapet med Elias Rukla.