Selma Stormyren Larsen

Christopher Olssøn

#fff

#000

Arkitekten vil ta grep: – Munchmuseet var ikke et ulykkestilfelle

– Det er ikke god arkitektur før det lekker fra taket. Det er en aforisme vi lærte på skolen, sier Gaute Brochmann.

Arkitektur-redaktøren og Morgenbladet-skribenten står utenfor et hus som så visst kvalifiserer til betegnelsen.

Ikke bare er Munchmuseet i Oslo et av våre mest påkostede og prestisjetunge nybygg – i forrige uke ble det kjent at det har en svær taklekkasje.

Men Brochmann gjorde seg til uvenn av arkitektene bak Munch lenge før lekkasjen ble kjent. Ifølge ham er bygget mislykket på nær sagt alle vis – og et prakteksempel på hva som feiler dagens arkitektur.

– Munchmuseet startet en erkjennelsesprosess for min del. Jeg er blitt opplært til å tenke om hva som er god og dårlig arkitektur på en bestemt måte. Første gang jeg ble ordentlig konfrontert med at noe var galt med denne måten å tenke på, var med Munchmuseet.

Bygget «suger», ifølge Brochmann – slik formulerte han kritikken første gang i 2019 til en journalist i Dagbladet.

Nå har erkjennelsesprosessen endt i en mer ordrik dom over den moderne arkitekturens problem. I den nye boka «Ut av arkitekturen» forklarer Brochmann hvorfor han mener vi i dag bygger dårligere enn noen gang.

Lenge tenkte Brochmann nemlig at Munchmuseet var et enkelt ulykkestilfelle, mens Operaen vegg i vegg er et «prov på samtidsarkitekturens potensial og velsignelser».

Arkitektur­opprøret stjal modernisme­kritikken. Den ­tilhørte egentlig ­arkitektene, men de har ikke forvaltet den.

– Munchmuseet var ikke et ulykkestilfelle

I løpet av de siste månedene er flere dokumentarprogrammer forsvunnet fra den danske rikskringkasteren DRs nettside.

Årsaken var at det ble foretatt «tekniske rettelser», het det – men i virkeligheten skyldtes det noe ganske annet, meldte Politiken i forrige uke.

DR frykter at kunstig intelligens-verktøy kan tilbakestille forvrengte stemmer og pikselerte ansikter, slik at anonyme kilder blir avslørt.

Nyhetsdirektør i DR Kirsten Marie Svendsen bekrefter overfor Politiken at de har tatt ned flere programmer for å forbedre anonymiseringen.

Frykten er velbegrunnet, ifølge Morten Goodwin, professor i KI ved Universitetet i Agder.

– Det finnes tilfeller hvor anonymiseringen er ganske dårlig, hvor man bare har gjort bildet litt blurry og forvrengt stemmen litt. Da går det helt fint å finne tilbake til kilden, sier Goodwin.

Hvis anonymiseringen av personer i dokumentarserier eller tv-innslag er gjort helt etter boka, går det ikke an å av-anonymisere kilder, hevder Goodwin.

– Da vil KI-en mer eller mindre gjette hva som er plausibelt og tegne noe. Da kan det dukke opp et helt annet menneske, sier han.

Avpubliserer dokumentarer – frykter for anonyme kilders sikkerhet

– Det overrasker meg ikke at dette ikke er kvalitetsbygg sammenliknet med for eksempel Nasjonalmuseet, sier arkitekt Peter Butenschøn.

. I løpet av året er det blitt oppdaget bruk av feil kjølerør i store deler av bygget, og disse skiftes ut i høst. I tillegg er det funnet fukt og vann i isolasjonen under en tredel av det 3000 kvadratmeter store taket på den utbygde delen over tredje etasje.

– Jeg er ikke overrasket over at det er blitt såpass dårlig, sier Butenschøn.

Arkitekten var blant de mange kritikerne av det nye Munchmuseet før og under oppføringen av bygget. Her har ikke kvalitet stått i høysetet, mener Butenschøn.

– Dette bygget er et av de store feilgrepene i utbyggingen av Oslos sjøside, sier han.

Heller ikke arkitekturkommentator og urbanismeforsker Erling Dokk Holm mener nyhetene er særlig overraskende.

– Det er mye feil i byggeprosjekter. Det er ikke industriell produksjon som foregår inni en hall, og de er vanskelige å styre, sier han.

Feil ved Munch: – Ikke overrasket

Til en prislapp på 2,76 milliarder kroner fikk Edvard Munchs bilder et flunkende nytt hjem i Bjørvika i oktober 2021.

Knappe fem år seinere krever Munchmuseet flere betydelige oppgraderinger.

I starten av 2026 ble det oppdaget at det var brukt feil type kjølerør under byggingen. Det er rørene som frakter vann rundt i bygget for å regulere temperaturen.

I høst skiftes kjølerørene ut fra 1. til 13. etasje. Prislappen er estimert til 10 millioner kroner, opplyser seniorrådgiver i Oslobygg KF Haakon Berg Jensen.

– Det ble avdekket svakheter i rørene, og det er soleklart at det er blitt brukt feil rør. Det var nødvendig å bytte dem til rør som har riktig kvalitet og levetid. Det tar vi nå konsekvensene av, sier Jensen.

Men feil kjølerør er ikke den eneste ubehagelige overraskelsen kommunens eiendomsforvalter Oslobygg KF har fått det siste året.

I en forhåndsmelding til Arbeidstilsynet framgår det at det er oppdaget en lekkasje i sedumtaket på Munchmuseet, altså taket på delen av bygget som er tre etasjer høyt og dekket av blant annet mose.

Det er funnet våt eller fuktig isolasjon under en tredel av taket på 3000 kvadratmeter, forteller Jensen.

Vannlekkasje er det verst tenkelige i et bygg – og det mest vanlige. Det blir veldig kostbart.

Må pusse opp etter fem år

Mira Craig, Kamelen, Trygve Skaug – lista over mislykkede stagedives begynner å bli lang

Det var solnedgang, det var latter, det var sang, men ikke dermed kvelden for et stup ut i folkehavet på Bislett Stadion. Artist Trygve Skaug fikk smertelig erfare at Postgirobyggets publikum var uforberedt på å ta ham imot, da han hoppet fra scenekanten under en jubileumskonsert i august.

Først satte han tennene i gressplenen – så landet et brev med politistempel i postkassa hans.

«Ingen rundt meg forventet et stagedive, ingen oppmuntret til det, og ingen sto klare til å ta imot ham», lød publikummer Even Sørbys drepende dom over musikerens 

Kanskje ikke så rart – for Sørby resulterte Skaugs stup i en «komplett total biscepsruptur». Han hadde prøvd å dempe Skaugs fall, men endte selv på operasjonsbordet i full narkose. Nå har han anmeldt saken til politiet og krever erstatning.

Anmeldelsen av Skaugs siste scenestup – «siste crowdsurf er gjort», opplyste manageren hans til VG – kommer bare uker etter en annen hendelse som ga stagediven en ripe i lakken.

I august ble bergensrapperen Kamelen dømt til 36 dager ubetinget fengsel etter å ha kastet seg ut i publikum under en konsert i Hemsedal i 2024, der en mann fikk et brudd i en nakkevirvel som følge – heldigvis uten varige mén.

Kan artistene klandre seg selv, eller står publikum med mobilen i hånda? Er stagedivens tid forbi – og siste crowdsurf gjennomført?

Skal vi tro kultursosiolog og Turbonegro-gitarist Knut Schreiner, også kjent som Euroboy, er forholdene for et godt scenestup blitt dårligere med årene.

Foran ­scenen på Stones-­konserter er de ­gjerne 70, 80 år. Du kan ikke hive et menneske ut i en sånn flokk.

Et godt stup i et grunt folkehav

På søndag går svenske velgere til urnene for å avgjøre hvem som skal danne regjering de neste fire årene. Blant hovedsakene er gjengkriminalitet og innvandring – få vil nok sette pengene sine på at kulturpolitiske spørsmål vipper valget. Men skal vi tro et hundretall svenske kulturfolk, er dette et skjebnevalg for landets kulturliv.

– Vi har aldri hatt større grunn til å være urolige, sier forlegger Berit Gullberg til Klassekampen.

– Sverige burde skamme seg over kulturpolitikken sin. Den har forandret seg veldig på få år.

Hun er en av initiativtakerne bak oppropet «Kulturval26», som er signert av mer enn 100 svenske kulturfolk, fra museumsansatte til kjente kulturfolk som skuespiller Lena Endre og musiker Tommy Körberg.

Selv har Berit Gullberg jobbet i teaterbransjen og drevet teaterforlaget Columbine gjennom ­mange år.

– 0,62 prosent av statsbudsjettet i Sverige går i dag til kulturen. Det er usselt – og dårligst i Norden, sier Gullberg.

I kampanjen viser «Kulturval26» til en rapport fra april, som viser at Sverige bruker minst av alle de nordiske landene på kultur per innbygger. De ligger også under snittet i EU.

– Vi mener kulturens andel må opp på ett prosent for at kulturlivet skal kunne utvikle seg videre.

Den gradvise svekkelsen er ofte dårlig nytt – den er usensasjonell, og det betyr en langsom død.

Svensk redaktør tror ikke valget vil hjelpe: – Kulturmidler er usexy

Dag Eivind Undheim Larsen

Før helga kom nyheten om at Amediastiftelsen har kjøpt Aschehoug. Med dét tar femte generasjon Nygaard sin hatt og går av som sjef for forlaget.

Det er opp til den nye eieren å finne en etterfølger. Hvem det blir, er avgjørende for om forlaget vil lykkes, hevder litteratursosiolog Trond Andreassen.

– Det er helt avgjørende at de får en forlagssjef som kjenner norsk bokbransje, har erfaring fra forleggeri og som tør å ta noen upopulære avgjørelser.

I går skrev Andreassen i Klassekampen at «Amedia kan blir bra, det!» – gitt at de finner rett ledelse.

– Aschehoug skal på beina igjen. Forlaget har gått med underskudd i mange år, og det må drives kommersielt og tjene penger. Det er dét som gir grunnlag for en sunn forlagsdrift. Det er både børs og katedral, sier han.

– Er det mulig for Aschehoug å snu skuta med katedralen i behold?

– Se på Kagge – de gir ut gode bøker og går med gode overskudd. Det samme gjelder Gyldendal og Cappelen Damm, sier Andreassen og legger til:

– Det er viktig å venne seg til de nye rammevilkårene i bransjen: det digitale og kunstig intelligens. Det blir en tøff jobb, og derfor er det viktig med en ledelse som forstår seg på dette.

At Aschehoug-­sjefen må være en litterær profil – det er det bare å glemme.

Nå starter jakta på arvtakeren

Det er bra vi er sammen om dette. Vi går alle ned med denne skuta, sier Sondre Lerche.

Ansvaret ser ut til å tynge juryen en smule da Klassekampen møter dem. Sommeren er gått, og tre solkyssede jurymedlemmer skal for alvor gripe fatt på sesongens siste oppgave: kåre de beste norske låtene sluppet etter 1. januar 2000.

Skal vi tro en litt nervøs, men lattermild Sondre Lerche, kan det bli deres undergang.

– Jeg har litt høy puls, sier Susanna Wallumrød.

Hun har nettopp strøket flere låter fra lista i juryens fellesdokument. Da Klassekampen møter dem, har de allerede lyttet, diskutert og revet seg i håret i timevis – og 20 av 25 låter er spikret.

Stadig har de fyldige regneark foran seg, bestående av egne og andres innspill, ikke minst et stort antall sendt inn fra Klassekampens lesere.

– Det blir som en lek, men det er jo alvor, sier Lerche.

Tross i en liten dose ærefrykt strør trioen om seg med godord – blant kandidatene er det både uimotståelige perler, ikoniske klassikere og låter som får juryen til å slå ut med armene og utbryte: «For en tid!»

Banger of the ­century. ‘5 fine frøkner’ står som en påle.

De 25 beste låtene fra vårt årtusen

Mylena Kifle

Det var rekordmange frammøtte på Tonos ekstraordinære årsmøte tirsdag ettermiddag. Artist og låtskriver Ine Hoem var blant de 800 deltakerne.

– Det var en tydelig enighet blant deltakerne rundt styrets egne forslag til vedtektsendringer. Jeg ble veldig glad for å se at medlemmene i Tono evner å tenke selv på tross av sommerens kontroverser – som har vært startet av et fåtall managere, sier Hoem.

Managerne for noen av landets mest innbringende artister har de siste månedene nemlig være ute med hard kritikk av Tono. De opprettet nylig en egen forening, Populærkomponistene, som foreslo en rekke vedtektsendringer for årsmøtet.

Ingen av disse fikk flertall. Tono-styrets egne forslag til vedtektsendringer fikk imidlertid et overveldende flertall. I tillegg åpnet årsmøtet for en gransking av Tono.

Stridens kjerne har vært fordelingen av de såkalte kulturelle midlene. Tono krever årlig inn 1,1 milliarder kroner i rettighetspenger på vegne av medlemmene sine. Av disse går 60 millioner kroner til kulturelle midler.

Én tredel av disse midlene går til stipendordninger og to tredeler går til gruppeforeningene Nopa, Norsk Komponistforening og musikkforleggerne.

Populærkomponistene mener at en større andel av pengene bør gå direkte til musikerne.

For å komme kritikken i møte foreslo Tono en ny fordelingsordning og at midlene skal fordeles av en tildelingskomité valgt av årsmøtet. Forslaget fikk 91 prosent av stemmene ved årsmøtet tirsdag.

Årsmøtet i Tono endte «uavgjort»

Siden nyheten om kong Haralds bortgang kom på fredag, har norske medier satt alt inn på å dekke kongehuset.

NRK har farget nettsida svart, og de store avisene rapporterer kontinuerlig om folks reaksjoner på dødsfallet.

Tilsynelatende er intet for lite: «Deltagerne i populære ‘Farmen kjendis’ var blant dem som var i ‘realityboblen’ da nyheten om kongens død kom», het det i en sak på VG-fronten tirsdag.

Andre artikler tok for seg kongefamiliens perleøredobber, Dan Børges «hemmelige sportsquiz» hos kong Harald og hvem som befant seg i køen til Slottskapellet. Men kan det norske folk få nok av kongestoff?

Ja, mener Anki Gerhardsen, mediekritiker og redaktør for Lytring.

– Jeg tror folk begynner å bli rastløse. Det er andre ting vi også vil lese om nå, som økningen i drivstoffprisene og den forferdelige flomkatastrofen i Nepal. Jeg føler meg ikke oppdatert lenger.

I et innlegg på sosiale medier hevder hun at mediene preges av «helt enorme mengder med nesegrus monarki-beundring». Gerhardsen sier hun allerede lørdag var mett på saker om kongens død.

– Det har vært et grenseløst omfang kombinert med en ekstremt servil og nesegrus beundring. Det har vippet over til en personkult som er underlig å oppleve i det norske demokratiet.

NRK fungerer som en kommunikasjonskanal for kongehuset.

Dekningen av kongens død: – Servil og nesegrus beundring

Endre Ugelstad Aas

De siste dagene er en rekke arrangementer blitt strøket fra plakaten ved kulturhus og institusjoner landet over. Årsaken er kong Haralds bortgang.

Gamlebyen Jazzfestival i Fredrikstad avlyste alle helgas arrangementer, og i Kristiansand er Barnas superfestival, deler av festivalen Mat og folk og Pride blitt avlyst. Også i Harstad er årets Pride-uke avlyst, som Aftenposten har omtalt.

Men i regjeringens veileder til den nasjonale sørgeperioden finnes det ingen pålegg om avlysning: «Kultur- og idrettsarrangementer kan gjennomføres som planlagt, og underholdningsarenaer kan holdes åpne, med mindre arrangør eller eier selv ønsker å avlyse, utsette eller stenge.»

Den Nationale Scene i Bergen har likevel fått kritikk for å vise forestillingen «Sønnen», som handler om Marius Borg Høiby og de siste årenes skandaler omkring kongehuset.

– Vi avlyste alle forestillinger på dødsdagen og på dagen for begravelsen. Men fordi «Sønnen» har den tematikken den har, er vi havnet i en veldig synlig posisjon, sier teatersjef Solrun Toft Iversen.

Premieredag for Kate Pendrys nyskrevne «Sønnen» var opprinnelig lørdag, dagen etter kong Haralds bortgang, men ble utsatt til onsdag.

Teatret holdt likevel en lukket pressevisning på lørdag. Det har utløst reaksjoner.

– Vi vurderer situasjonen kontinuerlig. Det handler om verkets sjanser for å bli lest for dét det er. Det er interessant at den offentlige samtalen blir så preget av timingen – samtidig er det forståelig, sier Iversen.

Det har nok vært veldig ­vanskelig for mer kommersielle aktører.

Landesorg splitter kulturlivet

Sara Hegna Hammer

Det er kommet redaksjonen for øre at en delegasjon festdeltakere fra vest var misfornøyd med hagefestens «vestlandsfaktor» en gang på det tidlige 2010-tall.

Om de savnet den tynne lufta over Fløyen eller bare ville se fjorden, vites ei, men løsningen var en flaggstang.

– Jeg husker ikke hvem sitt forslag det var – mulig det var mitt. Vi fant ut at vi burde prøve å se om flaggstanga kunne tåle et løft av en vestlending, sier forfatter Cesilie Holck da Klassekampen ringer.

– Erlend O. Nødtvedt og Helga Flatland, hun som vårt østlandsalibi, skulle bistå. Vi rullet vimpelen rundt meg som en slags bleie, og så skulle jeg bli løftet av sterke, robuste forfattere – som etter hvert har begynt å trene, ikke som for 40 år siden. Jeg følte meg godt ivaretatt av forfatterne.

Heisingen begynte, og liksom vesle Ida som kunne se helt Mariannelund, skulle Holck snart få utsikt til slottet.

– Jeg kom meg langt nok opp til at jeg kjente hvordan det ville være å henge fritt over bakken: Jeg skjønte fort at det var setepartiet som ble det rådende partiet. Jeg hang med hodet ned og baken opp. Men så ble vi stoppet av folk på vakt.

– En vestlending kunne gått helt til topps den dagen?

– Vestlendingen kunne gått, om ikke helt til topps, i alle fall til halv stang. Vi var alltid litt snurt for at det ikke ble gjennomført, men det kan hende det egentlig var en lykkelig ende på historien. Året etter mistet jeg tre fortenner ved å danse med Erlend O. Nødtvedt. Men det var på en bergensfest, der det ikke var vakter til stede.

Jeg skjønte fort at det var setepartiet som ble rådende. Jeg hang med hodet ned og baken opp.

Klask! Fall! Fyll! 50 år med ­hagefest på beste vest

– Det er rett og slett en ekstremt sørgelig historie, sier medieforsker Jostein Gripsrud.

Før helga kom nyheten om at den britiske sosiologen Jason Arday hadde tatt sitt eget liv. I tre uker før dette hadde den 41 år gamle akademikeren stått i en tøff mediestorm.

Det hele startet da den konservative avisa The Telegraph begynte å publisere anklager om at Arday hadde gjort seg skyldig i akademisk juks. Beskyldningene gikk ut på at han i omfattende utstrekning skulle ha plagiert andres arbeid i sin egen doktoravhandling.

Etter hvert rettet mediene søkelyset mot Jason Ardays svært spesielle livshistorie, som flere hevdet var for utrolig til å kunne være sann.

Ifølge Ardays livshistorie, slik den er gjengitt på nettsidene til Cambridge-universitetet, forteller at han befant han seg på autismespekteret. Han skal ha vært språkløs fram til elleve års alder og fikk først leseferdigheter som 18-åring.

Videre skal Arday selv ha hevdet at han har løpt 30 maraton på 35 dager for å skaffe penger til veldedighet.

Den oppsiktsvekkende livshistorien kom altså på toppen av plagiatbeskyldningene og ga ekstra næring til mediedekningen.

Den britiske medieovervåkingstjenesten Newscorp har gjort en telling som viser at det i løpet av 22 dager er blitt skrevet 249 artikler om Jason Arday-saken.

Jason Arday ble en posterboy for Cambridge, og det ble også hans ulykke.

Jason Arday-saken: «Over grensa»

Tom Henning Bratlie

«Jeg vil ikke legge ned rådet, men det bør definitivt reformeres betydelig», sa professor Tore Wig til 

Han er ikke aleine om å mene at deler av de elleve milliardene Forskningsrådet forvalter i dag, i stedet bør gå rett til norske universiteter. I dag bruker offentlig ansatte professorer i snitt åtte prosent av arbeidstida si på å søke om slike konkurranseutsatte forskningskroner.

Rådet selv er, kanskje ikke overraskende, lite entusiastisk til ideen.

– Jeg tror ikke svaret er at vi sender pengene til de ulike aktørene, sier direktør Mari Sundli Tveit.

I dag konkurrerer forskere ved universiteter mot forskningsinstitutter, næringslivet og andre deler av offentlig sektor om rådets midler.

Forskningsrådets oppdrag går altså langt ut over å finansiere forskning ved universitetene.

– Å bidra til samarbeid på tvers av sektorene er en av våre viktigste roller framover, sier Tveit.

– Jeg er helt enig i at universitetene bør ha solid grunnfinansiering. Men det er egentlig et annet spørsmål.

Vi har vært gjennom veldig, veldig store kutt.

Forskningsrådet frykter en strøm av KI-søkere

Ola Borten Moe (Sp) fikk mye pepper i sin tid som forsknings- og høyere utdanningsminister. Han gjennomførte flere kutt og innstramminger, og i sitt første år kastet han styret i Forskningsrådet på dagen.

Men én holdning hadde han trolig til felles med mange i sektoren: Norske universitetsansatte bruker «altfor mye tid» på søknader til Forskningsrådet, som han en gang uttalte i Morgenbladet.

Nå ruller debatten om søknadsjaget i akademia igjen. Som Klassekampen har omtalt i flere saker, bruker norske professorer i snitt åtte prosent av arbeidstida på å søke om eksterne midler.

– Noe av det her burde universitetene og institusjonene bare prioritert selv, sier Ola Borten Moe da Klassekampen ringer.

Oppfordringen om å prioritere går til kjernen av Moes budskap til sektoren.

I stedet for å bruke store ressurser på å søke om ekstern forskningsfinansiering, burde universitetene bruke egne midler bedre.

– Men det er ikke sånn systemet funker. Snarere er det sånn at om du klarer å skaffe ekstern finansiering, blir det et ytterligere argument for å få tildelt rammer internt. I stedet for at institusjonen selv prioriterer, speiler de hva de klarer å grabbe til seg av forskningsmidler.

stilte sosiolog Hannah Løke Kjos spørsmål ved om offentlig ansatte

 forskere i det hele tatt burde søke midler hos Forskningsrådet.

– Det blir himla mye papir

– Dette er en merkedag, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) til en stappfull sal på Nasjonalbiblioteket i Oslo mandag.

Sammen med digital- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) og nasjonalbibliotekar Åse Wetås presenterte hun de første språkmodellene som er trent på opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser.

Modellene blir beskrevet som unike i internasjonal sammenheng. Dette er fordi opphaverne sikres kompensasjon gjennom en vederlagsavtale – noe om er svært uvanlig.

Målet er at teknologien skal brukes til å utvikle KI-tjenester til for eksempel helsevesenet, Nav og skolen.

– Det betyr mye for Norges digitale suverenitet at vi kan bruke våre egne ressurser, sa Tung.

Regjeringen har gitt Nasjonalbiblioteket i oppgave å utvikle språkmodeller på bokmål, nynorsk og samiske språk. Modellene som ble lansert i går, er de første resultatene av denne satsingen.

Opphavsretten sikres gjennom en kollektiv avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor på vegne av norske aviser. Regjeringen har bevilget 45 millioner kroner årlig til avtalen.

– Avtalen gjør at vi ikke går på akkord med teksteierskap og det norske litterære systemet, sier Åse Wetås.

Det betyr mye for Norges digitale suverenitet at vi kan bruke våre egne ressurser.

Norsk KI-modell skal slåss mot tek-gigantene

Stadig mer av tida til norske forskere går med på å søke om eksterne forskningsmidler.

I forrige uke fortalte professor Egil Prestløkken til Klassekampen at han bruker om lag ti prosent av arbeidstida på å skrive søknader – så vidt over snittet for professorer på åtte prosent, ifølge SSB.

Dét er for mye, mener Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen.

– Hvis ti prosent av tida til en forsker går til søknader, vil hver tiende forsker i praksis bare søke. Det er mye tid som kunne ha gått til forskning, sier hun til Klassekampen.

– Det er unødvendig å bygge et byråkratisk lag rundt universitetene og høyskolene. Faren er at de som får forskningsmidlene ikke nødvendigvis er de beste forskerne, men de som er best på å skrive søknader.

I dag forvalter Forskningsrådet drøyt 11 milliarder statlige kroner. I Klassekampen fredag hevdet flere akademikere at rådet bør innskrenkes.

«Jeg vil ikke legge ned rådet, men det bør definitivt reformeres betydelig. Altfor mye penger går til forskningsbyråkrati i stedet for forskning i dag», uttalte professor Tore Wig.

Rødt er langt på vei enig. I deres program heter det at partiet vil «revurdere Forskningsrådets byråkratiske system (...) som legger beslag på ressurser som burde brukes på forskning og ikke søknadsprosedyrer.»

Kritisk til unødvendig byråkrati i akademia

– Det er et litt for kostbart system, sier Erik Døving.

Han er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen på Oslomet og har tidligere kritisert Forskningsrådets rolle i sektoren.

I 2016 skrev han et innlegg i Forskerforum hvor han hevdet at vi ikke har bruk for Forskningsrådet: «Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd.»

– Det var polemisk formulert, men mye av poenget består, sier Døving.

– Det er et system som er dyrt å drive – folk skal både skrive og vurdere søknadene. Fra et økonomisk perspektiv blir det en brøk mellom hva systemet koster og omfanget av forskningen som kommer ut av det. Spørsmålet er hva som er en akseptabel brøk.

Ifølge en SSB-rapport bruker norske professorer og postdoktorer i gjennomsnitt åtte prosent av arbeidstida si på å skrive søknader, svært mange av dem til Forskningsrådet. Rådet forvalter drøyt 11 milliarder forskningskroner på vegne av staten.

I en fersk doktoravhandling påpeker sosiolog Hannah Løke Kjos at denne innretningen er ressurskrevende, som Klassekampen skrev onsdag.

Døving, som understreker at han bare uttaler seg på egne vegne, stemmer i. I 2016 mente han at det meste av rådet burde legges ned, og at midlene heller burde gå rett til institusjonene.

Altfor mye penger går til forskningsbyråkrati i stedet for forskning.

Vil gi mindre til rådet og mer til universitetene

Når bør graset til ei melkeku høstes? Hvordan utnyttes havren best til dyrefôr, og hvor ofte bør melkegeiter få kje?

Dét er noen av spørsmålene som forskes på i fjøset på Ås – Senter for husdyrforsøk, som det også heter.

Drøvtyggerne skjøttes av de ansatte ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), blant andre professor Egil Prestløkken.

– Skal man få mest mulig ut av ressursene, er man nødt til å drive litt forskning på det. Gras er ikke gras, sier han.

Men selv om Prestløkken er ansatt som forsker ved et offentlig universitet, er han og kollegaene avhengige av eksterne forskningsmidler for å få gjennomført prosjektene sine.

– Det går utrolig mye tid til å skrive søknader. Hvis du er prosjektleder for søknadene, er det en fulltidsjobb i minst to–tre uker, sier Prestløkken.

har fullfinansiering i stillingene sine i staten, bruke masse tid på søknader?» 

spurte Hannah Løke Kjos i gårsdagens Klassekampen.

Sosiologen har nylig disputert med en avhandling om styring og frihet i akademia, og hun hevder at forskere ansatte ved norske universiteter bruker for mye tid på å søke om eksterne midler.

Alternativet til å skrive søknader er å legge det ned.

Bruker ukevis på å søke støtte til Dagros

: Skal man tro søknadene om forskningsmidler som forfattes i dette landet, er det flust av forskere som brygger på banebrytende prosjekter.

Mange av dem bruker månedsvis på å utarbeide ­søknadene. Likevel er det bare et fåtall som får støtte – det store flertallet får ingenting.

– Det er verdt å spørre seg om hvorvidt dette er den beste bruken av tid for fast ansatte ved norske universiteter, sier sosiolog Hannah Løke Kjos.

har fullfinansiering i stillingene sine i staten, bruke masse tid på søknader?

Selma Stormyren Larsen

Artikler

Arkitekten vil ta grep: – Munchmuseet var ikke et ulykkestilfelle

NRK og DR har fjernet dokumentarserier fra nettsidene sine. Årsaken er frykt for at KI-verktøy kan avsløre identiteten til sårbare kilder.

Flere reagerer på feilene i museumsbygget, men arkitekt Peter Butenschøn er ikke sjokkert.

Må pusse opp etter fem år

Mira Craig, Kamelen, Trygve Skaug – lista over mislykkede stagedives begynner å bli lang

Søndagens riksdagsvalg blir en skjebnedag for kulturlivet, hevder et svensk opprop. Men kulturredaktør Victor Malm tror et regjeringsskifte vil få lite å si.

Hvem som utpekes til ny forlagssjef, blir avgjørende for om Amediastiftelsen lykkes med Aschehoug, ifølge Trond Andreassen.

De 25 beste låtene fra vårt årtusen

Tono skal granskes, men Populærkomponistenes forslag til vedtektsendringer ble nedstemt. – Et sunnhetstegn, mener bassist Aslak Dørum.

Etter kong Haralds bortgang har kongestoffet flommet over i norske medier. Nå er det nok, mener Anki Gerhardsen – og får støtte fra tidligere NRK-ansatte.

Etter kongens død er flere kulturarrangementer avlyst, mens andre går som planlagt. – I hvilken grad skal man stoppe opp alt? spør teatersjef Solrun Toft Iversen.

Klask! Fall! Fyll! 50 år med hagefest på beste vest

På tre uker gikk Jason Arday fra akademikerstjerne til skandalisert eks-professor. Norske forskere advarer om umenneskelig mediepress.

Flere har hevdet at Norge bruker for mye ressurser på forskningsbyråkrati og at Forskningsrådet bør innskrenkes. Rådet forsvarer egen posisjon.

Norske universiteter får så stor grunnbevilgning at de ikke skal trenge å søke om eksterne midler, mener tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Norsk KI-modell skal slåss mot tek-gigantene

Både Rødt og SV mener det går med for mye ressurser på søknadsskriving i akademia. Det er ikke nødvendigvis de beste forskerne som får midler, ifølge Hege Bae Nyholt.

Forskningsrådet er for dyrt i drift og burde innskrenkes, hevder flere professorer.

Hvis forskerne i fjøset på Ås ikke får eksterne midler, stopper arbeidet opp. Professor Egil Prestløkken bruker ti prosent av tida si på søknader.

Hevder friheten trues av pengejag

Det Qatar-baserte mediet har dekket krigen i Gaza tett, men nå avslutter de samarbeidet med om lag 20 pressefolk. – Brutalt, sier Sidsel Wold.

Norske lyttere er skeptiske til KI-innleste lydbøker

En ideell forening lånte ut skipet sitt til Christopher Nolan – og fikk det skadet i retur. Nå venter foreningen på erstatning.

Da verden kom til Norge

Forlaget Solum Bokvennen er reddet

Dyrere kultur

Hvorfor er det å si «jeg er funksjonshemmet» så farlig? spør forsker Anna Kvam

Arkitekten vil ta grep: – Munch­mu­seet var ikke et ulykkes­til­felle

NRK og DR har fjernet doku­men­tar­se­rier fra nettsidene sine. Årsaken er frykt for at KI-verktøy kan avsløre identi­teten til sårbare kilder.

Flere reagerer på feilene i muse­ums­bygget, men arkitekt Peter Butenschøn er ikke sjokkert.

Må pusse opp etter fem år

Mira Craig, Kamelen, Trygve Skaug – lista over mislykkede stagedives begynner å bli lang

Søndagens riks­dags­valg blir en skjebnedag for kultur­livet, hevder et svensk opprop. Men kultur­re­daktør Victor Malm tror et regje­rings­skifte vil få lite å si.

Hvem som utpekes til ny for­lags­sjef, blir avgjørende for om Amedi­a­stif­telsen lykkes med Aschehoug, ifølge Trond Andreassen.

De 25 beste låtene fra vårt årtusen

Tono skal granskes, men Popu­lær­kom­po­nis­tenes forslag til vedtekts­end­ringer ble nedstemt. – Et sunn­hets­tegn, mener bassist Aslak Dørum.

Etter kong Haralds bortgang har konge­stof­fet flommet over i norske medier. Nå er det nok, mener Anki Gerhardsen – og får støtte fra tidligere NRK-ansatte.

Etter kongens død er flere kultur­ar­ran­ge­menter avlyst, mens andre går som planlagt. – I hvilken grad skal man stoppe opp alt? spør teatersjef Solrun Toft Iversen.

Klask! Fall! Fyll! 50 år med ­hagefest på beste vest

På tre uker gikk Jason Arday fra akade­mi­ker­stjerne til skanda­lisert eks-professor. Norske forskere advarer om umennes­kelig mediepress.

Flere har hevdet at Norge bruker for mye ressurser på forsk­nings­by­rå­krati og at Forsk­nings­rådet bør inn­skren­kes. Rådet forsvarer egen posisjon.

Norske univer­si­teter får så stor grunn­be­vilgning at de ikke skal trenge å søke om eksterne midler, mener tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Norsk KI-modell skal slåss mot tek-gigantene

Både Rødt og SV mener det går med for mye ressurser på søknads­skriving i akademia. Det er ikke nødven­digvis de beste forskerne som får midler, ifølge Hege Bae Nyholt.

Forsk­nings­rådet er for dyrt i drift og burde inn­skren­kes, hevder flere profes­sorer.

Hvis forskerne i fjøset på Ås ikke får eksterne midler, stopper arbeidet opp. Professor Egil ­P­restløkken bruker ti prosent av tida si på søknader.

Hevder friheten trues av pengejag

Det Qatar-baserte mediet har dekket krigen i Gaza tett, men nå avslutter de samar­beidet med om lag 20 pressefolk. – Brutalt, sier Sidsel Wold.

Norske lyttere er skeptiske til KI-innleste lydbøker

En ideell forening lånte ut skipet sitt til Chris­to­pher Nolan – og fikk det skadet i retur. Nå venter foreningen på erstatning.

Da verden kom til Norge

Forlaget Solum Bokvennen er reddet

Dyrere kultur

Hvorfor er det å si «jeg er funksjons­hemmet» så farlig? spør forsker Anna Kvam

Arkitekten vil ta grep: – Munchmuseet var ikke et ulykkestilfelle

NRK og DR har fjernet dokumentarserier fra nettsidene sine. Årsaken er frykt for at KI-verktøy kan avsløre identiteten til sårbare kilder.

Flere reagerer på feilene i museumsbygget, men arkitekt Peter Butenschøn er ikke sjokkert.

Søndagens riksdagsvalg blir en skjebnedag for kulturlivet, hevder et svensk opprop. Men kulturredaktør Victor Malm tror et regjeringsskifte vil få lite å si.

Hvem som utpekes til ny forlagssjef, blir avgjørende for om Amediastiftelsen lykkes med Aschehoug, ifølge Trond Andreassen.

Tono skal granskes, men Populærkomponistenes forslag til vedtektsendringer ble nedstemt. – Et sunnhetstegn, mener bassist Aslak Dørum.

Etter kong Haralds bortgang har kongestoffet flommet over i norske medier. Nå er det nok, mener Anki Gerhardsen – og får støtte fra tidligere NRK-ansatte.

Etter kongens død er flere kulturarrangementer avlyst, mens andre går som planlagt. – I hvilken grad skal man stoppe opp alt? spør teatersjef Solrun Toft Iversen.

Klask! Fall! Fyll! 50 år med hagefest på beste vest

På tre uker gikk Jason Arday fra akademikerstjerne til skandalisert eks-professor. Norske forskere advarer om umenneskelig mediepress.

Flere har hevdet at Norge bruker for mye ressurser på forskningsbyråkrati og at Forskningsrådet bør innskrenkes. Rådet forsvarer egen posisjon.

Norske universiteter får så stor grunnbevilgning at de ikke skal trenge å søke om eksterne midler, mener tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Både Rødt og SV mener det går med for mye ressurser på søknadsskriving i akademia. Det er ikke nødvendigvis de beste forskerne som får midler, ifølge Hege Bae Nyholt.

Forskningsrådet er for dyrt i drift og burde innskrenkes, hevder flere professorer.

Hvis forskerne i fjøset på Ås ikke får eksterne midler, stopper arbeidet opp. Professor Egil Prestløkken bruker ti prosent av tida si på søknader.

Det Qatar-baserte mediet har dekket krigen i Gaza tett, men nå avslutter de samarbeidet med om lag 20 pressefolk. – Brutalt, sier Sidsel Wold.

En ideell forening lånte ut skipet sitt til Christopher Nolan – og fikk det skadet i retur. Nå venter foreningen på erstatning.

Hvorfor er det å si «jeg er funksjonshemmet» så farlig? spør forsker Anna Kvam