Inger Merete Hobbelstad skrev nylig i Dagbladet om en undersøkelse der det ble spurt om unge velgere i Vesten blir stadig mer likegyldige til demokratiet. Hun lurer på om de som har levd med det «liberale demokratiet» som et knapt merkbart gulv under føttene, kan komme til å glemme grunnene til at det ble som det ble, og hva de sentrale institusjonene og prinsippene er et vern mot. Det har hun helt rett i. Derfor er det også viktig å forstå hvordan det moderne demokratiet oppsto. Hvilke krefter kjempet det igjennom, og hvem var motkreftene? I dag er det lett å tenke seg at demokratiet og alle rettighetene som er knyttet til det – organisasjons- og ytringsfrihet, rettssikkerhet og streikerett – kom som en fiks ferdig liberaldemokratisk idé. Men slik var det selvfølgelig ikke.