Leder

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør». Men det kan være fordi Beyond Risør bare arrangeres annethvert år – i år med partall. Og 2027 er som kjent et oddetallsår.

«Protestfestivalen er en katt blant hermelinene.»

Kuttet er altså rettet med kirurgisk presisjon mot akkurat denne festivalen. Statssekretær Trude Storheim (Ap) i Kulturdepartementet begrunner nullingen med at regjeringen ønsker å prioritere «tiltak som i større grad når ut nasjonalt». Er det bare festivaler som dekkes bredt av Oslo-mediene og legges merke til av beslutningstakerne i hovedstaden, som fortjener støtte, spør Protestfestivalens utrettelige gründer og sjef Svein Inge Olsen.

Protestfestivalen går av stabelen i Kristiansand i september hvert år, med over 30 arrangementer og konserter i løpet av en uke. Under åpningen utdeles Erik Byes minnepris, som i år gikk til Ella Marie Hætta Isaksen. Festivalen har også arrangementer i kraftkommunen Åseral. Protestfestivalen er kanskje ikke så strømlinjeformet som en del andre, men den er en uforlignelig møteplass for folk med ulike meninger og livssyn. Det lille statlige bidraget har vært avgjørende for å holde festivalen gående, der opptil 150 tilreisende paneldeltakere og musikere skal ha betalt for reise, mat og hotell. Festivalen drives hovedsakelig av frivillige og går rundt på et svært stramt budsjett. Statsstøtten har utgjort i underkant av en tredel av budsjettet. Protestfestivalen er litt ruskete, hippie, country, alternativ og noen ganger gudelig. Den tar seg fram utenfor allfarvei, som en slags katt blant hermelinene. Er det det som gjør at den er slettet fra Kulturdepartementets kolonner? Det er i tilfelle uttrykk for lite raushet, toleranse og ikke så lite smålighet. For det er nettopp festivalens «annerledeshet» som gjør den så viktig – og verneverdig.

Leder

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.