Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke.

«Posten spiller en viktig rolle i krise og krig.»

Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun. Stortinget T-banestasjon i Oslo, som skal være tilfluktsrom for 7000 mennesker i hovedstadens sentrum, er for alle praktiske formål nedlagt som beskyttelsesrom. Det samme gjelder mange private tilfluktsrom i borettslag og sameier. Selv nybygg på militære områder har ikke tilfluktsrom. Aftenposten har avdekket at tre etasjer med kontorer, undervisningsbygg og fire hangarer for fly ved Luftforsvarets garnison på Værnes i Trøndelag er svanemerket etter alle miljø- og klimastandarder, men helt uten bomberom. Heller ikke Krigsskolens nybygg på Linderud i Oslo, der deler av hærstaben holder til, er bygd med tilfluktsrom eller dekningsrom.

Posten skal fram, lover MDG: – En gyllen mulighet til å fore­bygge ensom­het
Les også

Posten skal fram, lover MDG: – En gyllen mulighet til å fore­bygge ensom­het

Norge har i lang tid hatt en skjødesløs holdning til beredskap. Etter murens fall var det som om beslutningsfatterne trodde at verden for alltid ville forbli et fredfylt sted uten fare for krise og krig. Regjeringens kvestelse av Posten med et formidabelt og umiddelbart kutt på 25 prosent føyer seg inn i mønsteret. Postens distribusjon spiller en svært viktig rolle i krise og krig, ikke minst hvis strøm og nett er nede. I en krisesituasjon kan postbudene levere kritiske råvarer som vann, medisiner, mat og jodtabletter. Postens ansatte er en del av landets basale infrastruktur i kommunene. Å si opp et postbud i en utkantkommune får betydelig større konsekvenser enn i større byer. Regjeringens forslag om å slakte Posten betyr å legge brakk en svært viktig nasjonal infrastruktur. Og beslutningen vil være irreversibel.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.