Leder

Historisk

Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027.

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker.»

Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027. Noe av det mest gledelige er at bønder blir mer likestilt med andre også når det kommer til sosiale ordninger. Kvinner slipper å gå i fjøset bare dager etter at de har født. Avløsertilskuddet utvides også for dem som har alvorlige syke eller funksjonshemmede barn. Gårdbrukere som utnytter beiteressursene med sau og ammeku, blir prioritert, noe som styrker beredskapen og selvforsyningen. Et skår i gleden er at bunnfradraget heves fra 6000 til 11.000 kroner, noe som rammer de minste brukerne. Småbrukarlagets leder Tor Jacob Solberg kaller likevel jordbruksavtalen en «enorm seier» og «et avgjørende øyeblikk i norsk landbrukshistorie».

Den historiske enigheten om inntektsjevnstilling gjør at kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker, der det nå diskuteres kutt i bevilgningene, skriver Chr. Anton Smedshaug i Nationen. Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) slår fast at det bare er Forsvaret som har hatt større vekst over statsbudsjettet. Støtten til jordbruket er økt betydelig siden 2021. Oppgjøret viser også hva slags type saker det rødgrønne samarbeidet er tuftet på. Hvis Stortinget følger opp jamstillingspolitikken, vil vi også kunne se et enda tettere samarbeid mellom fagbevegelsen og bondeorganisasjonene. Når bøndene nå blir jamstilt med andre, må de også sikres en tilsvarende inntektsutvikling i årene som kommer. Da vil det være naturlig at jordbruksoppgjørene i større grad enn før kopler seg på frontfagsoppgjøret.

Leder

Friheten fins allerede

Etter at Ingrid Olina Hovland tok over som leder for Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon, har det nærmest gått sport i å trekke fram hennes konservative verdier. Det hele startet med et intervju i en podkast kalt «Brutalt ærlig», hvor hun fortalte at hun personlig var mot abort selv når graviditeten var et resultat av voldtekt. I et land hvor nesten alle er tilhengere av selvbestemt abort, stikker slike holdninger seg naturlig nok ut. Ifølge velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, framgår det at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Hovland representerer altså en svært engere krets i sitt syn på abort. Ikke uventet har hun også et konservativt syn på familiepolitikk, og i et intervju med VG i går forsøker Hovland å få samme gode spinn på en uttalelse om barnehagestart. Til VG sier KrFU-lederen: «Jeg mener det er en syk kultur når vi topper statistikken for å ha de minste i barnehage.» Selv mener hun barn ikke bør i barnehage før de er nærmere tre år.

Streik på menyen

Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri.

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler.