Leder

Streik på menyen

Anna Krokene

Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri. De hevder at 40 ekstravakter har blitt henta inn for å utføre de streikendes arbeidsoppgaver. Overfor VG har hotellet avvist at ekstravaktene erstatter de ansatte som er i streik. Distriktsdirektør Ellen Ravnå i Scandic Oslo ville ikke kommentere milliardærenes feiring til E24, men holdt fast ved at de forholder seg til streikens spilleregler også på Norges nasjonaldag.

«Om arbeidsgiver forskutterer sjukepenger eller ikke, kan også slå ut på summen en får i feriepenger.»

Det ansatte streiker for er en lønn å leve av og retten til å ikke måtte gå ukevis uten inntekt når de blir sjuke. Det er særlig kravet om forskuttering av sjukepenger i opp til fire måneder som fører til steile fronter. De fleste arbeidstakere i Norge har allerede denne rettigheten. Mindretallet må imidlertid håpe at Navs saksbehandling går raskt. Sistnevnte omfatter flere i lavlønnsyrker, og for dem vil ventetida uten inntekt være ekstra tøff.

Om arbeidsgiver forskutterer sjukepenger eller ikke, kan også slå ut på summen en får i feriepenger. Dem som må vente på Nav, får kun feriepenger for et begrenset antall av sjukepengedagene. Mens dem som får sjukepengene forskuttert kan, gjennom tariffavtalen, ha rett til feriepenger for hele sjukepengeperioden. En annen forskjell er at Nav beregner feriepenger fra en sats på 10,2 prosent, mot 12 prosent som er mer vanlig. Det er nok et eksempel på hvordan sikkerhetsnettet i norsk arbeidsliv ikke fungerer like godt for alle.

Leder

Friheten fins allerede

Etter at Ingrid Olina Hovland tok over som leder for Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon, har det nærmest gått sport i å trekke fram hennes konservative verdier. Det hele startet med et intervju i en podkast kalt «Brutalt ærlig», hvor hun fortalte at hun personlig var mot abort selv når graviditeten var et resultat av voldtekt. I et land hvor nesten alle er tilhengere av selvbestemt abort, stikker slike holdninger seg naturlig nok ut. Ifølge velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, framgår det at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Hovland representerer altså en svært engere krets i sitt syn på abort. Ikke uventet har hun også et konservativt syn på familiepolitikk, og i et intervju med VG i går forsøker Hovland å få samme gode spinn på en uttalelse om barnehagestart. Til VG sier KrFU-lederen: «Jeg mener det er en syk kultur når vi topper statistikken for å ha de minste i barnehage.» Selv mener hun barn ikke bør i barnehage før de er nærmere tre år.

Mari Skurdal

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler.

Mari Skurdal

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå. Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times.

Bendik Wold