Leder

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler. Så kom revolusjonene for litt over 200 år siden og snudde opp-ned på det hele. «Vi fikk den revolusjonære idé, som er den mest revolusjonære noensinne, at makta utgår, ikke fra dem som har makt, men fra dem som ikke har den, nemlig fra folket. Makta utgår fra de avmektige», sa han i et intervju her i avisa forrige uke.

«Vi skal være stolte av hva vi får til.»

Denne uka har Morgenbladet også tatt turen til Danmark for å snakke med Skov, samtidig som avisa spør et knippe ikke tilfeldig utvalgte nordmenn hva som skal til for å utvikle det «vi» et folkebegrep forutsetter. Til tross for at de har ulik ståsteder, hjemsteder og hjertesaker har de spurte likevel noen felles tanker om hva som gjør av vi nordmenn hører sammen, og det handler verken om juss eller biologi. Snarere handler det om respekt, fellesskap, institusjoner og å ta ansvar for samfunnet. Som Máret Michaelsen i ungdomsorganisasjonen til Norske Samers Riksforbund uttrykker det, handler det om at vi «tenker framover og skaper den fremtiden vi vil ha for folket». Dette er i tråd med Skov, som mener vi hele tida utvikler vår identitet som folk. Han skriver også at folkestyre forutsetter en bevissthet om at vi har ansvar for samfunnet.

I Norge er nasjonaldagen et sted hvor ideen om folket og det norske utspiller seg. Vi skal være stolte av hva vi får til: en feiring av grunnlov, nasjon og demokrati hvor alle er velkomne. Vi markerer dagen med klar bevissthet om at det er vår felles innsats som skaper framtida for folk i Norge, ut fra våre beste intensjoner. Slik holder vi den én gang så revolusjonære idé levende. God 17. mai!

Leder

Friheten fins allerede

Etter at Ingrid Olina Hovland tok over som leder for Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon, har det nærmest gått sport i å trekke fram hennes konservative verdier. Det hele startet med et intervju i en podkast kalt «Brutalt ærlig», hvor hun fortalte at hun personlig var mot abort selv når graviditeten var et resultat av voldtekt. I et land hvor nesten alle er tilhengere av selvbestemt abort, stikker slike holdninger seg naturlig nok ut. Ifølge velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, framgår det at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Hovland representerer altså en svært engere krets i sitt syn på abort. Ikke uventet har hun også et konservativt syn på familiepolitikk, og i et intervju med VG i går forsøker Hovland å få samme gode spinn på en uttalelse om barnehagestart. Til VG sier KrFU-lederen: «Jeg mener det er en syk kultur når vi topper statistikken for å ha de minste i barnehage.» Selv mener hun barn ikke bør i barnehage før de er nærmere tre år.

Streik på menyen

Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri.

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå. Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times.