Leder

Heia MDG!

Bjørgulv Braanen

Kollektivreisende over hele landet har denne våren kunnet glede seg over lavere priser på månedskort. Prisavslaget kom som et resultat av MDGs innsats i budsjettforhandlingene i fjor. Men kampen er bare så vidt i gang. MDGs krav er et nasjonal reisekort på 499 kroner, som skal gjelde over hele landet på alle typer kollektivreiser, også region- og fjerntog. Det er et glimrende forslag.

«Det er et glimrende forslag.»

Denne uka frarådet likevel Jernbanedirektoratet et nasjonalt reisekort på det sterkeste. Utredningen underslår ikke at kortet ville vært gull for de reisende, med forenklet kjøp og bruk av kollektivtransport, som «reduserer barrierer knyttet til fylkesgrenser og ulike takstsystemer». Kortet ville bidratt positivt til «attraktiviteten i kollektivtilbudet». Direktoratet vender tommelen ned fordi det «ikke oppnår de transportpolitiske målene, særlig når det gjelder å få folk til å la bilen stå». Likevel står det svart på hvitt i utredningen at det ville gitt «økt overgang fra bil til kollektivtransport, særlig i områder med god kollektivdekning», selv om effekten karakteriseres som «moderat». Det som virkelig ville hatt betydning, var å få flere reisende over til tog på de sterkt trafikkerte flyrutene mellom Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Men det farer direktoratet over med harelabb, selv om det tidligere har konkludert med at en betydelig prisreduksjon på togturer mellom Oslo og Bergen, ville gitt en vesentlig økning i antall reisende.

Det underliggende premisset for Jernbaneverket er imidlertid at det ikke ønsker større trafikk på jernbanen. Målet er i stedet «en begrensning av samlet transportvolum». Dermed blir argumentet om at kortet ikke i tilstrekkelig grad flytter passasjerer fra bil til tog temmelig hult. Det er rett og slett et ad hoc-argument. MDG bør holde trykket oppe bak kravet, som både er grønt, godt og sosialt. På grunn av kapasitetsproblemer kan det i en overgangsperiode være nødvendig med tilpasninger, som for eksempel at reisende med kortet må betale et tillegg for de mest belastede avgangene i høysesongen. Det kan også være spesialordninger for strekninger som Raumabanen. Den egentlige konklusjonen i Jernbanedirektoratets utredning er ikke at nasjonalt reisekort er et dårlig forslag, men at det må satses betydelig mer på jernbanen – og det haster.

Leder

Rettfer­dige streike­krav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger.

Mari Skurdal

Falskt flagg

Sylvi Listhaug er åpenbart inspirert av Donald Trump og Magas suksess i USA. Den nyeste importvaren er å slenge om seg med påstander om at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er løgnere. Ja, Ap driver ikke mindre enn en trollfabrikk på Youngstorget. Dette har til nå vært talemåter som ikke har vært akseptable i den politiske debatten i Norge, selv om den florerer i understrømmer på nettet, der Støre hyppig kalles «Løgner-Jonas». Retorikken skaper et klima der man ikke anerkjenner forskjeller og uenigheter annet enn som ondskap og bedrag. Den rasjonelle samtalen opphører – bare bitter uforsonlighet gjenstår. Politisk strid og uenighet er kjernen i folkestyret, men engasjementet hviler også på en samhørighet som går utover de politiske kontroversene.

Bjørgulv Braanen

Det finnes ingen plan

Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser». Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning.

Ole Øyvind Sand Holth