Leder

Rimelig krav

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger.

«Argumentet klinger hult når toppsjefene selv har ordningen.»

Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere forskutterer sykepenger for sine ansatte etter dette, andre må klare seg uten inntekt mens de venter på at Nav behandler søknaden deres. Det gjelder rundt 25 prosent av dem som mottar sjukepenger. Til VG anslår Nav at saksbehandlingstida ligger på fem uker. For mange vil det være krevende å gå fem uker uten inntekt, men saksbehandlingen kan også drøye lenger. Nils Vidar Johanssen har tidligere fortalt til Klassekampen at han måtte vente i over to måneder. For Johanssen gikk det greit, fordi han hadde oppsparte midler. Det gjelder ikke alle. En undersøkelse Ipsos har gjort for Fellesforbundet viser at nesten halvparten av dem som har minst i oppsparte midler, selv må søke sjukepenger hos Nav.

Fellesforbundets motpart, Norsk Industri og NHO, var raskt ute og avviste sjukepengekravet. «Det at Nav ikke gjør jobben sin, kan ikke bety at arbeidsgivere må overta det ansvaret.» sa administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid til NTB. Direktør i Norsk Industri Harald Solberg stemmer i: «Vi mener det er feil at bedriftene skal være en bank for Nav.» sa han. Almlid og Solbergs egen arbeidsgiver har imidlertid sett fordelen ved å forskuttere sjukepenger for sine ansatte. Argumentet klinger hult når toppsjefene selv har ordningen. Det bør være opp til hver enkelt bedrift, mener Solberg. At arbeidsgiversida ønsker at både lønn og velferdsgoder skal forhandles lokalt er ikke nytt. Derfor er det viktig at LO insisterer på at sikkerhetsnettet i arbeidslivet skal gjelde for alle. Like før helga ble det, ikke uventa, brudd i forhandlingene. Etter påske møtes partene hos riksmekleren. Justnes i Fellesforbundet har allerede varslet at streikekassa er velfylt.

Leder

Bukken og havre­sek­ken

Landet vårt står åpenbart i en skikkelig kunnskapsskvis, for nok en gang viser det seg at kompetente ledere i Helse-Norge bare kan oppdrives i hovedstaden. Bare få måneder etter at kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord skulle få millionlønn og fortsette og bo i Oslo, viser det seg at situasjonen er like prekær i Norges nest største by. Helse Bergens nye direktør Marit Lieng skal også pendle fra hovedstaden, og også hun får en lønn det bør gå an å leve av: 2,5 millioner kroner i året og ett års etterlønn ved fratredelse. I tillegg får hun pendlerleilighet i Bergen og årskort på flyreiser til og fra jobb. Senterparti-­politiker og lege Kjersti Toppe kritiserte avtalen på NRK tirsdag. Hun peker på at Lieng i tillegg fikk være hemmelig søker, selv om offentlighetsloven slår fast at jo høyere stillingen er, jo mer restriktive skal offentlige institusjoner være med å innvilge anonymitet.

Heia MDG!

Kollektivreisende over hele landet har denne våren kunnet glede seg over lavere priser på månedskort. Prisavslaget kom som et resultat av MDGs innsats i budsjettforhandlingene i fjor. Men kampen er bare så vidt i gang. MDGs krav er et nasjonal reisekort på 499 kroner, som skal gjelde over hele landet på alle typer kollektivreiser, også region- og fjerntog. Det er et glimrende forslag. Denne uka frarådet likevel Jernbanedirektoratet et nasjonalt reisekort på det sterkeste. Utredningen underslår ikke at kortet ville vært gull for de reisende, med forenklet kjøp og bruk av kollektivtransport, som «reduserer barrierer knyttet til fylkesgrenser og ulike takstsystemer».

Rettfer­dige streike­krav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger.