Leder

Nyorientering

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press.

Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover.

«Norge trenger ikke fem klimamål.»

Også i Norge skjer det ting. I morgen ligger det an til at et flertall på Stortinget vedtar et forslag fra Senterpartiet om å skrote et av Norges fem klimamål. De siste tiårene har Stortinget flere ganger vedtatt nye mål i klimapolitikken – dette er første gang de skal fjerne et. Det såkalte «klimanøytralitetsmålet» for 2030 går ut på at Norge må «fjerne» like mye klimagasser som vi slipper ut, ved å kjøpe klimakvoter. Dette er «et særnorsk klimamål som ingen helt vet hva innebærer eller kommer til å koste», sier Maren Grøthe (Sp) til E24. Høyre, Frp og Rødt har sikret Sp flertall i energi- og miljøkomiteen.

Venstre-politiker Marit Vea kaller beslutningen «fullstendig håpløs» og mener det setter en farlig presedens om at det nå er greit å gå bakover i klimapolitikken. Det er en innvending som er lett å forstå. Samtidig trenger ikke dette å bety at klimapolitikken svekkes. Klimanøytralitetsmålet er i praksis et reint mål om å kjøpe klimakvoter i utlandet. I statsbudsjettet for i år har regjeringen satt av 15 milliarder kroner til formålet. Det er mye penger, som heller kunne blitt brukt på klimatiltak her i Norge. Det mener også blant annet miljøorganisasjonen Zero.

I uker der tiår skjer, er det naturlig at også klimapolitikken ses på med nye øyne. Å svekke klimapolitikken er veldig dårlig idé, som vil skape større kriser i framtida. Men Norge trenger ikke fem klimamål. Vi trenger en større innsats for å kutte utslipp hjemme og nå forpliktelsene våre i Parisavtalen.

Leder

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.