Jonas Henmo

Tom Henning Bratlie

#fff

Det er fortsatt lenge til arrangementet begynner, men køen strekker seg bortover hele det lange fortauet og fortsetter rundt gatehjørnet.

Den begynner å røre på seg, og et par svettedråper pipler fram fra panna til securitas-vakta ved inngangen. «Til høyre! Gå til høyre! Ha billetten klar!» formaner han, mens forsamlingen med velkledde og – friserte menn i 20-åra beveger seg innover i lokalet.

Imperial er Københavns største kino med 1000 sitteplasser. Denne ettermiddagen er kinoplakatene byttet ut med ansiktet til Alex Vanopslagh, den 34 år gamle partilederen for Liberal Alliance, som på meningsmålingene er det største partiet på høyresida i Danmark.

, skattekutt og mindre stat som gjelder – ispedd litt kjernekraft og en veldig streng innvandringspolitikk.

Det er valgkamp i Danmark, og en av de store sakene er om danskene skal gjøre som Norge og innføre en egen skatt på landets største formuer. Det synes flere her er beint fram skummelt.

– Hvis man gjør som dere har gjort i Norge, så er Danmark truet. Vi må ikke få de rike menneskene til å flytte ut av landet, sier Thor Asmund, som har kommet seg inn i lokalet.

Han har møtt opp sammen med sønnen sin, 17 år gamle Oliver. Han er ikke gammel nok til å stemme ennå, men er helt enig med faren i at det å senke skattene er den aller viktigste saken når danskene går til valgurnene på tirsdag.

– Rike mennesker sitter ikke og gjemmer pengene sine. De investerer i lokalsamfunnet, i arbeidsplasser, i vekst, i et bedre Danmark. Jeg er ikke særlig rik, men hadde jeg vært det, så hadde jeg syntes det var urettferdig å innføre formuesskatt, sier Asmund.

– Kan ikke de aller rikeste betale litt mer i skatt når de har så mye penger?

Jeg mener dette er uttrykk for en smålig, populistisk holdning hos Mette Frederiksen"

Penga eller livet

#000

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Vi har ingen historiske eksempler på at det fører til noe godt når en stormakt angriper et land utenfra med bomber og militære styrker, slår Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage fast.

– Tvert imot har vi en haug med erfaringer på at alt blir mye verre. Afghanistan, Irak, Syria, Gaza, Libya – alt blir verre, og det blir verre i mange tiår framover.

På lørdag startet Israel og USA et storstilt angrep på Iran med jagerfly og krigsskip. De bombet blant annet presidentpalasset til ayatollah Ali Khamenei, Irans øverste leder, og drepte både han og flere andre høytstående iranske ledere. Iran har svart med angrep mot Israel og militære baser i flere golfstater.

Ifølge USAs president Donald Trump er målet med angrepet å «beskytte amerikanske liv» og forhindre en «umiddelbar trussel» fra Iran. I en tale lørdag kom han med en klar oppfordring til det iranske folket om å ta makta i landet. «Dette blir, sannsynligvis, den eneste sjansen dere får på flere generasjoner», sa Trump.

Men Hilde Henriksen Waage har ikke tro på at dette vil føre til det regimeskiftet mange iranere håper på.

– Å tro at en opposisjon kan overta, er som å tro på julenissen. Eller, det er så dumt og kunnskapsløst at det faktisk er verre enn å tro på julenissen, sier hun.

Det iranske prestestyret har drept tusenvis av egen befolkning de siste månedene, som respons på demonstrasjoner mot regimet. Den tydeligste opposisjonsfiguren er Reza Pahlavi. Han befinner seg i USA og er sønn av sjahen som ble styrtet i revolusjonen i 1979. Waage sier det er fullstendig urealistisk at Pahlavi skal kunne ta over makta nå.

– Han vil ha støtte i en gruppe av perserne. Vi vet ikke hvor mange. Men Iran er et sammensatt land, og veldig mange minoriteter husker altfor godt den grusomme politikken som faren til Pahlavi førte mot dem, sier Waage.

USA, Israel og Russland opptrer som verdens­diktatorer.

Har null tro på regimeskifte

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press.

Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover.

 skjer det ting. I morgen ligger det an til at et flertall på Stortinget vedtar et forslag fra Senterpartiet om å skrote et av Norges fem klimamål. De siste tiårene har Stortinget flere ganger vedtatt nye mål i klimapolitikken – dette er første gang de skal fjerne et. Det såkalte «klimanøytralitetsmålet» for 2030 går ut på at Norge må «fjerne» like mye klimagasser som vi slipper ut, ved å kjøpe klimakvoter. Dette er «et særnorsk klimamål som ingen helt vet hva innebærer eller kommer til å koste», sier Maren Grøthe (Sp) til E24. Høyre, Frp og Rødt har sikret Sp flertall i energi- og miljøkomiteen.

Venstre-politiker Marit Vea kaller beslutningen «fullstendig håpløs» og mener det setter en farlig presedens om at det nå er greit å gå bakover i klimapolitikken. Det er en innvending som er lett å forstå. Samtidig trenger ikke dette å bety at klimapolitikken svekkes. Klimanøytralitetsmålet er i praksis et reint mål om å kjøpe klimakvoter i utlandet. I statsbudsjettet for i år har regjeringen satt av 15 milliarder kroner til formålet. Det er mye penger, som heller kunne blitt brukt på klimatiltak her i Norge. Det mener også blant annet miljøorganisasjonen Zero.

skjer, er det naturlig at også klimapolitikken ses på med nye øyne. Å svekke klimapolitikken er veldig dårlig idé, som vil skape større kriser i framtida. Men Norge trenger ikke fem klimamål. Vi trenger en større innsats for å kutte utslipp hjemme og nå forpliktelsene våre i Parisavtalen.

Nyorientering

Line Ørnes Søndergaard

Verken karbonsko, pulsklokke eller gels har fått noen kvinne til å løpe fortere enn langdistanse­veteran Ingrid Kristiansen

Ingrid Kristiansen har nettopp sluppet oss inn hjemme hos seg i Holmenkollen i Oslo. Vi har ikke engang rukket å ta av oss skoene før hun peker mot døra inn til garderoben bak seg.

– Ja, nettopp … Jeg tenkte at vi kanskje kunne prate litt sammen før vi startet …

Vi adlyder. Den tidligere verdensmesteren har lovet å gi oss en såkalt terskeltest her i kjelleren i dag. Hun er så ivrig etter å komme i gang at det virker som hun nesten har glemt at det først og fremst er et intervju som er hensikten med Klassekampens besøk.

Et par minutter seinere stiger vi inn i et rom som oser av historie. Kristiansens lille figur sitter i en lenestol og smiler fra øre til øre under brillene og det kortklipte håret. Bak henne henger hundrevis av bilder og plakater fra en eventyrlig idrettskarriere: VM-gull, EM-gull, verdensrekorder på 5000 meter, 10.000 meter, halvmaraton og maraton.

I tillegg henger en drøss av familiebilder av barn og barnebarn. Bortenfor står to tredemøller med en svær «Ingrid Kristiansen»-­logo over.

Kristiansen har en noe ukonvensjonell tilnærming til løpstrening og har nesten daglig folk her i kjelleren for å gi dem veiledning. Nå er hun aktuell med en ny bok med råd. Den er til alle mosjonistene som ønsker å bli en brøkdel så god som hun en gang var – og til alle de som bare ønsker å komme seg litt mer ut.

Folk i dag gjør løping altfor komplisert

Løp for livet

Anniken C. Mohr

Det er bare noen år siden, men kjennes som en liten evighet. I 2019 var millioner av unge mennesker i klimademonstrasjoner i gatene rundt i verden. Greta Thunberg var 

, ifølge Time Magazine, og en av klodens mest omdiskuterte mennesker.

Lytt til vitenskapen, var den svenske klimaaktivistens enkle beskjed, der hun sto på forsida av det amerikanske tidsskriftet og skuet ut mot den nye verden – nesten som på maleriet «Vandreren over tåkehavet», av den tyske romantikeren Caspar David Friedrich.

På den tida følte folk som Arne Johan Vetlesen at noe stort var i ferd med å skje. I stedet endte vi her: en kald januardag i 2026. Høyrepopulisme, krig og dyrtid preger Europa, Donald Trump er president i USA, de globale utslippene fortsetter å øke, og folk er møkklei av å snakke om klima.

– Skuffelse kan jo være et stikkord, sier Vetlesen.

Filosofiprofessoren som hadde selveste Jürgen Habermas som veileder, er aktuell med boka «Living with disappointment», utgitt på Routledge. Det er en akademisk bok, som Vetlesen er litt flau over å promotere, fordi den er så dyr.

– «Leve med skuffelse». Ligger det en resignasjon i tittelen på boka?

– Ikke fra min side. Men jeg beskriver veldig mange menneskers resignasjon.

Det er ­vanskelig å få til endringer hvis vi ikke kan pirke borti hverandre og si kunne ikke du gjort dette ­annerledes?

Hvordan leve med skuffelsen

I helgen ble den 37 år gamle sykepleieren Alex Jeffrey Pretti skutt og drept av Donald Trumps føderale Ice-agenter i Minnesota. Han er den andre som har blitt drept av Ice i delstaten i januar, etter Renee Good. Drapene er sjokkerende, og enda mer skremmende er Trump-administrasjonens åpenlyse forvrenging av hva som har skjedd. Nå vokser motstanden i USA, men blant Trumps mest innbitte følgerskare slukes absolutt alt som kommer fra myndighetene, også når filmer av hendelsene viser at det ikke stemmer.

 dette også i Norge. På Facebook i går skrev Document-journalist Espen Teigen det som ifølge ham er en «nøktern og ryddig» beskrivelse av drapet på Pretti: «Underveis i operasjonen kommer Alex Pretti bort bevæpnet med en 9 mm pistol og to magasiner. Agentene forsøkte å avvæpne han. Det motsatte han seg med vold. I frykt for å bli alvorlig skadet eller drept, avfyrte Border Patrol-agenter skudd.»

Det videoene faktisk viser, er at Pretti ikke oppfører seg særlig aggressivt. Han holder en mobiltelefon, ikke et våpen, og han blir skutt gjentatte ganger i ryggen mens han ligger på bakken med ansiktet ned. Pretti virker å ha vært bevæpnet, men en video viser at en av Ice-agentene fjerner pistolen før to andre agenter skyter Pretti.

 Teigen fått med seg noe av dette før han skrev sin nøkterne og ryddige gjennomgang. Eller så har han det, men velger å mislede. Ingen av delene er særlig imponerende fra en journalist som er opptatt av å «skrive sannheten».

Sannhet

– Nei. Nato er både en militær og politisk allianse. Hvis vi ser på den militære siden, så går den akkurat som den har gjort tidligere. Det sitter masse folk i Natos hovedkvarter og jobber for vår sikkerhet hver eneste dag. Det er soldater utplassert langs Europas østgrense. Og vi skal nå motta 4000 amerikanske soldater i Norge. De kommer fra solrike delstater i USA og skal på vinterøvelse for å lære seg å forsvare Norge og drive krig i arktiske områder. Politisk så er det klart at den siste tidas uenigheter over Atlanteren har skapt mistillit. Det har skapt mistro til den amerikanske sikkerhetsgarantien, som på mange måter er det viktigste i Nato.

– Hvordan skal Europa forholde seg til at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien fra USA?

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at vi ikke kan stole på den. Jeg tror de allierte legger til grunn at USA opprettholder sine traktatforpliktelser, som er å forsvare Europa i tilfelle krig.

– Du mener vi fortsatt kan legge det til grunn?

– Ja, for det er fortsatt en avskrekking til stede. Vladimir Putin vet ikke om USA kommer til å stå opp for for eksempel Estland ved et angrep, eller ikke. Det er en strategisk tvetydighet der, som gjør, tror jeg, at kalkylene hos våre fiender fortsatt er at kostnadene ved et angrep er større enn gevinsten. Men det har sneket seg inn en liten tvil.

– Uansett har Europa nå innsett at vi er nødt til å i større grad stå på egne bein. Hvordan vil du vurdere den europeiske forsvarsevnen uten USA?

– Europa er et rikt kontinent og de fleste statene har forsvarsevne. Utfordringen er å samles. Helt siden Barack Obama snakket om «pivot to Asia», har det vært varslet at USA kommer til å trekke seg stadig mer ut av europeisk sikkerhet, og i stadig større grad rette nesa mot Sørøst-Asia. Europeerne har visst dette, men har ikke tatt det helt på alvor før Russlands direkte angrep på Ukraina i 2022. Nå brukes det mer penger på forsvar, som også har blitt tvunget fram gjennom rammene av Nato og Donald Trump. EU har gjort mye, men EU er jo ikke noen forsvarsunion. I dag er ikke Europa i stand til å forsvare seg mot en stor aggressor.

– Hvis vi ser på de militære ressursene i de europeiske Nato-landene og inkluderer Ukraina, så er det ikke så ille som noen får det til å høres ut. Vi har flere soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy enn Russland, USA og Kina. Likevel sier noen at det vil ta tiår for Europa å bygge opp evnen til å stå imot en stormakt. Er du enig?

Jeg ser for meg et Nord-Europa i stadig tettere samarbeid.

Makta til de maktesløse

eg og Mae prøver bare å ha en samtale / samme hvem som hører på

, sier Chirag Patel helt mot slutten av denne gledelige overraskelsen av en ep. Det er en ganske presis oppsummering av «New Music Friday» – og et kort øyeblikks alvor på den ellers ganske køddete affæren som Karpes ene halvdel har snekret sammen i skjul med rapveteran og kultfigur Mae.

Skiva er produsert av Tommy Tee og spilt inn i hans loftsstudio i Torggata i Oslo. Vi hører tidvis skrål og latter i bakgrunnen mens Chirag (aka Raggen) og Mae veksler linjer om alt fra familiebiler til Botox over tunge, synthkledde beats i kjent Tommy Tee-stil. Dette er musikk laget av og for hovedstadens raptryner. Det er ujålete, selvironisk og fett.

 gikk tidligere under navnet Opeque og har vært en sentral figur i norsk hiphop helt siden 90-tallet. Chirag er en av landets aller største artister, som de siste årene har lagd stadig større og villere konsepter med Magdi i Karpe. I sommer har titusener av billetter blitt revet unna til festivalen Karpe World på Ekebergsletta.

«New Music Friday» kan sånn sett fremstå som et snodig sidesprang for Chirag, men han har alltid har vært 

 foran alt annet. Mens Magdi virker som han alltid har tenkt langt utenfor rammene til hiphop, har Chirag brukt tid og krefter på å posisjonere seg som en av landets aller beste rappere. Han har en råere stemme og er mer dreven teknisk enn Magdi. Han er også den av de to som har gjestet låtene til en rekke andre rappere opp gjennom årene. Det inkluderer «Loff» fra Maes 2017-album «Proletar adel».

u husker da vi gjorde «Loff», du husker åssen det blei

, rapper Mae i sin karakteristiske prate-flow på introsporet. 

Fikk opp streamsa dine da, jævlig fett for deg

, svarer Raggen. Interessant nok er det han som i stor grad adopterer Maes monotone stil her. Det kan være en tilvenningssak å høre på, og kunne risikert å bli litt 

old school og kaps-med-rett-brem for den gjengse rapfan i 2026. Men det blir aldri et problem når prosjektet er så lite selvhøytidelig som det er.

Alle de seks korte låtene har hver sin sjarm, men tre peker seg ut: «Stayer» er en basstung trap-inspirert banger, en slags «Loff» volum to. «Suksé» har god driv med skarpe trommer og en haug av morsomme linjer. Det samme gjelder den breiale, smått absurde «Kusma RMX» med Jonas Benyoub.

av absurde bars og tull, men et gjennomgående tema er musikkbransjen anno 2026, oppmerksomhetsøkonomien og tvangstrøyen som algoritmer og strømmetjenester pålegger artister. «New Music Friday» er et konsept som Spotify etablerte i 2015, der all musikk utgis på fredager. Å komme på Spotifys kuraterte spilleliste med samme navn er en måte for artister å bli oppdaget på, i hvert fall ifølge plattformen selv.

I realiteten presses det fram en viss type låter, gjerne korte og tilpasset sosiale medier som Tiktok. 

New Music Friday / du vet det er det det er cred i / alle kommer til å se oss, vi kommer til å bli lagt merke til

, kunngjør Mae tørt, og Raggen følger opp: 

Jeg bare håper at vi klarer det, for vi har satt oss store mål!

Musikk laget av og for hoved­stadens raptryner

Gutta kødder

Aleksander Åsnes

Da denne saken gikk i trykken i går, hadde USA-president Donald Trump nettopp landet i Davos i Sveits.

Det stormer i Europa etter at Trump den siste tida gjentatte ganger har sagt at USA «trenger» Grønland, og planlegger å ta kontroll over øya fra kongeriket Danmark. Samtidig har han truet landene som han oppfatter at står i veien, inkludert Norge, med straffetoll.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, tror Trump kommer til å gjøre alvor av truslene.

– Grunnen til det er at det er han selv som har drevet denne kampanjen. Det har ikke vært noen provokasjoner han har måttet respondere på – han har kjørt et eget løp og valgt å eskalere. Det er den veien dette går. Dessverre, sier Neumann.

Et viktig argument mot, er at Trump ikke vil bruke våpenmakt mot allierte, påpeker han.

– Men det synes jeg er et svakt argument, all den tid han bruker våpenmakt mot egne borgere.

– Synes du at vi bør prøve å stoppe han?

– Motmakta her er EU, og vi må koordinere oss med dem. Å utplassere styrker er en god idé – noe amerikanerne må forholde seg til, som gjør det vanskeligere for dem. Samtidig må vi gjøre dette på en måte som ikke ender med at det løsnes skudd. Å havne i en het konflikt med USA nå, samtidig som vi har et aggressivt Russland på dørstokken, er en ekstremt dårlig idé.

Vi kommer til å bli veldig eksponert i en ­fem-, seksårs ­periode.

Tror at Trump tar Grønland

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

USAs president Donald Trump har invitert 60 verdensledere til å være med i hans såkalte fredsråd.

Fredsrådet er en del av Trumps plan for Gaza og skal ledes av ham selv på livstid. Blant de inviterte til å delta, er Norge.

Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, sier til Klassekampen at Norge ikke kommer til å si ja til Trumps invitasjon slik den foreligger nå.

– På nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt å være med på det «board of peace» som Trump har foreslått, sier han.

– Det viktige for oss er at vi ikke etablerer strukturer som kan nulle ut den eksisterende, multilaterale verdensordenen med FN i spissen. Vi må studere dette nærmere, men det som er foreslått, er et rettslig bindende instrument og en ny organisasjon som på mange måter overlapper med FN. Det er neppe noe vi kan gå inn i.

Kravik understreker at de mottok utkastet til fredsrådet for bare noen dager siden og at en rekke detaljer fortsatt er uklare. Han understreker også at Norge kommer til å «fortsette å ha god dialog med amerikanerne om dette».

Ifølge Donald Trump skal charteret til fredsrådet signeres i Davos torsdag denne uka.

Avviser Trumps fredsråd

Høyre-profilene Henrik Asheim og Anna Molberg har startet en omkamp om sykelønnsordningen. Forrige uke argumenterte de i DN for at man må vurdere å kutte i ordningen som i dag gir rett på 100 prosent lønn det første året du er syk.

Asheim og Molberg ønsker å få med Høyres landsmøte på at partiet skal søke et forlik i Stortinget om saken. Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har tatt til orde for en «sykelønnskommisjon».

Forslaget har møtt en kald skulder fra partiene på rødgrønn side i politikken. De er alle enige om at de ikke vil kutte i sykelønna. Nå ber lederen i Senterpartiets ungdomsparti, Nils Forren, moderpartiet om å tenke seg om.

– Senterungdommen ønsker å se på sykelønnsordningen. Sykefraværet er for høyt, og vi må jobbe for å få det ned, sier han.

Forren understreker at han ikke ønsker å «rasere sykelønnsordningen», men vurdere om den bør gi 80 prosent lønn i stedet for 100 prosent etter at man har vært sykemeldt i en lengre periode.

– De siste to årene har utgiftene knyttet til sykelønn og arbeidsavklaringspenger økt med 11 milliarder kroner. Det er kjempeviktig å se på hvordan vi kan få flere til å være i arbeid, sier Forren og fortsetter:

– Siden ordningen er så dyr, må vi tørre å gå inn og se på om vi kan gjøre det billigere. Men det virker som vi har så mye oljepenger at vi ikke har noen motivasjon til å gjøre noe. En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene ville ha gjort noe.

Sykefraværet i Norge er i dag på 6,48 prosent. Norge har hatt høyere sykefravær enn nabolandene våre over flere år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig er sysselsettingsgraden i Norge høy.

En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene, ville ha gjort noe.

Åpner for sykelønnskutt

Dersom det realiseres, kan Wisting-feltet nord i Barentshavet bli den siste virkelig store oljeutbyggingen på norsk sokkel.

Equinor og Aker BP er partnere på feltet og eier 35 prosent hver av lisensen. I tillegg eier Petoro 20 prosent, mens japanske INPEX Idemitsu eier ti prosent.

Et fortsatt uavklart spørsmål er hvor de ulike komponentene til det digre oljeprosjektet skal bygges. Over 

 har Klassekampen omtalt det kilder beskriver som en uenighet mellom Equinor og Aker BP.

Mens Equinor ivrer for å bygge mer i Asia, ønsker Aker BP at så mye som mulig av prosjektet skal bygges av norsk leverandørindustri.

For første gang kommenterer Equinor nå påstandene. De hevder at det nå er full enighet mellom dem og Aker BP.

– Vi er, som Aker BP, opptatt av at norske leverandører skal få lov til å komme med bud – og vi håper at de vinner. Så vi er faktisk helt enige om veien videre, sier Kjetil Hove, Equinors konsern­direktør for utforsking og produksjon i Norge, til Klassekampen.

– Så opplysningene om at dere er uenige, stemmer ikke?

– Det er jo alltid sånn i en lisens at vi diskuterer forskjellige ting. Nå føler vi at vi har en god 

 på hva vi vil gjøre framover, så nå kjører vi på.

– Hvem har justert posisjonen sin her – dere eller Aker BP?

Jeg er virkelig opptatt av norsk leverandørindustri, men det må handle om hva de kan levere.

Equinor ønsker norsk Wisting

Det var kun Rødt og SV som stemte imot i Stortinget da Norge og USA inngikk forsvarsavtalen i 2021. Den gir amerikanske militære styrker tilgang på fire såkalte «omforente områder» på norsk territorium.

I 2024 ble avtalen utvidet til å gjelde totalt tolv områder. I praksis medfører avtalen at amerikanerne har «uhindret tilgang» til å drive trening og utplassering av styrker og militært materiell på Andøya eller Rygge, for eksempel.

Til tross for dette, er det feil å framstille det som at USA har fullstendig fri tilgang til- og kontroll over egne militære aktiviteter på norsk territorium, mener Andreas Motzfeldt Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet.

– Det er ikke tilfellet. Avtalen er tydelig på at all amerikansk aktivitet må foregå innenfor rammene av norsk suverenitet, norske regler og norske folkerettslige forpliktelser, sier han.

Avtalen inneholder nemlig en rekke sikkerhetsventiler, påpeker Kravik.

– Så hvis vi mener at amerikanerne utfører aktiviteter på norsk territorium som ikke er i tråd med våre grunnleggende prioriteringer, vår suverenitet, våre folkerettslige prinsipper eller våre militæroperative behov, så vil vi ikke tillate det. Og det har vi anledning til i henhold til avtalen.

Siden 1949 har Norge hatt et tverrpolitisk prinsipp om at utenlandske militærbaser ikke skal tillates på norsk jord.

Kritikerne av forsvarsavtalen mener at USA nå har fått militærbaser i Norge, mens forsvarerne mener at avtalen fortsatt ivaretar norsk basepolitikk.

Det var klokt å styrke forsvarssamarbeidet med USA.

Garanterer at Norge er sikret

SV har evaluert årets valgkamp og feller en hard dom over det de omtaler som et skuffende valgresultat.

Partiet fikk 5,6 prosent av stemmene i stortingsvalget, to prosentpoeng mindre enn i forrige valg.

Evalueringsutvalget er blant annet kritiske til ultimatumet partileder Kirsti Bergstø stilte i valgkampen om at Oljefondet måtte selge seg ut av en rekke selskaper med virksomhet i Gaza og på Vestbredden.

SV fikk ikke gjennomslag for ultimatumet. Evalueringsutvalget konkluderer med at måten det var formulert på «(...) og seinere kommunikasjon utad var altfor upresis og dermed nær umulig å få klart gjennomslag for».

Til tross for at ultimatumet traff godt hos enkelte målgrupper og ga SV medieoppmerksomhet, ga det «verken de gjennomslagene, det etterlatte inntrykket eller de alliansepartnerne vi som parti ønsket», heter det i rapporten.

Det er partiveteran Steinar Nørstebø som har ledet evalueringsarbeidet. Rapporten skal diskuteres på SVs landsstyre seinere i januar.

Hovedkonklusjonen er at SV ikke hadde noe klart budskap som overbeviste folk om at det var viktig å stemme på dem.

Utvalget begrunner det med både en usikker verdenssituasjon og endringer i nasjonal politikk og peker særlig på hvordan Ap styrket seg aleine i regjering med Jens Stoltenbergs tilbakekomst. Likevel mener de SV selv må ta skylda for en valgkamp der partiet «var bakpå hele veien».

SV kritiserer egen valgkamp

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Uker etter at den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Machado mottok Nobels fredspris i Oslo, angrep USA Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange.

Machado har gitt sin fulle støtte til angrepet og har lenge støttet militær intervensjon i Venezuela. Denne uka sa hun til Fox News at hun «ville elsket» å gi hele fredsprisen videre til USAs president Donald Trump.

Til tross for alt dette står prisutdelingen seg fortsatt godt, mener Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk på Universitetet i Oslo.

– Prisen står seg fortsatt helt fint. Begrunnelsen er 

(i god tro, red. anm.). Det å premiere demokrati og menneskerettigheter mot et sånt regime som var i Venezuela, er ikke et problem.

Samtidig påpeker hun at prisutdelingen medførte en betydelig risiko. I og med at det var et såpass sterkt press fra USA mot Venezuela da den ble utdelt, tok Nobelkomiteen en sjanse.

– Hvis Machado hadde blitt satt inn til å styre Venezuela nå, og prisen hadde blitt en brikke i et politisk spill, så hadde det vært problematisk. Sånn sett er det en risikabel fredspris. Nobelkomiteen har vært heldige, kan du si.

På en pressekonferanse etter USAs angrep sa Donald Trump at Machado ikke er aktuell til å bli innsatt som Venezuelas leder, fordi hun «ikke har støtte eller respekt innad i landet».

Når Machado ikke er implisert i det som skjer, og heller ikke skal styre landet nå, har Nobelkomiteen reine hender, mener Matlary.

– Nobelkomiteen har vært heldige

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er ikke særlig bekymret over Donald Trumps trusler mot Grønland.

Da statsminister Jonas Gahr Støre talte på NHOs årskonferanse i går, adresserte han USAs fornyede trusler mot Grønland. Støre fortalte blant annet at det siste Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa til han da de møttes denne uka, var at «nå er det alvor».

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er på sin side langt mindre bekymret. Overfor Klassekampen sier han at han skulle ønske Støre heller brukte mer av taletida sin på å snakke om hvordan vilkårene for norsk næringsliv kan bli bedre.

– Beskjeden fra det internasjonale publikummet her er jo klar: Dere har mye penger, dere har gjort en del bra, men skjerpings. Jeg synes ikke Jonas tok den helt på vristen, sier Andresen.

– Jeg tenkte kanskje at Støre skulle snakke litt mindre om Grønland og litt mer om hva vi kan gjøre noe med. Å være offer for hva som kommer fra USA hele tida, må vi bare legge til side.

Andresen sier det er et stort behov i Norge for å bruke mer penger på forskning og utvikling, og at det legges til rette for mer kommersialisering.

– Det offentlige er ikke på ballen når det gjelder dette. Det er en pragmatisme i næringslivet, men en voldsom seighet i regjeringen.

– Er du ikke bekymret for truslene mot Grønland?

Det skjer ikke noe dramatisk i markedene.

Ikke skremt av USA: «Markedene chiller»

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

– «Pengene flyr i desember og forskjellen på de som har og de som ikke har, blir blendende tydelig. Forstår ikke Ap dette?» spurte du på Instagram lille julaften. Hva er det du sikter til?

– Først og fremst intervjuet med Tonje Brenna i Klassekampen den dagen. I et sånt intervju, hvor de store linjene trekkes, er det for meg og mange andre veldig pussig at ikke ulikhet nevnes med ett eneste ord. Særlig når tematikken er innvandring, kriminalitet og klima. Sosial og økonomisk ulikhet er nerven i disse temaene.

– Du ønsket deg egentlig bare et annet intervju?

– Nei. Eller jo, sikkert. Men det er synd, for Brenna sier mye viktig. Hun har helt rett i at vi må snakke om hverdagen til folk. Det er kjempebra. Men den hverdagen er bestemt av økonomiske betingelser. Jeg mener Ap har en blindsone her. Det er det samme som vi nylig så i regjeringens «Plan for Norge»: Økonomiske forskjeller nevnes ikke eksplisitt.

– Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Det må jo være styrt sentralt i Ap, at de ikke skal prioritere dette som en fanesak. Jeg synes det er kjemperart. Brenna sier for eksempel at heller ikke velgerne på venstresida vil ha kriminalitet, og at det skal bekjempes med alle tenkelige midler. For meg betyr «alle tilgjengelige midler» mer enn bare mer politi og strengere straffer. Det betyr også flere ansatte i barnehagene, færre elever i hver skoleklasse, flere miljøarbeidere, fritidsklubber og en regulering av boligmarkedet. Men jeg tror ikke det er det Brenna mener. Det intervjuet appellerer ikke til meg, som står vagt på venstresida ved siden av Ap. Jeg kunne stemt Ap, men ikke det Ap jeg ser i dag. Det intervjuet og mye av de andre tingene Ap holder på med nå, appellerer mer til de på høyresida, og da tenker jeg at de er på jakt etter «lillavelgere» (begrep om en velgergruppe som vipper mellom Ap og Høyre, journ.anm.) mer enn folk som meg. Det er dumt, for da tror jeg det går dårlig med dem.

– Frp er landets største parti på flere målinger. Høyre sliter, og Ap har flere partier til venstre for seg. Kan det ikke snarere være ganske strategisk lurt av Ap å legge seg mer mot høyre i en del spørsmål?

– Men … jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg tenker på Olof Palme. På Socialdemokraterna i Sverige og Ap i Norge før, og hvordan de var i politikken med hele hjertet. Man sto på det man mente, og så fikk vinden blåse dit den ville. Jeg tror den såkalte strategiske tekningen er ganske farlig. Se på hva som skjer rundt oss. Donald Trump sin galskap i USA, KrF som går seg vill her hjemme. Det er akkurat nå Ap skal stå på det de mener er riktig. I stedet virker den nyliberale tankemåten helt sementert. Det er smertefullt å være vitne til.

– Ok, men hva mener du om de faktiske poengene til Brenna? Hun peker på særlig to ting: Det ene er at venstresida har en tendens til å prate om innvandring (og klima) på en måte som går over hodet på folk og ikke resonnerer med mannen i gata. Folk har reelle bekymringer som de vil at politikerne skal ta på alvor. Det andre er at når Ap kommer med konkrete forslag til innstramminger i innvandringspolitikken, så reagerer deler av den samme venstresida med merkelapper som at Ap er «Frp-light» og «dilter etter ytre høyre», uten å diskutere substansen i forslagene.

– Det er Ap som må skjerpe seg

Det har vært en periode med mye kjekling blant de rødgrønne partiene og krevende forhandlinger om statsbudsjettet. Så da Arbeiderpartiet spurte om Klassekampen ville intervjue nestleder Tonje Brenna om «veien videre for venstresida», kunne man kanskje tenke at hun nå ville ut med et samlende budskap i jula.

Brenna vil i stedet ta et oppgjør med en venstreside som hun bekymrer seg for at ikke lenger er på bølgelengde med folk flest.

– Venstresida må skjerpe seg litt. Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over. Oppgaven framover er å bli mer praktisk orienterte, sier Brenna.

I debattene om særlig innvandring, kriminalitet og klima, er venstresida i for stor grad preget av diskusjoner om hvem som er snill og slem, synes hun.

– Venstresida må sette to bein på jorda og diskutere praktisk politikk som faktisk er relevant for folk. Arbeiderpartiet er et materialistisk parti. Vi finnes først og fremst for at folk skal få bedre råd og gode løsninger i hverdagen.

Arbeiderpartiet varslet nylig flere innstramminger i innvandringspolitikken. De vil blant annet skjerpe mulighetene for familiegjenforening og utrede mulighetene for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land. I forkant sa Brenna til Nettavisen at hun var lei av at innvandring «gjøres til et spørsmål om god moral».

Reaksjonene som har kommet fra for eksempel SV og MDG, mener Brenna at illustrerer poenget hennes tydelig.

Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over.

– Venstresida må skjerpe seg

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste 

Innspillingsleder Knut Erik Skistad kommer ruslende bort og slår armene varmt rundt Klassekampens journalist.

Han fortsetter runden videre og får gesten i retur fra de andre i studio.

Klokka er 06.55. De fleste i landet har knapt våknet, men her på «God Morgen Norge» er det 

 Klemmingen er et fast, lite ritual produksjonsteamet har rett før hver sending. Det setter stemningen, forteller Skistad. Og la det ikke være noen tvil: Her inne er det god stemning med store bokstaver.

Foran kameraene sitter en smørblid firkløver klar: programledere Vår Staude og Thea Ødegården, væranker Ane Nyrerød og, ikke minst, dagens hedersgjest: Wenche Andersen.

– Hallo og god morgen! Det er torsdag 18. desember. Og se her: Wenche er tilbake! sier Staude strålende.

Jula kom tidlig i år for alle som har savnet Wenche på tv-skjermen de siste månedene. Dem er det ikke få av. For deler av de yngre generasjoner er hun kanskje fullstendig ukjent, men for mange andre er «vår alles kokke-Wenche» (for å si det med Erna Solberg) en vaskeekte nasjonalskatt.

Jeg sto opp 03.15 på natta hver dag og dro til kjøkkenet

Det siste ­pinnekjøttet

Arbeiderpartiet varsler en rekke innstramminger i innvandringspolitikken. Regjeringspartiet vil blant annet skjerpe muligheten for familiegjenforening, holde antallet kvoteflyktninger svært lavt, og åpne for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land.

Da statsminister Jonas Gahr Støre la fram innstrammingene for VG forrige uke, argumenterte han for at vi er nødt til å «ta grep for å sikre at vi ikke tar imot flere enn vi som land har kapasitet til å integrere på en god måte».

Jonas Henmo

Artikler

Milliardærer, bedriftseiere og unge liberalister kjemper med nebb og klør mot formuesskatt i Danmark. Vil de lykkes?

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Nyorientering

Løp for livet

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyrepopulisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Sannhet

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

Gutta kødder

Statsviter Iver B. Neumann mener vi må sette hardt mot hardt mot USA. Han ber nordmenn forberede seg på mange tøffe år framover.

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

Equinor ønsker norsk Wisting

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

SV manglet et klart budskap om hvorfor folk skulle stemme på dem, og Palestina-ultimatumet var «nært umulig å få gjennomslag for», heter det i partiets havarirapport.

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Ikke skremt av USA: «Markedene chiller»

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstresida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, kriminalitet og innvandring.

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste

Uroes av innstramming

Det er kun uker siden Norge ble rammet av en EU-toll. Nå truer EU med nye sanksjoner – denne gangen mot norske fiskerier.

Nissen

SV slår ring rundt Bergstø

Vil legge om kursen i SV

MDG skapte budsjettkrise for å få på plass ein oljekommisjon. Likevel meiner oljenæringa, Sp og Ap at kommisjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdomspartiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for statsbudsjettet.

Milli­ar­dærer, bedrifts­eiere og unge libe­ra­lister kjemper med nebb og klør mot for­mues­skatt i Danmark. Vil de lykkes?

Å tro på regime­skifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Nyori­en­tering

Løp for livet

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyre­populisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Sannhet

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk for­svars­evne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

Gutta kødder

Statsviter Iver B. Neumann mener vi må sette hardt mot hardt mot USA. Han ber nordmenn forberede seg på mange tøffe år framover.

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Senter­ung­dommens Nils Forren ber moder­par­tiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

Equinor ønsker norsk Wisting

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Stats­sek­retær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

SV manglet et klart budskap om hvorfor folk skulle stemme på dem, og Palestina-ul­ti­ma­tumet var «nært umulig å få gjen­nom­slag for», heter det i partiets havari­rap­port.

Freds­pri­sen: Matlary mener Nobel­ko­mi­teen har rene hender

Ikke skremt av USA: «Markedene chiller»

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstre­sida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, krimi­na­litet og inn­vand­ring.

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste

Uroes av inn­stram­ming

Det er kun uker siden Norge ble rammet av en EU-toll. Nå truer EU med nye sanksjoner – denne gangen mot norske fiskerier.

Nissen

SV slår ring rundt Bergstø

Vil legge om kursen i SV

MDG skapte budsjett­krise for å få på plass ein oljekom­mi­sjon. Likevel meiner oljenæ­ringa, Sp og Ap at kommi­sjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdoms­par­tiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for stats­bud­sjettet.

Milliardærer, bedriftseiere og unge liberalister kjemper med nebb og klør mot formuesskatt i Danmark. Vil de lykkes?

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Nyorientering

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyrepopulisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

SV manglet et klart budskap om hvorfor folk skulle stemme på dem, og Palestina-ultimatumet var «nært umulig å få gjennomslag for», heter det i partiets havarirapport.

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstresida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, kriminalitet og innvandring.

Uroes av innstramming

MDG skapte budsjettkrise for å få på plass ein oljekommisjon. Likevel meiner oljenæringa, Sp og Ap at kommisjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdomspartiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for statsbudsjettet.