Leder

Jubelrop fra NHO

På Høyres landsmøte i helga vedtok partiet å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig». Allerede i januar åpna nestleder Henrik Asheim og arbeidspolitisk talsperson Anna Molberg for å kutte i sykelønna. Det representerer et skifte. Før jul i 2024 lova Erna Solberg at partiet ikke skulle fremme kuttforslag i den påfølgende stortingsperioden. Nå er imidlertid tonen en annen fra Høyres hus. I sin første tale som nyvalgt partileder sa Ine Eriksen Søreide at «Det handler ikke om å kutte i folks inntekt. Det handler om å finne løsninger som tar folk på alvor og som får folk inn i arbeidslivet, ikke skyver dem ut av det.»

«Nå er ­tonen en annen fra Høyres hus.»

Samtlige partier er enige om at det nødvendig å se på ulike løsninger for å få flere i arbeid. Ikke minst er det viktig å sikre folk et arbeidsliv de kan stå i hele yrkeslivet, uten at det koster dem helsa. Å straffe sjuke mennesker økonomisk er ikke løsningen. Høyres initiativ møtes allerede av tverrpolitisk motvilje. Landets to største partier Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil beholde ordningen med full lønn under sykdom. LO har lenge ropt varsko om angrep på sykelønna fra Høyre. Fredag protesterte LO i Oslo mot endringer utafor Høyres landsmøte.

Motstanden og mobiliseringen mot kutt i sykelønna er stor. Men mens LO demonstrerte, kunne NHO feire et skritt nærmere gjennomslag. Arbeidsgiverorganisasjonen har stått i bresjen for å se på ulike modeller for kutt i ordningen. For et år siden ble partene i arbeidslivet enige om en ny avtale for å sikre et inkluderende arbeidsliv. På det tidspunktet hadde kranglingen om den såkalte IA-avtalen pågått i månedsvis. Stridens eple var LOs krav om å frede sykelønna i fire år. LO og NHO ble ikke enige om framtida til sykelønna, men gikk inn for å bruke 2026 på å samle inn mest mulig kunnskap om sykefravær. Til tross for at det er flertall mot sykelønnskutt på Stortinget, vil det komme nye runder der ordningen er under angrep. Det er god nok grunn til å stå opp for en solidarisk ordning som har sikra arbeidsfolk inntekt siden 1978.

Leder

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.