Leder

Jubelrop fra NHO

På Høyres landsmøte i helga vedtok partiet å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig». Allerede i januar åpna nestleder Henrik Asheim og arbeidspolitisk talsperson Anna Molberg for å kutte i sykelønna. Det representerer et skifte. Før jul i 2024 lova Erna Solberg at partiet ikke skulle fremme kuttforslag i den påfølgende stortingsperioden. Nå er imidlertid tonen en annen fra Høyres hus. I sin første tale som nyvalgt partileder sa Ine Eriksen Søreide at «Det handler ikke om å kutte i folks inntekt. Det handler om å finne løsninger som tar folk på alvor og som får folk inn i arbeidslivet, ikke skyver dem ut av det.»

«Nå er ­tonen en annen fra Høyres hus.»

Samtlige partier er enige om at det nødvendig å se på ulike løsninger for å få flere i arbeid. Ikke minst er det viktig å sikre folk et arbeidsliv de kan stå i hele yrkeslivet, uten at det koster dem helsa. Å straffe sjuke mennesker økonomisk er ikke løsningen. Høyres initiativ møtes allerede av tverrpolitisk motvilje. Landets to største partier Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil beholde ordningen med full lønn under sykdom. LO har lenge ropt varsko om angrep på sykelønna fra Høyre. Fredag protesterte LO i Oslo mot endringer utafor Høyres landsmøte.

Motstanden og mobiliseringen mot kutt i sykelønna er stor. Men mens LO demonstrerte, kunne NHO feire et skritt nærmere gjennomslag. Arbeidsgiverorganisasjonen har stått i bresjen for å se på ulike modeller for kutt i ordningen. For et år siden ble partene i arbeidslivet enige om en ny avtale for å sikre et inkluderende arbeidsliv. På det tidspunktet hadde kranglingen om den såkalte IA-avtalen pågått i månedsvis. Stridens eple var LOs krav om å frede sykelønna i fire år. LO og NHO ble ikke enige om framtida til sykelønna, men gikk inn for å bruke 2026 på å samle inn mest mulig kunnskap om sykefravær. Til tross for at det er flertall mot sykelønnskutt på Stortinget, vil det komme nye runder der ordningen er under angrep. Det er god nok grunn til å stå opp for en solidarisk ordning som har sikra arbeidsfolk inntekt siden 1978.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.