Leder

Hilsen fra barnehagen

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved. På spørsmål om bemanningssituasjonen svarer 19 prosent av de 1018 barnehagelederne som er spurt, at den av og til eller ofte er så lav at det er utrygt for barna å være der.

«Når eldrebølgen banker på døra, står barne­hagene laglig til for hogg.»

Det er selvfølgelig alvorlig hvis det ikke er nok voksne til å sikre at barna er trygge og at grunnleggende behov blir møtt. I tillegg blir det vanskeligere å fange opp utfordringer hos barna når oppmerksomheten må deles på flere. Samtidig viser fjorårets tall fra Samordna opptak at færre vil bli barnehagelærere enn før. Det er ikke så rart når vitnesbyrd gang på gang bekrefter det en allerede kan forestille seg: Det er krevende å jobbe i barnehage. Verre blir det med få folk på jobb.

Barnehagene fikk riktignok mer penger til bemanning i statsbudsjettet for 2026. Men det monner ikke, er beskjeden fra de ansatte og foreldrene. De vil ha mer penger og en strengere håndheving av bemanningsnormen. For regelen som bestemmer hvor mange barn én ansatt kan passe på samtidig, er under konstant press. Til helga har Høyre landsmøte. Partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup har tatt til orde for å fjerne alle bemanningsnormer. Kommunene må selv få bestemme hvordan de vil løse oppgavene sine, mener Astrup. Men når kommunekassa er skrapa, og eldrebølgen banker på døra, står barnehagene laglig til for hogg. Dermed kan vi ende opp med et tilbud som varierer enda mer ut fra hvor du bor enn det allerede gjør i dag. Organisasjonene bak brevet har bedt om et møte med kunnskapsminister Nordtun. Foreløpig venter de fortsatt på svar.

Leder

Bukken og havre­sek­ken

Landet vårt står åpenbart i en skikkelig kunnskapsskvis, for nok en gang viser det seg at kompetente ledere i Helse-Norge bare kan oppdrives i hovedstaden. Bare få måneder etter at kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord skulle få millionlønn og fortsette og bo i Oslo, viser det seg at situasjonen er like prekær i Norges nest største by. Helse Bergens nye direktør Marit Lieng skal også pendle fra hovedstaden, og også hun får en lønn det bør gå an å leve av: 2,5 millioner kroner i året og ett års etterlønn ved fratredelse. I tillegg får hun pendlerleilighet i Bergen og årskort på flyreiser til og fra jobb. Senterparti-­politiker og lege Kjersti Toppe kritiserte avtalen på NRK tirsdag. Hun peker på at Lieng i tillegg fikk være hemmelig søker, selv om offentlighetsloven slår fast at jo høyere stillingen er, jo mer restriktive skal offentlige institusjoner være med å innvilge anonymitet.

Heia MDG!

Kollektivreisende over hele landet har denne våren kunnet glede seg over lavere priser på månedskort. Prisavslaget kom som et resultat av MDGs innsats i budsjettforhandlingene i fjor. Men kampen er bare så vidt i gang. MDGs krav er et nasjonal reisekort på 499 kroner, som skal gjelde over hele landet på alle typer kollektivreiser, også region- og fjerntog. Det er et glimrende forslag. Denne uka frarådet likevel Jernbanedirektoratet et nasjonalt reisekort på det sterkeste. Utredningen underslår ikke at kortet ville vært gull for de reisende, med forenklet kjøp og bruk av kollektivtransport, som «reduserer barrierer knyttet til fylkesgrenser og ulike takstsystemer».

Rettfer­dige streike­krav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger.