Leder

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene. På samme tid er tilbudet på leiemarkedet under press. Profesjonelle utleiere hevder at de ikke har annet valg enn å legge tusenvis av utleieboliger ut for salg. Plutselig står leietakerne på bar bakke i møte med en utleiesektor der korttidsleie gjennom selskaper som Airbnb tar en stadig større del av kaka.

«Å bruke skjønn tar ofte ekstra tid.»

Det er ikke overraskendeat det blant husholdninger med lavinntekt er færre boligeiere enn ellers i befolkningen. Utviklingen har gått i negativ retning. I 2003 eide 39 prosent av husholdninger med lavinntekt boligen sin, men i 2022 var dette redusert til 33 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. For halvannet år siden la regjeringen fram en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk med fire satsingsområder. Regjeringen vil gi mer hjelp til dem som ikke selv har mulighet til å skaffe seg et sted å bo. Folk som over tid har hatt problemer med å finansiere en egen bolig, kan søke om å få startlån av kommunen. Rama Jama har søkt om startlån, men fått avslag av Oslo kommune. Dette til tross for at det kunne gitt henne lavere boligkostnader enn det hun betaler i leie for en kommunal leilighet. Over 8000 fikk innvilget startlån i fjor. Ifølge Jo Le i Husbanken kunne flere fått startlån hvis kommunene i større grad benyttet seg av handlingsrommet i ordningen.

I Oslo behandles søknader om startlån i bydelene. Direktør for Velferdsetaten Guri Bergo mener i likhet med Husbanken at søknader om startlån vurderes for strengt. Med denne ordningen er det rom for å gjøre individuelle tilpasninger, for eksempel ved å forlenge nedbetalingstida på lånet. Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskhaug vil gjøre det tydeligere for saksbehandlerne at de kan bruke skjønn. Men å bruke skjønn tar ofte ekstra tid. Velferdsdirektør Bergo er bekymra for at bydelskutt vil gjøre dette vanskelig. Det er en bekymring som bør tas på alvor.

Leder

Lov med litt ansten­dighet

Ifølge Grunnloven har monarkens ektefelle ingen konstitusjonell rolle i Norge. Kronprinsesse Mette-Marit kan aldri lede statsråd eller holde trontalen. Hennes bidrag til monarkiet er å føre det videre, ettersom «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve». Kriteriet for å bli dronning av Norge er verken plettfri vandel eller god dømmekraft i enhver situasjon, slik deler av pressen for tida gir inntrykk av. Dronning blir du om du er gift med kongen, og ettersom det etter fredagens NRK-intervju later til at kronprinsparet har alle intensjoner om å stå sammen i medgang og motgang i livet, blir Mette-Marit dronning av Norge om helsa holder. Omdømmeeksperter og politiske kommentatorer får øse seg opp over ubesvarte spørsmål så mye de vil, men så lenge vi er organisert som et monarki, blir kronprins Haakons kone dronning i riket. Fenomenet monarki kan man si mye om, men så lenge vi har det, er det en fordel om vi behandler menneskene som befolker institusjonen anstendig.

Forbry­telse og straff

Tirsdag leverte sjefen for USAs nasjonale kontraterrorsenter sin oppsigelse. I et brev publisert i sosiale medier, skriver Joe Kent at han ikke lenger med god samvittighet kan fortsette i jobben på grunn av den pågående krigen mot Iran. Samtidig slår han beina under Donald Trumps eneste begrunnelse for krigen, nemlig at Iran utgjorde en umiddelbar trussel mot USA. Kent hevder isteden at USA ble trukket inn i krigen av Israel. Det samme hevder utenriksministeren i Oman, Badr Albusaidi, som var mekler mellom Iran og USA i forkant av angrepet. Han skriver i magasinet The Economist at en avtale var innen rekkevidde, men at ledelsen i Israel overbeviste Trump om likevel å velge krig over diplomati, og at USA «har mistet kontrollen over sin egen utenrikspolitikk». Det blir tydeligere og tydeligere at krigen i Iran er en aggresjonsforbrytelse som vil gjøre uopprettelig skade både på USAs globale stilling og Trumps egen Maga-bevegelse.

Hvorfor slik hast?

Denne uka publiserte Aftenposten som hovedsak på sin nettfront at det nå hadde gått 46 dager uten at kronprinsesse Mette-Marit hadde svart på avisas spørsmål om sin Epstein-kontakt. Bare dager tidligere krevde avisa på lederplass at kronprinsessa og kongehuset «må svare». Aftenpostens politiske redaktør stilte også opp i «Dagsnytt 18» hos NRK for å banke poenget inn. Men hvorfor haster det sånn? Kontakten med den overgrepsdømte milliardæren ligger ute til allmenn skue, og kronprinsessa har – ulikt politikerne og diplomatene som er involvert i samme sak – sagt at en nærmere redegjørelse vil komme så snart hun makter. At det er vanskelig akkurat nå, skjønner de fleste utenfor presselauget. Mette-Marit er alvorlig syk. Denne uka opplyste Slottet at helsetilstanden hennes var blitt verre og at hun ikke klarer å utføre sine plikter.