Leder

Pengene og makta

Anna Krokene

Aldri før har så mange forhåndsstemt ved et stortingsvalg. Hele 1,9 millioner nordmenn har i løpet av de siste ukene tatt til valgurnene for å være med å forme hvordan Norge skal se ut de neste fire årene. Ved innseilingen ser vi tilbake på hvordan partienes valgkamp, nærmere bestemt finansieringen av disse, har vært gjenstand for debatt. For aldri før har så mye penger vært i omløp. Bare i løpet av de siste dagene har Venstre og Kristelig Folkeparti fått nesten fem millioner kroner i donasjoner, i et forsøk på å sikre partiene et valgresultat over sperregrensa på fire prosent, skriver Dagens Næringsliv. I samme avis kunne vi også lese om hvordan PR-byrået Geelmuyden Kiese virker i kulissene til de ulike aksjonsgruppene mot formuesskatt som har oppstått de seinere åra. PR-byrået skal i hvert fall ha for at de er åpne om sine kundeforhold.

«PR-byrået virker i kulissene til aksjonsgruppene mot formuesskatt.»

De borgerlige partiene får imidlertid også drahjelp fra annet hold. I hele 380.000 postkasser i blant annet Oslo, Bærum og Bergen er det blitt levert en brosjyre med oppfordring om å stemme taktisk på Venstre og KrF for å sikre et regjeringsskifte i Norge. Mottakerne er altså mulige borgerlige velgere, men avsenderen er ukjent for allmennheten. Ifølge Posten er det en norsk aktør som ikke vil stå fram. Partiene selv er kritiske til postkasseaksjonen. Generalsekretær i KrF Ingunn Ulfsten oppfordrer personene bak til å stå fram. Det spørs om den oppfordringen vil bli tatt til følge.

Det at pengesterke aktører forsøker å påvirke den politiske debatten, er ikke nytt. Men i nyere tid, med aksjonsgruppene som i økende grad har befestet sin posisjon, har utviklingen eskalert. Slik det ofte påpekes, er LO en raus donor til venstresidas partier. Men der LO representerer en million arbeidstakere, jobber de borgerlige donorene for interessene til et knippe mennesker. Også etter valget må vi fortsette å diskutere den politiske påvirkningen som skjer foran øynene på oss. Enda viktigere er det å belyse den som foregår i det skjulte. Men først skal resten av befolkningen si sitt. Godt valg!

Leder

Jubileum med bismak

I dag starter FNs 80. generalforsamling i New York i USA. Organisasjonen har som sin viktigste jobb å sikre global fred og sikkerhet, og delegasjoner fra verdens land skal i noen uker framover samtale om nedrustning, fattigdom, ulikhet, pågående militære konflikter og globale helsekriser. Om to uker er tida kommet til den såkalte høynivåuka. Da ankommer statslederne New York til det som regnes som deres viktigste årlige samlingsplass. Bakteppet for 80-årsjubileet for FN er imidlertid bekmørkt.

Mari Skurdal

Retnings­valget

I innspurten av årets valgkamp rykket lederen for det soleklart største partiet på borgerlig side, Frps Sylvi Listhaug, ut med en klar beskjed til helseforetakene om å kjøpe inn flere tjenester fra private. Det er et utspill det er verdt å ta med seg inn i valglokalet, for det viser tydelig at årets valg er et retningsvalg. Fremskrittspartiet er det norske partiet som er mest inspirert av USA, og som i størst grad ønsker å kaste om på velferdsordninger som sikrer at rettferdighet og medisinske vurderinger skal styre prioriteringene i helsesektoren. Resultatet av Frps politikk er et todelt helsevesen, hvor folk med helseforsikringer og store lommebøker vil komme først i køen på bekostning av alle andre. Dessuten vil det offentlige helsevesenet tappes for fagpersoner. I en valgkamp kan det være nyttig å heve blikket og spørre hvor vi står og hvor vi er på vei. For oss står rettferdighet, økonomisk fordeling, gode velferdsordninger og regulering av markedskreftene helt sentralt.

Mari Skurdal

Brysomme fakta

Finansavisen skrev i går at profilerte næringslivstopper i flokk sier opp abonnementene sine på Dagens Næringsliv. Årsaken er avisas undersøkelser av den siste tidas storstilte kampanje mot formuesskatt. Et knippe formuende har lagt ned både arbeidstimer og millioner av kroner på å påvirke valgresultatet mandag. Men når skrekkfortellingene de sprer om skattens virkemåte underlegges nærmere undersøkelser, holder de ikke vann. Det hjelper heller ikke at Dagens Næringslivs finansredaktør Terje Erikstad i en kommentar denne uka omtaler sentrale deler av rikfolkenes historiefortelling som «usannheter om norsk økonomi». Punkt for punkt viser han at aksjonsgrupper og næringslivsledere har overdrevet hvor ille det står til i Norge.

Mari Skurdal