Leder

Å temme en tekgigant

«Slik skal teknologigigantene temmes.» Det er den løfterike tittelen til et arrangement blant annet Datatilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet står bak under Arendalsuka i år. Med EUs lenge ventede regelverk, Digital Services Act, som snart blir norsk lov, skal kravene til teknologiselskapene skjerpes. De må gjøre mer for å beskytte brukernes rettigheter. Det er vel og bra, men bare den siste uka har vi sett hvordan teknologiselskapene stadig finner nye grenser å trå over i våre digitale liv.

«Teknologiselskapene finner stadig nye grenser å trå over i våre digitale liv.»

Det skapte rabalder da det ble kjent at Meta la planer om å bruke data fra europeiske brukere i treningen av selskapets egen kunstige intelligens i fjor. I vår var beskjeden at det var data fra offentlige innlegg og brukernes interaksjoner med Metas KI-modell, som skulle brukes. Nå er det folks private meldinger som danner grunnlaget for treningen. Ifølge Datatilsynet skal meldingsutvekslingene kun deles dersom noen i samtalen har brukt Metas KI-verktøy. Men hvordan holder man styr på det? Selv om det går an å reservere seg mot delingen, står dette som enda et eksempel på at teknologiselskapene bruke data fra brukerne nærmest etter eget forgodtbefinnende.

Teknologigigantenes framvekst raser av gårde. For den vanlige bruker av sosiale medier kan det være vanskelig å følge med på utviklingen. At det er noen som holder dem i tømmene, er vel nærmest for en illusjon å regne. Selv hevder Meta at de ikke bruker private meldinger i KI-trening. Mon det. Uansett er det ingen tvil om at vilkårene folk godkjente da de opprettet en profil på Facebook i 2006, har endret seg drastisk. Det gjøres tapre forsøk på å begrense teknologigigantenes makt. Datatilsynet har tatt kritikken av Metas meldingsbruk videre til datatilsynet i Irland. Det gjenstår å se hva som kommer ut av det. Det er imidlertid ingen tvil om at det er behov for å styrke vår beskyttelse i møte med Meta.

Leder

Bukken og havre­sek­ken

Landet vårt står åpenbart i en skikkelig kunnskapsskvis, for nok en gang viser det seg at kompetente ledere i Helse-Norge bare kan oppdrives i hovedstaden. Bare få måneder etter at kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord skulle få millionlønn og fortsette og bo i Oslo, viser det seg at situasjonen er like prekær i Norges nest største by. Helse Bergens nye direktør Marit Lieng skal også pendle fra hovedstaden, og også hun får en lønn det bør gå an å leve av: 2,5 millioner kroner i året og ett års etterlønn ved fratredelse. I tillegg får hun pendlerleilighet i Bergen og årskort på flyreiser til og fra jobb. Senterparti-­politiker og lege Kjersti Toppe kritiserte avtalen på NRK tirsdag. Hun peker på at Lieng i tillegg fikk være hemmelig søker, selv om offentlighetsloven slår fast at jo høyere stillingen er, jo mer restriktive skal offentlige institusjoner være med å innvilge anonymitet.

Heia MDG!

Kollektivreisende over hele landet har denne våren kunnet glede seg over lavere priser på månedskort. Prisavslaget kom som et resultat av MDGs innsats i budsjettforhandlingene i fjor. Men kampen er bare så vidt i gang. MDGs krav er et nasjonal reisekort på 499 kroner, som skal gjelde over hele landet på alle typer kollektivreiser, også region- og fjerntog. Det er et glimrende forslag. Denne uka frarådet likevel Jernbanedirektoratet et nasjonalt reisekort på det sterkeste. Utredningen underslår ikke at kortet ville vært gull for de reisende, med forenklet kjøp og bruk av kollektivtransport, som «reduserer barrierer knyttet til fylkesgrenser og ulike takstsystemer».

Rettfer­dige streike­krav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger.