Leder

Oljefondet får refs

Nylig landet en fersk rapport på skrivebordet til finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Avsenderen var Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene. Rapporten med navnet «Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordøkonomi» refser Oljefondets investeringer i Israel. Med rapporten fulgte også et brev der Albanese utdyper kritikken mot Norge som «spiller en avgjørende rolle i å legitimere og normalisere Israels ulovlige tilstedeværelse på det okkuperte palestinske territoriet». I en tale til FNs menneskerettighetsråd i går anklaget Albanese Israel for å være ansvarlig for et av de verste folkemordene i moderne historie.

«Regjeringen avviser at de vil trekke Olje­fondet ut av israelske selskaper.»

Nå er spørsmålet hva regjeringen foretar seg i møte med kritikken fra Albanese. For LO, Rødt, SV og sentrale deler av Arbeiderpartiet er svaret enkelt: Oljefondet må ut av Israel. Etter statssekretær Torgeir Micaelsens (Ap) uttalelser i dagens avis er det lite som tyder på at regjeringen vil gjøre nettopp dette. USA har lenge vært en trofast støttespiller av Israel og har stått ved statsminister Benjamin Netanyahus side de siste 20 månedene.

Amerikanske myndigheter har gjentatte ganger tatt til orde for at Albanese må fjernes fra sin post som spesialrapportør, seinest i en uttalelse tirsdag denne uka. Der anklages hun for å bedrive økonomisk krigføring både mot den amerikanske økonomien og verdens­økonomien i stort. Dette forklarer kanskje hvorfor Norges svar på kritikken fra Albanese er så unnfallende. Regjeringen veit at det kan opprøre USA. Donald Trump har etterlyst en våpenhvile i Gaza, men foreløpig fortsetter Israels grusomheter. Den norske regjeringen er tydelig i kritikken av Israels krigføring, men avviser at de vil trekke Oljefondet ut av israelske selskaper. Å gjøre dette kan få konsekvenser for forholdet til den amerikanske presidenten. FNs spesialrapportør viser til at Norge har ry på seg for å ha en etisk framferd. Det samsvarer dårlig med ­kritikken om å bidra til normaliseringen av Israels folkerettsbrudd.

Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste familien rundt på campingtur. Da en hotelleier tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men det ble campinghytte også den natta. Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet.

Norges sendebud

De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn. Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner.

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein-dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med sexforbryteren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.