Leder

Står opp mot taxiappene

Anna Krokene

Når det plinger i telefonen til taxisjåfør Abid Alshamat må han tenke fort. Som selvstendig næringsdrivende sjåfør for det appbaserte selskapet Bolt, må han velge å takke ja eller nei til hvert oppdrag. Friheten strekker seg imidlertid ikke langt: Det er Bolt som bestemmer hvor mye hver tur koster, og takker han nei til et oppdrag, synker scoren hans i appen. Det kan igjen føre til at han stenges ute fra appen for en periode.

«Sjåførene ender med å trekke det korteste strået.»

Altfor mange sjåfører på veiene, dårlige vilkår og kaostilstander: Advarslene var mange i forkant av Erna Solbergs taxireform. I november 2020 var den likevel et faktum. Frislippet i taxinæringen ga fritt spillerom til at utenlandske app-selskaper kunne etablere seg. Konsekvensene ser vi i dag. En spørreundersøkelse Klassekampen nylig har gjennomført med 118 taxisjåfører som kjører for Bolt og Uber, vitner om en bransje der forholdene har gått fra vondt til verre. Det er ikke ofte at denne gruppa slipper til i offentligheten. Nå er beskjeden imidlertid klar: Det store flertallet er ikke fornøyd med arbeidsforholdene sine. Appselskapene ønsker å ha mange sjåfører tilgjengelig til enhver tid, for sjåførene selv betyr det økt konkurranse om de samme kundene. De må jobbe lengre dager, for mindre penger. Ikke overraskende ender sjåførene med å trekke det korteste strået.

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger lovet å reversere taxireformen. I Hurdalsplattformen står det at «regjeringen vil sikre en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge, og der sjåførene kan leve av jobben sin.» I 2022 satte regjeringen ned et eget utvalg som skulle se på tiltak for å bedre forholdene i bransjen. Sjåførene for taxiappene var imidlertid ikke representert i utvalget. Siden den gang har regjeringen blant annet innført makspris og krav om tilknytning til en sentral, men tiltakene monner ikke, ifølge sjåførene. På spørsmål om de vil regulere taxiappene, svarer Tom Kalås i Samferdselsdepartementet at de vil se videre på anbefalingene fra utvalget. Regjeringen er opptatt av å sikre at et nytt regelverk står seg i framtida. Å invitere sjåførene som kjører for taxiappene, til å sitte ved bordet er et godt sted å starte.

Leder

Et bolverk mot ulikhet

Det skulle ikke mer til enn en kaffekopp før Norges nyeste politiske allianse ble født for bare noen uker siden. Hos Venstres stortingsrepresentant Abid Raja fant næringslivstopp Arild Spandow støtte for sin motstand mot Arbeiderparti-regjeringens næringslivspolitikk. Siden den gang har duoen samlet inn over tusen underskrifter til et eget opprop. I oppropet legges det fram krav om å oppheve innleieforbudet, endre rammene for boligutleie og «slutte å diskriminere norsk privat eierskap gjennom formuesskatten og exitskatten». I opptrappingen til høstens stortingsvalg pågår skattedebatten for fullt. Mens Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten helt, vil Høyre fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital, også kjent som aksjer. Partiene, nå sist med Venstres Raja, kniver om å framstå mest «næringsvennlig», og maskineriet til lobbyorganisasjonene går sin vante gang.

Anna Krokene

Bre­smel­ting

Uttrykket «Hvor er snøen fra i fjor?» stammer fra et dikt av den franske middelalderdikteren François Villon fra midten av 1400-tallet. En utbredt tolkning er at det setter ord på en erfaring av noe som har gått tapt og hører fortida til, men samtidig kan dukke opp i minnet og hjemsøke en. Derfor er det også relevant bilde på klimakrisa verden står overfor. Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste C3S og andre forskergrupper var 2024 det varmeste året som noensinne er registrert på verdensbasis. Hvordan hetebølgene som har preget sommeren både i utlandet og her hjemme vil slå ut på årets statistikk, gjenstår å se. En helt reell konsekvens av temperaturøkningen, som også ble påpekt i rapporten European State of the Climate 2024, fortsetter imidlertid inn i 2025: Isbreene i Norge og Skandinavia smelter i rekordfart. Tidligere denne uka meldte NRK at den populære sherpastien fra Juvasshytta til Kjelbreen i Jotunheimen har måttet stenge på grunn av ustabilt underlag og økt rasfare.

Endre Ugelstad Aas

Mili­ta­risme

Da Dwight Eisenhower gikk av som USAs president i 1961, brukte han avskjedstalen sin på å snakke om militarismens trussel mot demokratiet. Advarselen falt for døve ører. USA har blitt en militarisert stat der det er lettere å få støtte fra parlamentarikere til å øke militærbudsjettet med milliarder av dollar enn å bruke en brøkdel av det samme beløpet på helsehjelp. I USA, som andre steder hvor militarismen slår rot, starter det med abstrakte trusselbilder, som militarismen gjennom å initiere et våpenkappløp gjør til en konkret og tungt bevæpnet trussel. Staten føler at sikkerheten er under press, og en av reaksjonene er å oppfatte demokratiet som en svakhet. Begrensninger på ytringsfriheten, styring av hvem som får stille til valg og streng regulering av sivilsamfunnet virker som naturlige reaksjoner i land som befinner seg i konflikt. Kina er et annet godt eksempel. Den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong ble forklart som nødvendig, fordi det ble ment at byens demokrati­bevegelse var infiltrert av aktører fra fiendestater.

Gustav Gillund