Leder

Står opp mot taxiappene

Når det plinger i telefonen til taxisjåfør Abid Alshamat må han tenke fort. Som selvstendig næringsdrivende sjåfør for det appbaserte selskapet Bolt, må han velge å takke ja eller nei til hvert oppdrag. Friheten strekker seg imidlertid ikke langt: Det er Bolt som bestemmer hvor mye hver tur koster, og takker han nei til et oppdrag, synker scoren hans i appen. Det kan igjen føre til at han stenges ute fra appen for en periode.

«Sjåførene ender med å trekke det korteste strået.»

Altfor mange sjåfører på veiene, dårlige vilkår og kaostilstander: Advarslene var mange i forkant av Erna Solbergs taxireform. I november 2020 var den likevel et faktum. Frislippet i taxinæringen ga fritt spillerom til at utenlandske app-selskaper kunne etablere seg. Konsekvensene ser vi i dag. En spørreundersøkelse Klassekampen nylig har gjennomført med 118 taxisjåfører som kjører for Bolt og Uber, vitner om en bransje der forholdene har gått fra vondt til verre. Det er ikke ofte at denne gruppa slipper til i offentligheten. Nå er beskjeden imidlertid klar: Det store flertallet er ikke fornøyd med arbeidsforholdene sine. Appselskapene ønsker å ha mange sjåfører tilgjengelig til enhver tid, for sjåførene selv betyr det økt konkurranse om de samme kundene. De må jobbe lengre dager, for mindre penger. Ikke overraskende ender sjåførene med å trekke det korteste strået.

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger lovet å reversere taxireformen. I Hurdalsplattformen står det at «regjeringen vil sikre en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge, og der sjåførene kan leve av jobben sin.» I 2022 satte regjeringen ned et eget utvalg som skulle se på tiltak for å bedre forholdene i bransjen. Sjåførene for taxiappene var imidlertid ikke representert i utvalget. Siden den gang har regjeringen blant annet innført makspris og krav om tilknytning til en sentral, men tiltakene monner ikke, ifølge sjåførene. På spørsmål om de vil regulere taxiappene, svarer Tom Kalås i Samferdselsdepartementet at de vil se videre på anbefalingene fra utvalget. Regjeringen er opptatt av å sikre at et nytt regelverk står seg i framtida. Å invitere sjåførene som kjører for taxiappene, til å sitte ved bordet er et godt sted å starte.

Leder

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.

Kinoens død

Fredag kom nyheten om at Netflix vil kjøpe deler av Warner Bros. for 82,7 milliarder dollar. Hvis fusjonen blir godkjent, betyr det at tek- og strømmeselskapene har fullført sin erobring av «Old Hollywood»: Comcast kjøpte Universal i 2009, Amazon slukte MGM i 2022, og tidligere i høst ble Paramount overtatt av Oracle-arving David Ellison. Sistnevnte la også inn et bud på Warner Bros., men ble altså distansert av Netflix på oppløpssida. Dét er mange amerikanere lettet over – særlig fordi Trump-vennen Ellison gjerne ønsket seg nyhetskanalen CNN på kjøpet. Men kombinasjonen av Netflix og Warner Bros.